Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

1. Sammendrag

Proposisjonen inneholder forslag til en ny lov om europeiske selskaper. Det europeiske selskap vil være en ny selskapsform i norsk rett. Et viktig kjennetegn ved selskapsformen er at selskapet kan flytte hovedsetet til en annen EØS-stat uten å måtte gå veien om oppløsning og nystiftelse i den nye staten.

Lovforslaget gjennomfører rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE) i norsk rett. Forordningen ble bindende for Norge ved EØS-komiteens beslutning 25. juni 2002 (nr. 93/2002) om å innlemme den i EØS-avtalen.

SE-forordningen inneholder regler for en ny selskapsform, europeisk selskap, forkortet SE. Formålet er å legge til rette for at et selskap skal kunne flytte sitt hovedkontor eller omorganiseres uten at det må oppløses og nystiftes fordi flyttingen eller omorganiseringen vil innebære at en nasjonal grense innen EØS overskrides.

Forordningen innebærer at et europeisk selskap som er registrert og har hovedkontor i Norge, som et utgangspunkt skal følge allmennaksjelovens regler om allmennaksjeselskaper.

Forordningen suppleres av rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001 av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SE-direktivet). Direktivet er tenkt gjennomført i norsk rett ved en forskrift om arbeidstakernes innflytelse i europeiske selskaper. Forskriften skal etter forslaget gis med hjemmel i SE-loven og settes i kraft samtidig.

I høringsnotatet foreslo departementet å gjennomføre forordningen i form av en egen lov om europeiske selskaper, og departementet opprettholder dette forslaget. Når det gjelder det lovtekniske valget mellom en henvisningsteknikk og den teknikk å skrive de aktuelle bestemmelsene om allmennaksjeselskaper inn i SE-loven, mener Justisdepartementet at en henvisningsteknikk er å foretrekke.

Det er likevel på det rene at vekselvirkningen mellom forordningen, SE-loven, allmennaksjeloven og eventuell annen norsk lovgivning gjør lovstoffet vanskelig tilgjengelig. Departementet antar at tolkningen langt på vei vil være uproblematisk, men er enig i at det med en slik spesiell lovteknikk kan oppstå behov for presiserende regler som avklarer enkeltspørsmål om forholdet mellom regelsettene. Departementet foreslår derfor en forskriftshjemmel som gir adgang til å fastsette slike regler.

I høringsnotatet foreslo departementet å lovfeste en generell regel om at eksisterende lovgivning som gjelder for allmennaksjeselskaper, skal gjelde tilsvarende for SE-selskaper. I lovforslaget er det tatt inn en regel om forholdet til annen lovgivning i tråd med dette forslaget. Departementet foreslår som følge av Kredittilsynets høringsuttalelse en presisering der det går klart frem at et krav i særlovgivningen til selskapsform, hvor allmennaksjeselskapsformen er omfattet, ikke skal være til hinder for at selskapsformen europeisk selskap velges i stedet.

Forordningen er den øverste rettskilden for SE-selskaper. Dernest kommer selskapsvedtekter gitt i medhold av forordningen. For så vidt gjelder forhold som ikke er regulert i forordningen, skal SE-selskaper følge nasjonale regler som gjennomfører SE-forordningen. Ellers gjelder norske regler om allmennaksjeselskaper, og endelig selskapets vedtekter fastsatt i henhold til nasjonale regler.

Artikkel 9 nr. 3 bestemmer at dersom arten av den virksomhet som drives av et SE-selskap er regulert av særbestemmelser i nasjonal lovgivning, får denne lovgivningen fullt ut anvendelse på SE-selskapet. I høringsnotatet antok departementet at artikkel 9 nr. 3 skal forstås slik at særlovgivningen ved motstrid kan få forrang fremfor de mer generelle bestemmelsene i forordningen.

Regler om bedriftsdemokrati skal for SE-selskaper være uttømmende regulert i SE-direktivet om arbeidstakernes innflytelse. Departementet forstår dette slik at nasjonale regler om de ansattes innflytelse i ledelsesorganer i foretak etter finanslovgivningen ikke skal gjelde, - på samme måte som reglene om bedriftsdemokrati i allmennaksjeloven også settes til side av reglene i det nevnte direktivet.

SE-forordningen regulerer uttømmende på hvilke måter et SE-selskap kan stiftes. I utgangspunktet er det bare selskaper mv. som hører hjemme i EØS, som kan delta i stiftelsen av et SE-selskap. Forordningen åpner imidlertid for at hver enkelt medlemsstat også kan gi slik rett til selskaper som ikke har hovedkontor i EØS.

Departementet foreslår at selskaper som har hovedkontor i en stat utenfor EØS-området, også skal ha adgang til å delta i stiftelsen av et norsk SE-selskap. Allmennaksjeloven kjenner ingen tilsvarende begrensning og en ser derfor ikke grunn til å ha en annen regel for SE-selskaper.

I høringsnotatet ble det redegjort for forordningens regler om stiftelse av SE-selskap ved fusjon og forholdet til norsk rett. Under henvisning til at det i dag ikke er noen generell innsigelsesadgang ved fusjoner mellom allmennaksjeselskaper, ble det antatt at det heller ikke var behov for en inngrepshjemmel for å hindre stiftelse av et SE-selskap ved fusjon.

