17. Endringer i straffeloven § 135a og § 349a
Departementet foreslår å endre straffeloven § 135a om straff for grove rasistiske ytringer slik at bestemmelsen gir et bedre og mer omfattende vern mot rasistiske og visse andre kvalifisert krenkende ytringer. Departementet foreslår at bestemmelsen skjerpes på tre punkter.
For det første går departementet inn for å utvide rekkevidden av § 135a, slik at den får anvendelse på flere situasjoner enn i dag. Nytt i forslaget er at en ytring som ellers oppfyller gjerningsbeskrivelsen, skal kunne rammes selv om den ikke er offentlig fremsatt i lovens forstand. Vilkåret er at den settes fram på en måte som gjør at den er egnet til å nå et større antall personer. Utvidelsen her ligger i at det ikke er noe vilkår at ytringen rent faktisk er spredt videre til en vid personkrets. Endringen får for eksempel anvendelse på budskap som settes fram i radio, fjernsyn, over åpne internettsider eller ved oppslag, uavhengig av om budskapet faktisk når et større antall personer.
For det andre foreslår departementet at skyldkravet senkes slik at også grovt uaktsomme overtredelser av bestemmelsen rammes. I dag kreves det at gjerningspersonen har forsett. Endringen vil bidra til å styrke det vern som bestemmelsen tar sikte på å gi, først og fremst ved at bevissituasjonen blir enklere. Mens et krav om forsett innebærer at retten må ta stilling til forhold som knytter seg til den siktedes tankeprosess på gjerningstidspunktet, vil vurderingen av om den siktede har utvist grov uaktsomhet i større utstrekning knyttes til selve handlingen.
For det tredje fremmer departementet forslag om at strafferammen heves, slik at overtredelser kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. I dag er den øvre strafferammen bøter eller fengsel i inntil to år.
I tillegg foreslår departementet at begrepsbruken i bestemmelsen justeres noe i samsvar med forslagene fra Holgersen-utvalget. Departementet går ikke inn for å justere terskelen i bestemmelsens ordlyd for hvor krenkende ytringen må være for å rammes av § 135 a. Den nærmere avveiningen mellom bestemmelsens rekkevidde og ytringsfriheten bør som i dag skje i rettspraksis, blant annet på bakgrunn av signalene som er gitt i Innst. S. nr. 270 (2003-2004) s. 23.
I samsvar med tilrådingen fra Holgersen-utvalget går departementet bare inn for mindre justeringer i straffeloven § 349a, slik at begrepsbruken harmonerer med de tilsvarende justeringene i forslaget til endringer i § 135a.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 270 (2003-2004) om endring av Grunnloven § 100 om ytringsfrihet. På bakgrunn av denne innstillingen foreslås at begrepsbruken i loven harmoneres med begrepene i den foreslåtte antidiskrimineringsloven. Videre foreslås tre skjerpelser på tre punkter i straffeloven § 135a.
Flertallet støtter at loven gis anvendelse på flere områder enn i dag og at også grovt uaktsomme overtredelser rammes av forbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til følgende merknader i Innst. S. nr. 270 (2003-2004):
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke viktigheten av at diskriminerende holdninger så langt som mulig bør søkes tilbakevist og diskutert i det offentlige rom. Å skulle bekjempe en holdning som ikke kommer til uttrykk er ytterst vanskelig. Bare ved å imøtegå rasistiske og diskriminerende påstander i offentlighet danner man grunnlaget for forståelse og innsikt." (…)
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at en oppramsing av ulike grupper lett kan bli ufullstendig og føre til at andre grupper uteglemmes. På denne bakgrunn vil disse medlemmer anbefale en revisjon av straffeloven § 135 a basert på Ytringsfrihetskonvensjonens vurderinger."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil gå imot straffeskjerpelsen fra 2 til 3 år. Det viktige er at straffebestemmelsen blir anvendbar i praksis i de tilfellene der loven blir brutt og at domfellelse og reaksjon er viktigst. Det er liten grunn til å anta at en økning i strafferammen vil ha noen betydning for lovforbudets anvendelse i praksis eller vil avholde noen fra å bryte loven.
Disse medlemmer foreslår derfor:
"Straffeloven § 135a første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel i inntil 2 år."
Disse medlemmer støtter at begrepsbruken i straffeloven § 349a harmoneres med begrepene i § 135a.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Syse-utvalget utreder styrkingen av rettsvernet mot diskriminering av funksjonshemmede og at det arbeidet også vil omfatte vurdering av eventuell utvidelse av straffelovens bestemmelser. Flertallet mener det ikke er akseptabelt å ikke gi funksjonshemmede samme vern mot hatytringer og nekting av varer og tjenester som de gruppene som i dag omfattes av straffeloven §§ 135a og 349a. Flertallet viser til brev fra kommunal- og regionalministeren av 26. januar 2005 der hun skriver at å avvente Syse-utvalgets arbeid vil innebære en utsettelse på flere år. Flertallet understreker at det er viktig å stoppe diskriminering av funksjonshemmede grunnet holdninger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener derfor at det vil være helt urimelig å vente med å ta inn funksjonshemmede i disse paragrafene nå, da det er åpenbart at funksjonshemmede diskrimineres og har krav på samme vern som andre som er nevnt i loven.
Disse medlemmer viser til merknader og forslag under behandlingen av alkoholloven i Innst. O. nr. 19 (2004-2005). Flere funksjonshemmede føler at de ikke er velkomne på utesteder. Dette angår også grupper som ikke fordrer særskilte tiltak for fysisk tilgjengelighet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Straffeloven § 135 bokstav d skal lyde:
d. funksjonshemming.
Straffeloven § 349a første ledd første punktum skal lyde:
Med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller lignende virksomhet på grunn av en persons religion eller livssyn, funksjonshemming, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse nekter ham varer eller tjenester på de vilkår som gjelder for andre."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine tidligere merknader angående utredningsarbeidet som gjøres på området for styrking av diskrimineringsvernet av funksjonshemmede. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å avvente utvalgets innstilling. Disse medlemmer finner det ikke urimelig at det gås i dybden av problemstillingen på dette området. Det er, etter disse medlemmers syn, viktigere at det gjøres ett kvalitativt godt lovforarbeid, enn å fremskynde prosessen slik enkelte partier ønsker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 1.2.