Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Harald Espelund, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til den fremlagte proposisjonen om endringer i inkassoloven.

Kravet om egnethet

Komiteen viser til at de fleste sentrale aktørene i inkassobransjen er egnet til å drive inkassovirksomhet i tråd med gjeldende regelverk og god inkassoskikk. Det er imidlertid en fare for at inkassoordningen kan bli misbrukt. Komiteen mener derfor at det er nødvendig å stille krav om egnethet til de sentrale aktørene i en inkassovirksomhet.

En egnethetsvurdering vil måtte være skjønnsmessig. Komiteen slutter opp om de føringer og den veiledning for egnethetsvurderingen som følger av proposisjonens punkt 3.4.4. Komiteen er videre enig med departementet i at Kredittilsynet bør ha kompetanse til å avgjøre om aktørene er egnet.

Det bør etter komiteens mening stilles krav om egnethet til daglig leder og til styremedlemmer. Dette fordi det er disse som leder virksomheten og som dermed har ansvar for driften. Komiteen mener imidlertid at det også bør stilles krav om egnethet til eiere med betydelige eierandeler i inkassovirksomheten. Bakgrunnen for dette er at slike eiere har reell mulighet til å påvirke driften i virksomheten.

Komiteen er enig med departementet i at det er nødvendig å innføre en opplysningsplikt for inkassoselskapene om endringer i ledelses- og eierforhold. Det er imidlertid viktig at denne opplysningsplikten kan oppfylles på en så enkel og ubyråkratisk måte som mulig.

Brudd på inkassoselskapenes plikt til å ha egnede ledere og eiere, bør det etter komiteens mening kunne sanksjoneres mot. Det vises i den forbindelse til eksisterende sanksjonshjemler i inkassoloven.

Kravet om politiattest

Komiteen er enig med departementet i at det bør stilles krav om at daglig leder og styremedlemmer i inkassoselskap må legge frem en avgrenset politiattest. Attesten bør avgrenses til å gjelde tidligere begått økonomisk kriminalitet og/eller voldsforbrytelser.

Krav om en avgrenset politiattest stilles for å forebygge kriminalitet og for å verne individers rettigheter, og vil være fullt ut forenelig med EMK artikkel 8. Det er imidlertid noe tvilsomt om det vil være forenelig med EMK å kreve politiattest av eierne av inkassoselskap. På denne bakgrunn, og fordi det først og fremst er daglig leder og styrets medlemmer som står ansvarlig for driften i selskapet, mener komiteen at det ikke bør stilles krav om politiattest til eierne.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonens omtale av utenlandske politiattester, og støtter dette.

Vilkår i inkassobevillingen ved fremmedinkasso

Komiteen støtter departementets forslag om å innføre en generell hjemmel til å sette vilkår som skal gjelde både ved bevilling til fremmedinkassovirksomhet og ved bevilling til å drive oppkjøpsinkasso.

Presisering av opplysningsplikten om nemndsbehandling

Komiteen er enig med departementet i at plikten til å opplyse skyldnerne om Inkassoklagenemnda skal gjelde for alle inkassoforetak som driver inkassovirksomhet på grunnlag av inkassobevilling. Videre er komiteen enig i at det bør presiseres i inkassoloven at Kredittilsynet har mulighet til å stille vilkår om nemndstilknytning både for virksomheter som driver fremmedinkasso og for virksomheter som driver oppkjøpsinkasso.

Endring i kravet om fast forretningssted

Komiteen viser til departementets vurdering av forholdet mellom inkassoloven § 5 og EØS-retten, og er enig i at § 5 må endres for å fylles EØS-rettens krav. Dette innebærer at et inkassoforetaks eventuelle tilhørighet i en annen EØS-stat enn Norge, blir likestilt med fast forretningssted her i landet.

Det er etter komiteens oppfatning særlig viktig at det stilles krav til inkassoforetak med tilhørighet i et annet land enn Norge, om at det bruker norsk i all kommunikasjon med skyldnere som også er forbrukere. Overfor andre grupper av skyldnere er det meget viktig at kommunikasjonen foregår på et språk som er forståelig.

Komiteen er videre enig i at det overfor inkassoselskap med tilhørighet utenlands må stilles krav om tilslutning til Inkassoklagenemnda.

Annet

Komiteen er kjent med at politiet har erfart at noen kriminelle miljøer kjøper "råtne fordringer" for selv å inndrive det utestående ved hjelp av trusler, utpressing og vold. Inkassoloven har en strafferamme på bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Fordi strafferammen er så vidt lav har ikke politiet anledning til å pågripe personer som man vet driver denne type virksomhet i strid med inkassoloven.

Det er etter komiteens mening behov for å utrede hvordan denne type kriminalitet best kan forebygges og bekjempes. Komiteen ber departementet utrede dette og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.