6. Innkjøpsordninger for obligatorisk tjenestepensjon
Departementet er generelt positiv til tiltak som kan bidra til å stimulere til konkurranse på finansmarkedet. Samarbeid foretak i mellom om innkjøp av tjenestepensjonsordning vil kunne være et slikt tiltak. Etter departementets vurdering er det imidlertid ingen lovmessige skranker for slikt samarbeid etter gjeldende rett. Det er da heller ikke behov for lovhjemmel for at slikt samarbeid skal være tillatt. Det er etter departementets vurdering heller ikke tilstrekkelig grunn til å innskrenke mulige former for slikt samarbeid ved å sette vilkår for hvordan foretakene i tilfelle må samarbeide.
Banklovkommisjonens forslag i lovutkastet § 9 tredje ledd synes å forutsette at flere uavhengige foretak kan ha felles pensjonskasse. Det er et spørsmål som skal utredes, jf. stortingsvedtak 10. juni 2005 og utredningsoppdrag til Banklovkommisjonen 26. august 2005.
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at det ikke er mulig å legge til rette for at innkjøpsordningen kan forestå felles kapitalforvaltning, rentegarantier mv. Det er innenfor rammen av denne proposisjonen heller ikke mulig å utarbeide forslag til regler om avtaler om medregning av tjenestetid. Det er regler om medregning av tjenestetid i foretakspensjonsloven. Etter departementets vurdering kan Banklovkommisjonens utkast ivaretas med et noe mer begrenset lovforslag. Det vises til forslaget § 6.
Departementet er enig i Banklovkommisjonens vurdering av at en innkjøpsforening som beskrevet, i utgangspunktet ikke er å anse som forsikringsformidling i henhold til lov om forsikringsformidling (lov 10. juni 2005 nr. 41). Ifølge lov om forsikringsformidling § 1-2 nr. 1 er forsikringsformidling "ervervsmessig virksomhet som består i å legge fram, foreslå eller utføre annet forberedende arbeid i forbindelse med inngåelse av forsikringsavtaler". I Ot.prp. nr. 55 (2004-2005) pkt. 3.5.5 uttales at formidling av forsikring som ikke skjer mot vederlag, vil falle utenfor forsikringsformidlingsloven. Et eksempel på virksomhet som derfor normalt vil falle utenfor loven er fagforeninger som forhandler frem gunstige innboforsikringer på vegne av medlemmene (Ot.prp. nr. 55 (2004-2005) s. 14). Dersom en forening skulle motta vederlag for virksomheten, enten fra forsikringsselskapet eller medlemmene, vil spørsmålet om slik virksomhet er å anse som forsikringsmegling måtte avgjøres ut fra en konkret vurdering.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 6.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens forslag.