2.1 Oppheving av to vilkår for å bli regnet som reell arbeidssøker - § 4-5 første ledd bokstav d, § 4-5 tredje ledd og § 4-20 andre og tredje ledd

To vilkår for å få rett til dagpenger foreslås opphevet fordi de brukes lite og fordi det er ønskelig å avklare deres forhold til Europarådets kodeks for sosial sikkerhet.

Departementets vurdering og forslag

Dagpenger under arbeidsløshet har som formål både å være en inntektssikring for det arbeidsledige medlemmet og å være et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel. Praksis tyder ikke på at medlemmer fratas dagpengene i strid med formålet om å være en inntektssikring for den arbeidsledige. De to vilkårene blir, sjelden eller aldri benyttet. Det er imidlertid viktig at dagpengeordningen klart signaliserer krav om at arbeidsledige må søke arbeid, helt eller delvis. Også bestemmelsene om å skaffe seg inntekt ved selvstendig næringsvirksomhet og kravet om å ta arbeid som er lavere lønnet enn dagpengene, underbygger de aktivitetskrav som dagpengeordningen prinsipielt bør sette. Slike aktivitetskrav kan avdekke ikke reelle arbeidssøkere.

Departementet vil allikevel tilrå at de to nevnte vilkår fjernes. Det er da lagt vekt på at spørsmålsstillingen om vilkårenes forhold til artikkel 20 i Den europeiske kodeks for sosial sikkerhet vil bli endelig avklart.

Det foreslås at lovendringen som opphever vilkårene, trer i kraft straks. Forslaget vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

2.2 Lovteknisk justering i § 8-4 tredje ledd bokstav j

Endringen gir konsekvent begrepsbruk i alternativene i bestemmelsen.

Departementets vurdering og forslag

Folketrygdloven § 8-4 tredje ledd bokstav a til j likestiller visse lidelser og situasjoner med arbeids­uførhet på grunn av sykdom som nevnt i første ledd. I bokstav a til i brukes begrepet "vedkommende", mens i bokstav j brukes begrepet "medlemmet". Departementet foreslår å endre begrepet i bokstav j fra "medlemmet" til "vedkommende", slik at samme begrep brukes i alle alternativene.

Endringen, som ikke har økonomiske eller administrative konsekvenser, foreslås å tre i kraft straks.

2.3 Klargjøring av lovteksten i forhold til når varig svært alvorlig sykdom hos barnet kan gi rett til pleiepenger - folketrygdloven §§ 9-11, 9-12 og 9-15

Lovendringen klargjør at det kan utbetales pleiepenger til foreldre med omsorg for barn med svært alvorlig varig sykdom når sykdommen er i en ustabil fase. Det sies eksplisitt i loven at omsorg for barn med svært alvorlig progredierende sykdom kan gi en kontinuerlig rett til pleiepenger frem til barnet fyller 18 år.

Departementets vurdering og forslag til klargjøring av loven

Trygdeetatens tidligere praksis gir svært alvorlig varig sykdom hos barnet rett til pleiepenger når sykdommen kommer inn i en mer ustabil periode. Den aktuelle trygderettskjennelsen innebærer en utvidelse av retten til pleiepenger til foreldre med omsorg for barn med svært alvorlig progredierende sykdom fordi det kan foreligge sammenhengende rett til pleiepenger fra sykdommen blir svært alvorlig. Det er, som fremhevet av retten, vanskelig å skille ut perioder hvor en svært alvorlig progredierende sykdom er i en livstruende og kritisk fase og når sykdommen har stabilisert seg. Dette er vanskelige skjønnsavgjørelser med fare for forskjellsbehandling. Foreldrene blir utsatt for nye utfordringer når sykdommen forverrer seg. Ved en mer stabil funksjonshemming/sykdom hos barnet kan foreldrene etter hvert få etablert tilsyns- og avlastningsordninger.

