Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogs­nes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ruth Stenersen, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at Regjeringens begrunnelse for å fremme denne proposisjonen er endringer på områder som Regjeringen mener det er naturlig at dagpengeregelverket tar hensyn til. Forslagene er et uttrykk for ønsket om en mer effektiv arbeidsmarkedspolitikk. Enkelte forslag er av ren teknisk karakter og vil bidra til å sikre en klar hjemmel for gjeldende praksis i Aetat.

Komiteen vil spesielt peke på at en av de endringer som har konsekvenser, er forslaget om å ta flere økonomiske ytelser med i beregningen av dagpengene og forslaget om å gjøre det mulig for kvinner som har vært syke i forbindelse med svangerskap, å ta opp igjen en dagpengeperiode, selv om avbruddet har vart i mer enn ett år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at en mer systematisk oppfølging av arbeidssøkerne har avdekket at reaksjonen på, eller sanksjonen ved manglende oppmøte etter innkalling til Aetat, blir vurdert som for streng. Reaksjoner som ikke virker rettferdige, ender ofte med klager og ender med omgjøring, f.eks. i Trygderetten. Flertallet er enig i at en mildere reaksjon kan gjøre det lettere å bruke de sanksjonene Aetat rår over i mange tilfeller. Det vil stimulere en mer effektiv oppfølging av arbeidssøkerne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med sanksjonsmuligheter for dagpengemottakere på forskjellige områder. Disse medlemmer finner det derfor ikke riktig å lempe på tidsbegrenset bortfall av dagpenger. Oppfølging av den enkelte og aktivitetsplikt bør i større grad være fokuset.

Komiteen viser til at forslagene i proposisjonen gjelder både materielle endringer, lovfesting av gjeldende praksis og mindre tekniske endringer i lovteksten. Komiteen er tilfreds med at flere av lovendringene vil medvirke til å bedre den kjønnsmessige likestillingen.

Komiteen har merket seg at høringsinstansene gjennomgående er positive til endringsforslagene. Det er kommet noen skeptiske kommentarer til endringer som fører til at noen kommer dårligere ut økonomisk enn etter de gjeldende regler. Komiteen registrerer at Arbeids- og sosialdepartementet likevel har valgt å ikke gjøre endringer i forslagene i proposisjonen etter høringen. Unntaket er forslaget om å utvide dagpengegrunnlaget, som er noe justert i forhold til høringsforslaget. Komiteen er enig i denne vurderingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet foreslår å endre folketrygdloven § 4-13 slik at kravet om arbeidstidsreduksjon blir beregnet i forhold til arbeidstida i en 14-dagersperiode (meldeperiode) isteden for ei uke.

Flertallet viser til at fra 1. januar 2003 må reduksjon i arbeidstid være minst 50 pst. for å gi rett til dagpenger. Flertallet gikk imot innstrammingen i ytelser til delvis arbeidsløse og påpeker det usosiale i slike kutt, og at det for mange vil bli helt umulig å greie sine økonomiske forplikteleser når retten til dagpenger blir innskrenket.

Flertallet viser til at Regjeringen begrunner behovet for endring med at mange delvis sysselsatte nå ikke formelt fyller vilkåra for rett til dagpenger, sjøl om arbeidstida faktisk er tilstrekkelig redusert, og at den praksisen Aetat legger til grunn for personer med nøyaktig 50 pst. arbeidstidsreduksjon ikke har tilstrekkelig støtte i lovens ordlyd.

Flertallet viser til at det er beregnet innsparing på endringen på 35 mill. kroner i 2005 og ca. 90 mill. kroner på sikt. Dette viser at lovendringen i realiteten vil ramme flere enn den hjelper og at den er nok en innstramming i retten til å få dagpenger.

Flertallet er imot innstramminger i retten til dagpenger. Flertallet foreslår at regelverket endres slik at en kan benytte både en uke og 14 dager som beregningsgrunnlag for arbeidstidsreduksjonen og at det regelverk som er til gunst for den arbeidsledige skal benyttes.

