7. Vilkår knyttet til bosettingstillatelse og statsborgerskap
I utlendingsloven § 12 første ledd foreslås det å innføre gjennomført norskopplæring som et nytt vilkår for innvilgelse av bosettingstillatelse. Begrunnelsen er først og fremst å signalisere viktigheten av at innvandrere som har til hensikt å ta varig opphold i landet lærer seg norsk, og å gi dem som vil få en plikt til å delta i norskopplæring, et incitament til å gjennomføre opplæringen.
Dersom en person er fritatt fra plikten til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil det for vedkommende heller ikke gjelde noe vilkår om gjennomført opplæring for innvilgelse av bosettingstillatelse.
Departementet viser til at det i det eksisterende utlendingsregelverket finnes en unntakshjemmel som kan fungere som "sikkerhetsventil" i tilfeller hvor det vil være særlig viktig å ikke gi bosettingstillatelse på grunn av at opplæringsplikten ikke er innfridd, jf. utlendingsforskriften § 45 første ledd bokstav b. Etter departementets vurdering vil det ikke være nødvendig med ytterligere unntakshjemler i utlendingsloven.
Det nye vilkåret i utlendingsloven § 12 vil tre i kraft samtidig med ikrafttredelse av endringene i introduksjonsloven og statsborgerloven.
I proposisjonen foreslås det innført et vilkår om gjennomført obligatorisk norskopplæring for erverv av norsk statsborgerskap etter søknad i medhold av statsborgerloven. Vilkåret foreslås inntatt i statsborgerloven § 6 første ledd nytt nr. 5. Begrunnelsen for å innføre et slikt vilkår er, på samme måte som ved tilsvarende vilkår for bosettingstillatelse, først og fremst å signalisere viktigheten av at innvandrere lærer seg norsk, og å gi dem et ytterligere incitament til å gjennomføre norskopplæringen. Det legges til grunn at det ikke kan anses som urimelig å kreve at den som ønsker å bli statsborger i et land, også har deltatt i språkopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i landets språk.
Det foreslås at vilkåret utformes som et generelt vilkår om deltakelse i norskopplæring i til sammen 300 timer, eller eventuelt fram til søkeren kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Vilkåret foreslås altså ikke knyttet til plikten til opplæring etter introduksjonsloven.
Søkere som har gjennomført obligatorisk opplæring, oppfyller vilkåret i forslaget til § 6 første ledd nytt nr. 5. Vilkåret anses også oppfylt for søkere som i utgangspunktet har plikt til norskopplæring etter forslaget om dette i introduksjonsloven, men som kan dokumentere at de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk, og dermed fritas for obligatorisk opplæring.
Dersom søkeren har fått fritak fra plikten til obligatorisk opplæring av andre grunner, vil det normalt tilsi at det gjøres unntak fra vilkåret om gjennomført opplæring ved søknad om statsborgerskap.
Vilkåret om norskopplæring anses oppfylt dersom det kan dokumenteres tilstrekkelige kunnskaper i samisk.
Det skal ikke gjøres unntak fra kravet om norskopplæring for personer som er gift med norske statsborgere. Det vil heller ikke bli lagt opp til at tidligere norske borgere skal være unntatt fra kravet. Det foreslås at de nærmere retningslinjer om dette gis i medhold av statsborgerloven § 17.
Departementet tar primært sikte på at endringene trer i kraft 1. januar 2005. Departementet foreslår således at vilkåret om norskopplæring i statsborgerloven først skal gjelde for søknader som avgjøres etter 1. september 2008. Etter departementets vurdering tilsier informasjonshensynet at tidspunktet for når dette nye vilkåret i statsborgerloven skal gjelde, framgår av lovteksten direkte.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, stiller seg bak Regjeringens forslag om å kreve norskopplæring, eller tilsvarende kunnskap oppnådd på annen måte, for innvilgelse av bosettingstillatelse eller norsk statsborgerskap. Det stilles ikke krav til den enkeltes ferdighet, kun til deltakelse. Flertallet viser til at deltakerne i norskopplæringen vil ha svært ulike forutsetninger og skolebakgrunn, samtidig som opplæringen skal tilpasses den enkelte. Intensjonen med forslaget er å sikre at alle får en grunnleggende opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Flertallet mener at å kreve standardiserte tester i disse tilfellende vil være lite hensiktsmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av det syn at statsborgerskap ikke bør innvilges til personer som ikke selv viser et betydelig initiativ og konkret vilje til å integreres i det norske samfunnet. Derfor bør språktesten som legges til grunn for innvilgelse av statsborgerskap legges på et høyere nivå enn det som kvalifiserer til oppholdstillatelse. Dermed legges det etter disse medlemmers syn klare føringer for at innvandrerne selv må tilegne seg språkkunnskaper utover det som læres i løpet av de statsfinansierte 300 timene. Et slikt krav vil dermed sikre at innvandrere er nødt til å vise initiativ til å tilegne seg språket for å oppnå statsborgerskap og de fordeler dette innebærer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov om norsk riksborgarett skal § 6 første ledd nytt nr. 5 lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år, har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumenter tilstrekkelege kunnskaper i norsk, og bestått særskilt test i norsk. Vilkåret her gjelder søkjarar som får sin søknad avgjort etter 1. september 2008."