Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til at regjeringen Bondevik i 2002 nedsatte et utvalg (heretter kalt utvalget) som fikk i oppgave å utrede endringer i jordskifteloven i forhold til såkalt "urbant jordskifte". Utvalget fikk en sammensetning med kompetanse fra de ordinære domstoler, fra jordskifterettene og statlig og kommunal utbyggingskompetanse. Komiteen viser til at utvalget avga sin innstilling i april 2003 med anbefalinger om endringer, men at et mindretall i utvalget dissenterte fra flertallsinnstillingen på vesentlige deler av forslaget.

Komiteen viser til at regjeringen nedsatte utvalget med den begrunnelse at det er behov for å kunne benytte jordskifteinstituttet også i tettbebygde strøk, men at jordskifte hittil kun hovedsakelig er benyttet innenfor LNF-områder i tilknytning til landbrukseiendommer.

Komiteen viser til at det omtrent på samme tidspunkt har vært nedsatt et annet regjeringsoppnevnt utvalg, "Løkenutvalget", som også har gjennomgått jordskifterettens virkeområde og fremtidige organisering. Stortinget har senere hatt til behandling sak som følger opp Løkenutvalgets innstilling. Komiteen viser også til at Planlovutvalget avga sin innstilling i 1998. Dette viser at det i løpet av få år har vært utarbeidet en rekke utredninger på planområdet og områder som har nære berøringsområder med hverandre. Komiteen mener at det ville ha vært riktig å samle slike utredninger i én utredning slik at hele planområdet kunne ha vært sett mer i helhet.

Komiteen viser til at Regjeringen mener det er et behov for å benytte jordskiftelovens virkemidler i tettbebygde og bymessige strøk da dette kan bidra til at det blir en bedre planlegging og at grunneiere må se sine arealer i sammenheng før utbygging gjennomføres. Dette gjelder både utnytting av tomter, og infrastruktur som vann, vei og kloakk. Komiteen har merket seg at Regjeringen legger vekt på at det offentlige har stor interesse av at slik samordning skjer og at lovforslaget dermed i hovedsak er begrunnet i offentlige interesser.

Komiteen støtter forslaget om at jordskiftelovens virkeområde skal gjelde alle eiendommer i landet og at dette lovfestes i tråd med gjeldende rett.

Komiteen støtter forslaget om å ta bort kommunenes og fylkeskommunenes myndighet i spørsmål som gjelder jordskiftelovens stedlige kompetanse og viser til den begrunnelse som er gitt for dette av Regjeringen.

Komiteen viser til forslaget om innføring av to nye sakstyper under jordskiftelovens § 2 første ledd om fordeling av arealverdier og fordeling av kostnader med ulike fellestiltak i områder som i endelig reguleringsplan eller bebyggelsesplan er utlagt til eksisterende eller nye byggeområder, herunder hytteområder.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til ny § 2 bokstav h, og begrunnelsen for denne slik det framkommer i proposisjonens forarbeider og arbeidsrapporten. Formålet med forslaget til ny § 2 bokstav h er, slik flertallet ser det, å få en fordeling av arealverdier og kostnader mellom de som får utbyggingsretter (tomter, næringsareal mv.) utlagt på sin eiendom, og de som ikke får det. Flertallet legger til grunn at jordskifterettens kompetanse etter § 2 bokstav h omfatter både de eiendommer som får utlagt utbyggingsretter og de eiendommer som får utlagt arealer til friarealer, parkeringsplasser, veier osv. Dette flertallet legger videre til grunn at den samme tolkingen av begrepet byggeområde gjelder forslaget til § 5 nytt annet ledd som gjelder spørsmålet om hvem som kan sette fram krav om jordskiftesak etter ny § 2 bokstav h.

Flertallet mener det er uheldig at kostnadene med de nye oppgavene fører til en heving av gebyrene i alle jordskiftesaker, og særlig til en heving av grenselengdegebyret. Flertallet ser imidlertid at det heller ikke er ønskelig å legge disse kostnadene fullt ut på de partene som begjærer sak etter § 2 første ledd h eller i. Flertallet har kommet til at kostnadene i større grad enn det som følger av proposisjonsutkastet legges opp slik at det over tid blir en rimelig balanse mellom gebyr og ressursbruk for de nye sakene. Flertallet foreslår på den bakgrunn en mellomløsning der partsgebyret heves til 1,8 ganger rettsgebyret i samsvar med lovutkastet, men at partsgebyret i sak etter § 2 første ledd h og i settes høyere, og til 5 ganger rettsgebyret. Flertallet mener at det ikke bør gjøres endringer i grenselengdegebyret.

