3.1 Samandrag

Frå 1. april 1998 vert det som hovudregel gitt sjukepengar frå trygda frå den 17. sjukedagen og deretter i ein periode på inntil 248 dagar, jf. folketrygdlova § 8-12. Arbeidstakarar har rett til sjukepengar frå arbeidsgivaren i dei første 16 dagane. Dette tidsrommet vert kalla arbeidsgivarperioden. For arbeidstakarar som har ein langvarig eller kronisk sjukdom som medfører risiko for eit særleg stort samla sjukefråvær, kan det etter vedtak av trygdekontoret bli gjort unntak frå reglane om arbeidsgivaransvar, jf. § 8-20. Det samme gjeld for arbeidstakarar med ein sjukdom som medfører risiko for gjentekne sjukefråvær i ein avgrensa periode.

Arbeidsgivarar som har få tilsette, kan mot ei særskilt avgift delvis forsikre seg mot ansvaret for sjukepengar i arbeidsgivarperioden.

Etter ferielova skal den som utbetaler sjukepengar, også utbetale feriepengar av ytinga.

Det vert i proposisjonen peika på at sjukefråværet har auka monaleg dei siste ti åra. Auken i det trygdefinansierte sjukefråværet i denne perioden aleine tilsvarar ein reduksjon på om lag 50 000 årsverk.

For å motverke langtidssjukefråværet er det frå 1. juli 2004 innført nye sjukmeldingsreglar, jf. Ot. prp. nr. 48 (2003-2004) og Innst. O. nr. 81 (2003-2004). Desse reglane stiller større krav til aktivitet både frå lege, arbeidstakar og arbeidsgivar.

Regjeringa meiner at arbeidet med å redusere langtidssjukefråværet må intensiverast, og det vert foreslått at arbeidsgivarane får eit delansvar for sjukepengar etter utløpet av arbeidsgivarperioden på 10 prosent.

Regjeringa legg vekt på å videreføre det gode samarbeidet med partane i arbeidslivet om gjennomføringa av IA-avtalen og vil halde fram med samarbeidet med partane, men innanfor dei nye rammene som forslaget om endringar i sjukelønnsordninga inneber.

Regjeringa meiner eit delansvar i heile sjukepengeperioden vil gi arbeidsgivarar som arbeider systematisk for å motverke og redusere dei lange sjukefråværa, ein økonomisk gevinst. Vidare meiner Regjeringa at forslaget vil støtte opp under dei nye sjukmeldingsreglane og styrke dialogen mellom arbeidsgivar og arbeidstakar om nødvendige tilretteleggingstiltak.

Som ein delvis kompensasjon for meirutgiftene for arbeidsgivarane vert det foreslått at arbeidsgivarperioden reduserast med to kalenderdagar frå 16 til 14 dagar.

Det blir peika på at ei innføring av eit delansvar for arbeidsgivarane i heile sjukepengeperioden kan føre til at dei vert meir skeptiske til å tilsetje personar med kroniske sjukdomar. Departementet foreslår difor at den gjeldande skjermingsordninga for langvarig og kronisk sjuke arbeidstakarar som har risiko for særleg stort sjukefråvær, vert utvida til å gjelde også for delansvaret for sjukepengar. Departementet meiner at ei slik utviding av skjermingsordninga vil medverke til å unngå eventuelle negative følgjer av medfinansieringsansvaret for arbeidsgivaren.

Frå 1. april 2002 vart folketrygdlova § 8-20 utvida til å omfatte sjukefråvær på grunn av sjukdom relatert til svangerskap. Departementet meiner at eit delansvar for arbeidsgivarane i perioden med sjukepengar frå folketrygda ikkje bør omfatte tilfella der arbeidsgivaren får refusjon for sjukepengane i arbeidsgivarperioden.

Det vert foreslått at forsikringsordninga for mind­re bedrifter òg skal dekkje delansvaret til arbeidsgivarane for sjukepengar utover arbeidsgivarperioden. Vidare vert det foreslått at ordninga vert utvida til å omfatte bedrifter med lønnsutgifter opp til 80 gonger grunnbeløpet. Premiesatsen, som i dag er 1,9 prosent av lønnsutgiftene, vert foreslått heva til 2,3 prosent.

Det vert foreslått at arbeidsgivaren òg skal yte feriepengar av den delen av sjukepengane som arbeidsgivaren utbetaler (10 prosent) opp til 50 dagar etter utløpet av eventuelle arbeidsgivarperiodar kvart oppteningsår.

Forslaget om reduksjon av arbeidsgivarperioden til 14 dagar fører til at perioden som ein ikkje kan få reisetilskot i, reduserast tilsvarande.

