7. Helse, miljø og sikkerhet
Det er et grunnleggende og uomtvistet prinsipp i norsk arbeidsliv at arbeidsgiver har hovedansvaret for at lovens krav etterleves jf. arbeidsmiljøloven § 14.
Departementet foreslår en generell bestemmelse om arbeidsgivers plikter som slår fast arbeidsgivers overordnede ansvar for lovens etterlevelse, jf. lovutkastet § 2-1. Reglene om hvordan arbeidsgiver skal ivareta ansvaret plasseres i kapitlet om virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet.
Departementet er enig med Arbeidslivslovutvalget i at arbeidstakers plikter er vidtgående, og at det ikke er behov for vesentlige endringer i forhold til gjeldende rett, jf. lovforslaget § 2-3.
Departementet slutter seg til Arbeidslivslovutvalgets syn om at arbeidstakers medvirkningsplikt i forhold til å hindre trakassering på arbeidsplassen bør løftes fram og gjøres tydeligere enn i dagens lov. Etter departementets oppfatning bør det derfor presiseres i loven at arbeidstaker ikke kan forholde seg passiv dersom han eller hun får kjennskap til at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Det foreslås således at arbeidstaker skal ha en selvstendig og uttalt plikt til å melde fra om trakassering eller diskriminering i virksomheten.
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) trådte i kraft 1. januar 1997, og avløste tidligere forskrift om internkontroll fra 1991.
Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er det sentrale instrument, både hva gjelder virksomhetenes HMS-arbeid og Arbeidstilsynets tilsynsmetodikk.
Departementet foreslår å lovfeste en egen bestemmelse som slår fast selve plikten til systematisk HMS-arbeid, som angir hovedinnholdet i denne plikten og som dessuten gir hjemmel for forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontrollforskriften). Etter departementets oppfatning bør også flere av metodekravene som i dag fremgår av arbeidsmiljøloven § 14 innarbeides i lovbestemmelsen om systematisk HMS-arbeid.
Den nye lovparagrafen vil ikke innebære noen materiell endring i kravene til systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid. Det presiseres også at bestemmelsen ikke er uttømmende idet HMS-forskriftens krav til blant annet dokumentasjon av, og opplæring i, det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet fortsatt vil gjelde i tillegg til kravene i lovbestemmelsen.
Departementet foreslår at noen regler i gjeldende lov om ivaretakelse av visse sikkerhetsaspekter blir samlet i en egen paragraf 3-2 om "særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten." Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 14 andre ledd bokstav e om nødvendig sakkyndig bistand og bokstav g om krav til opplæring og instruksjon, foreslås også plassert her.
Departementet foreslår dessuten å videreføre bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14 andre ledd bokstav g som krever at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere har tilstrekkelig innsikt i vernespørsmål til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en forsvarlig måte. Regelen korresponderer med § 2-3 tredje ledd i departementets forslag som pålegger lederne en selvstendig plikt til å påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av arbeid som hører under deres ansvarsområde.
Departementet foreslår en ny bestemmelse om tiltak for fysisk aktivitet og at denne plasseres i en egen paragraf § 3-4. I lovens kapittel om virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet, foreslår departementet også en egen bestemmelse med krav om obligatorisk HMS-opplæring for arbeidsgiver, se lovforslaget § 3-5.
Departementet er enig med et enstemmig lovutvalg som mener at arbeidsgivers plikt til å involvere arbeidstakerne bør tydeliggjøres og styrkes, både hva gjelder arbeidstakers arbeidssituasjon generelt og medvirkning i omstillingsprosesser spesielt. Departementet vil derfor foreslå en egen lovbestemmelse med krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling, jf. lovforslagets § 4-2.
Departementet er enig med Arbeidslivslovutvalget i at sentrale krav til det psykososiale arbeidsmiljøet presiseres og skilles ut som en egen bestemmelse, jf. lovforslagets § 4-3.
Departementet foreslår videre at bestemmelsen om psykososialt arbeidsmiljø viderefører gjeldende lovs allmenne forbud mot trakassering. Departementet viser til at alle relevante arbeidsmiljøfaktorer er omfattet av lovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, se særlig de generelle arbeidsmiljøkravene i § 4-1 i lovforslaget.
For å få en bedre balanse mellom lovens regulering av det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljø, har departementet vurdert om det vil være hensiktsmessig å forenkle og slå sammen bestemmelsene om det fysiske arbeidsmiljøet i gjeldende §§ 8, 9 og 11 til én paragraf. Departementet finner det imidlertid mest hensiktsmessig at de fysiske arbeidsmiljøkravene reguleres i to bestemmelser, en om kjemisk og biologisk helsefare og en som tar for seg øvrige fysiske forhold, jf. lovforslaget §§ 4-4 og 4-5.
