6. Arbeidstid
- 6.1 Generelt om arbeidstid
- 6.2 Overtid
- 6.3 Gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden
- 6.4 Beredskapsvakt, passiv tjeneste og hjemmevakt
- 6.5 Arbeidstakere med særlig uavhengig stilling
Departementet vil understreke at et hovedformål med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. Departementet mener at flere av bestemmelsene i den nye arbeidsmiljøloven ikke støtter opp om dette målet, og mener at arbeidstidsbestemmelsene må gjøres mer i tråd med målsettingene om et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv.
Komiteen støtter målsettingene om beskyttelse mot helsemessige og sosiale belastninger, samt at arbeidstidsbestemmelsene skal fremme et inkluderende arbeidsliv.
Komiteen har merket seg den bekymring som har oppstått med hensyn til arbeidstidsordninger ved en rekke bo- og behandlingskollektiver som praktiserer såkalte "medleverordninger".
Det ble besluttet å fastsette særlige arbeidstidsregler i forskrift for arbeidstakerne i disse institusjonene som gjør det mulig å videreføre hovedtrekkene i det eksisterende omsorgs- og behandlingstilbudet. Forskriften ble utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet og trådte i kraft 1. juli 2005. Forskriften er hjemlet i den nye arbeidsmiljøloven § 10-12 nr. 6, som trådte i kraft samtidig med forskriften, og som gir anledning til å gjøre unntak fra arbeidstidsbestemmelsene for arbeid av så særegen karakter at de vanskelig lar seg tilpasse bestemmelsene i arbeidstidskapitlet.
Komiteen konstaterer at denne bestemmelsen ikke er foreslått endret i denne proposisjonen, og dette innebærer at forskriften vil fortsette å gjelde uten endringer.
Komiteen er kjent med at det er iverksatt en større evaluering av bo- og behandlingskollektiver i regi av Barne- og familiedepartementet. Evalueringen er planlagt ferdigstilt 1. mars 2006. Komiteen er kjent med at evalueringen tar sikte på å vurdere den faglige kvaliteten for å sikre brukerne en best mulig behandling og på å vurdere hvilken innvirkning ordningene har bl.a. på arbeidstakernes helse og velferd. Med bakgrunn i dette arbeidet ble det besluttet å gjøre forskriften midlertidig. Komiteen har merket seg at når evalueringen foreligger, vil departementet i nært samarbeid med øvrige myndigheter, partene i arbeidslivet og de aktuelle interesseorganisasjoner vurdere om det er behov for endringer eller tilpasninger i forskriften. Komiteen er kjent med at medleverordningen der medlever har bolig på eller er tilknyttet til institusjonen, er ønsket av disse ikke-profittbaserte virksomhetene som et helt nødvendig tiltak for å gi mennesker i en svært utsatt posisjon god hjelp og behandling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at loven som ble vedtatt 17. juni 2005 på mange felter i arbeidstidskapittelet har fått preg av mer rammepreget regulering enn arbeidsmiljøloven slik den var før endringene i 2003. Dette er en type regulering som lett kan tjene den sterkeste parten, mens klare, detaljerte og kontrollerbare grenser vil tjene den svakeste. I dagens arbeidsmarked hvor kravene til effektivitet og konkurranseevne er stort, opplever vi et sterkt press på arbeidstidsordninger og "vilje" til overtid hos arbeidstakerne. Disse medlemmer mener at de foreslåtte innstramminger på arbeidstidsbestemmelsene vil fremme arbeidstakernes behov for beskyttelse mot press for å arbeide ut over normal arbeidstid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at et hovedformål med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. Disse medlemmer vil peke på at lovforslaget fra regjeringen Bondevik II, som ble vedtatt av et flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, inneholdt flere forbedringer på dette feltet, som for eksempel rett til fleksibel arbeidstid og utvidelse av personkrets som ble omfattet av arbeidstidskapittelet.
Departementet foreslår å beholde den nye lovens formulering av vilkår for overtidsarbeid. Det understrekes at § 10-6 første ledd materielt sett viderefører vilkårene fastsatt i gjeldende lov § 49 nr. 1 fjerde ledd.
Grensene for hvor mye overtid som skal være tillatt foreslås tilbakeført til situasjonen før endringene i 2003 som innebar en adgang til å inngå individuelle avtaler om bruk av overtid. Det betyr at begrensningene på daglig, ukentlig, månedlig og årlig forbruk av overtid gjeninnføres.
I utgangspunktet må overtidsarbeidet ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer i året.
