1.1 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen foreslår departementet å oppheve lov 16. juli 1936 nr. 2 om pliktmessig avhold for personer i visse stillinger fra nytelse av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel (avholdspliktloven) og å videreføre og oppdatere aktuelle avholdspliktbestemmelser til henholdsvis vegtrafikkloven og jernbaneloven.

Departementet foreslår videre å innskjerpe promillegrensen fra 0,5 til 0,2 promille, samt å innføre forbud mot etterfølgende alkoholnytelse mv. for den som tjenestegjør som fører eller utfører andre oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane.

Departementet legger også frem forslag om hjemmel i jernbaneloven til å foreta alkotest, utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse og en generell hjemmel til å innføre en sertifiseringsordning for fører og øvrig jernbanepersonell med sikkerhetsansvar, samt regler om tilbakekall mv. av sertifikater.

1.2 Bakgrunn

Avholdspliktloven fremstår som en til dels uoversiktlig, fragmentert og utdatert lov. Formålet med avholdspliktloven er å styrke trafikksikkerheten og beskytte personer og gods mot den risiko som yrkesmessig transport i ruspåvirket tilstand kan medføre.

Avholdspliktloven inneholdt opprinnelig regler om avholdsplikt for personer som bl.a. tjenestegjorde innenfor forskjellige sektorer som luftfart, sjøtransport, Forsvaret, jernbanevirksomhet og vegtransport. I dag inneholder avholdspliktloven kun avholdspliktregler for de to sistnevnte sektorer, etter at reglene for de øvrige områder er opphevet og overført til sektorlovgivningen.

Det har lenge vært ønskelig med en opprydding i dette regelverket ved at reglene revideres og overføres til sektorlovgivningen. På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve avholdspliktloven i sin helhet og å videreføre og oppdatere aktuelle avholdspliktbestemmelser til henholdsvis vegtrafikkloven og jernbaneloven.

Den 12. april 2005 sendte departementet høringsnotat med forslag om overføring av avholdspliktreg­lene til vegtrafikkloven og jernbaneloven, samt forslag om opphevelse av avholdspliktloven på høring. Generelt var det bred tilslutning blant høringsinstansene til forslagene i høringsnotatet.

1.3 Avholdspliktregler på vegtrafikkområdet

På vegtrafikkområdet gjelder avholdspliktloven for personer som fører motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods. Forbudet gjelder i tjenestetiden og et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner.

Etter avholdspliktloven er det også forbudt i tjenestetiden å ha større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en så stor alkoholkonsentrasjon. Dette gjelder selv om alkoholnytelsen har funnet sted mer enn 8 timer før tjenesten begynte. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse utelukker ikke straff. Både forsettlig og uaktsom overtredelse av avholdsplikten er straffbar og straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

I høringsnotatet viste departementet til at avholdsplikten i de andre transportsektorene var avgrenset til personer som i næring har ansvar for befordring av passasjerer og gods. Med henvisning til at vegtrafikkloven har strenge straffebestemmelser om ruspåvirket kjøring generelt, foreslo departementet at den særlige avholdsplikten i samsvar med gjeldende rett også fremover bare skulle gjelde for yrkessjåfører.

Departementet fastholder den avgrensingen som ble foreslått i høringsnotatet. Departementet kan ikke se at de samme hensyn gjør seg gjeldende for personell som utfører oppgaver knyttet til sikkerhet på vegtransportområdet som for trafikkstyringen av jernbane. Det personell som f.eks. overvåker veg har en annen funksjon enn sikkerhetspersonell for jernbane. På jernbane har trafikkstyringssentralen en mer fremtredende rolle mht. regulering og styring av selve trafikken.

Avholdsplikten gjelder i tjenestetiden og i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Under henvisning til at det i dag er en slik tidsgrense for yrkestransportører innen veg-, luft-, jernbane- og skipsfart, foreslo departementet i høringsnotatet at dagens 8 timers grense ble videreført.

Et unntak fra 8-timersregelen gjelder dersom "det blir nødvendig å benytte stedfortreder og det ikke kan gis denne så langt varsel". Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre unntaket for stedfortredere fra 8-timersregelen, på bakgrunn av at en unntaksfri regel vil innebære en unødvendig innstramming av dagens rettstilstand. Det kan oppstå prekære situasjoner hvor det er nødvendig med en stedfortreder for å utøve tjenesten. En stedfortreder må sies å ha avholdsplikt fra det tidspunkt han mottar og aksepterer et varsel om tjeneste.

