Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2. Endringer i lovbestemte beløpsgrenser mv.

I forbindelse med budsjettet for 2005 ble det innført en pst.ligningsmodell for beskatning av privat fordel ved bruk av firmabil og yrkesbil. Den private fordelen ble satt til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235 000 kroner og 20 pst. av overskytende verdi. Det foreslås at grensen på 235 000 kroner prisjusteres tilsvarende andre beløpsgrenser.

Det foreslås å prisjustere beløpsgrensen med anslått vekst i konsumprisindeksen fra 2005 til 2006 på 1 3/4 pst. Beløpsgrensen blir dermed 239 100 kroner for 2006.

Det foreslås samtidig at beløpet tas ut av skatteloven og reguleres av departementet i forskrift og at beløpsgrensen heretter prisjusteres årlig med forventet vekst i konsumprisindeksen.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 5-13 første ledd første punktum. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om endringer i skatteloven § 5-13 første ledd første punktum.

Det foreslås å øke maksimumsgrensen for fradraget fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.

Det anslås på usikkert grunnlag at økningen av maksimumsgrensen til 15 000 kroner vil gi et provenytap på 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2006.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 6-50 femte ledd annet punktum. Lovendringen foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om å øke maksimumsgrensen for fradraget fra 12 000 kroner til 15 000 kroner, jf. forslag til endringer i skatteloven § 6-50 femte ledd annet punktum, trekkes tilbake.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning og viser samtidig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.7.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den foreslåtte økningen av maksimumsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 til 15 000 kroner fra Samarbeidsregjeringen i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer mener det er viktig med gode og stabile økonomiske betingelser for de frivillige organisasjoner og ønsker derfor at ordningen styrkes i stedet for den reversering dagens regjering har foreslått. Disse medlemmer vil understreke at det frivillige arbeidet som gjennomføres her i landet hver eneste dag har stor betydning for samfunnet. Derfor har det vært en prioritert sak å ytterligere øke fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra dagens 12 000 kroner til 15 000 kroner. Disse medlemmer har merket seg at etter økningene i fradraget har gavene til frivillig arbeid vokst. Flere gir, og de gir mer enn før.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med inntil 15 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2 der disse medlemmer går inn for at beløpsgrensen økes til 18 000 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 nåværende femte ledd annet punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med inntil 18 000 kroner årlig.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2006."

Etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 pst. Det foreslås at den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d økes til 25 pst. Forslaget gir et provenytap på anslagsvis 1 650 mill. kroner påløpt og 360 mill. kroner bokført i 2006.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 14-43 første ledd bokstav d. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts­året 2006.

Forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om å øke den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d til 25 pst., jf. forslag til endring i skatteloven § 14-43 første ledd bokstav d trekkes tilbake.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning og viser samtidig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.12.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den foreslåtte økningen av avskrivningssatsen for maskiner fra Samarbeidsregjeringen i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer vil peke på at satsen er lavere i Norge enn i de fleste andre land og at dette kan påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger og redusere investeringsnivået. Disse medlemmer mener forslaget fra Stoltenberg II-regjeringen om å reversere de foreslåtte økninger av satsene er uheldig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. - 25 pst.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006."

Det høyeste tillatte innskuddsbeløpet pr. år har vært 15 000 kroner siden 1998. Det foreslås å øke dette til 20 000 kroner. Det innebærer at maksimalt årlig skattefradrag øker fra 3 000 kroner til 4 000 kroner. Innskuddsrammen på 100 000 kroner foreslås videreført. Lettelsen anslås på usikkert grunnlag til om lag 70 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2006.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 16-10 tredje ledd første punktum. Endringen trer etter forslaget i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om å øke det høyeste tillatte innskuddsbeløpet pr. år til 20 000 kroner, jf. forslag til endringer i skatteloven § 16-10 tredje ledd første punktum trekkes tilbake.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar dette til etterretning og viser samtidig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget fra Samarbeidsregjeringen i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) om økning av det årlige innskuddsbeløpet i ordningen med Boligsparing med skattefradrag for ungdom (BSU). Disse medlemmer peker på at det årlige innskuddsbeløpet har stått uendret siden 1998 og at dette er en viktig ordning for ungdom i etableringsfasen. Disse medlemmer går derfor imot reverseringen av forslaget som Stoltenberg II-regjeringen legger opp til og fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 16-10 tredje ledd første punktum skal lyde:

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000 kroner pr. inntektsår.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kap. 2 der disse medlemmer ber Regjeringen legge frem sak om at taket for maksimalsparing med BSU blir økt til 150 000 kroner.

