10. Økonomiske og administrative konsekvenser
Innføring av ordningen med rett og plikt til norskopplæring vil på sikt innebære en innsparing både for stat og kommune siden det ikke vil bli gitt tilbud om gratis norskopplæring med statstilskudd etter at dagens tilskuddsordning er avviklet.
Departementet antar at utgiftene til norskopplæring, med de avgrensninger som foreslås, vil bli uendret eller noe lavere som følge av innføring av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet vil likevel vise til at det er forventet en utgiftspukkel knyttet til utgifter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap de nærmeste årene som følge av at introduksjonsordningen blir obligatorisk fra 1. september 2004. Departementet vil komme tilbake til de økonomisk/administrative konsekvensene i forbindelse med fremleggelsen av de årlige forslag til statsbudsjett.
I tillegg til å sørge for en mer effektiv bruk av statlige og kommunale midler som benyttes til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, vil forslaget også ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt.
Ved å innføre rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, mener departementet en vil oppnå en mer effektiv norskopplæring, som gjør at flere, både kvinner og menn, lærer norsk raskere enn tilfellet er i dag.
At innvandrerkvinner sikres norskopplæring har en særlig verdi, da det erfaringsmessig er kvinnene som har omsorgsoppgaver for barna mens de er små. Kvinners norskferdigheter og samfunnsdeltakelse er dessuten av stor betydning for å hindre at levekårsproblemer som finnes i enkelte innvandrergrupper, går i arv til neste generasjon.
Lovforslaget vil innebære noe økt saksbehandling på kommunalt nivå, selv om det ikke legges opp til noe omfattende saksbehandling.
Kommunene vil videre få ansvar for å registrere den enkeltes deltakelse mv. i et nasjonalt register. Det tas imidlertid sikte på at registreringssystemet skal utformes enklest mulig. Registeret vil også kunne gjøre det enklere for kommunen å få oversikt over undervisningstilbudet. Departementet tar videre sikte på at en ny tilskuddsordning skal bli enklere å administrere enn dagens tilskuddsordning.
Utlendingsdirektoratet vil få merarbeid i forbindelse med innføring av en ny ordning, da direktoratet må informere og veilede om ordningen sammen med undervisningsmyndighetene. Videre vil Utlendingsdirektoratet få ansvar for nasjonalt registreringssystem.
Departementet antar derfor at de administrative konsekvensene for fylkesmannsembetene samlet sett vil være små.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, deler Regjeringens antakelser om at de administrative kostnadene vil være forholdsmessige små og tar videre til etterretning de redegjørelser som ligger i proposisjonen.