18. Andre relevante spørsmål
Med aktivitetsplikt menes i denne sammenhengen en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme like muligheter og rettigheter uavhengig av etnisitet, religion mv.
Departementet går ikke videre med utvalgets forslag om en aktivitetsplikt med tilhørende rapporteringsplikt, som var foreslått å gjelde for offentlige virksomheter, for arbeidsgivere innen både offentlig og privat virksomhet, samt for arbeidslivets organisasjoner. Det vises til at forslaget ventes å føre til økt byråkratisering, og betydelig merarbeid i forbindelse med rapportering som ikke står i samsvar med den effekt tiltaket kunne hatt. Norges internasjonale forpliktelser til å motvirke diskriminering kan oppfylles gjennom andre og mer målrettede tiltak, som nevnt i Regjeringens Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006). Det legges også opp til at det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet skal veilede arbeidsgivere både innen offentlig og privat virksomhet om hvordan etnisk mangfold på arbeidsplassen kan fremmes.
Departementet støtter utvalgets vurdering om at det ikke bør innføres en generell hjemmel i lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven) for å registrere opplysninger om etnisitet. Departementet viser til de muligheter som allerede følger av gjeldende rett til å registrere opplysninger om etnisitet, religion mv., og finner at dette er tilstrekkelig.
Offentlig sektor har i kraft av sin posisjon som innkjøper av varer og tjenester mulighet til å stille krav til leverandørene. Dette er et virkemiddel som anvendes i flere land for å fremme etnisk likebehandling.
Departementet viser til at et av tiltakene i Regjeringens Handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) er å utforme krav om at ikke-diskriminering skal ivaretas hos leverandører til statlige virksomheter. Moderniseringsdepartementet er ansvarlig for å følge opp dette tiltaket.
Departementet anser at det etter dette ikke er behov for ytterligere utredninger.
Departementet har vurdert behovet for lovregulering for å sikre dialog om likebehandling mellom partene i arbeidslivet og med frivillige organisasjoner på grunnlag av bestemmelsene i EUs rådsdirektiver 2000/43/EF og 2000/78/EF. Departementet mener at dialog ikke behøver å lovfestes fordi det ikke er tradisjon for å lovfeste slike forhold i Norge. Dette er i tråd med løsningen i Sverige og Danmark.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader og forslag om innføring av aktivitetsplikt under kapittel 9.2.
Flertallet påpeker at det offentlige kjøper varer og tjenester for ca. 230 mrd. kroner hvert år. Det er derfor av vesentlig betydning for samfunnsutviklingen at denne kjøpekraften blir brukt til å sikre ikke-diskriminering og standarder som ivaretar viktige samfunnshensyn som for eksempel helse og miljø. Diskrimineringshensynene må også omfatte funksjonshemmede.
Flertallet mener at ikke-diskrimineringsklausuler må inn i alle lover, forskrifter og regelverk for alle offentlige anskaffelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at utredning av ikke-diskrimineringsklausul i forbindelse med statlige innkjøp er i gang. Ett av tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot rasisme (2002-2006) er å utforme krav om at ikke-diskriminering skal ivaretas hos leverandør til statlig virksomhet. Disse medlemmer vil også fremheve at moderniseringsdepartementet har igangsatt arbeidet med å implementere nye EU-direktiv om offentlig anskaffelse og revidere den nasjonale delen av regelverket slik at hensynet til ikke-diskriminering blir ivaretatt på en effektiv måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 1.2.