5. Rett og plikt til deltakelse i norskopplæring
- 5.1 Sammendrag
- 5.2 Komiteens merknader
Departementets lovforslag går ut på at det innføres en individuell plikt og/eller en individuell rett til å delta i norskopplæring i til sammen 300 timer for innvandrere som tar sikte på et varig opphold i Norge. Opplæringen skal være gratis for deltakerne. Innenfor timerammen på 300 timer skal 50 timer være forbeholdt opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår. Retten og/eller plikten til opplæringen vil gjelde fra vedtakstidspunktet for førstegangs oppholds- eller arbeidstillatelse gitt i medhold av utlendingsloven. Alternativt inntrer retten og/eller plikten ved ankomst til riket, dersom tillatelse er innvilget før innreise eller dersom personen er unntatt fra kravet om oppholds- eller arbeidstillatelse. Det foreslås videre en frist på tre år for gjennomføring av retten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dersom opplæringen ikke gjennomføres innenfor denne tidsfristen, bortfaller retten til gratis opplæring.
Rettighetsfestingen innebærer at den enkelte vil kunne kreve gratis norskopplæring i 300 timer med tilhørende opplæringsmateriell av kommunen. Opplæringen skal være individuelt tilpasset.
Pliktfestingen innebærer for det første en plikt til å påbegynne opplæringen, og for det andre en plikt til å delta i opplæringen i til sammen 300 undervisningstimer. Det stilles ingen krav til den enkeltes ferdighetsnivå etter gjennomførte 300 timer.
Informasjon om retten og plikten bør formidles til dem som omfattes av ordningen sammen med vedtak om oppholdstillatelse fra utlendingsmyndighetene. Kommunen forutsettes også å informere aktivt om ordingen, blant annet ved å gi praktiske opplysninger om tilgang til opplæringen.
Det foreslås inntatt en forskriftshjemmel i loven, slik at det kan gis utfyllende bestemmelser om fravær og permisjon.
Når det innføres rett og plikt til deltakelse i opplæringen, er det nødvendig å kunne gjøre unntak, både av hensyn til hva som er rimelig for den enkelte og for å gjøre ordningen mer målrettet.
Departementet foreslår at det verken innføres en rett eller en plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer som har tilstrekkelige kunnskaper i norsk.
Det synes innlysende at personer som allerede behersker norsk, både unntas fra obligatorisk deltakelse og ikke gis rett til gratis opplæring. Et tilfredsstillende muntlig ferdighetsnivå alene bør ikke kunne oppfylle vilkåret om tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Departementet foreslår at nærmere fastsettelse av kunnskapsnivået, og eventuelle tester som kan fastslå om en person innehar tilstrekkelige kunnskaper i norsk, reguleres i forskrift. Det vil av forskriften også måtte framgå hva slags dokumentasjon på norskkunnskaper som for øvrig skal kunne oppfylle vilkåret om tilstrekkelige kunnskaper i norsk.
Det påhviler den enkelte selv å dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk for å kunne bli fritatt fra plikten. Den som vil gjøre sin rett til deltakelse i norskopplæring gjeldende, skal likeledes gi alle relevante opplysninger vedrørende vedkommendes ferdigheter i norsk.
Personer som kan dokumentere at de har kunnskaper i samisk vil også kunne unntas fra plikten til å delta i norskopplæringen, men de vil likevel ha rett til slik opplæring.
Fritaket inntrer imidlertid ikke automatisk. Den enkelte må selv søke kommunen om fritak. Hva som skal til for å oppfylle kravet om tilstrekkelige kunnskaper i samisk foreslås nærmere regulert i forskrift.
Personer som av særlige medisinske eller andre tungtveiende grunner ikke kan delta i opplæringen, skal unntas fra plikten. Det forutsettes at grunnlaget for eventuelle unntak kan dokumenteres. Selv om en person unntas fra plikten av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker, vil vedkommende likevel ha rett til opplæring.
Departementet viser her til at opplæringen skal tilrettelegges og tilpasses den enkeltes livssituasjon. Dette muliggjør svært fleksible løsninger, og det skal i alminnelighet mye til før vilkåret kan anses oppfylt.
Departementet foreslår å gi fritak fra plikten etter søknad, dersom det foreligger andre tungtveiende årsaker. Vilkåret om andre tungtveiende årsaker er ment å fungere som en "sikkerhetsventil", for å fange opp situasjoner hvor det ville være åpenbart urimelig ikke å frita fra plikten til deltakelse i norskopplæring. Det må her foretas en konkret helhetsvurdering for å avgjøre om fritak skal innvilges. Personer som fritas fra plikten etter denne bestemmelsen, vil likevel ha en rett til å delta i norskopplæringen.
