Sammendrag

Olje- og energidepartementet viser til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/55/EF om felles reglar for ein indre marknad for naturgass (gassmarknadsdirektiv II) som vart vedteke i 2003, og som erstattar direktiv 98/30/EF (gassmarknadsdirektiv I). Fristen for å gjennomføre gassmarknadsdirektiv II i den nasjonale lovgivinga i medlemsstatane i EU var 1. juli 2004.

EØS- komiteen vedtok desember 2005 å innlemme gassmarknadsdirektiv II i EØS-avtala vedlegg IV Energi, og det er etter dette ein frist på seks månader for EFTA-partane til å gje melding om at interne godkjenningsprosedyrar er fullført.

Departementet viser elles til St.prp. nr. 52 (2005-2006) "Energimarkedspakken".

Gassmarknadsdirektiv I (98/30/EF) var det første steget for å utvikle rammer for ein effektiv og fungerande gassmarknad i EU/EØS. Gassmarknadsdirektiv II er basert på at EU meiner det er eit potensial for betring på enkelte område for å fremje ein velfungerande indre marknad for naturgass.

Gassmarknadsdirektiv II justerer gassmarknadsdirektiv I - mellom anna ved å harmonisere reglane om tariffar og vilkår for tredjepartstilgang til overførings- og distribusjonsnetta. Vidare innfører det nye reglar om å skilje verksemd knytt til overføring og distribusjon frå verksemd som kan vere utsett for konkurranse.

Gassmarknadsdirektiv II er utforma for å regulere ein moden marknad med etablert infrastruktur. Direktivet balanserer òg omsyna til ein marknad under oppbygging og marknader som er meir utvikla.

I EØS-komitévedtaket av desember 2005 er det slått fast at Noreg er ein gassmarknad under oppbygging. Dette gir mellom anna høve for unntak frå reg­lane om tredjepartstilgang, reglane om utpeiking av operatør for overføring og distribusjon av naturgass og om krav til selskapsmessig og funksjonelt skilje av operatørar for overførings- og distribusjonsnett for naturgass. Departementet viser til at status som marknad under oppbygging inneber at Noreg innafor direktivet sine rammer kan bruke inntil 10 år frå 2004 - tida fram til 2014 - for gjennomføring av fleire av reglane i direktivet.

Gassmarknadsdirektiv II medfører trong for mindre endringar i naturgasslova, mellom anna at det vert opna for å gjere ei innskrenking av tilgangsretten i høve til det som følgjer av dagens naturgasslov.

Olje- og energidepartementet er etter ei totalvurdering kome til at det for tida er mest føremålstenleg å vidareføre systemet som vart valt ved implementeringa av gassmarknadsdirektiv I. Det inneber at ein opprettheld ei rammelov der dei sentrale prinsippa i direktivet vert nedfelt.

Direktivet sine reglar om tredjepartstilgang til oppstraums gassrøyrleidningsnett er uendra i gassmarknadsdirektiv II i høve til det første direktivet. Nytt i direktivet er at det mellom anna kan gjerast unntak frå tredjepartstilgang til oppstraums gassrørleidningsnett for større ny infrastruktur på nærare vilkår. Det er ikkje naudsynt med ei lovendring for å gjennomføre denne regelen i norsk rett.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Khalid Mahmood, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at proposisjonen omhandler endringer i Europaparlamentets gassdirektiv om felles regler for et indre marked for naturgass. EØS-komiteen vedtok i desember 2005 å innlemme gassdirektiv II i EØS-avtalen.

Komiteen viser til at direktivendringen har som mål å forbedre enkelte punkter i lovgivingen for å fremme et velfungerende indre marked for naturgass. Det er videre understreket betydningen av å innføre nye regler for å skille virksomhet knyttet til overføring og distribusjon fra virksomhet som er konkurranseutsatt.