I høringsnotatet foreslo departementet at begrepet "i tjenestetid" bør defineres i lovforslaget. Begrepet "i tjenestetid" foreslås definert som tidsrommet fra den tid da vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever og inntil arbeidet avsluttes. Departementet går inn for å videreføre gjeldende rett samtidig som begrepet "tjenestetid" defineres i lovteksten slik det er foreslått i høringsutkastet.

Brudd på avholdspliktlovens bestemmelser gjelder i "riket" enten overtrederen er norsk eller har utenlandsk nasjonalitet. Avholdspliktloven omfatter også handlinger begått med motorvogn registrert i et annet land. En overføring av straffebestemmelsene i avholdspliktloven til vegtrafikkloven medfører ingen endring i avholdspliktens geografiske virkeområde.

Ved en overføring av avholdspliktbestemmelsene for vegtransport til vegtrafikkloven, vil avholdspliktreglene også gjelde for Svalbard og Jan Mayen. Departementet ser ingen grunn til å foreslå unntak fra vegtrafikklovens geografiske virkeområde.

Departementet følger i proposisjonen opp forslaget i høringsnotatet om at aktuelle avholdspliktregler vedrørende vegtransport overføres til vegtrafikkloven. Begrunnelsen for å videreføre avholdspliktlovens regler i vegtrafikklovgivningen er å fremme trafikksikkerhet og bidra til et enhetlig lovverk om avholdsplikt for yrkessjåfører i de forskjellige transportsektorene. For vegtrafikk foreslås avholdspliktreglene nedfelt i vegtrafikkloven Kap IV som regulerer krav til fører av kjøretøy m.m.

1.4 Avholdspliktregler mv. for jernbane­virksomhet

I henhold til avholdspliktloven må den som tjenestegjør som fører eller ved driftsavdeling ved jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane, ikke nyte alkohol, med unntak av øl som inneholder mindre enn 2,50 volumprosent alkohol, eller annet berusende eller bedøvende middel i tjenestetiden. Det samme gjelder 8 timer før tjenestetiden begynner, med mindre det blir nødvendig å bruke stedfortreder og det ikke kan gis denne så langt varsel. Overtredelse av forbudet straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år og regnes som forseelse. Likt med overtredelse av forbudet regnes at noen i tjenestetiden har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon, selv om alkoholnytelsen har funnet sted mer enn 8 timer før tjenesten begynte. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse utelukker ikke straff.

Departementet foreslår i høringsnotatet å senke promillegrensen fra 0,5 til 0,2 promille for førere og ansatte ved driftsavdeling ved jernbane. Dette vil bringe promillegrensen for jernbanepersonell bedre i samsvar med den lovgivning som gjelder for andre transportgrener. Departementet foreslo også å videreføre avholdsplikten som gjelder 8 timer før tjenesten begynner. Disse forslagene blir fulgt opp i proposisjonen.

Departementet har på bakgrunn av høringsmerknadene foreslått to separate paragrafer, én som gjelder alkoholpåvirkning generelt, og én som gjelder avholdsplikt spesielt. Selv om det på jernbaneområdet i dag ikke er noe skille mellom personellgrupper som omfattes av promillebestemmelsen og avholdsplikt, anser departementet at den nyansen som nå innføres med to separate bestemmelser, vil medføre at det for eksempel kan differensieres mellom personellgrupper som skal underlegges de mer strenge avholdspliktreglene, og de som skal være omfattet av promillebestemmelsen. Departementet anser imidlertid at de persongrupper som i dag omfattes av avholdspliktloven også i fremtiden skal omfattes av avholdspliktbestemmelsene, når bestemmelsen overføres til jernbaneloven. Det foreslås derfor at forskrift gitt med hjemmel i avholdspliktloven skal gjelde også ved ikraftsetting av de nye bestemmelsene i jernbaneloven. Disse persongruppene vil derfor bli omfattet av den nye promillegrensen på 0,2 ved ikraftsettelse av loven.