Departementet foreslo at Foretaksregisteret skulle være kompetent myndighet til å utføre de oppgaver som følger av forordningens artikkel 25 og 26.

Finansdepartementet og Norges Bank støtter departementets forståelse av SE-forordningen slik at for SE-selskaper som driver virksomhet etter finanslovgivningen, må deltakelsen i en fusjon godkjennes på linje med det som gjelder for slike foretak generelt. Kredittilsynet er enig i det som er anført i høringsnotatet om at den gjeldende reguleringen i spesiallovgivningen vil være tilstrekkelig til å kunne gripe inn for å ivareta offentlighetens interesser.

Departementets forslag om stiftelse ved fusjon er i samsvar med forslaget i høringsnotatet, likevel slik at det nå er tydeliggjort at også regler om fusjon i særlovgivningen kommer tilsvarende til anvendelse.

Departementet foreslår i tråd med høringsnotatet at det ikke tas inn noen generell regel om innsigelsesadgang. De inngrepshjemler som ellers gjelder ved fusjon, vil også komme til anvendelse ved stiftelse av et SE-selskap ved fusjon.

Når det gjelder forholdet mellom Kredittilsynets kompetanse og Finansdepartementets kompetanse, vil departementet bemerke at Foretaksregisterets oppgave er å kontrollere de selskapsrettslige sidene for henholdsvis de deltakende selskapene og det nystiftede selskapet. Hvis fusjonen krever godkjennelse av en annen offentlig myndighet, virker det naturlig å legge til grunn at slik godkjennelse må foreligge før Foretaksregisteret kan utstede attest etter vedkommende bestemmelse.

Det synes ikke å være behov for særskilte regler om denne stiftelsesformen i SE-loven.

Denne stiftelsesformen foranlediger etter departementets syn ikke noen særskilte regler i SE-loven.

I høringsnotatet ble denne stiftelsesformen og forholdet til norsk rett bl.a. beskrevet slik:

"Allmennaksjeloven kapittel 15 har særskilte reg­ler om omdanning, men bare om omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap. Departementet foreslår en regel om at disse reglene skal supplere forordningens regler så langt de passer.

I artikkel 37 nr. 8 åpnes det for at en medlemsstat kan sette som vilkår for omdanning at "det organ i selskapet som skal omdannes der arbeidstakernes innflytelse er organisert, med kvalifisert flertall eller enstemmighet har gitt sin tilslutning". En slik vetorett for enkeltmedlemmer eller en minoritet av styret eller bedriftsforsamlingen er ukjent etter allmennaksjeloven… Departementet foreslår etter dette at man ikke benytter adgangen etter artikkel 37 nr. 8."

Næringslivets Hovedorganisasjon er enig i at adgangen i artikkel 37 nr. 8 til å gi særskilte nasjonale regler, ikke bør utnyttes. Finansforbundet mener derimot at denne adgangen bør utnyttes.

Departementet fremmer et forslag i overensstemmelse med det som ble lagt fram i høringsnotatet. En har forståelse for Finansforbundets merknad. Det er andre regler som gjelder for arbeidstakernes innflytelse i et SE-selskap enn i et allmennaksjeselskap. Ved omdanning skal likevel de samme reglene gjelde, jf. følgende sitat fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets høringsbrev 3. juni 2004:

"Direktivet gir anvisning på en metode som skal anvendes slik at den rett til representasjon arbeidstakerne hadde i det eller de selskaper de kom fra, videreføres i SE-selskapet. Det er et grunnleggende prinsipp at arbeidstakernes rettigheter ikke skal reduseres ved opprettelsen av SE-selskapet…"

Når det gjelder uttalelsen fra Kredittilsynet om tillatelse til å kunne gjennomføre en omdanning, vil departementet bemerke at SE-forordningen uttømmende regulerer adgangen til å gi særskilte regler for SE-selskaper. Dersom det skulle vise seg å være behov for å kreve konsesjon i forbindelse med omdanning til et finansielt SE-selskap, må det heller gjøres i sektorlovgivningen og med virkning også for omdanning til allmennaksjeselskap.

Et SE-selskap skal ha forretningskontor i samme stat som hovedkontoret. Er dette i Norge, skal selskapet regnes som norsk og være registrert i Foretaksregisteret på samme måte som allmennaksjeselskaper.

Forordningen gir den enkelte medlemsstaten anledning til å lovfeste også et krav om at hovedkontoret og forretningsstedet skal være på samme sted i medlemsstaten. I høringsnotatet foreslo departementet at det ikke skulle gjelde et slikt krav for SE-selskaper.

SE-forordningen pålegger en medlemsstat å foreta inngrep ved manglende overholdelse av kravet til at forretningskontor og hovedkontor skal ligge i samme stat. Fra høringsnotatet siteres bl.a:

"Etter artikkel 64 nr. 1 skal en medlemsstat treffe de nødvendige tiltak for å pålegge et SE-selskap å bringe forholdene i samsvar med kravet i artikkel 7. Manglende overholdelse skal lede til at selskapet blir avviklet...