Komiteen slutter seg til de foreslåtte endringene. Komiteen viser for øvrig til at det innenfor direktivet er mulig å ta hensyn til de land hvor gassmarkedet er lite utviklet, som eksempelvis Norge, og at direktivet åpner for at Norge kan bruke inntil 10 år på å implementere flere av reglene i direktivet.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringar i lov 28. juni 2002 nr. 61 om felles regler for det indre marked for naturgass, i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven) og i somme andre lover

I

Tittelen på lova skal lyde:

Overskrifta romertall I vert oppheva.§ 2 bokstav b skal lyde:

overføring, transport av naturgass gjennom et høytrykksgassrørledningsnett, unntatt oppstrøms gassrørledningsnett, med sikte på levering til kunder,

§ 2 bokstav c skal lyde:

distribusjon, transport av naturgass gjennom lokale eller regionale gassrørledningsnett, med sikte på levering til kunder,

§ 2 bokstav f skal lyde:

system, ethvert overførings- eller distribusjonsnett, LNG-anlegg eller lageranlegg som eies eller drives av et naturgassforetak, lagring i rørledning og foretakets anlegg som yter tilknyttede tjenester, samt tilknyttede foretaks anlegg som er nødvendig for å gi adgang til overføring, distribusjon og LNG,

§ 2 ny bokstav g skal lyde:

LNG-anlegg, en terminal som brukes til omdanning av naturgass til væske eller import, lossing og regassifisering av LNG, herunder tilleggstjenester og midlertidig lagring som er nødvendig for regassifiseringen og den påfølgende levering til overføringsnettet, men skal ikke omfatte noen del av LNG-terminaler som brukes til lagring,

§ 2 ny bokstav h skal lyde:

kvalifiserte kunder, alle kunder hjemmehørende i en EØS-stat, unntatt husholdningskunder. Fra og med 1. juli 2007 alle kunder.

§ 3 skal lyde:§ 3. Adgang til system

Kongen kan bestemme at naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til adgang til systemet.

§ 4 skal lyde:§ 4. Myndighet til å gi forskrifter

Kongen gir nærmere regler til gjennomføring og utfylling av denne lov, herunder nærmere bestemmelser om retten til adgang til systemet og andre utfyllende bestemmelser om driften av systemet, slik som krav til naturgassforetakenes virksomhet, konsesjon, regnskap, forbrukerbeskyttelse, uavhengig regulator og behandling av tvister, saksbehandlingsfrister og utsatt iverksetting av vedtak.

§ 5 skal lyde:§ 5. Tilbakekall eller endring av tillatelse

Ved overtredelse av denne lov, forskrift gitt i medhold av loven, fastsatte vilkår eller gitte pålegg, kan departementet tilbakekalle eller endre tillatelse gitt i medhold av loven her.

Ny § 6 skal lyde:§ 6. Tvangsmulkt

Ved overtredelse av denne lov eller pålegg gitt i medhold av loven, kan departementet eller den departementet bemyndiger, ilegge tvangsmulkt.

Tvangsmulkt tilfaller staten og er tvangsgrunnlag for utlegg.

Kongen gir regler om tvangsmulktens størrelse, varighet og andre bestemmelser om fastsettelse og gjennomføring.

Ny § 7 skal lyde:§ 7. Ny vurdering av loven

Innen 2014 skal departementet gjennomgå loven for å vurdere behovet for en nærmere lovregulering på lovens område.

Overskrifta romertall III vert oppheva.Ny § 8 skal lyde:§ 8 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

II

§ 1-6 bokstav l skal lyde:

kontinentalsokkelen, havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat med mindre annet følger av folkerettens regler for kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene eller overenskomst med vedkommende stat.»

§ 1-6 bokstav o skal lyde:

kvalifiserte kunder, alle kunder hjemmehørende i en EØS-stat, unntatt husholdningskunder. Fra og med 1. juli 2007 alle kunder.

III

Denne lov gjelder vitenskapelig utforskning av havbunnen og grunnen under denne og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster i indre norsk farvann, på norsk sjøterritorium og på kontinentalsokkelen. Med kontinentalsokkelen menes havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat med mindre annet følger av folkerettens regler for kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene eller overenskomst med vedkommende stat.

IV

§ 1 andre ledd skal lyde:

Yttergrensen for den økonomiske sone trekkes i en avstand av 200 nautiske mil (én nautisk mil = 1852 meter) fra de grunnlinjer som til enhver tid er fastsatt, likevel ikke ut over midtlinjen i forhold til andre stater med mindre annet følger av overenskomst med vedkommende stat.

§ 2 andre ledd skal lyde:

Opprettelse av den økonomiske sone endrer ikke innholdet i eller anvendelsesområdet for lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster og lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet eller forskrifter gitt i medhold av disse lover.

V

Lova blir sett i verk frå den tid Kongen fastset.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 1. juni 2006