8. Reglene om økonomiske vilkår
Av rettshjelpsloven fremgår at fri rettshjelp bare kan innvilges den som har formue og inntekt under bestemte grenser. Imidlertid kan det dispenseres fra de økonomiske vilkår, og i enkelte sakstyper som er ansett å være av spesielt stor og velferdsmessig betydning ytes fri rettshjelp uten behovsprøving, dvs. uten hensyn til søkers økonomiske situasjon. At det foreligger en slik mulighet fremgår ikke av lovens generelle økonomiske vilkår. Lovens systematikk kan derfor virke uoversiktlig og unødvendig omstendelig.
I høringsbrevet foreslås det at loven ikke lenger inneholder en generell bestemmelse om økonomiske vilkår. Også den generelle regel om økonomisk dispensasjon foreslås opphevet. Forslaget innebærer at de økonomiske vilkår bare fremgår av den bestemmelse som angir de saklige vilkår for fri rettshjelp. Samtlige vilkår for å få fri rettshjelp vil dermed fremgå av en og samme bestemmelse.
Det er få merknader fra høringsinstansene til forslaget. De fleste som har uttalt seg er positive. Departementet opprettholder således forslaget om å angi de økonomiske vilkårene i de enkelte bestemmelser som angir de saklige vilkår for fri rettshjelp.
Komiteen vil peke på at rettshjelpsloven setter visse begrensninger i forhold til hvem som kan benytte seg av ordningen, ved at den i hovedsak bare innvilges til den som har formue og inntekt under en bestemt grense.
Komiteen mener det må settes økonomiske vilkår for å få ytelser etter rettshjelpsloven, men at det må være menneskers rettshjelpsbehov og behov for rettssikkerhet som avgjør hvilket system vi har.
Komiteen vil vise til at ca. halvparten av Norges befolkning dekkes av ordningen med fri rettshjelp etter at inntektsgrensen i 2003 ble hevet til 230 000 kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det ved denne revisjonen av loven ikke er ment å foreta utvidelser av rettshjelpsordningen. Flertallet viser til at inntektsgrensen for fri rettshjelp er betydelig hevet de senere år. I 2003 økte inntektsgrensen til 230 000 kroner, noe som fører til at over halvparten av landets befolkning faller inn under ordningen.
Flertallet mener man bør avvente virkningene av de nye inntektsgrensene før en ytterligere utvidelse av rettshjelpsordningen vurderes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at deres primærforslag var å heve inntektsgrensen til 250 000 kroner, og at disse medlemmer mener det bør være et mål at en større del av befolkningen kommer inn under ordningen.
Disse medlemmer vil vise til at rettshjelpsgrensen i Sverige i dag er 260 000 kroner, og at det svenske domstolsverket nå har fremmet et forslag om en økning opp til 315 000 kroner. Dette begrunnes med at grensen må settes så høyt for å opprettholde ambisjonen om at 90 pst. av den svenske befolkningen skal komme inn under ordningen, slik det var i 1999 da inntektsgrensen sist ble hevet.
Det fremgår av rettshjelpsloven at ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi, som hovedregel skal vurderes samlet når det gjelder inntekts- og formuesgrenser. Det er adgang til å fravike hovedregelen om økonomisk identifikasjon hvis tvisten er mellom personene innbyrdes, eller det i andre særlige tilfeller er rimelig. Det kan også gjøres unntak når saken angår spesielt personlige forhold for søker.
I tillegg til å vektlegge sakens art, skal det ved vurderingen av om det bør identifiseres sees hen til om søkeren alene har inntekt under inntektsgrensen, og størrelsen på øvrige husstandsmedlemmers inntekt. Ligger disses inntekt eller formue vesentlig over grensene, anses det ikke rimelig å gjøre unntak fra hovedregelen om økonomisk identifikasjon.
Departementet har i høringsbrevet foreslått at identifikasjonsregelen oppheves og erstattes med en egen inntektsgrense for ektefeller, samboere og partnere. Inntektsgrensen foreslås satt til 1,5 ganger den inntektsgrensen som gjelder for enslige, dvs. kr 345 000. Gjeldende formuesgrense på kr 100 000 foreslås videreført. For enslige innebærer forslaget ingen realitetsendring.
Flertallet av høringsinstansene er enige i forslaget, og departementet fastholder forslaget i høringsbrevet. For departementet er det avgjørende at regelen blir enklere for alle rettshjelpsaktører, og at den får en bedre sosial profil enn dagens ordning. Det vil være urimelig hvis samme økonomiske vilkår skal gjelde for enslige som for personer som lever sammen med felles økonomi. Forslaget har også en sosial profil slik at det blir enklere å få fri rettshjelp for par med lavere inntekter i en rekke saker hvor det i dag identifiseres.
Når det gjelder størrelsen på den foreslåtte inntektsgrensen for par, bemerker departementet at ved å sette grensen ved 1,5 ganger inntektsgrensen som gjelder for enslige, vil dagens praksis videreføres i snitt. Forslaget vil medføre at de med svakest økonomi lettere vil oppfylle de økonomiske vilkårene, mens gruppen som har høyere samlet inntekt vil få en innstramning i enkelte sakstyper. I saker der de økonomiske vilkårene for å få fri rettshjelp gir urimelige utslag, vil imidlertid rettshjelpsloven fortsatt åpne for at det kan dispenseres fra inntektsgrensene både for enslige og for dem som lever i parforhold.
Departementet ser at tvist om barnefordeling mot tidligere ektefelle/samboer er en sakstype som særlig angår den ene av partene i et nytt parforhold. Departementet er imidlertid ikke enig i at disse sakene i rettshjelpssammenheng skiller seg spesielt ut i forhold til andre saker av personlig betydning. Selv om saken har stor personlig betydning for rettshjelpssøkeren, vil utfallet av saken regelmessig også ha betydning for den annen part i forholdet.
Komiteen vil vise til at rettshjelpsloven som hovedregel vurderer samlet inntekts- og formuesgrense for ektefeller og andre som lever sammen.
Komiteen har merket seg at det foreslås at identifikasjonsregelen oppheves og erstattes med en egen inntektsgrense for ektefeller, samboere og partnere. Inntektsgrensen foreslås satt til 1,5 ganger den inntektsgrense som gjelder for enslige, dvs. 345 000 kroner.
Komiteen støtter forslaget til forenkling.