Oppløsning og avvikling av allmennaksjeselskaper kan ved kjennelse besluttes av tingretten... Departementet er av den oppfatning at en tilsvarende fremgangsmåte overfor et SE-selskap som unnlater å overholde kravet i forordningen artikkel 7, vil være en tilfredsstillende oppfyllelse av kravet i artikkel 64 nr. 1 og 2. Denne løsningen forutsetter at allmennaksjeloven §§ 16-15 til 16-18 gis tilsvarende anvendelse for et SE-selskap som unnlater å etterkomme et varsel fra Foretaksregisteret om at kravene i forordningen artikkel 7 ikke er oppfylt. Det må dessuten lovfestes at et kjæremål over en slik kjennelse skal ha oppsettende virkning... For at Foretaksregisteret skal kunne utføre sine oppgaver etter den foreslåtte § 7 i loven, antar departementet at det kan være behov for en regel om at opplysninger om selskapets hovedkontor også skal registreres i Foretaksregisteret..."

Departementet legger ellers til grunn at aksjer i SE-selskaper skal behandles på samme måte som aksjer i allmennaksjeselskaper. At reglene om avvikling av finansinstitusjoner mv. vil gjelde for SE-selskaper som driver virksomhet etter den aktuelle særlovgivningen, følger også av den nevnte bestemmelsen i lovforslaget.

Et norsk SE-selskap skal registreres, og departementet foreslår at registreringen skal kunngjøres etter reglene i foretaksregisterloven - på lik linje med norske allmennaksjeselskaper.

Et SE-selskap som flytter hit, blir et norsk SE-selskap og skal følge norsk rett. Justisdepartementet foreslår at Foretaksregisteret skal være kompetent myndighet til å utstede attest som "bekrefter fullføringen av alt arbeid med dokumenter og formaliteter før flytting."

SE-forordningen åpner for at en stat kan gi særskilte regler til vern av mindretallsaksjeeiere, kreditorer og offentlige interesser dersom SE-selskapet flytter. Flytteadgangen etter forordningen bygger på et kontinuitetsprinsipp som innebærer at det nye selskapet ses som en fortsettelse av det gamle selskapet, tilsvarende allmennaksjelovens regler om fusjon og fisjon. I høringsnotatet fant departementet det derfor naturlig å ta utgangspunkt i reglene om fusjon ved vurderingen av om disse gruppene burde gis et særskilt vern hvis SE-selskapet flytter.

Departementet har under en viss tvil ikke tatt inn i lovforslaget særskilte regler om beskyttelse av mindretallsaksjeeiere hvis SE-selskapet flytter. Slike reg­­ler kan komme i strid med hovedformålet i forordningen, som er å legge til rette for at selskaper kan flytte på tvers av landegrensene uten hinder av regler i nasjonal lovgivning. Det virker også uklart hvor langt man kan gå i å gi regler i nasjonal lovgivning som effektivt beskytter mindretallsaksjeeiere ved flytting av selskapet. Når det gjelder forslaget om at SE-selskapet skal ha plikt til å fortsette å informere på språket som selskapet opprinnelig brukte, vil departementet vise til at forordningen neppe gir adgang til å stille et slikt generelt krav. Ut fra dette foreslår ikke departementet noen regel om informasjon på norsk språk etter at SE-selskapet har flyttet sitt hovedsete til en annen stat.

Behovet for særskilte regler til vern av kreditorene ble bl.a. omtalt slik i høringsnotatet:

"Kreditorenes krav vil bestå uavhengig av om selskapets forretningskontor flyttes til en annen medlemsstat. Den nye jurisdiksjonen kan likevel ha et dårligere kreditorvern enn det som gjelder etter norsk rett…

For å beskytte kreditorer i en slik situasjon foreslår departementet at allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-17 gis tilsvarende anvendelse ved flytting av et SE-selskap... Det vil i praksis bety at når beslutningen om flytting er truffet, skal beslutningen meldes til Foretaksregisteret... Foretaksregisteret skal varsle kreditorene... Når fristen for innsigelser er utløpt, og forholdet til kreditorene er avklart, skal selskapet gi melding til Foretaksregisteret…

De nevnte bestemmelsene i allmennaksjeloven vil gjelde alle fordringer som er oppstått før kunngjøringen… Fra det tidspunktet flytting er besluttet foreslår departementet også en bestemmelse som pålegger et SE-selskap å føye «under flytting» til sitt firma på brev, kunngjøringer og andre dokumenter…"

Departementets lovforslag viderefører de reglene som ble foreslått i høringsnotatet. Når det gjelder forslaget om at selskapet i sin herunder korrespondanse skal opplyse om at det har vedtatt å flytte, foreslår departementet at man skal bruke betegnelsen "under flytting". Den er knapp, men oppfyller den tiltenkte varslingsfunksjonen.

Når det gjelder sikkerhet for kundens krav mot banker og forsikringsselskaper, er departementet enig i at det kan være behov for en ytterligere beskyttelse av bankkunder og forsikringskunder. Etter samråd med Finansdepartementet foreslår departementet for det første at de aktuelle bestemmelsene i finanslovgivningen om at Kongen må godkjenne vedtak om at et selskap skal oppløses eller sluttes sammen med eller overdras til et annet selskap mv., utvides til også å gjelde flytting. Ved vedtak om flytting av et SE-selskap som innebærer endringer av betydning for beskyttelsen av kundene i forhold til det som gjelder etter norsk rett, må selskapet etter dette godtgjøre at kundene er informert om sin oppsigelsesrett og gitt en rimelig frist for å si opp avtalen. Kongens myndighet til å nekte godkjennelse etter de nevnte bestemmelsene må ligge innenfor de rammer som følger av SE-forordningen.