Departementet har særlig vurdert hvorvidt kravet om at det skal tilrettelegges for sysselsetting av begge kjønn i arbeidsmiljøloven § 8 nr. 2 bør videreføres i lovteksten. At det i dag skal gjelde et slikt likestillingsprinsipp i norsk arbeidsliv anser departementet som en selvfølge. Departementet mener likevel at prinsippet er så viktig at det bør komme eksplisitt til uttrykk også i en ny lov. Det bør gjelde generelt og ikke bare være knyttet til regulering av "arbeidsplassen". Departementet foreslår derfor å flytte kravet til den generelle arbeidsmiljøbestemmelsen, jf. lovforslaget § 4-1 tredje ledd.
Departementet er enig med Norges Handikapforbund i at det er en vesentlig forutsetning for et inkluderende arbeidsliv at arbeidsplassene er innrettet slik at de i praksis vil være tilgjengelig for funksjonshemmede. Kravet som i dag er formulert i arbeidsmiljøloven § 13 nr. 1 gjelder i prinsippet alle virksomheter og til enhver tid, og bør etter departementets oppfatning "løftes fram" og plasseres i § 4-1, det vil si sammen med de øvrige grunnleggende arbeidsmiljøbetingelser. Etter departementets mening bør bestemmelsen fortsatt ikke formuleres som et helt absolutt krav, og foreslår at gjeldende forbehold videreføres, det vil si at virksomhetene "så langt det er mulig og rimelig" skal være tilrettelagt for funksjonshemmede.
Gjeldende § 54 F, som departementet foreslår videreført i § 13-5, stiller krav om individuell tilrettelegging for funksjonshemmede, og benytter "arbeidstakere med funksjonshemming" som benevnelse. Det vises for øvrig til kapittel 15 i proposisjonen med særlig omtale av lovens kapittel om vern mot diskriminering i arbeidslivet.
I likhet med et enstemmig Arbeidslivslovutvalg, foreslår departementet at gjeldende regler i § 13 nr. 2 til 4 om tilrettelegging for sykmeldte med videre blir videreført i den nye lovs § 4-6.
Arbeidslivslovutvalgets flertall foreslår at arbeidsmiljølovens produktregler flyttes til produktkontrolloven.
Departementet vil ikke foreslå å overføre arbeidsmiljølovens produktregler til produktkontrolloven nå. En slik overføring vil etter departementets vurdering for det første forutsette en nærmere utredning av om en innplassering i produktkontrolloven i seg selv vil være hensiktsmessig. Det må videre påses at en eventuell innarbeiding av arbeidsmiljølovens bestemmelser ikke vil medføre materielle endringer i produktkravene. Departementet vil derfor foreslå at produktreglene inntil videre plasseres i arbeidsmiljøloven, se lovforslaget §§ 5-4 og 5-5.
Komiteen vil understreke at det fortsatt er behov for strenge krav til helse, miljø og sikkerhet i arbeidslivet.
Komiteen viser til at fysiske arbeidsmiljøproblemer rammer spesielt arbeidstakere innen bygg- og anleggsvirksomhet og primærnæringene, men det berører også særlig arbeidstakere innen utvinning av energiråstoffer, industri og hotell- og restaurantvirksomhet. Organisatoriske arbeidsmiljøproblemer finnes særlig innen primærnæringene, industrien, transport og kommunikasjon og innen helse- og sosialtjenester. Komiteen viser videre til at sosiale arbeidsmiljøproblemer er noenlunde jevnt fordelt i alle næringer.
Komiteen vil peke på at omfanget av psykiske lidelser har økt. Dette er noe som også arbeidslivet må ta tak i. Komiteen mener det er viktig å skille ut reglene om psykososialt arbeidsmiljø i en egen bestemmelse, og støtter Regjeringens forslag om dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår å fjerne henvisningen til arbeidstakernes velferd i bestemmelsene om generelle krav til arbeidsmiljøet. Dette er en endring fra gjeldende arbeidsmiljølov. Flertallet mener det fortsatt er viktig at arbeidsmiljøet i en virksomhet skal være forsvarlig i forhold til arbeidstakernes velferd, i tillegg til at det skal tas hensyn til arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Flertallet viser videre til at Regjeringen også foreslår å fjerne henvisningen til arbeidstakernes velferd når det gjelder krav til det fysiske arbeidsmiljøet.
Flertallet ser ikke behovet for å endre gjeldende lov på dette punkt, og fremmer følgende forslag:
"§ 4-1 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakerne fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.
§ 4-4 første ledd skal lyde:
(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at de foreslåtte bestemmelsene i kapittelet viderefører og stiller økt krav til metode og metodikk i HMS-arbeidet samtidig som det lokale ansvaret blir tydeliggjort. Disse medlemmer vil videre fremheve det positive ved at lovforslaget generelt styrker loven som virkemiddel for å forebygge organisatoriske og psykiske arbeidsmiljøproblemer.