Forslaget innebærer at ansvaret for norskopplæringen skal ligge hos kommunen, slik tilfellet også er i dag. Kommunens ansvar framgår av § 18. Kommunen pålegges en plikt til å oppfylle den enkeltes individuelle rett til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap innenfor tidsrammen på tre år. Kommunens plikt innebærer videre at den skal tilby opplæring innen tre måneder etter at krav om dette er framsatt. Opplæringen og opplæringsmateriell skal være gratis for den enkelte.
Kommunens plikt vil kun gjelde overfor personer som er bosatt i kommunen i henhold til Folkeregisteret. Plikten skal imidlertid også gjelde overfor personer som bor midlertidig på asylmottak i kommunen, dersom de har en tillatelse som danner grunnlag for bosettingstillatelse.
Kommunen er ansvarlig for kvaliteten i tilbudet. Dette innebærer at dersom kommunen ønsker å sette ut gjennomføringen av opplæringen til private aktører, må disse først godkjennes av kommunen. Det åpnes også for en sentral godkjenningsordning for norskopplæring i tillegg til eksisterende godkjenningsordning.
Kommunen må videre organisere opplæringen slik at det blir praktisk mulig å delta, både for kvinner og menn, selv om kommunen ikke pålegges en eksplisitt plikt til å tilby verken skyss eller barnepass.
Det foreslås ingen direkte sanksjoner overfor personer som ikke etterlever sin plikt til å delta i norskopplæringen. Det foreslås imidlertid at gjennomførte 300 timer norskopplæring skal gjøres til et vilkår for bosettingstillatelse. Den som ikke etterlever plikten til å delta i norskopplæring vil således ikke kunne få bosettingstillatelse, men vil fortsatt kunne søke om fornyet arbeids- eller oppholdstillatelse. Videre er det foreslått at gjennomførte 300 timer norskopplæring skal gjøres til et vilkår for erverv av norsk statsborgerskap.
Ved å knytte deltakelse i norskopplæringen til vilkårene for bosettingstillatelse og statsborgerskap, gis den enkelte et incitament til å gjennomføre opplæringen.
Personer som omfattes av ordningen med obligatorisk norskopplæring og introduksjonsordningen vil kunne avvikle plikten til norskopplæring ved å delta i introduksjonsprogrammet.
Departementet foreslår at alle som har rett til norskopplæring skal omfattes av ordningen med ytterligere opplæring ved behov. Også de som er unntatt fra plikten på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i samisk eller helsemessige eller andre tungtveiende årsaker vil være omfattet. Derimot avgrenses det mot personer som er unntatt fra plikten på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Personer som kun er pålagt en plikt til norskopplæring, vil ikke omfattes av ordningen for ytterligere norskopplæring ved behov.
Det foreslås en timeramme på 2 700 timer utover de ordinære 300 timene med norskopplæring. Dette er en videreføring av dagens maksimale timetallsgrense.
Videre foreslås det at kommunen skal ha adgang til å pålegge den enkelte å gjennomføre språktester for å fastslå om det er behov for ytterligere opplæring. Dette innebærer at kommunene pålegges en plikt til å gi opplæring utover 300 timer til personer som ikke har nådd et nivå tilsvarende dagens språkprøve på mellomnivå. Inndelingen mellom A- og B-løp vurderes i forbindelse med utarbeidelse av en sentral læreplan.
Departementet foreslår at tidsfristen for gjennomføringen av opplæringen utover 300 timer skal være fem år. Fristen beregnes fra tidspunktet for når rett og plikt til norskopplæring inntrer. For det tilfellet at en person bruker tre år på å gjennomføre de første 300 timene, vil det altså "gjenstå" to år. Slik sikres en viss kontinuitet, hvilket igjen bidrar til en effektiv progresjon i opplæringen. Tidsfristen vil også bidra til en bedre gjennomstrømming i systemet.
Kommunene vil etter forslaget pålegges en plikt til å tilby opplæring utover 300 timer, men det vil ikke være en individuell rett for den enkelte å delta. Den enkelte pålegges heller ikke en plikt til å delta i opplæringen utover 300 timer. En individuell rettighetsfesting vil etter departementets oppfatning være for omfattende.