SE-forordningen artikkel 8 nr. 14 åpner for at medlemsstatene kan lovfeste at "flytting av et forretningskontor som vil føre til endring i lovgivningen som får anvendelse, ikke [skal] tre i kraft dersom vedkommende myndighet i denne medlemsstaten har innsigelser mot flyttingen innen tomånedersfristen nevnt i nr. 6. Slike innsigelser kan bare være basert på offentlighetens interesse".

Adgangen til å gi regler om innsigelsesadgang for europeiske økonomiske foretaksgrupper ble ikke benyttet i høringsnotatet. I begrunnelsen ble det bl.a. vist til at nasjonal lovgivning uansett flytting av sete fortsatt vil regulere selve virksomheten. Innsigelsesrett i tillegg var det følgelig ikke behov for.

Om behovet for slike regler for SE-selskaper het det i høringsnotatet at:

"Heller ikke ved flytting av SE-selskaper mener departementet at det er behov for en slik generell innsigelsesrett. I tillegg til den vurdering som ble foretatt i relasjon til europeiske økonomiske foretakgrupper, legger departementet vekt på at det ikke er noen slik innsigelsesadgang i dag overfor allmennaksjeselskaper i sammenlignbare situasjoner, dvs. ved fusjon, fisjon eller oppløsning og avvikling.

Departementet foreslår imidlertid en innsigelsesadgang der sektorlovgivningen inneholder en slik ordning i dag. Finansielle foretak er gjennomgående underlagt særskilte begrensninger ved fusjon, avvikling og nystarting."

Departementets forslag til regler om flytting viderefører innholdsmessig det som ble foreslått i høringsnotatet. Når det gjelder forholdet mellom inngrepshjemlene etter finanslovgivningen og forordningen, viser departementet til lovforslaget § 2 første ledd som innebærer at regler som gjelder for SE-selskaper, må anvendes innenfor de rammer SE-forordningen setter.

Når det gjelder problemstillingene som Landsorganisasjonen i Norge omtaler, vil departementet bemerke at disse ikke gjør seg spesielt gjeldende bare for SE-selskaper. Også i dag vil selskaper etablert i andre EØS-stater kunne drive virksomheter i Norge innenfor de rammer gjeldende rett setter. En særskilt adgang til å gripe inn bare overfor SE-selskaper ville dermed kunne være uforenlig med SE-forordningen artikkel 10 som slår fast prinsippet om likebehandling. Problemstillinger knyttet til utenlandsk eierskap må på denne bakgrunn heller finne sin løsning innenfor den aktuelle sektorlovgivningen.

I likhet med allmennaksjeselskaper er generalforsamlingen det øverste organet i et SE-selskap. Når det gjelder organiseringen av selskapets ledelse, kan et SE-selskap velge om det skal ha ett ledelsesorgan (ett-nivåsystemet), eller ett ledelsesorgan og ett kontrollorgan (to-nivåsystemet). Allmennaksjeselskaper har ikke en slik valgrett.

SE-forordningen åpner for at et SE-selskap skal kunne organiseres etter et to-nivåsystem. I høringsnotatet ble det redegjort slik for forordningens regler om denne organisasjonsformen samt forholdet til norsk rett:

"Forordningen har nærmere regler om to-nivåsystemet i artikkel 39 til 42... Reglene er likevel forholdsvis knappe, og i flere av bestemmelsene er det åpnet for at det kan fastsettes særskilte regler i nasjonal rett. Dessuten følger det av artikkel 39 nr. 5 at dersom det ikke finnes bestemmelser om et to-nivåsystem etter medlemsstatens lovgivning for allmennaksjeselskaper, kan staten vedta hensiktsmessige tiltak angående SE-selskaper. Departementet mener det kan være behov for utfyllende regler i forhold til forordningen, og foreslår at adgangen etter artikkel 39 nr. 5 benyttes til å gi slike regler.

Forordningens regler om ledelsesorganet har størst likhetstrekk med allmennaksjelovens regler om styret, mens kontrollorganet har størst likhetstrekk med bedriftsforsamlingen. Departementet antar at allmennaksjelovens regler om disse organene gir en hensiktsmessig regulering av ledelsesorganet og kontrollorganet... Det vil imidlertid ikke bare være allmennaksjeloven kapittel 6 som supplerer forordningen når det gjelder ledelsesorganene, men også andre bestemmelser i allmennaksjeloven som har anvendelse på SE-selskapet, og som gir styret eller bedriftsforsamlingen eller medlemmene av disse organene kompetanse, rettigheter eller plikter."

SE-forordningen åpner i enkelte bestemmelser for nærmere regler i nasjonal lovgivning om organisering etter to-nivåsystemet. Hvorvidt adgangen skulle benyttes, ble vurdert slik i høringsnotatet:

"… Det følger at en medlemsstat kan fastsette at en administrerende direktør eller flere administrerende direktører skal ha ansvar for den daglige ledelsen på samme vilkår som for allmennaksjeselskaper. Allmennaksjeloven krever som nevnt at et selskap skal ha en daglig leder (administrerende direktør), og departementet foreslår at dette også skal gjelde for SE-selskapet...