Departementet viderefører Trygderettens forståelse av regelverket, men mener at lovteksten i § 9-11 bør gjøres klarere i forhold til når en svært alvorlig varig sykdom kan gi rett til pleiepenger. Herunder bør det gå klart frem i lovteksten at svært alvorlig progredierende sykdom hos barnet gir rett til pleiepenger.

Regelverket har ingen tidsbegrensning på stønadsperioden for pleiepenger. Begrensningen i stønadstid i loven følger av inngangsvilkårene om:

• 1. Svært alvorlig eller livstruende sykdom,

• 2. behov for kontinuerlig tilsyn og pleie,

• 3. vilkåret om at stønaden kan utbetales så lenge det er nødvendig for behandling og rehabilitering av det enkelte barn.

Det fremgår av forarbeidene i Ot.prp. nr. 24 (1997-1998) at vilkåret om behandling og rehabilitering i § 9-15 innebærer en avgrensing mot varig sykdom. Kan barnet rehabiliteres tilsier dette at sykdommen ikke er varig. I praksis har vilkåret vært liberalt praktisert. Det kreves bare at det er håp om at barnet blir bedre. Den aktuelle kjennelsen innebærer at vilkåret ikke har noe selvstendig innhold i forhold til vilkåret om kontinuerlig tilsyn og pleie i tilfeller med svært alvorlig progredierende sykdom. Vilkåret er dermed lite egnet til å avgrense stønadsperioden når barnet lider av svært alvorlig og varig sykdom.

Det foreslås at kriteriet om behandling og rehabilitering tas ut av loven. For å avgrense retten til pleie­penger ved varig sykdom, foreslås at det tas inn et vilkår i § 9-11 om at sykdommen er i en ustabil fase. Samtidig foreslås det å ta inn i lovteksten at svært alvorlig progredierende sykdom gir rett til pleiepenger.

Sykdomsvilkåret i § 9-10 er mindre strengt. Det avgjørende er at barnet har vært innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden når barnet kommer hjem er begrenset av vilkåret om behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Etter forslag til endring i lovteksten i § 9-11 vil stønadsperioden begrense seg til mer ustabile og kritiske faser av sykdommen. Departementet mener at vilkåret om kontinuerlig tilsyn og pleie er tilstrekkelig til å sikre at stønadstiden ikke blir lenger i forhold til mindre alvorlige sykdommer og foreslår ingen endring i § 9-10. Mindre alvorlige sykdommer antas ikke å kreve kontinuerlig tilsyn og pleie over lengre tid.

Som en konsekvens av at vilkåret om behandling og rehabilitering tas ut av § 9-15 mener departementet det vil virke ryddigere om bestemmelsene om begrensing av stønadstid i forhold til pleiepenger for pleie av en nær pårørende i § 9-15 andre ledd flyttes til § 9-12 som omhandler denne stønaden. Bestemmelsen om stønadstiden for opplæringspenger i § 9-15 tredje ledd har ingen selvstendig betydning. Stønaden utbetales så lenge vilkårene i § 9-13 er oppfylt. Bestemmelsen flyttes derfor ikke til § 9-13.

Det vises til § 9-11 nytt andre ledd i lovforslaget. Bestemmelsene i § 9-15 første og tredje ledd er opphevet og bestemmelsene i andre ledd er flyttet til § 9-12.

2.4 Individuell oppfølgingsplan for mottakere av rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad - folketrygdloven §§ 10-8 og 12-9

Trygdeetatens plikt til å utarbeide en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med stønadsmottakeren lovfestes. Samtidig lovfestes stønadsmottakerens plikt til å medvirke i utarbeidelsen og oppfølgingen av planen. Dersom stønadsmottakeren uten rimelig grunn unnlater slik medvirkning foreslås at stønaden kan bortfalle.

Departementets vurdering og forslag

Tidsbegrensningen av stønadsperioden for rehabiliteringspenger gjør det nødvendig med tett og god oppfølging slik at nødvendige behandlings-, rehabiliterings- og avklaringstiltak kan settes i verk og gjennomføres i løpet av en samlet stønadsperiode på maksimalt tre år (ett år med sykepenger og to år med rehabiliteringspenger). Utarbeidelse av en oppfølgingsplan, hvor målet og tiltakene for å nå disse fremgår, vil gjøre det enklere å følge opp den enkelte. De enkelte aktørers ansvar samt hva stønadsmottakeren selv må bidra med vil tydeliggjøres i planen.

