2.1 Utgangspunkt for lovforslaget

I St.meld. nr. 17 (1998-1999) Verdiskaping og miljø - muligheter i skogsektoren, foreslo regjeringa at det skulle utarbeidast ei ny lov om skogbruk til erstatning for gjeldande skogbrukslov. Ein peika på at innhaldet og språket i gjeldande skogbrukslov er forelda, og at nyare prinsipp for saksbehandling og forvaltning burde innarbeidast. I den nye lova ville ein innarbeide klarare føresegner om berekraftig skogbruk bygd på langsiktig ressursforvaltning. Ein ville leggje vekt på skogeigaren sin rett til å nytte skogen etter eigne vurderingar innafor rammene i lova. Næringskomiteen slutta seg i Innst. S. nr. 208 (1998-1999) til dette.

2.2 Høyringsnotatet

I desember 2003 sende departementet ut eit høyringsnotat der ein gjorde greie for lovforslaget. Departementet foreslo at det blir utarbeidd ei ny lov til erstatning for gjeldande lov om skogbruk og skogvern. På same måte som i gjeldande lov skal den nye lova

• regulere skogbruk som næring,

• stimulere til verdiskaping med grunnlag i skogressursane innan dei rammene miljøomsyna tilseier,

• avgrensast i høve til naturvernlovgjevinga,

• lovfeste organiseringa på kommune- og fylkesnivå,

• omfatte tvingande reglar om å setje av deler av inntekta til langsiktige investeringar.

Nytt i høyringsutkastet var det at lova mellom anna gir

• ein vidare heimel for meldeplikt for tiltak,

• ei presisering av skogeigaren sitt forvaltaransvar,

• ei føresegn om forynging etter hogst og heimel for forskrift om forynging,

• heimel for forskrift om miljøomsyn,

• heimel for å stille krav til skogeigaren sin internkontroll, og for at styresmaktene kan krevje tilgang til og rapportar frå desse,

• heimel for tvangsmulkt på same vis som etter reg­lane i jordlova.

Hovudtyngda av høyringsinstansane har slutta seg til dei fleste forslaga. Dette gjeld mellom anna innretting av lova og forslaget til formålsparagraf. Det er også semje om avgrensinga av lova.