2. Lovforslagets bakgrunn
Det er i dag bred politisk enighet om at ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne. Ordningen med fri rettshjelp er bare et av flere offentlige og private tiltak som er med på å tilfredsstille rettshjelpsbehovet for borgerne. Etter rettshjelpsloven kan fri rettshjelp gis i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr.
Det offentlige kan ikke ha ansvaret for innbyggernes totale rettshjelpsbehov. Det er enighet om at det bør være begrensninger både ut fra sakens art og dens betydning for vedkommende, den rettshjelpssøkendes økonomi og mulighetene for bistand fra andre hold. Rettshjelpsloven angir både økonomiske og saklige grenser for hvem og hva det kan ytes bistand til. Loven er lite oversiktlig med hensyn til i hvilke tilfeller fri rettshjelp kan innvilges.
Justiskomiteen understreket i Innst. S. nr. 181 (1999-2000) at det er behov for å forenkle regelverket om fri rettshjelp. Departementet har på denne bakgrunn utarbeidet forslag til forenklinger i rettshjelpsloven.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Linda Cathrine Hofstad og Ingjerd Schou, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, vil vise til at målsettingen for et godt rettshjelpstilbud er at ingen skal lide rettstap på grunn av dårlige økonomiske evner eller mangelfulle opplysninger om sine rettigheter. Rettshjelpstilbudet skal være et godt redskap i kampen mot fattigdom. Det er slik at den del av befolkningen som har størst behov for sosiale ytelser, minst kjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen knytter seg i stor grad til lovgivningen som skal sikre utjevning av forskjellene i samfunnet.
Komiteen mener at rettshjelpstilbudet må være en del av velferdssystemet og et viktig redskap for å gjøre velferdslovgivningen mer effektiv. Den som har rett skal også få rett. Den som trenger hjelp, skal også få hjelpen den etter velferdslovgivningen har krav på. Slik vil rettshjelpstilbudet være med og sikre utjevning av forskjellene mellom folk.
Komiteen har merket seg at hovedformålet med lovendringen er å gjøre loven mer oversiktlig og brukervennlig, samt å mer presist angi vilkårene for fri rettshjelp. Dette er en oppfølging av Innst. S. nr. 181 (1999-2000) hvor justiskomiteen påpekte behovet for å få et forenklet regelverk for fri rettshjelp.