Departementet foreslår at ventetida for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar vert redusert til 14 kalenderdagar, tilsvarande arbeidsgivarperioden.

Til arbeidstakarar, sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar vert det i dag gitt sjukepengar frå folketrygda i til saman 248 dagar i dei siste tre åra. Når arbeidsgivarperioden og ventetida for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar vert foreslått redusert frå 16 til 14 kalenderdagar, må maksimaltida for sjukepengar frå trygda bli auka tilsvarande til 250 dagar, eller 50 veker.

Ved yrkesskade vert det gitt sjukepengar frå trygda utan omsyn til reglane om opptening av ein ny stønadsperiode. Det vert foreslått at maksimal periode med sjukepengar frå trygda vert utvida i samsvar med reduksjonen i arbeidsgivarperioden.

Folketrygdlova § 10-8 regulerer vilkåra for rett til rehabiliteringspengar. Rett til rehabiliteringspengar får ein etter utløpet av sjukepengeperioden. Som følgje av forslaget om å redusere arbeidsgivarperioden og ventetida for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar og auken av talet dagar med sjukepengar frå trygda, vert talet sjukepengedagar for dei to nemnde gruppene endra frå 248 til 250.

Endringane som skal gjelde for nye tilfelle, vert foreslått gjennomført frå 1. april 2005.

Ein reduksjon av arbeidsgivarperioden vil føre med seg ei viss administrativ meirbelastning for trygdeetaten. Innføringa av eit delansvar for arbeidsgivarane vil ikkje innebere administrative konsekvensar for trygdeetaten, medan arbeidsgivarar som ikkje utbetaler lønn under sjukdom, vil få eit visst meirarbeid.

3.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen fremmer forslag om å innføre et delansvar for arbeidsgiver i perioden med sykepenger fra folketrygden på 10 prosent, samtidig som arbeidsgiverperioden blir redusert fra 16 til 14 dager. Flertallet merker seg at man samtidig foreslår at gjeldende skjermingsordning for langvarig eller kronisk syke arbeidstagere som har risiko for særlig stort sykefravær, samt gravide med sykefravær relatert til svangerskapet, blir utvidet til å gjelde også for arbeidsgivernes delansvar. Flertallet viser videre til at forsikringsordningen mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverpe­rioden blir utvidet til å gjelde arbeidsgivers delansvar og til å omfatte bedrifter med lønnsutgifter opp til 80 G.

Flertallet merker seg med tilfredshet at prognosene for det trygdefinansierte sykefraværet viser en nedgang på 4,5 prosent i år og ytterligere 1 prosent neste år. De gode prognosene gir grunn til optimisme. Flertallet vil imidlertid påpeke at vi fortsatt vil være langt fra å nå målet i IA-avtalen ved utgangen av 2005. Ett av målene i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 prosent innen utgangen av 2005. Sykefraværet har imidlertid fortsatt å øke siden avtalen ble inngått høsten 2001. Flertallet mener derfor at forslaget om et delansvar for arbeidsgiverne i hele sykepengeperioden er et viktig insentiv for å gjøre det lønnsomt for virksomhetene å forebygge og redusere langtidsfravær.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at ikrafttredelse av endringene i folketrygdloven § 8-12 første og andre ledd, § 8-14 andre ledd, § 8-17, § 8-18 nytt tredje, fjerde, femte og sjette ledd, § 8-19 førs­te, tredje og fjerde ledd, § 8-20 første og andre ledd, § 8-21 første og tredje ledd, § 8-22 første ledd, § 8-24 fjerde ledd, § 8-28 overskriften og første ledd, § 8-33 første ledd, § 8-34 andre ledd, § 8-36 første og andre ledd, § 8-38 andre ledd, § 8-39 første og andre ledd, § 8-55 første ledd og § 10-8 tredje ledd, § 23-6 og endringene i ferieloven utsettes til 1. juli 2005.

Flertallet vil be Regjeringen foreta en ny vurdering av forslaget dersom det viser seg at fraværet går ned mer enn forventet.