Oppfølging er også et nødvendig virkemiddel dersom målsettingen med tidsbegrenset uførestønad skal kunne realiseres. Det vises her til hva som er anført i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) punkt 7.1.

Trygdeetatens erfaring på området er at enkelte stønadsmottakere motsetter seg aktiv oppfølging i den perioden tidsbegrenset uførestønad innvilges for. Dette vil åpenbart svekke muligheten for gjeninntreden i arbeidslivet.

I folketrygdloven § 21-8 har man en generell bestemmelse om at krav om ytelse som gis på grunn av sykdom, kan avslås. Videre kan en innvilget ytelse holdes tilbake eller stanses dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring. I § 10-8 om rehabiliteringspenger har man en tilsvarende bestemmelse om at retten til rehabiliteringspenger i slike tilfelle kan falle bort. I folketrygdlovens kapittel om sykepenger har man en egen bestemmelse om medlemmets medvirkning for at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir utredet og iverksatt med en tilsvarende sanksjonsbestemmelse, jf. § 8-8.

Departementet foreslår at det gis en bestemmelse om plikt for medlemmet til å medvirke til at det skal utarbeides en oppfølgingsplan for mottakere av både rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Planen skal utarbeides i samarbeid med stønadsmottakeren. Det er viktig at personens muligheter og ressurser og hvilke tiltak som kan settes i verk for å bedre funksjonsevnen kommer frem i planen. Det forutsettes at stønadsmottakeren medvirker i oppfølgingen av planen.

Dersom stønadsmottakeren uten rimelig grunn motsetter seg å medvirke til utarbeidelsen og oppfølgingen av en individuell oppfølgingsplan, nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering og utprøving av funksjonsevnen, foreslås at retten til stønad skal kunne falle bort.

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2006. Forslaget antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

2.5 Lovteknisk justering - folketrygdloven § 11-18 siste ledd/tredje ledd

Lov om tiltak til å fremme sysselsetting (sysselsettingsloven) av 27. juni 1947 nr. 9 er opphevet, og ble fra 1. juli 2005 avløst av lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) av 10. desember 2004.

Henvisningen i folketrygdloven § 11-18 siste ledd foreslås endret til "arbeidsmarkedsloven kapittel 5."

2.6 Utvidet rett til hvilende pensjon for uførepensjonister som prøver seg i arbeid - folketrygdloven § 12-12 tredje ledd

Retten til hvilende pensjon ved lønnet arbeidsforsøk utvides fra tre til fem år. Uførepensjonister som er over 60 år når de begynner i arbeid, får beholde retten til å få tilbake uførepensjonen i perioden fram til overgang til alderspensjon.

Departementets vurdering og forslag

En forlengelse av retten til hvilende pensjon vil være et tiltak som motiverer uførepensjonister til å komme tilbake i arbeid og som medvirker til at tidligere uføre får mer tid til å etablere seg i arbeidslivet. Det foreslås å utvide perioden som uførepensjonister har rett til hvilende pensjon fra tre til fem år. Når tidligere uførepensjonister faller ut av arbeid etter mer enn fem år i arbeidslivet, bør fortsatt retten til uførepensjon (hel eller gradert) vurderes på nytt. Departementet antar at i disse tilfellene vil årsaken til at det søkes om uførepensjon på nytt ofte være at helsetilstanden har blitt forverret, slik at mange vil ha krav på uførepensjon. Uførepensjonister som begynner i arbeid når de er over 60 år, bør uansett kunne få tilbake uførepensjonen i perioden fram til overgang til alderspensjon. Det foreslås ikke endringer i rettighetene til mottakere av tidsbegrenset uførestønad.

Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2006 og gis virkning for løpende tilfeller. Forslaget har ikke administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.