5. Minstekrav til pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon
Forholdet mellom et foretaks kostnader til alderspensjonssparing og arbeidstakers alderspensjon lar seg ikke beregne på forhånd, idet dette forholdet både i innskudds- og ytelsesordninger avhenger dels av generelle markedsmessige forhold, og dels av de valg som foretas i og for den enkelte pensjonsordning.
Etter departementets vurdering gir likevel de beregninger Banklovkommisjonen har fått utført, et hensiktsmessig grunnlag til å vurdere pensjonsytelser og pensjonskostnader. Departementet har ikke utført egne beregninger.
Etter departementets vurdering vil Banklovkommisjonens utkast til regler om minstekrav til ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger følge opp Stortingets vedtak av 26. mai 2005. Departementet viser til at det vil være en nær sammenheng mellom foretakenes kostnader i henholdsvis innskudds- og ytelsesbaserte pensjonsordninger basert på minstekravene. Det er, som også påpekt av Banklovkommisjonen, vesentlige forskjeller mellom innskuddsordninger og ytelsesbaserte ordninger. I ytelsesordninger skal det betales inn premie for å sikre pensjonsopptjening med sikte på at en nærmere definert ytelse skal utbetales til arbeidstaker fra pensjonsalder. Premien skal fastsettes ut fra beregningsgrunnlaget for ordningen, og være tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som medlemmet opptjener i løpet av året. I innskuddsordninger fastsettes innskuddet enten som et fast beløp eller som en fast pst. av lønn. Innskuddene vil ikke som i ytelsesordninger sikre arbeidstakerne en nærmere definert ytelse ved pensjonsalder. Departementet har tidligere drøftet sammenligning av pensjon fra innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. I Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) avsnitt 3.3 uttalte departementet blant annet:
"En kan tenke seg et sammenligningsgrunnlag basert på årlig opptjening, som etter lov om innskuddspensjon og ordninger med engangsbetalt alderspensjon etter lov om foretakspensjon, eller et sammenligningsgrunnlag som er basert på sluttytelser. Uansett hva som velges, ville det være vanskelig å ta utgangspunkt i de størrelser som faktisk realiseres innenfor ordningene. Tar en derimot utgangspunkt i beregnede størrelser, må en bygge på visse forutsetninger som kan vise seg å føre til at forholdsmessighet ikke oppfylles i alle tilfeller. Dette skyldes at en må basere beregningene på forutsetninger om medlemmets alder, antall opptjeningsår, avkastning, lønnsutvikling med videre. Bare under valgte, sjablonmessige forutsetninger kan en oppnå om lag forholdsmessighet innenfor et slikt sammenligningsgrunnlag. Fordi en både i enkelttilfeller og på bredt grunnlag uunngåelig vil erfare at slike valgte forutsetninger ikke oppfylles i praksis, er det viktig at sammenligningsgrunnlaget er robust, i den forstand at avvik fra forutsetningene ikke medfører store avvik knyttet til relativ opptjening av pensjon mellom ulike grupper av medlemmer i ordningen. Den foreslåtte adgangen til å la innskuddene, eller innskuddspremiene, avvike fra det som er fastsatt i regelverket, jamfør omtale i kapittel 2, bidrar til å gjøre det ytterligere vanskelig å sammenholde framtidig opptjening i slike ordninger med opptjening i en ytelsesbasert ordning."
På bakgrunn av dette, og basert på de føringer som Stortingets vedtak 26. mai 2005 legger opp til, representerer det foreliggende forslaget fra Banklovkommisjonen etter departementets vurdering en balansert og hensiktsmessig løsning. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens utkast § 4 første ledd første punktum, likevel slik at ordet "minst" tilføyes. Dette vil klargjøre at det er tale om et minimumskrav, jf. høringsmerknaden til Norske Pensjonskassers Forening. Det vises til lovforslaget § 5 første ledd første punktum. Bestemmelsen pålegger foretaket å ha en pensjonsplan som sikrer alderspensjon i samsvar med minstekravene som foreslås. Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at vurderingen av om minstekravet er oppfylt skal ta utgangspunkt i hvordan "de aller fleste" av arbeidstakerne kommer ut i ytelsesordningen, men foreslår at uttrykket erstattes med "en klart overveiende del av arbeidstakerne" i lovteksten, jf. lovforslaget § 5 annet og tredje ledd. Ved å knytte minstekravet til "en klart overveiende del av arbeidstakerne", skal det ses bort fra at enkelte arbeidstakere i ytelsesordningen vil kunne få noe lavere ytelse enn de ville fått under en innskuddsordning. Dette innebærer at kravet om at ordningen skal være minst like god som en innskuddsbasert ordning som oppfyller minstekravene i § 4, ikke nødvendigvis må gjelde alle arbeidstakerne i foretaket. Ordningen må således ses under ett, og ikke i forhold til den enkelte arbeidstaker. Hvor stort dette flertallet vil måtte være for å oppfylle kravet i bestemmelsen her, må avgjøres konkret. En plikt om at en må vurdere ytelsesnivået for hver enkelt arbeidstaker i foretaket, ville imidlertid kunne innebære at minstekravet til ytelsesordningen blir veldig høyt i forhold til minstekrav til innskuddsordningen, og at ytelsesordningen for foretaket vil kunne fremstå som et mindre aktuelt alternativ.