Artikkel 39 bestemmer at medlemmene av ledelsesorganet skal oppnevnes og avsettes av kontrollorganet. En medlemsstat kan likevel kreve eller tillate at kompetansen til å oppnevne og avsette medlemmer til ledelsesorganet skal legges til generalforsamlingen. Etter allmennaksjeloven hører det under bedriftsforsamlingen å velge medlemmer til styret, og departementet kan ikke se behov for å fastsette andre regler om dette for SE-selskapet.

Artikkel 39 bestemmer at ingen på samme tid kan være medlem av både ledelsesorganet og kontrollorganet. En slik regel følger også av allmennaksjeloven. Etter forordningens bestemmelse - som her vil gå foran allmennaksjeloven - kan et medlem av kontrollorganet ved forfall likevel ivareta vervet som medlem av ledelsesorganet… Formålet bak bestemmelsen om at ingen samtidig kan være medlem av ledelsesorganet og kontrollorganet, taler etter departementets oppfatning for at adgangen til å fastsette en tidsbegrensning benyttes. I Sverige er det foreslått en grense på to måneder. I mangel av andre holdepunkter i norsk rett foreslås en tilsvarende frist her...

Det følger av artikkel 40 at det er generalforsamlingen som skal velge medlemmene til kontrollorganet ("bedriftsforsamlingen"). Allmennaksjeloven § 6-35 tredje og fjerde ledd innebærer for allmennaksjeselskaper at også de ansatte skal velge medlemmer til bedriftsforsamlingen. For SE-selskaper vil spørsmålet om de ansattes medbestemmelsesrett være regulert av forskriften… som gjennomfører rådsdirektiv 2001/86/EF... For å unngå tvil om forholdet mellom forordningen og allmennaksjeloven er det foreslått en bestemmelse som slår dette fast...

Et SE-selskap som er organisert etter to-nivåsystemet, vil etter lovutkastet ha en slags "bedriftsforsamling", men ikke i den forstand at bedriftsforsamlingen nødvendigvis tjener som et organ for de ansattes medinnflytelse... Selv om kontrollorganet etter lovutkastet skal følge allmennaksjelovens alminnelige regler om bedriftsforsamlingen, er det dermed ikke sammenlignbart med en bedriftsforsamling etter allmennaksjeloven. Når det gjelder ledelsesorganet, foreslår departementet at det alminnelige kravet til allmennaksjeselskaper om minst tre styremedlemmer… skal gjelde… Når det gjelder kontrollorganet, foreslås… en regel om minst fem medlemmer. Siden de ansatte ikke uten videre skal velge medlemmer til kontrollorganet, antar departementet at det ikke er behov for å stille krav om et så høyt antall medlemmer som det som gjelder for bedriftsforsamlingen i allmennaksjeselskaper.

Det følger av forordningen artikkel 41 at kontrollorganet kan kreve at "ledelsesorganet gir informasjon av enhver art som det trenger for å føre tilsyn i samsvar med artikkel 40 nr. 1"… Etter allmennaksjeloven kan hvert av medlemmene og observatørene på møte i bedriftsforsamlingen kreve opplysninger om selskapets drift i den utstrekning de finner det nødvendig. Departementet mener at det samme bør gjelde for SE-selskaper..."

Ved anvendelsen av forordningens regler om kontrollorganet på selskaper som driver virksomhet etter finanslovgivningen, oppstår spørsmålet om forholdet mellom forordningens regler og finanslovgivningens regler om dette. Dette ble drøftet slik i høringsnotatet:

"Forordningen artikkel 9 nr. 3 bestemmer at dersom arten av den virksomhet som utøves av et SE-selskap "er regulert av særbestemmelser i nasjonal lovgivning, får denne lovgivningen fullt ut anvendelse på SE-selskapet". Bestemmelsen er uklar…, men sikter antakelig i hvert fall til konsesjonsbestemmelser, kapitalkrav og andre regler om virksomhetsut­øvelsen, mens det virker mer tvilsomt om den også innebærer at særlovgivningens regler om organisering skal gjelde for et SE-selskap som driver virksomhet som omfattes av vedkommende lov. På grunn av bestemmelsens generelle utforming legger departementet til grunn at dette er tilfellet, men det skal erkjennes at spørsmålet er usikkert."

Som i høringsnotatet foreslår departementet at kontrollorganet som utgangspunkt skal følge reglene i allmennaksjeloven om bedriftsforsamlingen. Departementet slutter seg ikke til det som anføres av Næringslivets Hovedorganisasjon om at bedriftsforsamlingens funksjon og oppgaver i stor grad avviker fra kontrollorganet etter forordningen. Reglene om at bedriftsforsamlingens medlemmer delvis skal velges av og blant de ansatte, er imidlertid ikke ment å gjelde for SE-selskaper ved den uttrykkelige bestemmelsen i lovforslaget § 9. For øvrig mener departementet at allmennaksjelovens regler om bedriftsforsamlingen passer godt i forhold til kontrollorganet.

Departementet foreslår at valget av medlemmer til kontrollkomiteen følger SE-forordningens deklaratoriske regel. I norsk rett har vi ingen tradisjon for organisering av selskaper etter denne modellen, og departementet finner det mest hensiktsmessig å legge til grunn den løsningen som ellers følger av forordningen.

