2. Virkeområde
Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om en egen bestemmelse som angir lovforslagets virkeområde.
Et viktig spørsmål, som også flere høringsinstanser har vært opptatt av, er hvorvidt plikten bare skal legges på foretak som gis inntektsfradrag etter skatteloven for sitt tilskudd til pensjonsordningen, eller om også skattefrie foretak skal pålegges plikt til å ha tjenestepensjon. Banklovkommisjonen har i forhold til dette spørsmålet, foreslått å bygge avgrensningen av plikten på de gjeldende reglene om virkeområdet for pensjonslovene. Både foretakspensjonsloven § 1-1 og innskuddspensjonsloven § 1-1 bestemmer at loven gjelder ordninger "hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning". Mange av høringsinstansene er kritiske til denne delen av forslaget, og har gått inn for en utvidelse av plikten slik at denne også skal gjelde skattefrie foretak.
"Skattefri sektor" omfatter blant annet virksomhet som ikke har erverv til formål, som for eksempel foreninger, stiftelser, frivillige organisasjoner, kirkesamfunn og politiske partier, samt foretak som er eksplisitt unntatt fra skatteplikt. En utredning av plikten til å ha tjenestepensjonsordning for skattefrie foretak lå ikke innenfor Banklovkommisjonens mandat. En avgrensning av plikt til å ha tjenestepensjon til foretak med skatteplikt ville innebære at foretak uten skatteplikt, og ansatte i slike foretak, ikke ville bli omfattet av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon. En avgrensning av plikten basert på om foretaket er skattepliktig eller ikke ville også kunne lede til vanskelige avgrensningsspørsmål. Departementet har lagt avgjørende vekt på dette, samt innvendingene i høringen, og har kommet til at en ikke vil avgrense virkeområdet til foretak med skatteplikt.
Etter det departementet er kjent med, har mange skattefrie foretak valgt å opprette pensjonsordning for sine ansatte, men departementet har ikke kunnet skaffe full oversikt over antall foretak eller antall ansatte som vil bli omfattet av en utvidelse av plikten til alle foretak. Departementet kjenner heller ikke til i hvilken grad ordninger i skattefrie foretak er utformet i samsvar med foretaks- og innskuddspensjonsloven. Departementet antar imidlertid at mange av ordningene vil ha et økonomisk innhold som vil tilfredsstille minstekravene i lovforslaget.
Departementet slutter seg samtidig til forslaget fra Banklovkommisjonen om at plikten, og adgangen til å ha tjenestepensjonsordning etter innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, utvides noe i forhold til de gjeldende krav om minste antall årsverk og antall ansatte i innskuddspensjonsloven § 2-3 og foretakspensjonsloven § 2-2. Departementet foreslår i tråd med dette at plikten til å opprette pensjonsordning skal gjelde for foretak som har:
a) minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling,
b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling, eller
c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 pst. eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.
Det vises til lovforslaget § 1.
Departementet foreslår også en endring i foretakspensjonsloven § 1-1 og innskuddspensjonsloven § 1-1 som innebærer at vilkåret om inntektsfradrag i disse to lovene tas ut. Dette innebærer igjen at virkeområdet for de to pensjonslovene utvides til også å omfatte "skattefri sektor". Det er ikke behov for endringer i skattereglene på grunn av dette. Departementet foreslår videre som nevnt endringer i de to pensjonslovene som åpner for adgang til å ha tjenestepensjonsordning når foretaket har personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid i foretaket som minst tilsvarer to årsverk. Det vises til lovforslaget § 10 om endringer i andre lover.
Departementet slutter seg til forslaget fra Banklovkommisjonen om at foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte, ikke skal omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her. Plikten til å ha pensjonsordning skal dermed avgrenses mot staten, kommunene, og statlige og kommunale foretak. Plikten skal også avgrenses mot såkalte fristilte foretak, det vil si foretak som har hatt en tilknytning til stat eller kommune, men som ikke lenger er bundet til å ha pensjonsordning i henhold til krav i lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte. Dersom slike foretak, uten å være bundet til det, faktisk har en pensjonsordning som oppfyller kravene som nevnt, skal foretaket ikke omfattes av plikten til å ha pensjonsordning etter lovforslaget her. Det vises til lovforslaget § 1 tredje ledd. Det er foretatt enkelte mindre språklige endringer i forhold til Banklovkommisjonens utkast. En nærmere avgrensning av plikten til å ha pensjonsordning etter loven her, vil eventuelt kunne fastsettes i forskrift med hjemmel i lovforslaget § 1 fjerde ledd.
