Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til det fremlagte lovforslaget som er en naturlig oppfølging av opphevingen av løsgjengerloven som trådte i kraft 1. januar 2006.

Komiteen viser til høringsuttalelsen fra Riksadvokaten som understreker departementets syn om at "tiggingen har fått et mer profesjonelt og organisert preg i den senere tid, og det er grunn til å tro at denne virksomheten styres av bakmenn". Komiteen mener at denne utvidelsen av straffeloven § 224 om menneskehandel slik at det å utnytte eller forlede noen til tigging utrykkelig rammes av bestemmelsen, vil gi myndighetene en bedre mulighet til å straffeforfølge dem som forleder eller utnytter andre til tigging. Lovendringen får bred støtte fra et klart flertall av høringsinstansene, og komiteen vil understreke departementets syn om at omfanget av slik virksomhet ikke er avgjørende så lenge virksomheten har vesentlige skadevirkninger for dem som utnyttes/forledes. Komiteen er enig i departementets vurdering når det gjelder utformingen av bestemmelsen.

Komiteen viser til at et enstemmig storting med støtte fra alle politiske partier opphevet tiggeforbudet i Innst. O. nr. 10 (2005-2006). Bakgrunnen for forslaget var forslag fra Straffelovkommisjonen, og forslag fremmet i Dokument nr. 8:91 (2003-2004). Som en grunnleggende konsekvens av skadefølgeprinsippet mente Stortinget at handlinger som i vår tid ikke er egnet til å medføre skade eller fare for skade, bør avkriminaliseres, og ga sin tilslutning til departementets syn om at det bør brukes sosialpolitiske virkemidler, ikke kriminalpolitiske, i arbeidet for å unngå at medmennesker skal tigge.

Komiteen viser til at bybildet i Oslo er i ferd med å endre seg grunnet aktiv og pågående virksomhet fra tiggere, og særlig aggressiv og pågående prostitusjon. Det er grunn til å anta at det store antallet personer som bedriver denne formen for virksomhet har utenlandsk bakgrunn.

Komiteen har merket seg høringsuttalelsene fra blant annet Oslo politidistrikt og Politiets Fellesforbund som påpeker at politiet har en begrenset mulighet til å påtale eller stanse opptreden som nevnt over. Komiteen vil særlig understreke at den endrede situasjonen primært i Oslo, men også i andre storbyer, medfører behov for en aktiv innsats for å møte utfordringen innenfor de rammer som eksisterende lovverk gir. Komiteen vil videre vise til at det allerede i dag finnes hjemler for å bortvise personer som tigger og prostituerer seg og samtidig begår straffbare handlinger, som for eksempel ved å oppføre seg truende eller ved å forstyrre den alminnelige fred og ro eller ferdselen. Komiteen vil peke på viktigheten av at politiet bruker de muligheter som finnes for å etterforske og iretteføre virksomhet som rammes av de eksisterende bestemmelsene i straffelovens § 224 knyttet til trafficking, og bestemmelsen i dette lovforslaget knyttet til å utnytte eller forlede noen til tigging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil be departementet vurdere nødvendige rettslige tiltak for å møte bekymringen knyttet til aggressiv og pågående prostitusjon, tigging og salg. Slike mulige rettslige tiltak kan blant annet være en snever utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for politivedtekter i politilovens § 14 nr. 1, eventuelle endringer i ordensbestemmelsen i politiloven § 7, samt en eventuell lovbestemmelse som klart forbyr aggressiv og pågående tigging. Flertallet vil også understreke viktigheten av at det sees aktivt på muligheter for å se på sektorovergripende tiltak for å begrense tilstrømmingen av virksomhet som nevnt over.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har registrert at det i en del byer har utviklet seg en omfattende og organisert tigging. Dette synes i det alt vesentlige å være et storbyproblem. Disse medlemmer mener at Stortinget bør være lydhør ovenfor de byer som opplever slike problemer og åpne for politivedtekter som gir adgang til bortvisning av aggressive og sjenerende tiggere og prostituerte.

På den bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag, slik at man åpner for at kommunene i politivedtekter kan innføre regler om bortvisning av personer som driver med aggressiv og sjenerende tigging, salg og prostitusjon."