Plikten for kommunen innebærer også en plikt til å tilby videre opplæring til personer som ikke har benyttet seg av retten til 300 timer gratis norskopplæring innen tre år. Opplæringen som tilbys skal være gratis i opptil 2 700 timer. Det forutsettes at kommunene følger opp ordningen og prioriterer opplæringen.
For å kunne føre kontroll med hvor mange timer som er tatt ut må kommunen registrere deltakertimer i norskopplæringen. Det vil også her være behov for fraværsregler som regulerer fravær og permisjon fra opplæringen. Etter lovforslaget vil departementet få en forskriftshjemmel til å fastsette utfyllende bestemmelser om fravær og permisjon.
Det er ingenting i veien for at kommunen av eget initiativ tilbyr språkopplæring til personer som har behov for det.
Komiteen er fornøyd med at det innføres plikt og rett til å delta i norskundervisning for å fremme et bedre grunnlag for integrering. Komiteen vil likevel påpeke at integrering ikke alene kan lykkes ved deltagelse i slike program, men at individuelt initiativ og engasjement for prosessen er avgjørende for en vellykket og helhetlig integrering.
Komiteen viser til at lovforslaget forutsetter at integrering er en to-veis-prosess. På den ene siden må vi stille krav om plikt til deltakelse. Det forutsetter på den andre siden at det offentlige tilbyr en god og tilrettelagt undervisning.
Komiteen erkjenner at det foreslåtte undervisningsopplegget ikke nødvendigvis er tilstrekkelig for å gi personer et godt grunnleggende kunnskapsnivå i norsk språk og samfunnsfag, men vil vise til at disse personene selv også har ansvar for å tilegne seg den nødvendige kunnskap på et individuelt nivå. I så måte er den foreslåtte introduksjonsloven et signal om at integreringsprosessen er et samarbeid mellom det offentlige og individene selv.
Komiteen ser samtidig at det i enkelte tilfeller vil være behov for unntak fra kravet om pliktig norskundervisning, men komiteen er av den oppfatning at det må stilles strenge krav til slike unntak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en ramme på 300 timer i norsk og samfunnsfag i svært mange tilfeller ikke vil være tilstrekkelig for å nå et funksjonelt nivå. Dette er også påpekt av de aller fleste høringsinstanser. Til sammenligning får nyankomne innvandrere som kommer inn under introduksjonsloven et individuelt tilrettelagt opplegg på heltid over to år som skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt forberedelse for deltaking i yrkeslivet. Flertallet har ved flere anledninger uttrykt at nyankomne innvandrere som ikke kommer inn under introduksjonsloven må få bedre oppfølging. Flertallet vil derfor gå imot Regjeringens forslag om kun 300 timer lovfestet rett og plikt til opplæring i norsk, hvorav 50 timer skal være opplæring i samfunnsfag på et språk innvandreren forstår. Flertallet mener det er helt nødvendig å opprettholde dagens ramme på 500 timer for å sikre at flest mulig lærer tilstrekkelig norsk til å delta aktivt i samfunns- og arbeidslivet innen rimelig tid.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"§ 17 første ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 500 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått
a) oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for bosettingstillatelse, eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 8 a.
§ 18 annet ledd første punktum skal lyde:
Kommunen skal så snart som mulig innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av § 17 første og annet ledd innenfor rammen av 2 500 timer, dersom vedkommende har behov for det.
I lov om norsk riksborgarrett skal § 6 første ledd nr. 5 første punktum lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år, har gjennomført 500 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskapar i norsk eller samisk."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"§ 17 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 500 timer, jf. § 18 første ledd annet punktum.
§ 18 første ledd siste punktum skal lyde:
Kommunen kan kreve at personer som omfattes av § 17 fjerde ledd betaler for opplæringen.
§ 18 annet ledd siste punktum skal lyde:
Kommunens plikt etter dette leddet gjelder i fem år fra det tidspunkt rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer, jf. § 17 sjette ledd."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener den individuelle retten til norskopplæring må lovfestes til å gjelde inntil et nærmere fastsatt nivå for norskkunnskaper er oppnådd i tillegg til at alle uansett skal ha en rett på 500 timer.
Flertallet vil vise til at Høyre og Kristelig Folkeparti støttet et slikt syn i Innst. S. nr. 225 (1996-1997) der de understreker "… at den enkelte skal ha rett til et minsteantall kurstimer tilsvarende dagens timenivå". Timenivået var den gang 500 timer.