Departementet er videre blitt stående ved en tolkning av SE-forordningen som gir særlovgivningens regler om organisering av foretak etter finanslovgivningen forrang fremfor forordningens generelle reg­ler om dette. Departementet antar derimot at reglene om ansattes innflytelse i disse lovene - som i allmennaksjeloven - ikke skal gjelde. Det vises til SE-forordningen, som foreskriver at dette reguleres av bestemmelser i SE-direktivet. En slik forståelse av forordningen - at finanslovgivningens regler om selskapsorganene går foran forordningen, samtidig som at arbeidstakernes innflytelse fullt ut reguleres av direktivet - krever enkelte tilpasninger og avklaringer av finanslovgivningens regler om selskapsorganene når disse skal få anvendelse på SE-selskaper. Departementet foreslår en hjemmel for Kongen til å avklare disse spørsmålene nærmere i en forskrift.

Ett-nivåsystemet ligger nær den organisasjonsmodellen som følger av allmennaksjeloven i selskaper der det ikke skal være bedriftsforsamling. SE-forordningen begrenser medlemsstatenes adgang til å gi nasjonale regler om modellen som avviker fra de reg­lene som allerede gjelder etter nasjonal rett for allmennaksjeselskaper. Enkelte tilpasninger åpner likevel forordningen for. Fra høringsnotatet siteres:

"…I likhet med det som er foreslått for to-nivåsystemet, foreslår departementet at forordningens reg­ler suppleres med allmennaksjelovens regler om selskapets ledelse... Reglene blir da de samme som for allmennaksjeselskaper uten bedriftsforsamling.

Etter artikkel 43 kan medlemsstatene fastsette at SE-selskapet skal ha en administrerende direktør på samme vilkår som det som gjelder for allmennaksjeselskaper. Departementet foreslår en regel om dette, i likhet med det som gjelder for allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven…

Det følger av forordningen… at en medlemsstat kan fastsette krav til antall medlemmer i administrasjonsorganet. Departementet foreslår samme krav som det som gjelder for allmennaksjeselskaper etter allmennaksjeloven…, det vil si minst tre medlemmer.

Artikkel 43 bestemmer at medlemmene av administrasjonsorganet skal oppnevnes av generalforsamlingen. Departementet foreslår… en regel om at medlemmene velges av generalforsamlingen... Reglene i allmennaksjeloven § 6-4 om de ansattes rett til å velge styremedlemmer vil dermed ikke gjelde for europeiske selskaper."

Departementet fremmer et forslag i overensstemmelse med det som ble foreslått i høringsnotatet.

SE-forordningen inneholder nærmere regler om generalforsamlingen. Departementet la i høringsnotatet til grunn at disse bestemmelsene utfylles av reg­lene i allmennaksjeloven. I den grad det skulle oppstå motstrid, går reglene i forordningen foran. Forordningen åpner på enkelte punkter for særskilte regler i nasjonal lovgivning. Hvorvidt denne adgangen skulle utnyttes, ble vurdert slik i høringsnotatet:

"Artikkel 54 har regler om hvor ofte det skal holdes generalforsamling. Departementet ser ikke grunn til å benytte adgangen… til å fastsette særskilte regler for nystiftede SE-selskaper. Reglene bør være de samme som for allmennaksjeselskaper.

Det følger av artikkel 54 at det når som helst kan innkalles til generalforsamling av ledelsesorganet, administrasjonsorganet, kontrollorganet eller et annet organ i samsvar med nasjonal lovgivning for allmennaksjeselskaper. Forordningen synes ikke å skille mellom kompetanse til å beslutte at det skal holdes ekstraordinær generalforsamling, og innkallingskompetanse, slik allmennaksjeloven gjør. Forordningens regel går foran allmennaksjeloven, og innebærer at kontrollorganet ("bedriftsforsamlingen") i motsetning til det som gjelder etter allmennaksjeloven, kan foreta innkalling til generalforsamling.

Artikkel 54 innebærer også at det skal utpekes en nasjonal myndighet som skal kunne innkalle til generalforsamling. I likhet med det som gjelder etter allmennaksjeloven, foreslår departementet at myndigheten legges til skifteretten (tingretten).

Etter artikkel 55 skal medlemsstaten utpeke en myndighet til å innkalle til generalforsamling dersom det ikke er holdt generalforsamling i rett tid. I likhet med det som gjelder etter allmennaksjeloven, foreslår departementet at myndigheten legges til tingretten.

I artikkel 56 har forordningen regler om aksjeeiernes rett til å kreve saker behandlet på generalforsamlingen… Departementet foreslår at allmennaksjeloven § 5-11 får anvendelse. Dette innebærer at enhver aksjeeier har rett til å kreve å få behandlet saker på generalforsamlingen.

Vedtektsendringer skal etter artikkel 59 treffes med flertall "som ikke kan være mindre enn to tredeler av de avgitte stemmene, med mindre lovgivningen for allmennaksjeselskaper i medlemsstaten der et SE-selskaps forretningskontor ligger, krever eller tillater et større flertall". Departementet forstår bestemmelsen slik at flertallskravene i allmennaksjeloven §§ 5-18 flg. gjelder i stedet for det kravet forordningens regel fastsetter, siden disse er strengere, og at strengere flertallskrav enn forordningens kan fastsettes i vedtektene…"

Departementet fremmer et forslag om generalforsamlingen i tråd med det som ble foreslått i høringsnotatet. Departementet legger ellers til grunn at offentlige organers kompetanse, for eksempel etter banksikringsloven, skal gjelde for norske SE-selskaper på linje med allmennaksjeselskaper.