Etter foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd skal henholdsvis en foretakspensjonsordning og innskuddspensjonsordning omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt i lov eller forskrift. Dette reiser spørsmål i forhold til foretak hvor noen arbeidstakere er medlemmer av en annen pensjonsordning. Dette kan være såkalte "tverrgående" ordninger, dvs. ordninger som gjelder for en bestemt yrkesgruppe uavhengig av hvor arbeidstakeren er ansatt. Pensjonsordningen for sykepleiere er et eksempel på en slik ordning. Det kan også være andre lovfestede eller tariffestede pensjonsordninger. Spørsmålet er hvordan plikten til å ha pensjonsordning etter loven her skal utformes for disse foretakene. Departementet sendte 2. juli 2004 på høring et forslag til forskrift som gir adgang til å gjøre unntak fra kravet om at alle arbeidstakere skal være med i en foretakspensjonsordning når arbeidstakeren er medlem av en annen pensjonsordning som ikke er foretakspensjonsordning. Departementet tar sikte på å fastsette en forskrift om dette med hjemmel i foretakspensjonsloven § 3-3 første ledd og innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd, jf. § 1 fjerde ledd i lovforslaget her, som kan tre i kraft samtidig med ikrafttredelsen av loven om obligatorisk tjenestepensjon. Det legges opp til at foretaket i henhold til en slik forskrift ikke vil få plikt til å la en foretakspensjonsordning eller innskuddspensjonsordning omfatte arbeidstakere som er medlemmer av en annen pensjonsordning.
Etter departementets vurdering løses dette spørsmålet ikke av foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd fordi bestemmelsen kun gjelder for arbeidstakere som er medlem av en annen foretakspensjonsordning. Departementet ser etter dette ikke behov for nå å følge opp Banklovkommisjonens forslag om at foretakspensjonsloven § 3-3 tredje ledd skal gjelde tilsvarende for innskuddspensjonsordninger. En bestemmelse med tilsvarende innhold vil eventuelt kunne fastsettes i forskrift som nevnt over, med hjemmel i innskuddspensjonsloven § 4-2 første ledd.
Departementet foreslår å bruke samme definisjon av "foretak" som i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Det vises til lovforslaget § 1 annet ledd. Etter departementets vurdering vil utenlandske foretak omfattes i den grad de oppfyller vilkårene i lovforslaget § 1 første ledd og § 2 første ledd.
Departementet slutter seg til forslaget fra høringsinstansene om at det bør tas inn en mer generell forskriftshjemmel i lovforslaget. Det vises til lovforslaget § 1 fjerde ledd. Lovforslaget § 1 fjerde ledd gir også Kongen adgang til ved forskrift eller enkeltvedtak å gjøre unntak fra loven. Slikt unntak kan i så fall gjøres for enkelte eller bestemte grupper av foretak eller arbeidstakere.
Det vil også kunne være aktuelt å gjøre unntak fra plikten til å ha pensjonsordning etter reglene som foreslås i denne proposisjonen for foretak der alle er omfattet av en pensjonsordning som er etablert ved lov, som for eksempel pensjonsordning for apotekere og ansatte ved apoteker.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon § 1, § 10 nr. 4 om endring i foretakspensjonsloven § 1-1 første ledd og § 2-2 første ledd samt § 10 nr. 5 om endring i innskuddspensjonsloven § 1-1 og § 2-3 første ledd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de høringsuttalelser som advarer imot at lærlinger over 20 år skal har rett til tjenestepensjon. Det er per i dag et stort problem å få nok bedrifter til å ta imot lærlinger, og et slikt påbud vil høyst sannsynlig redusere interessen for å tilby lærlingplasser. Disse medlemmer minner om at lærlinger er skoleelever med utdanningskontrakt, og har dermed ikke en ansettelseskontrakt. Disse medlemmer mener derfor lærlinger bør holdes utenfor obligatorisk tjenestepensjon. Disse medlemmer frykter også at lærlinger som da vil bli 20 år under lærlingtiden, eller allerede er 20 år, vil bli diskriminert fremfor yngre.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lærlinger unntas fra reglene om offentlig tjenestepensjon."
Disse medlemmer mener at minstekravet på 20 pst. stilling er svært lavt, og viser til de ulike høringssvarene fra organisasjoner som påpeker dette. Stillinger som kommer inn under denne størrelsen er skoleelever, studenter, sesongarbeidere, korttidsvikarer og andre som ofte er av kortvarig art. Altså et lovpålegg som vil resultere til enda mer økt administrativt arbeid. Bakgrunnen for at arbeidstakere som tar slike jobber er også som oftest at man ønsker seg en ekstra lønnsinntekt der og da. Derfor bør det være en forhandlingssak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hva som er mest hensiktsmessig.
Disse medlemmer mener derfor at en nedre grense bør ligge på minimum 3 månedsverk per år eller lønnsutbetaling tilsvarende 2 G for en ansatt.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"I forslag til lov om obligatorisk tjenestepensjon gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.”
“I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.”
“I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-2 første ledd c skal lyde:
Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 25 pst. eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ber Regjeringen vurdere å utnytte forskriftsadgangen som følger av § 1-4 i loven slik at lærlinger over 20 år unntas fra bestemmelsene. Lærlinger er ikke ordinære arbeidstakere. Disse medlemmer frykter at dersom obligatorisk tjenestepensjon innføres for læringer over 20 år er det fare for at det vil redusere tilgangen på lærlingplasser.