Flertallet mener at fokuset på timetall vil gi en for liten reell rett. Det er heller ikke i meldingen argumentert godt for hvorfor retten til norskopplæring er så vidt lav i forhold til dagens 850 timer.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
"§ 17 tredje ledd skal lyde:
Alle som omfattes av rett og plikt til opplæring, skal ha rett til det timetall som er nødvendig for å nå et nærmere fastsatt ferdighetsnivå. Alle som er nevnt i første punktum, har rett til 500 timer opplæring selv om de når dette ferdighetsnivået med færre timer. Ingen har rett til mer enn 3 000 timer opplæring.
Lovforslagets tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd.
§ 20 skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittelet her, herunder bestemmelse om fastsatt ferdighetsnivå, om målene for opplæringen og om fravær og permisjon.
§ 21 annet ledd nytt punkt b skal lyde:
b) opplæring utover den pliktige opplæringen,
Lovforslagets punkt b) til e) blir punkt c) til f)."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen nå foreslår rett og plikt til 300 timer norskopplæring, men at man kan få inntil 3 000 timer ved vurdering av behov. Disse medlemmer vil bemerke at en økning fra 300 timer til 500 timer obligatorisk norskopplæring vil bety økte kostnader for bl.a. arbeidsinnvandrere som har plikt, men ikke får kostnadene dekket av staten.
Disse medlemmer er også enige i forslaget om at kommunene gis adgang til å pålegge den enkelte språktester for å fastslå om det er ytterligere behov. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 17 første ledd skal lyde:
Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått
a) oppholds- eller arbeidstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for bosettingstillatelse, eller
b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 8 a.
§ 17 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum som danner grunnlag for bosettingstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer, jf. § 18 første ledd annet punktum.
§ 18 annet ledd første punktum skal lyde:
Kommunen skal så snart som mulig og innen tre måneder etter at søknad om deltakelse blir framsatt, sørge for tilbud om ytterligere gratis opplæring i norsk til personer som omfattes av § 17 første og annet ledd innenfor rammen av 2 700 timer, dersom vedkommende har behov for det.
§ 20 skal lyde:
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittelet her, herunder bestemmelser om målene for opplæring og om fravær og permisjon."
"I lov om norsk riksborgarrett § 6 første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:
5. dersom søkjaren er under 55 år, har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller kan dokumentere tilstrekkelige kunnskapar i norsk eller samisk."
Disse medlemmer vil stemme imot forslagene til § 17 tredje ledd og § 21 annet ledd nytt punkt b."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at plikten til å sørge for den obligatoriske, rettighetsfestede opplæringen skal ligge på kommunene og det offentlige. Flertallet er i den sammenheng også imot at skole og undervisning skal konkurranseutsettes, og mener at det offentlige er bedre i stand til å sikre intensjonene i departementets planer om informasjon og integrering i forhold til de som har plikt og rett til slik opplæring.
Flertallet viser til at det som hovedregel skal stilles krav til lærerutdanning ved undervisning av voksne innvandrere i norsk og samfunnsfag, i tillegg til en sentral godkjenningsordning. For små kommuner med få innvandrere vil også interkommunalt samarbeid være aktuelt.
Komiteen viser til at Regjeringen legger opp til konkrete sanksjoner for personer som ikke oppfyller kravet om deltakelse i norskundervisning.
Komiteen mener det er riktig å kreve norskopplæring eller tilsvarende kunnskap oppnådd på annen måte, for innvilgelse av bosettingstillatelse eller norsk statsborgerskap.
Komiteen er positiv til de foreslåtte sanksjonene med bakgrunn i at dette vil kunne resultere i større deltagelse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke foreslår noen sanksjoner under opplæring hvis plikten ikke overholdes for den som ikke omfattes av introduksjonsordningen. Trussel om manglende permanent bosettingstillatelse ligger langt fram i tid og vil ikke nødvendigvis være et tilstrekkelig virkemiddel for å sikre at alle deltar i den obligatoriske undervisningen. Flere høringsinstanser har påpekt at kommunene trenger sanksjonsmuligheter også mens opplæringen pågår. Disse medlemmer viser til at en rett til språkopplæring også må innebære plikter, og det må ha konsekvenser for den enkelte hvis ikke språkopplæringen gjennomføres som forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener derfor at det burde ha direkte konsekvenser for den enkelte som har ugyldig fravær. Dette kan eksempelvis gjøres ved at herboende ektefelle på forhånd må garantere for et depositum som betales tilbake etter gjennomført kurs, men ulike modeller for bruk av økonomiske sanksjoner bør utredes. Disse medlemmer er opptatt av at alle får samme mulighet til å delta, også kvinner. Bruk av økonomiske sanksjoner kan legge et større press på ektefeller til å la sine partnere få delta i opplæringen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med sak om innføring av økonomiske sanksjoner ved ugyldig fravær fra den obligatoriske norskopplæringen for personkretsen som ikke er omfattet av introduksjonsprogrammet."