I SE-selskaper skal arbeidstakernes innflytelse være regulert av bestemmelser i rådsdirektiv (EF) nr. 86/2001 av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskap med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (SE-direktivet). Dette direktivet skal settes i kraft samtidig med forordningen.

SE-direktivet går i korthet ut på at det skal opprettes et forhandlingsutvalg bestående av arbeidstakere. Utvalget skal forhandle med SE-selskapet om arbeidstakernes innflytelse. Videre gis arbeidstakerne rett til informasjon og drøfting i viktige spørsmål som berører dem i forbindelse med driften av SE-selskapet.

Daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet sendte 3. juni 2004 ut et høringsbrev om saken. I høringsbrevet ble det foreslått å gjennomføre direktivet i norsk rett ved forskrift. Om direktivets forhold til eksisterende regler i norsk rett om arbeidstakernes innflytelse i selskaper, siteres følgende:

"På bakgrunn av dette legger departementet til grunn at SE-direktivet er et totalharmoniseringsdirektiv, noe som innebærer at det ikke kan lages strengere nasjonale regler enn det som følger av direktivet. Det kan for eksempel ikke innføres regler i Norge om at arbeidstakernes representasjon i de styrende organer skal være på norsk nivå.

Når dette er sagt er det ikke noe i veien for at partene selv avtaler bedre ordninger for medbestemmelse enn det som gjaldt i de deltagende selskapene…"

Videre uttales det om direktivets formål:

"Når et SE-selskap etableres vil arbeidstakerne ikke lenger være omfattet av de nasjonale bestemmelsene om representasjon i styrende organer. Videre vil de nasjonale reglene for informasjon og drøfting ikke være tilpasset internasjonale forhold. Formålet med direktivet er derfor å ivareta arbeidstakernes rettigheter på disse områdene…"

De regler om arbeidstakernes innflytelse som gjelder når SE-selskapet opprettes, skal imidlertid videreføres i den forstand at direktivet krever at avtalen om arbeidstakernes innflytelse skal være minst like god som de ordninger arbeidstakerne hadde i de selskapene de kommer fra. Dette er omtalt slik:

"Direktivet gir anvisning på en metode som skal anvendes slik at den rett til representasjon arbeidstakerne hadde i det eller de selskaper de kom fra, videreføres i SE-selskapet. Det er et grunnleggende prinsipp at arbeidstakernes rettigheter ikke skal reduseres ved opprettelsen av SE-selskapet... Hovedregelen er at den beste ordningen for representasjon som alle eller en del av arbeidstakerne var omfattet av før SE-selskapet ble opprettet skal videreføres i SE-selskapet. Unntak fra dette kan gjøres dersom et særlig krav til flertall er oppfylt. Dersom SE-selskapet stiftes ved omdanning skal arbeidstakernes rett til informasjon, drøfting og representasjon videreføres uavkortet…

Pinsippet innebærer også at direktivet ikke selv regulerer situasjonen når forholdene endrer seg etter at SE-selskapet er opprettet. Det er nivået for representasjonen ved opprettelsen som skal opprettholdes. Dersom SE-selskapet senere erverver nye selskaper med høyere (eller lavere) nivå for representasjon gjelder ikke et tilsvarende krav til justering av nivået for representasjonen i SE-selskapet...

Prinsippet er spesielt knyttet opp mot retten til representasjon i styrende organer. Ved inngåelsen av avtalen om medbestemmelse innebærer dette for eksempel at det ikke kreves et særlig flertall i det særlige forhandlingsutvalget for vedtak om reduksjon av rettighetene til informasjon og drøfting tilsvarende det som gjelder for representasjon. På den annen side gjelder direktivet om informasjon og konsultasjon også for SE-selskaper, og vil sammen med standardbestemmelsene i vedlegget danne en minstestandard for informasjon og drøfting… Det er også viktig å merke seg at direktivet om europeiske samarbeidsutvalg (EWC) ikke kommer til anvendelse for SE-selskaper med mindre dette uttrykkelig avtales. En ren videreføring av arbeidstakernes rett til informasjon og drøfting etter "før-etter" prinsippet vil ikke være tilstrekkelig for å ivareta arbeidstakernes interesser. Ordningene for informasjon og drøfting må tilpasses slik at arbeidstakerne oppnår den samme graden av medbestemmelse på tvers av landegrensene..."

Om Arbeidsrettens kompetanse til å behandle tvister om arbeidstakernes innflytelse i SE-selskaper, uttalte Arbeids- og administrasjonsdepartementet følgende i høringsbrevet:

"I likhet med det som gjelder etter… EWC-direktivet skal det etter SE-direktivet inngås en avtale om arbeidstakernes medbestemmelse. I forbindelse med valg av tvisteløsningorgan(er), og forholdet mellom ulike tvisteløsningsorganer, er det av betydning om avtalene som inngås er å betrakte som tariffavtaler. Dersom avtalene som inngås er tariffavtaler, vil Arbeidsretten i utgangspunktet ha kompetanse til å behandle tvister vedrørende avtalens gyldighet, forståelsen av avtalens innhold osv.

