Kommunal- og regionaldepartementet fremmer i proposisjonen forslag om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Lovendringen trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Forslag til endringer i introduksjonsloven kommer som følge av endringer i Regjeringens tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for budsjetterminen 2006.

Departementet vil understreke betydningen av rask bosetting som en viktig forutsetning for integreringen i kommunene. Bortfall av integreringstilskudd til bosettingskommunen, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) og dermed lovvedtaket om å innskrenke personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram, har ført til at mange kommuner vegrer seg for å ta imot og bosette enslige personer med oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd etter søknad om asyl, av frykt for de økonomiske konsekvensene for kommunen ved en eventuell senere familiegjenforening. Med dagens bosettingsordning vil en forsinkelse av bosettingen av enslige kunne innebære uheldige virkninger på integreringsarbeidet i kommunene på sikt fordi lange opphold i mottak virker passiviserende.

De foreslåtte endringene i introduksjonsloven innebærer en utvidelse av personkretsen som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Dette gjøres ved at familiegjenforente til person som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse i medhold av lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 8 annet ledd etter søknad om asyl, tas inn i personkretsen som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram. Oppholds- eller arbeidstillatelse til hovedpersonen (herboende) etter søknad om asyl gis i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd, jf.§ 15 første og annet ledd, jf. forskrift 21. desember 1990 nr. 1028 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) § 21. Dette er oppholds- eller arbeidstillatelse gitt på grunnlag av behov for beskyttelse, sterke menneskelige hensyn eller tilknytning til riket.

Regjeringen har valgt å opprettholde underholdskravet for denne gruppen familiegjenforente. Oppfyllelse av underholdskravet innebærer et incitament for hovedpersonen (herboende) til å finne jobb eller deltidsjobb ved siden av deltakelse i introduksjonsordningen. Gjennom deltakelse i arbeidslivet vil herboende være et viktig skritt nærmere full deltakelse i samfunnet og økonomisk selvstendighet. Gjennom gjeninnføring av rett og plikt til deltakelse i introduksjonsordningen for den familiegjenforente vil han/hun også være et skritt nærmere deltakelse i yrkes- og samfunnslivet.

Forslaget innebærer at familiegjenforente til personer som har fått oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd etter søknad om asyl, ikke lenger vil omfattes av den kretsen av personer som kommunene kan velge å tilby deltakelse i introduksjonsprogram, dersom kommunen finner grunn til det.

For personer som er innvilget familiegjenforening med person som har oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd, eller er bosatt i en kommune i perioden fra 7. januar 2005 og fram til ikrafttredelsen av lovendringen her, videreføres gjeldende regler i personkretsen som kommunen kan velge å tilby deltakelse i introduksjonsordningen, jf. introduksjonsloven § 3 tredje ledd. Departementet foreslår at de fortsatt skal inngå i denne personkretsen så lenge de er å anse som nyankommet og har behov for grunnleggende kvalifisering.

Forslaget i proposisjonen innebærer ingen endringer i selve introduksjonsordningen slik den er regulert i introduksjonsloven, utover en utvidelse av personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram.

Departementet vil imidlertid innføre en særordning med kortere perioder/færre antall år enn hovedregelen for integreringstilskuddet, se tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2005-2006). Når den familiegjenfor­ente bosettes i kommunen, vil hovedpersonen (herboende) som oftest være i jobb, jf. underholdskravet som skal være oppfylt som vilkår for å få innvilget familiegjenforening. På denne bakgrunn forutsettes den enkelte familie å kunne dekke utgifter til familiens underhold. Integreringstilskudd til kommunen i tre år anses å kunne gi kommunene midler til å finansiere tiltak i den del av integreringsfasen hvor introduksjonsprogrammet gjennomføres, som hovedregel inntil 2 år, jf. introduksjonsloven § 5. Familien forutsettes gjennom hovedpersonens arbeidsinntekt og den familiegjenforentes egen inntekt etter at kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet er gjennomført, selv å kunne dekke sitt underhold.

Kommunenes utgifter i forbindelse med obligatorisk introduksjonsprogram finansieres i hovedsak gjennom integreringstilskuddet og tilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere.

Innføring av en særordning i forhold til tilskuddsordningen, er beregnet til å øke statens utbetalinger av integreringstilskudd med om lag 100 mill. kroner i 2006, forutsatt ikrafttredelse 1. januar 2006. Forslaget vil ha en helårseffekt etter 3 år på om lag 285 mill. kroner.

Forslaget her om å utvide personkretsen for rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram vil trolig føre til raskere bosetting og dermed mindre utgifter til mottak. Dersom 2 000 personer bor to måneder kortere i mottak, betyr det en innsparing på 38 mill. kroner på kap. 520 post 21, gitt at en plass i mottak i snitt koster om lag kr 9 400 pr. måned.

Forslaget antas ikke å ha administrative konsekvenser av betydning for staten. Forslaget antas heller ikke å ha vesentlig betydning for kommunenes administrative omkostninger ved implementering av introduksjonsloven. De økonomiske/administrative konsekvensene ved forslaget til endring av integreringstilskuddet er også innarbeidet i tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2005-2006).