Flertallet støtter også forslaget om å redusere ventetiden for rett til sykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 14 dager, tilsvarende arbeidsgiverperioden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger til grunn at IA-avtalen forutsetter at det ikke gjøres endringer i dagens sykelønnsordning. IA-satsingen fordrer kompetanse og kapasitet til personaloppfølging. Arbeidet i den enkelte virksomhet synes nå å gi resultater. Dette arbeidet må fortsette med økt styrke. Nye tiltak må ikke motvirke IA-avtalens hovedmål. En generell overvelting av utgifter på bedriftene svekker konkurranseevnen og øker utgiftene til fellesskapets tjenester ved at for eksempel kommuner og sykehus får merutgifter. En endring nå kan føre til at alle typer virksomheter vil vegre seg for å tilsette medarbeidere med sykefraværsrisiko. Selv om det er mulighet til å slippe arbeidsgiveransvar for arbeidstakere med langvarig eller kronisk sykdom og gravide ved søknad til trygdekontoret, kan de nye reglene samlet likevel resultere i et mindre inkluderende arbeidsliv og tøffere oppsigelsespraksis. Å øke arbeidsgivers økonomiske ansvar for sykefravær er et klart avtalebrudd. Det er uakseptabelt. Et slikt brudd skaper utrygghet på alle arenaer ved at Regjeringen opptrer helt uforutsigbart som avtalepart.

Disse medlemmer går imot Regjeringas forslag om å innføre et delansvar for arbeidsgivere i perioden med sykepenger fra folketrygden på 10 prosent. Disse medlemmer mener dette er et brudd på intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Denne avtalen baserer seg på et trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Denne avtalen ble fornyet 2. desember 2003 der det i pkt. 2 heter:

"Eksisterende avtaletekst legges til grunn, med følgende presiseringer; Avtalens formulering i pkt. 3.6 underpunkt i, endres til: Regjeringen vil ikke foreslå overfor Stortinget at det i avtaleperioden gjøres endringer i dagens sykelønnsordning verken for arbeidstakere elle arbeidsgivere med mindre alle parter i avtalen er enige om det."

Disse medlemmer viser til at det fra så vel arbeidsgiverorganisasjonene som arbeidstakerorganisasjonene er kommet sterke innsigelser på Regjeringas forslag.

Disse medlemmer viser videre til at det er klare tegn som tyder på at IA-avtalen nå begynner å gi positive resultater i form av en nedgang i antallet langtids sykemeldte. I en slik fase er det avgjørende viktig at avtalepartene lojalt følger opp forutsetningene i avtalen og ikke skaper usikkerhet om viljen til å overholde denne.

Disse medlemmer mener også at forslaget om utvidet arbeidsgiveransvar i sykelønnsperioden vil kunne føre til at arbeidsgivere vil vegre seg for å ansette arbeidstakere som har eller har hatt noen form for sykdom eller yrkeshemming. En slik utvikling vil være i direkte strid med intensjonene i avtalen.

Disse medlemmer avviser avtalebrudd og vil stemme mot forslagene til endring av folketrygdloven § 8-12 første og andre ledd, § 8-14 andre ledd, § 8-17, § 8-18 nytt tredje, fjerde, femte og sjette ledd, § 8-19 første, tredje og fjerde ledd, § 8-20 første og andre ledd, § 8-21 første og tredje ledd, § 8-22 første ledd, § 8-24 fjerde ledd, § 8-28 overskriften og første ledd, § 8-33 første ledd, § 8-34 andre ledd, § 8-36 første og andre ledd, § 8-38 andre ledd, § 8-39 første og andre ledd, § 8-55 første ledd og § 10-8 tredje ledd, § 23-6 og endringene i ferieloven.

Disse medlemmer støtter forslag som kan bidra ytterligere til inkludering i arbeidslivet, og mener at lønnssubsidium for uføretrygd vil være et godt supplerende tiltak for å hindre utstøting av arbeidslivet og for utprøving av arbeidsevne. Disse medlemmer mener derfor tiltaket bør omfatte alle med varig og midlertidig uføretrygd og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005).

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at ordningen med bruk av uførepensjon som lønnstilskudd bare skal gjelde for personer som har fått innvilget uførepensjon før 2004. Personer som har fått innvilget uførepensjon etter dette tidspunktet, anses å ha en varig nedsatt arbeidsevne uten mulighet til å komme tilbake i arbeid på sikt. Uførepensjonister som omfattes av lønnstilskuddsordningen, skal ha en hvilende pensjonsrett som innebærer at de vil kunne få tilbake uførepensjonen derom arbeidsforsøket ikke lykkes. Lønnstilskuddet skal kunne gis i tre år.

Flertallet viser til at tidsbegrenset uførestønad er en korttidsytelse som kan gis i inntil fire år. Målet er at så mange som mulig av stønadsmottakerne skal tilbake i arbeid på heltid eller deltid. Trygdeetaten har egne oppfølgingsrutiner for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Blant annet skal det lages en oppfølgingsplan innen tre måneder. Stønadsperioden med tidsbegrenset uførestønad bør i de fleste tilfeller være kortere enn tre år.

Flertallet viser også til at ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd er et forsøk som vil bli evaluert. Flertallet mener at ordningen i første omgang bør forbeholdes uførepensjonister.