Ved virksomhet som er bundet av tariffavtale vil arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte kunne avtale at rammene for tillatt overtid utvides til inntil 15 timer i løpet av sju dager, 40 timer per fire sammenhengende uker og 300 timer per år. Slik avtale skal kunne gjøres gjeldende for alle arbeidstakere ved virksomheten som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, dersom et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen. Det er likevel et vilkår for bruk av utvidet overtid etter denne bestemmelsen at arbeidstaker i det enkelte tilfelle sier seg villig til det.
Etter tillatelse fra Arbeidstilsynet skal rammen kunne utvides til 20 timer i løpet av sju dager og 200 timer for en periode på seks måneder. Før tillatelse gis skal overtidsbruken drøftes med de tillitsvalgte.
I tillegg foreslås gjeninnført en maksimal grense for hvor lang samlet arbeidstid (alminnelig arbeidstid pluss overtid) arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale kan avtale seg fram til. Departementet mener det er behov for en slik maksimumsgrense for å begrense meget lange arbeidsdager. Grensen foreslås satt til 16 timer over en periode på 24 timer. Dette gjennomføres ved at minimumsgrensen for den arbeidsfrie perioden settes til åtte timer for den daglige og 28 timer for den ukentlige arbeidsfrie perioden. Dette vil komme i tillegg til kravet om kompenserende hvile, jf. § 10-8 tredje ledd.
For å imøtekomme virksomhetens behov for fleksibilitet, foreslås gjeninnført bestemmelsen i gjeldende lov § 51 nr. 2 om at det kan inngås skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte om at overtidsarbeid kan foregå i den arbeidsfrie perioden, hvis dette er nødvendig for å unngå alvorlige driftsforstyrrelser.
Departementet vil ikke videreføre adgangen i den nye loven til å avspasere overtidstillegget. Departementet mener at en slik ordning kan føre til økt bruk av overtid. Den begrensende effekt som betalingsregelen kan ha, vil ikke være like sterk dersom overtidstillegget kan avspaseres. Departementet foreslår imidlertid å beholde bestemmelsen om at det skal være adgang til å avtale at overtidstimer skal avspaseres. Dette er bare en presisering av gjeldende rett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om innstramminger i overtidsbestemmelsene. Regjeringens forslag ivaretar arbeidstakernes behov for vern av daglig arbeidstid og fritid, samtidig som det gir vern mot press på å arbeide overtid.
Flertallet merker seg at vilkårene for bruk av overtid materielt sett er en videreføring av vilkårene fastsatt i gjeldende lov § 49 nr. 1 fjerde ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at de overtidsrammene som ble innført i arbeidsmiljøloven i 2003, ga større frihet til å avtale lokalt bruk av overtid ut over den ramme som arbeidsgiver ensidig kunne pålegge.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det var fortsatt et vilkår at overtid kunne benyttes kun når det forelå et særlig og tidsavgrenset behov for det. Gjennom rammer for samlet arbeidstid (alminnelig arbeidstid pluss overtid) ble det lagt inn begrensninger på mulighetene til å jobbe svært lange arbeidsdager i lengre sammenhengende perioder. I vedtaket om ny arbeidsmiljølov av 17. juni 2005 ble denne rammen også strammet noe inn, etter forslag fra regjeringen Bondevik II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringens forslag om å reversere alle endringer i arbeidsmiljøloven på dette området de siste fire årene, vil føre til at det blir vanskeligere for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver å avtale direkte bruk av overtid som passer begge parter. Det blir et mer komplisert regelverk som småbedriftene vil oppleve som en større regelbyrde. Som Regjeringen selv innrømmer i Ot.prp. nr. 24 (2005-2006), vil heller ikke de gamle rammene som nå gjeninnføres, passe for hele arbeidslivet. Disse medlemmer foretrekker ytre rammer som settes ut fra hensyn til helse, miljø og sikkerhet, men større frihet innenfor disse rammene til å tilpasse overtiden til individuelle hensyn. Det gjør det også mulig å ha et regelverk som gjelder for hele arbeidslivet.
Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.
For å sikre fleksibilitet både for virksomhetene og den enkelte ansatte er det nødvendig å beholde muligheten til å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden. Departementet mener imidlertid at det er nødvendig med strammere grenser enn det som er fastsatt i den nye loven. Departementet foreslår derfor å videreføre gjeldende rett der den enkelte arbeidstaker kan skriftlig avtale gjennomsnittberegning av den alminnelige arbeidstiden over ett år, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger ni timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. I virksomhet som er bundet av tariffavtale, skal arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte skriftlig kunne avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger ti timer i løpet av 24 timer eller 54 timer i løpet av sju dager.
