Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, er enig i at bidrags­innkrevningsloven trenger en modernisering og at man foretar enkelte grep som effektiviserer bidrags­innkrevningen. Komiteen slutter seg også til at man nå samler likeartede forhold, og splitter uensartede forhold i samme paragraf.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at tallet på samlivsbrudd og antallet bidragsberettigede har økt dramatisk, samtidig som de nye bidragsreglene har ført til økt bruk av private avtaler og private ordninger. Alle endringene medfører et behov for at innkrevingsreglene i større grad tilpasses dagens virkelighet.

Til lovens kap. 1 Innledende bestemmelser

Komiteen slutter seg til anvendelsesområdet og gjensidighetsavtaler med fremmede stater om at rettskraftig dom om underholdsbidrag kan fullbyrdes der.

Komiteen vil peke på at forslaget fra Regjeringen styrker innkrevingsmulighetene i sakene der bidragspliktige har størst mulighet til å unndra seg bidragsplikten, dvs. saker som involverer selvstendig næringsdrivende. Komiteen viser til at etter gjeldende rett kan bidragsinnkreving rettes mot foreldre eller ektefelle når bidragspliktige arbeider i disse personenes bedrift. Hensikten er å motvirke unndragelser ved at bidragspliktige tilsynelatende arbeider uten å få utbetalt lønn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har merket seg at adgangen til bidragsinnkreving blir foreslått utvidet til å omfatte samboere og andre nære slektninger enn foreldre. Flertallet støtter dette forslaget med bakgrunn i at samboere og ektefeller bør omfattes av samme regelverk når det gjelder bidragsinnkreving. Hvis det er mistanke om at andre familiemedlemmer medvirker til at den bidragspliktige kan unndra seg bidragsplikten, mener flertallet at det er rimelig at adgangen til bidragsinnkreving utvides til også å gjelde den gruppen. Flertallet ser det som viktig å signalisere at unndragelse fra bidragsplikten er uakseptabelt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å utvide definisjonene av nære slektninger med svigerforeldre i § 3 siste ledd.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"§ 3 siste ledd skal lyde:

Med nære slektninger menes barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, svigerforeldre, søsken, søskenbarn, onkel, tante, nevø og niese."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at bidragsinnkreving etter gjeldende rett kan rettes mot foreldre eller ektefelle når bidragspliktige arbeider i disse personers bedrift. Disse medlemmer viser til at hensikten med dette er å motvirke unndragelser ved at bidragspliktige tilsynelatende arbeider uten å få utbetalt lønn. Disse medlemmer mener samboere må omfattes av det samme regelverket som ektefeller når det gjelder bidragsinnkreving. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om at adgangen til bidragsinnkreving blir utvidet til å gjelde samboer når den bidragspliktige jobber i dennes bedrift.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter derimot ikke forslaget om at adgangen til bidragsinnkreving også utvides til å gjelde andre nære slektninger, så som barn, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskenbarn, onkel, tante, nevø og niese.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til endringen gjort i § 5, om at kravet om obligatorisk offentlig innkreving i saker der partene ikke har bodd sammen ved barnets fødsel utgår. Dette flertallet merker seg at man også i loven nå tar hensyn til den endrede samfunnsutviklingen, og at selv om partene ikke bor sammen, kan de være i stand til å inngå avtaler som sikrer felles barn.

Dette flertallet merker seg at man nå også har fått en presisering av at også bidragskrav med grunnlag i privat avtale og andre krav som TI (Trygdeetatens innkrevningssentral) innkrever er tvangsgrunnlag for trekk i § 7, og at man gjør de nødvendige endringene også i barneloven.

Til lovens kap. 2 Innkrevingen

Komiteen har merket seg endringen som gjelder bidragspliktige med liten betalingsevne i § 10. Ved at bidragspliktige får muligheten til å inngå betalingsordning, kan nok også betalingsviljen øke betydelig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens brev av 2. mars 2005 (vedlegg 2) og har merket seg forslag til mulig presisering som kan gjøres i forhold til § 11 tredje ledd, om at dette gjelder bare dersom det er grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"§ 11 tredje ledd skal lyde:

Bidrag pålagt en som arbeider i ektefellens, samboerens, foreldrenes eller andre nære slektningers bedrift, kan innkreves hos de nevnte personene. Dette gjelder bare dersom det er grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å forsterke bestemmelsen ytterligere ved tilføye "særlig grunn", og fremmer følgende forslag:

"§ 11 tredje ledd skal lyde:

Bidrag pålagt en som arbeider i ektefellens, samboerens, foreldrenes eller andre nære slektningers bedrift, kan innkreves hos de nevnte personene. Dette gjelder bare dersom det er særlig grunn til mistanke om at den eller de nærstående medvirker til forsømmelse av bidragsplikten."

Komiteen har merket seg at det forutsettes at bidragspliktige arbeider i disse personers bedrift. Komiteen slutter seg til presiseringen av at arbeidsgiver plikter å opplyse om grunnen til bruddet på trekkplikten i hht. § 12.

Komiteen slutter seg også til forslaget om at trukne bidrag skal tilhøre bidragskreditorene i § 18 andre ledd. Det virker fornuftig å sikre innbetalte bidrag fra for eksempel arbeidsgivers kreditorer.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener samboere må omfattes av det samme regelverket som ektefeller når det gjelder adgang til bidrags­innkreving. Dette medlem støtter forslaget om at adgang til bidragsinnkreving utvides til å gjelde samboer når bidragspliktige jobber i dennes bedrift. Dette medlem støtter ikke forslaget om at innkrevingsadgangen utvides til å gjelde andre nære slektninger.