Departementet tar ikke endelig stilling til om avtalene som inngås er å anse som tariffavtaler. Ved innføring av lov av 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg mv. ble det samtidig innført en bestemmelse i Arbeidstvistloven om begrensning av Arbeidsrettens kompetanse til å behandle saker om EWC. I likhet med dette og i tråd med det som er nevnt over om usikkerheten med hensyn til om avtalen som inngås er tariffavtale, foreslår departementet at det innføres en tilsvarende endring i Arbeidstvistloven om begrensning av Arbeidsrettens kompetanse til å behandle saker i tilknytning til regelverket om SE-selskaper..."

I høringsnotatet foreslo Justisdepartementet en hjemmel i SE-loven til å fastsette en forskrift til gjennomføring av SE-direktivet. Justisdepartementet foreslo videre å endre arbeidstvistloven § 7 for å avgrense rettens kompetanse i forhold til tariffavtaler med SE-selskaper. Dette ble begrunnet slik i høringsnotatet:

"Med denne bestemmelsen avgrenses Arbeidsrettens kompetanse mot tvister om arbeidstakernes rettigheter i SE-selskaper. Det ville ellers være tvilsomt om slike avtaler falt innenfor legaldefinisjonen av tariffavtaler. Bestemmelsen er i tråd med det som gjelder for det tilsvarende regelverket om europeiske samarbeidsutvalg…"

At arbeidstakernes innflytelse er regulert av SE-direktivet og ikke av nasjonal lovgivning, følger direkte av forordningen. Departementet har likevel tatt inn en presisering i lovforslaget, siden dette er viktige bestemmelser som det ikke bør være usikkerhet om.

De reglene om arbeidstakernes innflytelse som følger av forskriften, skal gjelde for alle SE-selskaper. Forskriftens regler setter med andre ord også til side særskilte regler om de ansattes innflytelse i sparebankloven, forretningsbankloven og forsikringsvirksomhetsloven. Departementet legger denne løsningen til grunn som en naturlig konsekvens av at reg­lene følger av et eget direktiv som ikke viker for særlovgivningen.

Et eget spørsmål er hvordan løsningen blir dersom arbeidstakerne kommer fra en sparebank, forretningsbank eller forsikringsselskap til et SE-selskap. Arbeidstakernes innflytelse skal da følge av direktivets "før-etter"-prinsipp som leder til at den beste ordningen for representasjon kommer til anvendelse. Dersom det nye SE-selskapet også skal følge reglene i sparebankloven, forretningsbankloven eller forsik­ringsvirksomhetsloven, vil arbeidstakerne fortsatt ha den rett til innflytelse som følger av disse særlovene.

SE-forordningen krever at et SE-selskap skal ha en aksjekapital på minst 120 000 euro. Forordningen krever i utgangspunktet at kapitalen skal oppgis i euro. Det samme gjelder for selskapets regnskaper.

De medlemsstatene som Den økonomiske og monetære union (ØMU) ikke gjelder for, kan imidlertid velge å la de nasjonale reglene om allmennaksjeselskaper gjelde tilsvarende for så vidt gjelder angivelse av selskapskapital for utformingen av selskapets regnskaper.

Departementet legger til grunn at kravet til regnskapsvaluta i regnskapsloven vil gjelde også for norske SE-selskaper, og at det således ikke er behov for å regulere dette i SE-loven. Lovforslaget inneholder nå bare en adgang for et SE-selskap til å fastsette sin aksjekapital i norske kroner.

Når det gjelder kursforholdet mellom euro og norske kroner, følger det av forordningen at "(i) slike tilfeller skal omregningskursen mellom nasjonal valuta og euro være kursen på den siste dagen i måneden som går forut for stiftelsen av SE-selskapet".

I høringsnotatet ble det redegjort slik for de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget:

"…I det alt vesentligste kommer fremdeles nasjonale regler til anvendelse. Forskjellen viser seg først og fremst når selskapet eventuelt ønsker å flytte forretningskontoret til en annen medlemsstat... For selskapet antas dette å medføre både administrative og økonomiske besparelser fremfor å gå veien om oppløsning og avvikling i Norge og nyetablering i en medlemsstat.

For Foretaksregisteret innebærer den nye selskapsformen at det må utvikles nye rutiner for registrering av SE-selskaper. Utover dette er det ikke grunn til å tro at arbeidsmengden vil øke merkbart.

Siden denne selskapsformen er et alternativ til allmennaksjeselskap, er det heller ikke grunn til å anta at lovforslaget vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for andre offentlige organer som berøres."

Statistisk sentralbyrå uttrykker bekymring med tanke på hvilke konsekvenser globaliseringen av økonomien innebærer for statistikkbyråene. Departementet har forståelse for de synspunkter Statistisk sentralbyrå har gitt uttrykk for vedrørende innhenting av opplysninger fra SE-selskaper. Likevel synes problemene med å skaffe statistisk materiale ikke utelukkende å være knyttet til denne selskapsformen. Det er da mer naturlig at problemstillingene vurderes i en mer generell sammenheng enn i forbindelse med forslaget om SE-lov.

Neste kapittel