Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, merker seg at Regjeringens forslag til endring av helseforetaksloven innebærer et avvik fra regnskapslovens alminnelige bestemmelser. Forslaget innebærer at avskrivningskostnadene blir 1/3 for lave i forhold til hva som er den reelle beregnede kapitalkostnaden. Det vil si at det avskrives om lag 2 mrd. kroner for lite per år. Utgangspunktet for å fremme dette lovforslaget er at verdisettingen av foretakenes kapital må baseres på det bevilgningsnivå som er gitt av Stortinget, i tillegg til tekniske vurderinger av gjen­anskaffelsesverdien.

Flertallet registrerer at samtlige høringsinstanser er kritiske til forslaget. Hovedgrunnen til det er at de er bekymret for at regnskapsføringen av anleggsmidlene i foretakene ikke avspeiler den reelle verdien av disse, og at dette kan ha uheldige konsekvenser for helsetilbudet til pasientene. Dette fordi departementets forslag vil kunne medføre et økende etterslep på vedlikehold og fornyelse av utstyr i sykehusene.

Flertallet bemerker at det nå er tre år siden sykehusreformen trådte i kraft, og at Regjeringen på et tidligere tidspunkt burde ha avklart spørsmålene knyttet til verdifastsetting og avskrivningsnivå for helseforetakene. Flertallet finner det naturlig å anta at helseforetakene har et potensial for å effektivisere både anvendelsen av bygninger og utstyr og selve driften i årene framover. Flertallet anser imidlertid at unntak fra de alminnelige prinsipper for fastsetting av nivå på avskrivninger for helseforetakene som foreslås av Regjeringen, vil kamuflere et økende etterslep på vedlikehold og nyanskaffelser i sykehussektoren, noe som på sikt vil svekke standarden på pasienttilbudet vesentlig. Flertallet finner at Regjeringens forslag bryter med forutsetningen om at åpningsbalansene for helseforetakene skal baseres på gjenanskaffelseskostprinsippet, som opprinnelig har vært lagt til grunn av både Stoltenberg-regjeringen og regjeringen Bondevik 2. Flertallet mener at saksframstillingen i Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) med høringsuttalelser bekrefter at det vil være nødvendig med et økt nivå på bevilgningene til helseforetakene for å sikre et tilfredsstillende pasienttilbud. Flertallet støtter ikke forslaget til endring av helseforetaksloven § 43 tredje ledd og foreslår at Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, viser til at det har vært en sentral forutsetning for sykehusreformen at det skal kunne settes klare økonomiske styringsmål for sektoren innenfor de rammer og bevilgninger som følger av Stortingets årlige budsjettvedtak. Disse medlemmer mener at forslaget i Ot.prp. nr. 56 (2004-2005) vil legge til rette for dette.

Disse medlemmer mener at en omlegging til et nytt regnskapsregime ikke alene skal innebære økte overføringer fra staten. Det vises i den forbindelse til at helseforetakene er satt i stand til å ivareta sine anleggsmidler på en vesentlig bedre måte enn det fylkeskommunene var. All sykehusgjeld som fylkeskommunene hadde, over 15 mrd. kroner, ble slettet i forbindelse med reformen, samtidig som kostnadene knyttet til disse lånene ble kanalisert som frie inntekter i basisbevilgningen til de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer mener at sykehusreformen, hvor spesialisthelsetjenesten er organisert i fem regionale helseforetak, også gir rom for effektivisering av anleggsmidlene. I motsetning til det effektiviseringskravet som er satt for å nå driftsmessig balanse, vil effektiviseringskravet for anleggsmidlene bli fordelt over de neste 20-30 år og synliggjort etter hvert som man gjenanskaffer bygg og utstyr. Det effektiviseringskravet som blir stilt til helseforetakene, kan løses ved mer effektiv bruk av de anleggsmidler som helseforetakene har overtatt, sterkere prioritering av denne innsatsfaktoren i forhold til andre innsatsfaktorer eller ved at helseforetakene får tilført økte inntekter.

Disse medlemmer viser til at dersom lovforslaget ikke blir vedtatt, vil det genereres et underskudd som følge av måten som verdsettingen er gjort på. Helseforetakene vil fremstå med et underskudd som er om lag 2 mrd. kroner større enn ved Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener at økte ressurser til helseforetakene bør prioriteres til pa­sient­behandling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag i samsvar med forslaget i proposisjonen:

"I

I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) skal § 43 nytt tredje ledd lyde:

Kongen kan i forskrift fastsette særskilte bestemmelser om regnskapsføring av anleggsmidler som foretak overtar eiendomsretten til, både når det skjer i forbindelse med overtakelse av ansvaret for offentlige oppgaver og i forbindelse med omdanning, jf. § 50.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil anmerke at flere helseforetak planlegger salg av bygninger og arealer som ligger under helseforetakene. Disse medlemmer vil anmerke at en del av helseforetakenes arealer er beliggende sentralt med att­raktive tomter også til bruk for offentlige formål som barnehager, skoler og andre offentlige institusjoner, eller for framtidig utvidelse av spesialisthelsetjenestens bygningsmasse. Disse medlemmer mener at salg av disse arealene bare må finne sted etter en politisk gjennomgang av hvilken bruk arealene bør ha i framtida, inkludert en overordnet arealplan som ledd i dette. Disse medlemmer mener derfor at ingen helseforetak skal kunne selge slike arealer uten en forutgående politisk behandling.