Disse medlemmer støtter lovforslaget i proposisjonen og fremmer følgende forslag:
"§ 4-1 første ledd skal lyde:
(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet."
"§ 4-4 første ledd skal lyde:
(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet."
Komiteen vil fremheve at arbeidstakernes medvirkningsplikt når det gjelder å hindre trakassering på arbeidsplassen skal løftes fram og gjøres tydeligere. Dette er en viktig presisering, og komiteen slutter seg til dette. Komiteen vil likevel understreke at arbeidsgiveren har et hovedansvar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener medvirkningsansvaret fra den enkelte arbeidstaker er meget viktig for å nå målet om økt HMS-sikkerhet i virksomhetene. Derfor bør arbeidstakers medvirkningsplikt tydeliggjøres bedre i loven.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"§ 2-3 overskriften skal lyde:
Arbeidstakers plikter.
§ 2-3 første ledd nytt siste punktum skal lyde:
Arbeidstaker skal i tillegg selv vurdere behovet for verneutstyr som er påkrevet for hver arbeidsoppgave."
Komiteen viser til at Regjeringen foreslår å videreføre bestemmelsen om at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som har til oppgave å lede eller kontrollere andre arbeidstakere skal ha tilstrekkelig innsikt i vernespørsmål til å føre kontroll med at arbeidet blir utført på en forsvarlig måte.
Det er etter komiteens syn positivt at Regjeringen foreslår en egen bestemmelse om at arbeidsgiver i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet skal vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne.
Komiteen vil påpeke at det er viktig å videreføre likestillingsperspektivet i den nye loven. Det er positivt at bestemmelsen om at virksomhetene skal innrettes for arbeidstakere av begge kjønn blir flyttet til de generelle kravene til arbeidsmiljøet, jf. § 4-1 tredje ledd, fordi dette må gjelde generelt og ikke bare være knyttet til regulering av arbeidsplassen.
Komiteen mener det er behov for å tydeliggjøre og styrke arbeidsgivers plikt til å involvere arbeidstakerne både når det gjelder den generelle arbeidssituasjonen og medvirkning i omstillingsprosesser. Komiteen vil understreke at organiseringen av arbeidet og dermed arbeidernes muligheter til kontroll over og innflytelse på sin egen arbeidssituasjon vil være avgjørende for om en lykkes med målsettingene om mindre utstøting, lavere sykefravær og at folk står i arbeid lenger. En større adgang til medvirkning og deltakelse i omstillings- og utviklingsprosesser i virksomhetene vil derfor være en nøkkel til et positivt arbeidsmiljø og økt verdiskaping. Komiteen støtter Regjeringens forslag til bestemmelser om dette i § 4-2.
Komiteen vil understreke at det er en vesentlig forutsetning for et inkluderende arbeidsliv at arbeidsplassene er innrettet slik at de i praksis vil være tilgjengelig for funksjonshemmede. Komiteen mener det er positivt at kravet som i dag er formulert i § 13 nr. 1 blir plassert sammen med de øvrige grunnleggende arbeidsmiljøbetingelsene i § 4-1. Komiteen viser til at Norges Handikapforbund i høring til komiteen har pekt på at det er for dårlig oppfølging av bestemmelsene knyttet til tilrettelegging for funksjonshemmede på arbeidsplassene. Det må etter komiteens syn presiseres at begrensningen som ligger i "så langt det er mulig og rimelig" i loven i første rekke er relevant overfor etablerte arbeidsplasser i eldre bygninger der nødvendige tiltak er uforholdsmessig kostbare, og at bestemmelsen skal tolkes strengt overfor nyetableringer. Komiteen forutsetter at Arbeidstilsynet i tråd med dette vil føre en streng praksis.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine respektive partiers merknader og til forslag i Innst. S. nr. 162 (2003-2004) nedbygging av funksjonshemmedes barrierer der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmet forslag om en handlingsplan for å øke funksjonshemmedes tilgjengelighet til transport, bygg, informasjon og andre viktige samfunnsområder. Planen må inneholde klare tidsfrister for når ulike tiltak skal være gjennomført, samt en forpliktelse fra statens side knytta til finansieringa av handlingsplanen.
Flertallet viser til at Regjeringen ikke har fulgt dette opp til tross for at slike tidsplaner er helt avgjørende for at tilgjengelighet og samfunnsmessig likestilling skal bli realisert.
I tillegg er det nødvendig å bygge ut funksjonsassistentordningen.
Komiteen støtter Regjeringens forslag om å videreføre gjeldende regler om tilrettelegging for sykmeldte, og mener oppfølgingen av disse bestemmelsene er viktige for å hindre økt utstøting fra arbeidslivet.