Flertallet fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

"§ 74 første ledd skal lyde:

For jordskiftesak, grensegangssak og rettsutgreiingssak behandla ved jordskifterett skal ein betale 5 gonger rettsgebyret i inngangsgebyr og 1,8 gonger rettsgebyret pr. part (partsgebyr). Ved grensemerking skal det betalast 2 gonger rettsgebyret pr. påbegynt 0,5 km (grenselengdegebyr). I sak etter § 2 første ledd h og i er partsgebyret 5 gonger rettsgebyret pr. part."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at mindretallets rettigheter i jordskiftet er godt ivaretatt i lovutkastet som foreligger. Disse medlemmer viser til at målet er å få en best mulig utnyttelse av det samlede arealet, og vernet for mindretallet er at jordskiftet skal kunne dokumentere at alle grunneiere som omfattes skal få ut en merverdi av eiendommen sin. Jordskiftelovens § 3 a sier at jordskifte ikke kan fremmes "dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eigedom". Disse medlemmer mener loven ivaretar eiendomsrettigheten for alle grunneierne.

Disse medlemmer viser til at departementet i brev av 6. februar 2006 (vedlagt) til stortingsrepresentant Torbjørn Hansen nå legger til grunn at den økte saksmengde som følge av lovvedtaket ikke er større enn at de økte utgiftene i stor grad kan dekkes inn ved en mindre bevilgning til jordskifteretten når lovendringene trer i kraft. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn nå gå imot en økning av gebyrene til jordskifteretten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at forslaget til endring av §§ 2 og 5 har betydelige prinsipielle sider ved seg som ikke i tilstrekkelig grad er utredet i forslaget fra Regjeringen. Disse medlemmer viser til særmerknaden fra mindretallet i utvalget hvor disse prinsipielle sidene og grensedragningen mot ekspropriasjon er grundig drøftet. Disse medlemmer er av den oppfatning at eiendomsretten er et av de viktigste institutter som den norske rettsstaten bygger på og at Stortinget må være svært varsom med å vedta nye lover som kan røre ved denne grensen. Disse medlemmer mener at dersom det er den minste tvil om grensen er overtrådt må tvilen være avgjørende og innføring av nye lovforslag avvises. Mindretallet i utvalget presiserer den nære sammenhengen mellom jordskifte og ekspropriasjon og at en vedtakelse av lovforslaget vil være en omgåelse av ekspropriasjon. Disse medlemmer deler denne oppfatningen og viser til høringsuttalelsen fra Den Norske Advokat­forening som deler disse vurderingene. Disse medlemmer viser til at dersom det offentlige øns­ker å gjennomføre ekspropriasjon kan det benytte de ordinære virkemidler i oreigningsloven. Disse medlemmer stiller seg skeptiske til forslaget om at 2/3 av grunneierne som disponerer 2/3 av arealet innenfor et regulert område kan overstyre et mindretall av grunneiere mot deres ønske. Dersom grunneiere innenfor et område ønsker å gjennomføre en utbygging vil en frivillig dialog mellom grunneierne være det beste virkemiddel og disse medlemmer frykter at slik lovforlaget er utformet kan det skape splid, uenighet og dårlig forhandlingsklima mellom grunneierne. Disse medlemmer mener derfor at grunneierne må være enige dersom de ønsker å benytte seg av jordskifteretten i disse sakene.

Disse medlemmer fremmer derfor på denne bakgrunn nytt forslag til ordlyd i § 5 nytt annet til femte ledd:

"§ 5 nytt annet ledd skal lyde:

Sak etter § 2 første ledd bokstav h og i kan berre krevjast når alle eigarane som blir omfatta av jordskiftesaka, er samde om det."

Disse medlemmer viser til forslagene om å innføre en ordning med rettsmekling og en forsøksordning med arealmekling. Disse medlemmer støtter disse forslagene, men er av den oppfatning at deltakelse både i rettsmekling og arealmekling må baseres på frivillighet.

Disse medlemmer viser til at de foreslåtte forslag vil medføre en kostnadsøkning og at dette foreslås dekket ved økning av partsgebyret og grenselengdegebyret. Disse medlemmer mener det vil gi gale signaleffekter å øke gebyrene slik som foreslått og mener at den påregnede kostnadsøkningen må dekkes innenfor de ordinære offentlige budsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår følgende ordlyd i § 74 første ledd:

"§ 74 første ledd skal lyde:

For jordskiftesak, grensegangssak og rettsutgreiingssak behandla ved jordskifterett skal ein betale 5 gonger rettsgebyreti inngangsgebyr og 1,5 gonger rettsgebyret pr. part (partsgebyr). Ved grensemerking skal det betalast 2 gonger rettsgebyret pr. påbegynt 0,5 km (grenselengdegebyr)."