Det foreslås at Arbeidstilsynets adgang til å gi tillatelse til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden videreføres, men at den begrenses noe i forhold til § 47 nr. 3 i gjeldende lov.
Departementet foreslår at Arbeidstilsynet skal kunne samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på høyst 26 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn grensene for den alminnelige arbeidstid i § 10-4, men slik at den samlede arbeidstiden ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer skal etter forslaget kunne gjennomsnittsberegnes over en periode på 8 uker. Gjennomsnittsberegningsperiodens lengde er den samme som gjelder for samlet gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid i den nye loven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet,Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behovet for å gi gode muligheter for lokale tilpasninger når det gjelder arbeidstidsordninger innenfor ytre rammer som settes ut fra hensynet til arbeidervern og til et inkluderende arbeidsliv. Disse medlemmer mener at det er helt feil å framstille de vedtatte rammene som en "åpning" for avtaler om 13 timers arbeidsdag og 60 timers arbeidsuke. Normalarbeidsuken på henholdsvis 40, 38 og 36 timer videreføres som nå, men det åpnes for at arbeidsgiver og arbeidstaker lettere kan avtale å gjennomsnittsberegne denne arbeidstiden, dog ikke slik at alminnelig arbeidstid overstiger 48 timer pr. uke. Etter kollektiv avtale kan dette utvides til 60 timer, noe som tilsvarer den grensen Arbeidstilsynet i praksis setter når de etter gjeldende lov behandler dispensasjonssøknader. Det er allerede i henhold til gjeldende lov anledning til å be Arbeidstilsynet tillate en arbeidstidsordning med alminnelig arbeidstid en enkelt dag på 13 timer, jf. arbeidsmiljøloven § 47 tredje punktum og § 51 annet punktum. Disse medlemmer ser ingen god begrunnelse for å forhindre denne økte lokale frihet, gitt de rammer som samtidig er satt for samlet arbeidsbelastning over lengre perioder.
Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.
Departementet har mottatt flere innspill når det gjelder den nye reguleringen av forskjellige former for passiv tjeneste. Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner har pekt på at det fortsatt kan være behov for å beholde Arbeidstilsynet som "tvisteløser" der det er uenighet om hvor stor andel av en hjemmevakt som skal regnes som arbeidstid. Flere arbeidstakerorganisasjoner har også lagt vekt på at den nye bestemmelsen om passivt arbeid og hjemmevakt ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til vern av arbeidstakeren. Det er videre pekt på at det kan være fare for at arbeidstakerne kan bli presset til i for stor grad å gjøre avtaler om utvidet alminnelig arbeidstid, og at de nye bestemmelsene gir for lite veiledning med hensyn til hva som er arbeid av passiv karakter og hvor mye arbeidstiden kan utvides ved slikt arbeid.
Departementet finner på denne bakgrunn det mest hensiktsmessig å videreføre bestemmelsene i gjeldende lov, men tilpasset kravene i arbeidstidsdirektivet, som setter krav om at den samlede ukentlige arbeidstid, inkludert overtid, ikke må overstige 48 timer i gjennomsnitt innenfor en periode på fire måneder. Se forslag til endring av § 10-4 andre til fjerde ledd.
Departementet viser samtidig til drøftelsen knyttet til passiv tjeneste osv. som ble gjort i Ot.prp. nr. 49 (2005-2006). Bestemmelsene om beredskapsvakt, passivt arbeid og hjemmevakt bør etter departementets syn gjennomgås på nytt, for eksempel i forbindelse med den kommende proposisjonen om varsling/ytringsfrihet i arbeidsforhold.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at den vedtatte § 10-4 annet ledd i arbeidsmiljøloven er bedre tilpasset de endringer som har skjedd både i arbeidslivet og i samfunnet generelt, som gjør skillene mellom "passiv tjeneste", "beredskapstjeneste" og "hjemmevakt" stadig mer diffuse. Dette taler etter disse medlemmers syn for en mer rammepreget lov med større muligheter for lokale forhandlinger innenfor de maksimalrammer som er fastsatt ut fra hensynet til arbeidervern.
Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil for øvrig vise til de særlige behov som enkelte institusjoner innenfor rusomsorgen og barnevernet har når det gjelder tilpasning av arbeidstidsbestemmelsene. Disse medlemmer er opptatt av at institusjoner som praktiserer såkalte "medleverordninger" fordi dette gir det beste omsorgs- og behandlingstilbudet for unge med rus/adferdsproblemer, skal kunne gjøre dette. Disse medlemmer viser til at dette behovet ble ivaretatt i vedtaket om arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 gjennom ny § 10-12 sjette ledd, og en egen midlertidig forskrift som ble gjort gjeldende fra 1. juli 2005 med hjemmel i denne paragrafen. Disse medlemmer forutsetter at det blir funnet en permanent løsning for disse institusjonene som gjør det mulig å videreføre dagens praksis, herunder muligheten for arbeidsgiver og arbeidstaker til å avtale utvidet gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke innenfor en samlet ramme på 60 timer pr. uke eller mulighet for arbeidstaker til å være tilgjengelig utover 60 timer ved skriftlig samtykke.