Dette medlem fremmer følgende forslag til alternativ § 11 tredje ledd:

"§ 11 tredje ledd skal lyde:

Bidrag pålagt en som arbeider i ektefellens, samboerens eller foreldrenes bedrift, kan innkreves hos de nevnte personene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg ikke til forslaget om å utvide motregningen i tilgodehavende på andre fordringer som bidragspliktige har på det offentlige, jf. lovforslaget § 14 annet ledd, jf. § 22 annet ledd og § 23 annet ledd. Det foreslåes i proposisjonen at man også skal kunne motregne mot offentlige tilskudd til næringsvirksomhet, noe som disse medlemmer ser, kan sette hele virksomheten i fare. Et annet forslag er at TI kan motregne mot etterbetaling av pensjon eller trygd. Disse medlemmer finner det svært uheldig å bruke etterbetaling i pensjon og trygd som motregning. Grunnen er at mens man venter på trygd og/eller pensjon må svært mange leve av sosialhjelp. Sosialhjelpen skal kun være midlertidig og er derfor minstesats for hva man skal greie seg for. Det vil da være svært uheldig om TI skal legge beslag på etterbetalingen, når man får tilkjent trygd eller pensjon.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at motregningsadgangen i dag omfatter tilbakebetaling av skatt og merverdiavgift samt andre statlige avgifter. Flertallet mener det er formålstjenlig at motregningsadgangen utvides til også å gjelde andre fordringer som den bidragspliktige har på det offentlige, inkludert etterbetaling av pensjoner. Flertallet vil peke på at Regjeringens forslag ligger innenfor de rammer som dekningsloven setter.

Komiteen slutter seg til at bidragsgjeld som er lavere enn et halvt rettsgebyr ikke skal være gjenstand for offentlig innkreving, jf. § 17.

Til lovens kap. 3 Opplysningsplikt

Komiteen viser til brev av 2. mars 2005 (vedlegg 2) fra statsråd Høybråten og har merket seg forslag til mulig presisering som kan gjøres i § 21 tredje ledd, og henvisningen til § 11 tredje ledd. Dette vil begrense også opplysningsplikten til å dreie seg om de som er medhjelpere til unndragelse av bidragsplikten. Komiteen viser til brev av 24. februar (vedlegg 1) og 2. mars 2005 fra statsråd Høybråten som forklarer inngående hvordan dette er tenkt. Også Datatilsynets merknader fra høringen har det blitt tatt hensyn til.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"§ 21 tredje ledd skal lyde:

Bidragspliktiges nærstående som det iverksettes innkreving mot etter § 11 tredje ledd, kan pålegges å gi Innkrevingssentralen opplysninger om sine arbeids-, inntekts- og formuesforhold. Innkrevingssentralen kan i slike tilfelle også kreve opplysninger om nærstående etter reglene i første og andre ledd."

Komiteen vil peke på at det ikke er meningen at nærstående personer generelt skal ha opplysningsplikt. Slike opplysninger skal kun hentes inn i et unndragelsestilfelle hvor det skal foretas innkreving hos disse personene. Komiteen mener en generell opplysningsplikt ville virke støtende.

Til lovens kap. 6 Forskjellige bestemmelser

Komiteen slutter seg til innføringen av regler om avskrivninger av uerholdelige bidragskrav, både offentlig og privat gjeld, jf. lovforslagets § 30. Dette gir TI en reell mulighet til å slette krav etter åtte år. Det betyr en effektivisering av driften ved Innkrevingssentralen.

Komiteen slutter seg til endringene i §§ 31 og 33 femte ledd og pantelovens § 5-13 annet ledd, som omhandler konkurser, foreldelsesfristen for straffesaker og foreldelsesfristen for namsutlegg.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, går imot at man gjennom forskrift åpner for å ilegge partene gebyr i forbindelse med betalingsformidling, jf. lovforslaget § 36 bokstav d. Det er allerede innført gebyr ved fastsettelse og endring av bidrag, og når det kan oppfattes slik at man ikke har bestemt seg for hva slags gebyr man skal innføre, men bare sikre seg muligheten gjennom en lovparagraf, mener flertallet at bokstav d bør utgå av lovforslaget, og at Regjeringen får komme tilbake med egen sak om gebyret på et senere tidspunkt. Ved innføring av gebyr på betalingsformidling vil innkrevingssentralen lett kunne bli forretning for det offentlige, ved at gebyrene raskt kommer til å overstige de reelle kostnadene. Flertallet er motstandere av at innkreving skal være nok en inntektskilde for staten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til lovforslagets § 36 bokstav d. Disse medlemmer viser videre til at gebyrene ved bidragsfastsettelse/endring av bidrag har økt mer enn opprinnelig forutsatt, og at gebyrene raskt overstiger de reelle kostnadene ved bidragsinnkreving. Ved fastsettelse av nivå på gebyr vil disse medlemmer vurdere den samlede gebyrbelastning på fastsettelse/endring og innkreving av bidrag.

Disse medlemmer støtter forslaget til § 36 bokstav d og fremmer følgende forslag:

"§ 36 bokstav d skal lyde:

Ileggelse av gebyr i forbindelse med innbetaling og utbetaling av underholdsbidrag, som i tilfelle blir å innkreve av Innkrevingssentralen sammen med bidraget eller ved avregning i utbetalinger av bidrag."