Flertallet foreslår derfor følgende:

"§ 4-13 nytt femte ledd skal lyde:

Arbeidstidsreduksjonen etter denne paragraf beregnes i forhold til en uke når dette gir gunstigere resultat for medlemmet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at formålet med departementets forslag til endring av beregningsmåte er å sikre at personer som faktisk har hatt en arbeidstidsreduksjon på minst 50 pst. blir kompensert for tapt arbeidstid og -inntekt. Disse medlemmer mener også at personer som arbeider så mye at arbeidstidsreduksjonen faktisk ikke fyller lovens minstekrav på 50 pst., ikke bør få dagpenger. Jo lengre periode man vurderer, desto riktigere bilde får man av den enkeltes faktiske arbeidsomfang.

Disse medlemmer vil også understreke at det innebærer en administrativ forenkling at dagpenger vil kunne graderes i forhold til samme tidsintervall som gjelder for attføringspenger. En bedre tilnærming av det ytelsesregelverket som forvaltes av samme etat, vil også være mer brukervennlig.

Disse medlemmer støtter proposisjonens forslag til beregningsmåte for arbeidstidsreduksjon, og vil stemme imot forslaget til § 4-13 nytt femte ledd.

Komiteen vil spesielt understreke viktigheten av forslaget om å gi en forskriftshjemmel til folketrygdlovens § 4-13. En slik forskriftshjemmel vil åpne for anledningen til å fravike gjeldende regelverk for graderte dagpenger dersom arbeidsinntekt fra utøvelsen av politiske tillitsverv, utøvelse av tillitsverv i visse typer allmennyttige organisasjoner eller omsorgsarbeid som gir rett til kommunal omsorgslønn, fører til at dagpengene blir redusert med et større beløp enn denne inntekten. Komiteen er enig med departementet i at det er viktig at et medlem kan fortsette med sine tillitsverv og lignende engasjementer, mens han/hun mottar dagpenger. Komiteen er også enig i at de spesielle graderingsreglene skal praktiseres restriktivt. Komiteen har merket seg at alle høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget.

Komiteen er enig i forslaget om å utvide unntaksregelen i folketrygdlovens § 4-16, som er en oppfølging av endringene i likestillingsloven 1. juli 2002, og innebærer et styrket vern for gravide. Komiteen fastslår at endringene vil gjøre det mulig å gjenoppta et stønadsforhold etter reglene i folketrygdlovens § 4-16, selv om det er gått mer enn 52 uker, dersom dette har sammenheng med sykdom som følge av graviditet.

Komiteen viser til forslaget om å endre samordningsreglene for dagpenger og uførepensjon/tidsavgrense uførestønad etter folketrygdlovens §§ 4-25 og 4-26. Her blir den hvilende pensjonsretten samordnet med utgangspunkt i virkningstidspunktet og ikke i uføretidspunktet. Komiteen registrerer at Funksjonshemmedes fellesorganisasjon har gått imot endringen på prinsipielt grunnlag. Komiteen mener imidlertid, også på prinsipielt grunnlag, at det ikke bør være mulig å kunne oppnå mer enn full kompensasjon for tap av inntekt, sammenlignet med andre. Komiteen har også merket seg at det i praksis er svært få som mottar delvis uførepensjon og graderte dagpenger samtidig.

Komiteen registrerer også de nye forslagene om terminologiske endringer i folketrygdlovens kapittel 4, og støtter de fremlagte forslag.

Komiteen er enig i at Aetat stadfestes som navn på arbeidsmarkedsetaten, slik det ble fastsatt av det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet i mai 2000. Dette er senere også gjennomført i lov av 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester som bl.a. regulerer virksomheten i Aetat. Komiteen er også enig i at det ikke er nødvendig å si noe i lovteksten om hvilket nivå innenfor Aetat som skal gjøre hva, så lenge Aetat har fullmakt til å bestemme noe annet.

Komiteen er også enig i at de foreslåtte endringer i loven skal gjelde i alle tilfeller, dog med unntak for forslaget om å utvide dagpengegrunnlaget. Denne endringen skal kun gjøres gjeldende for nye tilfeller. Komiteen er også enig i at behovet for overgangsregler blir vurdert.