Departementet foreslår at bestemmelsene i gjeldende lov videreføres, og at arbeidstakere med særlig uavhengig stilling fortsatt skal være unntatt fra arbeidstidsreglene i samme grad som arbeidstakere i ledende stilling, dvs. at de skal være unntatt fra arbeidstidskapitlet med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd. Dette framgår av forslaget til § 10-12 andre ledd.
Departementet viser samtidig til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) ba regjeringen om å: "… legge fram for Stortinget på en egnet måte en nærmere utredning om omfanget og bruken av bestemmelsene om unntak fra reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven." Departementet har satt i gang arbeidet med en slik utredning, og tar sikte på å fullføre denne i løpet av 2006. Stortinget vil bli forelagt resultatet av undersøkelsen.
Komiteen vil understreke at arbeidstakerne skal ha arbeidstidsordninger som er forsvarlige og som gjør at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Det må videre være mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Også arbeidstakere i ledende stilling og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling skal omfattes av reglene i § 10-2 første, andre og fjerde ledd.
Komiteen merker seg at innholdet i begrepet "særlig uavhengig stilling" er omtalt i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005):
"Bestemmelsen er ment å omfatte arbeidstakere som ikke innehar lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Departementet vil peke på at det for å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling ikke er tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må innebære en tydelig og åpenbar "selvstendighet" eller "uavhengighet" i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, bemerker videre at for å komme inn under unntaksbestemmelsene er det ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere sin egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. Unntakene gjelder arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, som selv bestemmer hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal utføres og hvordan arbeidet skal utføres. Det å arbeide i prosjekt er ikke tilstrekkelig.
Flertallet merker seg at det har fremkommet en bekymring over at dagens praktisering av unntaksbestemmelsene er i strid med bestemmelsenes intensjoner.
Flertallet vil bemerke at intensjonen om redusert bruk av overtid ligger fast og at regelverket må sikre dette, både når det gjelder avgrensinger i volum på overtiden og i forhold til å begrense andelen som skal unntas fra bestemmelsene. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til hvordan avgrensningen kan oppnås når utredning om omfanget og bruken av bestemmelsene foreligger.
Flertallet har for øvrig ingen merknader og støtter Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Odelstinget ga sin enstemmige tilslutning til forslaget fra regjeringen Bondevik II om at særlig uavhengige stillinger skulle omfattes av arbeidstidskapittelets bestemmelser, men med individuell mulighet til å avtale at kapittelet ikke skulle gjelde. Personer i ledende stillinger var fortsatt unntatt arbeidstidskapittelets bestemmelser. Disse medlemmer finner det særdeles oppsiktsvekkende at de nåværende regjeringspartiene et halvt år senere har et helt annet syn, og nå vil holde alle med særlig uavhengig stilling utenfor arbeidstidskapittelets vernebestemmelser. Begrunnelsen for å frata en stor gruppe arbeidstakere dette vernet er hensynet til å unngå "utilsiktede virkninger", som er virkninger Regjeringen selv har skapt gjennom andre deler av sitt forslag. Disse medlemmer ser på arbeidstidskapittelet som en integrert del av en lov som skal ivareta hensyn til helse, miljø og sikkerhet for hele arbeidslivet. Regjeringspartienes syn later til å være at arbeidstidsbestemmelsene er vernebestemmelser for halve arbeidslivet. Disse medlemmer viser til synspunkter fra arbeidstakerorganisasjonene om at flere hundre tusen arbeidstakere kan bli stående uten den beskyttelsen som arbeidstidskapittelet gir som følge av regjeringspartienes endrede syn. Det er vanskelig å verifisere dette antallet før den varslede gjennomgangen foreligger, men det er på det rene at det dreier seg om en stor gruppe som også vokser som følge av utviklingen i arbeidslivet. Etter disse medlemmers syn er det både mer framtidsrettet, mer rettferdig og mer i tråd med intensjonen om et inkluderende arbeidsliv å ha noe videre rammer for overtid og samlet arbeidstid, og større lokal frihet til utnyttelse av rammene, og samtidig la rammene gjelde flest mulig.
Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.