Etter forslaget vil plikten innenfor en obligatorisk tjenestepensjonsordning være begrenset til å tilby alderspensjon, mens uførepensjon og etterlattepensjon vil være frivillig. Departementet slutter seg videre til at tilsvarende regler som gjelder for premie som dekker innskuddsfritak ved uførhet, også skal gjelde premie/kostnader for premiefritak ved uførhet i foretakspensjonsordninger. Det vises til omtalen ovenfor, som også vil gjelde i forhold til premiefritak ved uførhet i ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. Det vises til lovforslaget § 5 første ledd annet punktum. Dette innebærer at det i ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven skal være pliktig premiefritak ved uførhet for den del av opptjeningen som omfattes av minimumskravene. I ytelsesordninger skal det imidlertid være adgang til å benytte samme minstekrav til uføregrad som for uførepensjon etter ordningen. Dette følger av samme bestemmelse i lovforslaget.
FNH og Norske Pensjonskassers Forening mener at det må angis hvordan minstekravet skal beregnes dersom ytelsen i foretakspensjonsordningen er fastsatt på andre måter enn etter foretakspensjonsloven § 5-2 første ledd bokstav a som et beløp fastsatt ut fra lønn og beregnet folketrygd. Etter departementets vurdering kan også disse tilfeller vurderes ut fra foreslåtte minstekrav, slik Banklovkommisjonens forslag innebærer. Departementet viser til at nærmere bestemmelser om dette kan fastsettes i forskrift om det skulle bli nødvendig.
Departementet slutter seg videre til den hovedregelen Banklovkommisjonen har foreslått for pensjonsordninger med en utbetalingstid på 10 år, jf. utkastet § 4 annet ledd første punktum. Departementet mener at Banklovkommisjonens forslag representerer en fornuftig løsning. Ved å følge dette forslaget fra Banklovkommisjonen vil en gi veiledning til hvilke ytelsesnivåer som skal anses for å tilfredsstille minstekravet, samtidig som adgangen til å godkjenne ordninger med lavere ytelsesnivåer gir den nødvendige smidighet, slik LO har pekt på. Departementet antar imidlertid at det vil kunne være hensiktsmessig å forenkle lovteksten noe. Det vises til lovforslaget § 5 annet ledd. Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse om ordninger med utbetalingstid i mer enn 10 år foreslås gjort tilsvarende forenklet. Det vises til lovforslaget § 5 tredje ledd.
Når det gjelder Norske Pensjonskassers Forenings anførsel om at også andre parametre enn alderspensjon (for eksempel uføre- og etterlattepensjon mv.) bør inngå i vurderingen av om ytelsesordningen oppfyller minstekravet, er departementet enig i at dette vil være av verdi for arbeidstakerne. Departementet viser til at disse ytelsene ikke omfattes av den foreslåtte plikten, og departementet vil derfor ikke foreslå at slike ytelser kan telle med i vurderingen av om minstekravet er oppfylt.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det vil være praktisk med enkelte såkalte "sjablonmessige" regler for sammenligning av foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger. Det vises til at Banklovkommisjonen har foreslått slike regler i utkastet § 4 annet ledd annet og tredje punktum og § 4 tredje ledd annet punktum. Departementet har ikke innvendinger til innholdet i de nevnte bestemmelsene, men finner det hensiktsmessig at slike mer detaljerte regler fastsettes i forskrift. Departementet antar at utkastets bestemmelse om beregnet folketrygd, jf. utkastet § 4 fjerde ledd, også egner seg til å fastsettes i forskrift.
Departementet foreslår derfor en egen forskriftshjemmel, jf. lovforslaget § 5 femte ledd. Regler som nevnt ovenfor vil således kunne fastsettes med hjemmel i denne bestemmelsen.
Departementet viser for øvrig til at adgangen til medlemstilskudd til ordningen allerede fremgår av foretakspensjonsloven § 9-4. Departementet vil derfor ikke foreslå regler om medlemstilskudd i lovforslaget her.
I likhet med Banklovkommisjonen vil departementet ikke foreslå særlige regler for foretakspensjonsordninger utover det som følger av lovforslaget § 5. Ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som opprettes i samsvar med kravene i lovforslaget her, vil derfor på vanlig måte følge reglene i foretakspensjonsloven. Dette vil således også gjelde foretakenes adgang til å holde eldre arbeidstakere utenfor ordningen.
Som det fremgår ovenfor, foreslår departementet at foretak som velger å benytte adgangen til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, jf. foretakspensjonsloven § 3-9 annet ledd, utenfor pensjonsordningen, skal opprette en innskuddspensjonsordning for disse arbeidstakerne. En slik innskuddspensjonsordning skal oppfylle kravene i lovforslaget § 4 til innskuddsordninger. Det vises til lovforslaget § 5 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 5.
Flertallet støtter departementet i at foretak som benytter seg av adgangen til å holde arbeidstakere med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjonsordningen skal opprette en egen innskuddsordning. Flertallet mener det er viktig at alle som tilfredsstiller kravene, skal dekkes av obligatorisk tjenestepensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens forslag.