9. Endring av overgangsregel E til fritaksmetoden - kravet til eierandel
Departementet foreslår å endre overgangsregel E til fritaksmetoden, slik at det er tilstrekkelig at det mottakende selskap blir eier av minst 10 pst. av aksjene i de overførte selskapene, mot 90 pst. etter gjeldende rett. 90 pst. begrensningen gjør at bestemmelsen stort sett bare får anvendelse i selskaper med et lite antall aksjonærer, typisk familieselskaper. Hvor det er flere aksjonærer, vil bestemmelsen kunne anvendes hvis disse i fellesskap er i stand til å danne et investeringsselskap. Bestemmelsen innebærer en forskjellsbehandling mellom de som klarer å danne et investeringsselskap med en eierandel på minst 90 pst. i de underliggende selskapene og de som ikke klarer det. Departementet har vurdert om eierbegrensningen skal oppheves helt eller om en skal stille krav om en viss eierandel. Bestemmelsen medfører en asymmetri ved at skattytere bare vil ønske å benytte overgangsregelen i forhold til aksjer som ellers måtte vært realisert med gevinst. Denne asymmetrien reduseres noe ved å opprettholde kravet om at samtlige av skattyterens aksjer i samme selskap må overføres. Departementet ser det imidlertid som uhelding hvis skattytere skal kunne overføre en rekke mindre aksjeposter med latent gevinst, mens aksjer med latent tap beholdes i personlig eie. Departementet foreslår derfor å oppstille et eierkrav på 10 pst. i de underliggende selskaper. Bestemmelsen vil dermed i hovedsak komme til anvendelse ved såkalte direkte investeringer. Bruken av bestemmelsen vil dermed bare i begrenset grad kunne benyttes ved typiske finansielle investeringer, for eksempel hvor skattyteren eier mange mindre eierandeler i børsnoterte selskaper.
Når overgangsregel E kun retter seg mot aksjer, må det ses i sammenheng med at det ikke var utformet nye regler for deltakerlignede selskaper på det tidspunkt bestemmelsen ble vedtatt. Deltakere i deltakerlignede selskaper bør ha samme mulighet som aksjonærer til å legge andelene inn i et eget investeringselskap uten beskatning. Departementet foreslår derfor at andeler i et deltakerlignet selskap på tilsvarende måte kan overføres til holdingselskap uten gevinstbeskatning. Det mottakende selskap må bli eier av minst 10 pst. av andelene i de overførte selskapene. På samme måte som for aksjer, bør det være et vilkår at deltakeren legger samtlige av sine andeler i det deltakerlignede selskapet inn i investeringsselskapet.
Skattemessig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag på overdragende skattyters vederlag i aksjer, settes lik skattyters inngangsverdi på de overførte andeler. I 2005 tilsvarer dette deltakerens andel av de skattemessige verdiene i selskapet, som i forbindelse med overgangen vil utgjøre inngangsverdien for andelene.
Etter departementets oppfatning er det liten grunn til å opprettholde kravet om at investeringsselskapet må være et nystiftet selskap, særlig hvis eierbegrensingene oppheves eller reduseres. Aksjene må også kunne skytes inn i et eksisterende aksjeselskap ved en kapitalforhøyelse eller mot vederlag i form av selskapets egne aksjer, med samme krav som i dag til skattemessig kontinuitet.
Ifølge tredje ledd gjelder overgangsregel E hvor det mottakende selskap er stiftet og melding om dette er sendt til Foretaksregisteret innen 31. desember 2005. Hvis aksjene erverves ved kapitalforhøyelse i et eksisterende selskap, jf. forslaget under 9.1.3 ovenfor, foreslås det på samme måte at melding om kapitalforhøyelsen må være sendt Foretaksregisteret innen 31. desember 2005.
Hvis egne aksjer benyttes som vederlagsaksjer, vil det ikke være aktuelt med noen registrering i Foretaksregisteret. Det må da kreves at aksjene/andelene er overført til selskapet og vederlagsaksjene er ervervet innen 31. desember 2005.
En lempning i overgangsregel E ved at 90 prosentgrensen reduseres til 10 pst. vil isolert sett gi et provenytap i 2006, ettersom flere vil kunne opprette et holdingsselskap som omfattes av fritaksmetoden. På sikt vil imidlertid skattebelastningen bli den samme. Det er med andre ord kun snakk om en periodisering av skatten.
Departementet har ikke kunnet anslå provenytapet av en lempning i kravet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av overgangsregel E til fritaksmetoden, jf. forslag til lov om endring i lov 10. desember 2004 nr. 77 om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at fritaksmetoden, hvor selskapsaksjonærer i hovedregelen skal fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, hindrer kjedebeskatning og bidrar til at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg. Fritaksmetoden hindrer at skattesystemet låser inn kapital og bidrar til bedre kapitalfordeling i næringslivet.
Flertallet viser til at mange familiebedrifter har personlige eiere som eier i selskapene direkte. Slike eiere omfattes ikke av fritaksmetoden. En overføring av personlig eide aksjer til et eierselskap som omfattes av fritaksmetoden, medfører i utgangspunktet full gevinstbeskatning. I utgangspunktet vil realisering og reinvestering av kapitalen fra slike personlige investeringer bli belastet med utbytteskatt, selv om kapitalen ble pløyd tilbake til næringsvirksomhet.
Flertallet viser til at overgangsregel E som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av skattereformen i statsbudsjettet for 2005, krever at 90 pst. av aksjene i det aktuelle selskapet overføres til et nystiftet aksjeselskap, for at dette skal kunne gjøres med skattemessig kontinuitet. Når terskelen for å bruke overgangsregelen blir senket til 10 pst. og kravet til nystiftet selskap oppheves, gjøres denne overgangsregelen tilgjengelig for et bredt lag av norske bedriftseiere. Det innebærer en klar forbedring av skattereformen for mange og økt kapitalmobilitet i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til punkt 2.1.2.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslaget til endring av overgangsregel E, men vil påpeke det uheldige i at departementet ikke har kunnet anslå hva provenytapet kan bli. Dette forhold kan føre til at endringen vil måtte revurderes på et senere tidspunkt.