Komiteen viser til at plikt til deltakelse og medfølgende sanksjonsmulighet er viktige elementer i introduksjonsprogrammet.
Komiteen vil likevel understreke at det viktigste for å sørge for god deltakelse på norskopplæringen er gode, godt tilrettelagte tilbud med korte ventelister og mulighet for barnetilsyn.
Komiteen vil påpeke at plikten og retten til gjennomføring av norskopplæring over en periode på fem år gjør at det må legges spesielt til rette for at kvinner med barn skal være deltakere i programmet. Kvinner må og skal ha reell mulighet til å delta, uten at øvrig familie skal kunne legge hinder i veien for opplæring. I Canada har man gratis barnetilsyn tilknyttet undervisningstilbudene. Etter komiteens mening er det spesielt viktig å legge forholdene spesielt til rette for kvinnene fordi rett til bosettingstillatelse og statsborgerskap knyttes til gjennomført opplæring. Senter mot etnisk diskriminering påpeker i sin høringsuttalelse også at noen kvinner kommer til Norge og lever i forhold preget av undertrykkelse og andre vanskeligheter, men uten mulighet for å fremskaffe dokumentasjon på vold. Der disse kvinnene klarer å bryte ut etter at fristen for norskopplæringen har passert vil de ikke ha noen selvstendig rett til oppholdstillatelse, selv med mange års botid i Norge.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:
"§ 18 tredje ledd skal lyde:
Kommunen skal sørge for gratis barnetilsyn i undervisningstiden for deltakere som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, som trenger det for å oppfylle sin plikt til læring.
Lovforslagets tredje ledd blir fjerde ledd."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under pkt. 9.2.
Komiteen mener at personer som har hatt omsorgsansvar må gis mulighet til å delta i norskopplæring også etter at de nye reglene trer i kraft.
Komiteen vil også understreke viktigheten av fortsatt satsning på lengeboende innvandrere, når det gjelder språkopplæring og yrkesrettede tiltak.
Komiteen viser til at langt opphold i landet ikke automatisk innebærer at en har god språkbeherskelse og samfunnsforståelse. Regjeringen har foreslått en overgangsordning på fem år for de som faller inn under dagens ordning.
Komiteen viser til Regjeringens opplegg der personer med botid over fem år og norske statsborgere mister retten til norskopplæring. Det er dessverre et faktum at enkelte grupper til tross for lengre opphold i Norge ikke har tilegnet seg tilstrekkelige språkkunnskaper. Dette gjelder blant annet de innvandrerkvinnene som i lengre tid har levd atskilt fra det norske samfunnet.
I tillegg mener komiteen at hensynet til integrering av eldre innvandrere som har bodd lenge i Norge tilsier at det åpnes muligheter for undervisning også etter fylte 67 år. Komiteen ser at det hadde vært fordelaktig at disse også tilbys språkopplæring, da det er klart at dette vil kunne gi flere positive synergieffekter for samfunnet, og ber derfor Regjeringen om at det forskriftfestes mulig undervisning for disse gruppene.
Komiteen viser i denne sammenhengen til at Sverige praktiserer en ordning der det tilbys undervisning så lenge en person er motivert og viser progresjon.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"§ 17 sjette ledd fjerde og femte punktum skal lyde:
I særlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva som her skal være å anse som særlige tilfeller."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at dette også kan gjelde norske statsborgere som i lengre tid har oppholdt seg utenfor landet og som også må sikres norskopplæring.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ved utgangen av overgangsperioden må gjennomføres en undersøkelse for å vurdere retten til norskopplæring for bosatte og norske statsborgere.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen våren 2010 fremlegge en vurdering for Stortinget av om retten til norskopplæring for bosatte og norske statsborgere skal utvides."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er viktig at retten til norskopplæring i inntil et bestemt timeantall skal gjelde flere og viser til tidligere merknader om det.