Det foreslås at alle aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond skal verdsettes til 80 pst. av verdsettelsesgrunnlaget. Forslaget er også omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven §§ 4-12 og 4-13. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepart og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) om endringer i skatteloven §§ 4-12 og 4-13 første ledd første punktum.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget om høyere verdsettelse av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler ved formuesligningen med 80 pst. av verdien i stedet for 65 pst. Disse medlemmer viser til at reduksjoner og nedtrapping av den særnorske formuesskatten er en av de viktigste elementene i skattereformen og at økninger i formuesbeskatningen slik Regjeringen legger opp til, vil bety en svekkelse av norsk eierskap, næringsliv og verdiskaping. Disse medlemmer går derfor imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) kap. 2 og kap. 3.5.3 der disse medlemmer går inn for at formuesskatten blir avviklet fra og med 1. januar 2006.

Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent. Fradraget er begrenset til maksimalt 1 800 kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med samme beløp, jf. skatteloven § 6-19.

Departementet foreslår å øke det maksimale fradraget for disse kontingentene til 2 250 kroner. Forslaget er også omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts­året 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) om endringer i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum og viser samtidig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) punkt 3.11.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag om økt fradrag for fagforeningskontingent, og går imot forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2 og foreslår følgende endring om fjerning av fradragsreglene for fagforeningskontingent i skatteloven:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-20 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2006."

Ved fastsetting av positiv alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk har produsenten i henhold til skatteloven § 8-1 femte ledd krav på et jordbruksfradrag på inntil 36 000 kroner. I tillegg gis fradrag med 19 pst. av den del av jordbruksinntekten som overstiger 36 000 kroner, opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. Det legges frem forslag om at den øvre grensen i jordbruksfradraget skal økes med 10 000 kroner til 71 500 kroner. Det vises til forslag om endring av tredje punktum i skatteloven § 8-1 femte ledd.

På tilsvarende måte som for jordbruket kan det også kreves særskilt inntektsfradrag ved fastsetting av inntekt fra reindrift og skiferproduksjon, jf. skatteloven § 8-1 sjette og sjuende ledd. Øvre grense for disse fradragene endres ikke. Men det framgår av skatteloven § 8-1 åttende ledd at dersom skattyter driver flere av disse næringene i kombinasjon, kan inntektsfradragene til sammen ikke overskride 61 500 kroner. Denne kombinerte grensen foreslås økt til 71 500 kroner, som blir det nye maksimalfradraget for jordbruksvirksomhet.

For øvrig foreslås en lovteknisk oppretting av åttende ledds feilaktige henvisning til sjette, sjuende og åttende ledd. Riktig henvisning etter at fjerde ledd ble opphevet ved lov av 10. desember 2004 nr. 77, skal være femte, sjette og sjuende ledd.

Det vises til forslag om endring av åttende ledd i skatteloven § 8-1.

En økning av øvre grense i jordbruksfradraget med 10 000 kroner til 71 500 kroner vil gi et provenytap på 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. bokført. Forslaget vil ikke ha administrative konsekvenser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) om endringer i skatteloven § 8-1 femte ledd tredje punktum og åttende ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at landbruksnæringen allerede med Samarbeidsregjeringens samlede skatteopplegg ville fått en forbedret situasjon for sin næring. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om økt, øvre grense for jordbruksfradrag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens forslag om økt, øvre grense for jordbruksfradraget og går imot dette.

I skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende gis det et lønnsfradrag til virksomheter som har ansatte lønnstakere. Lønnsfradraget skal etter gjeldende regler settes til 20 pst. av summen av virksomhetens lønnsutbetalinger og arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Regjeringen foreslår å redusere satsen for fradraget til 15 pst. Forslaget er også omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006.

Det vises til forslag til endring i skatteloven § 12-13 første ledd. Endringen trer etter forslaget i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) om endringer i skatteloven § 12-13 første ledd og viser samtidig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak punkt 3.11.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at lønnsfradraget i skjermingsmetoden for selvstendig næringsdrivende er et viktig element i foretaksmodellen som del av skattereformen. Den foreslåtte reduksjon i lønnsfradraget i foretaksmodellen fra Regjeringen vil svekke verdiskapingen og lønnsomheten hos den store underskogen av små virksomheter i norsk næringsliv og disse medlemmer går derfor imot forslaget.