Departementet har videre lagt til grunn at de særskilte bestemmelsene om stedfortredere kan sløyfes da en tilsvarende løsning vil følge av kravet til subjektiv skyld.

Når det gjelder plassering av bestemmelsene har departementet foreslått at de inntas i et nytt kapittel I A i jernbaneloven.

Det har ikke kommet innvendinger til virkeområdet. Departementet legger derfor til grunn at alle jernbaner som har et element av transport av personer og gods faller inn under bestemmelsene. Departementet vil i den sammenheng presisere at promillegrensen og avholdspliktbestemmelsene også vil gjelde for førere av arbeidsmaskiner og lignende selv om de ikke frakter personer og gods, idet det er banens formål som her må være avgjørende.

Førerbegrepet er i proposisjonen foreslått knyttet til rullende materiell, mens det i stedet for driftsavdeling henvises til "oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane". For øvrig vises det til at med den valgte formulering av promillebestemmelsen, vil også enhver som fører rullende materiell nå bli underlagt bestemmelsen, selv om de ikke utøver tjeneste ved jernbane. Departementet anser dette som en trafikksikkerhetsmessig forbedring i forhold til gjeldende avholdspliktsbestemmelser.

Når det gjelder andre personellgrupper som har oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane og som bør omfattes av lovforslaget, vil dette måtte konkretiseres nærmere i forskrift.

For øvrig anser departementet at det er viktig at promillegrensen senkes fra 0,5 til 0,2 promille straks loven trer i kraft. Av den grunn foreslås det at gjeldende forskrift videreføres inntil den avløses av nye bestemmelser.

Departementet foreslår at politiet gis hjemmel til å utføre alkotest, utåndingsprøve og blodprøve mv. i forbindelse med kontroll av avholdspliktreglene for jernbanevirksomhet. Dette er en videreføring og utvidelse av bestemmelsen i avholdspliktloven. Departementet foreslår en egen hjemmel i jernbaneloven for slike undersøkelser.

Departementet foreslår videre en generell hjemmel i jernbaneloven for å kunne innføre en sertifiseringsordning for førere og annet personell med oppgaver knyttet til sikkerheten ved jernbane, samt en bestemmelse om tilbakekall mv. av sertifikater. Det er allerede i dag fastsatt krav til kompetanse mv. for førere og annet sikkerhetspersonell ved jernbane, inkludert en autorisasjonsordning for førere av rullende materiell. Det er derfor kun en hjemmel til å kunne innføre en "offentlig" sertifisering av personell som er nytt i forhold til dagens ordning.

1.5 Avholdspliktregler som ikke foreslås videreført i vegtrafikkloven eller jernbaneloven

Departementet mener at unntaket i avholdspliktloven for øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol er overflødig, og holder fast ved forslaget i høringsnotatet om å fjerne dette unntaket fra lovtekstene.

Departementet foreslo i høringsutkastet å oppheve bestemmelsene om avholdsplikt for yrkessjåfører som utenfor tjenesten transporterer personer eller gods med motorvognen som ellers benyttes i tjenesten. Bestemmelsene synes strenge og uhensiktsmessige. Utenfor 8-timersregelen gjelder vegtrafikkloven uavhengig av om yrkessjåføren er i tjeneste eller ikke og uavhengig av hvem som eier kjøretøyet.

Departementet har merket seg at ingen av høringsinstansene har kommentert dette punktet og foreslår at bestemmelsen ikke videreføres i vegtrafikkloven i overensstemmelse med høringsutkastet.

Straffeutmålingen etter avholdspliktloven har vært knyttet til straffenivået for promillekjøring. Bestemmelsen er ikke blitt oppdatert i takt med endringene i vegtrafikkloven med mer nyanserte reaksjoner ved promillekjøring. Bestemmelsen foreslås derfor opphevet og ikke videreført i sektorlovgivningen.

Avholdspliktlovens bestemmelse om medvirkningsansvaret for hotell- og restaurantbransjen foreslås ikke videreført i vegtrafikkloven og jernbaneloven. Det synes unødig å regulere et medvirkningsansvar for personer med liten eller ingen tilknytning til yrkestransport. Medvirkningsansvaret ble av lignende hensyn ikke videreført ved inkorporeringen av avholdspliktreglene i sjøloven og luftfartsloven.

1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet anser at forslagene ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.