Disse medlemmer fremmer følgende forsalg:

"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en samlet arealplan for de arealer som helseforetakene disponerer, og legge denne planen fram for Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2006."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at forslaget fra Regjeringen har møtt massiv kritikk fra nesten alle høringsinstanser. Innvendingene er knyttet til at regnskapene ikke vil gi korrekt informasjon om den økonomiske situasjonen i helseforetakene dersom lovforslaget vedtas og de foreslåtte forskriftene gjennomføres. Disse medlemmer vil understreke at høringsinstansene mener at den manglende finansiering av kapitalkostnadene i stedet bør fremkomme som underskudd i regnskapene. Disse medlemmer vil særlig vise til at de foretakene som skal omfattes av forskriftsendringen, de regionale helseforetakene, alle har gått imot forslaget.

Disse medlemmer vil vise til at en viktig intensjon med helsereformen fra 2002 var å organisere sykehusene som foretak og la regnskapsføringen følge regnskapsloven. I Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) uttalte daværende Sosial- og helsedepartement:

"I tillegg til synliggjøring av kapitalkostnader fører regnskapslovens bestemmelser til at det blir større fokus på at inntekter og kostnader regnskapsføres i den perioden de faktisk oppstår. Departementet mener at dette samlet sett vil gi en god oversikt over og styring med foretakenes økonomi og viktige bidrag til en god og effektiv bruk av kapital i foretakene."

Disse medlemmer kan ikke se at det er kommet til nye momenter som skulle tilsi noen endring i den vurderingen som ble lagt til grunn da helseforetakene ble etablert.

Disse medlemmer vil derfor ikke støtte Regjeringens forslag til lovendring. Disse medlemmer mener dermed at helseforetakenes regnskaper bør følge regnskapsloven fullt ut også når det gjelder avskrivinger.

Disse medlemmer mener at forslaget og høringsuttalelsene knyttet til dette har aktualisert spørsmålet om finansieringen av kapitalkostnadene i helseforetakene. Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette. I denne sammenheng ønsker disse medlemmer en vurdering av hvorvidt den finansieringen det nå legges opp til, vil være tilstrekkelig for å opprettholde og videreutvikle en kapitalstruktur i helseforetakene som over tid sikrer befolkningen tilstrekkelige helsetjenester av god kvalitet. Disse medlemmer ber departementet i denne sammenheng gjennomgå konsekvensene for de økonomiske styringsmålene for helseforetakene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet må igjen konstatere at helseforetaksreformen ikke fungerer som den skal, og at dette er en trussel mot et forsvarlig helsetilbud for landets befolkning. Dette medlem har tidligere påpekt at verdifastsettelsen i forbindelse med åpning av kapitalbalansen for helseforetakene har vært ufullstendig og dermed lite å forholde seg til. Bl.a. i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) uttalte dette medlem:

"at det tjener helsereformen til liten ære at et av hovedelementene i reformen ennå ikke er skikkelig på plass. En fullstendig verdifastsettelse, og dermed status for foretakene, var en forutsetning for den nye driftsmodellen."

Dette medlem mener dette er et klanderverdig forhold som sykehuseieren, helseministeren og Regjeringen må ta ansvaret for. Dette forholdet blir ytterligere forverret ved at Regjeringen i Ot.prp. 56 (2004-2005) legger fram forslag til lovendringer som vil formalisere denne situasjonen og både på kort og lang sikt forverre det økonomiske driftsgrunnlaget for helseforetakene.

Dette medlem har i sammenheng med helseforetakenes økonomi, både i forbindelse med budsjettrammer og krav om balanseoppnåelse, påpekt at spesialisthelsetjenesten og våre sykehus har store økonomiske driftsproblemer. Etter dette medlems mening er det uakseptabelt at dette skal resultere i et dårligere behandlingstilbud slik flere av helseforetakene har varslet om i lengre tid. Den siste meldingen dette medlem har mottatt, er at et mindre sykehus må sentralisere ambulansetjenesten for å spare inn så det blir lønnsmidler nok til de sykehusansatte.

Med utgangspunkt i den vanskelige økonomiske situasjon som har vært, og er, i helseforetakene, har Senterpartiet fremmet forslag om sletting av akkumulert gjeld. Dessverre har forståelsen for å lette situasjonen for helseforetakene gjennom et slikt grep vært svært liten.

Dette medlem kan se at regnskapslovens prinsipper kan være vanskelige å følge helt ut i praktisk regnskapsførsel for helseforetakene, spesielt fordi helsesektoren er og vil være avhengig av bevilgninger direkte fra staten. Dette ble da også poengtert ved etableringen av helseforetakene, mens flertallet den gangen mente dette var både mulig og ideelt.

Dette medlem føler nå at Regjeringen gjennom sitt opplegg for økonomistyring forsøker å tvinge helseforetakene i kne slik at de skal måtte slå sammen enheter og behandlingstilbud og samtidig være nødt til å selge unna eiendommer. Dette siste har man allerede sett dårlige eksempler på ved bl.a. Rikshospitalet, Gaustad og Dikemark. Dette er en særdeles lite framtidsrettet politikk. Den økonomiske politikken som det legges opp til overfor helseforetakene, er ikke minst en fare for de små lokalsykehusene som vil bli de sterkest skadelidende gjennom samordninger ved seksjonering, divisjonering og sentralisering.

Resultatet av dette er igjen at lokalsykehusene forsvinner som akuttmedisinske enheter, og dermed blir det et langt dårligere akuttmedisinsk og beredskapsmessig helsetilbud, ikke bare for mange i distriktene, men også totalt sett.

Dette medlem vil igjen minne om at en av grunnverdiene helsereformen skulle bygge på, var å ivareta de verdier som var skapt i norsk helsevesen. Dette medlem mener et slikt utgangspunkt er mer enn truet gjennom den politikk som Regjeringen nå legger opp til, og den er også slik at det etter dette medlems mening danner et uforsvarlig utgangspunkt for utvikling, modernisering og nyskapning innen norsk helsevesen.