1. Bakgrunnen for lovforslaget
Kommunal- og regionaldepartementet legger i proposisjonen fram forslag om endringer i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Forslaget går ut på å lovfeste en egen ordning med opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere.
Formålet med ordningen er å styrke innvandreres forutsetninger for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnslivet.
Under behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001) støttet kommunalkomiteen Regjeringens forslag om å innføre rett og plikt til deltakelse i norskopplæring. Det ble spesielt pekt på at tilbudet må tilpasses den enkeltes behov. Stortinget behandlet saken 23. april 2001 og fattet vedtak i samsvar med innstillingen.
Utdannings- og forskningsdepartementet utarbeidet høsten 2003 en strategiplan for departementets helhetlige politikk knyttet til opplæring og integrering av minoritetsspråklige i skole og utdanning. Et av delmålene er å bedre norskferdighetene hos den voksne minoritetsbefolkningen.
Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere regulerer en ordning der deltakelse i et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram gir deltakeren rett til en bestemt ytelse til livsopphold, kalt introduksjonsstønad. Et av siktemålene med ordningen er å dekke deltakernes behov for språkopplæring og innsikt i norske samfunnsforhold. Ved innføringen av introduksjonsloven ble det således lagt et grunnlag for et individuelt heldagsprogram med norskopplæring som en av hovedkomponentene.
Kommunal- og regionaldepartementet sendte 25. juli 2003 forslag til ny lovfestet ordning og ny finansieringsordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere på høring.
Det gjøres nærmere rede for innholdet i høringsbrevet og høringsuttalelsene under behandlingen av de enkelte lovforslagene i proposisjonen.
Et overveiende flertall av de vel 160 høringsinstansene som uttalte seg, slutter seg til departementets beskrivelse av formålet og intensjonene bak forslaget. I proposisjonen er det i egne kapitler gjort nærmere rede for gjeldende ordning for norskopplæringsordninger i andre land.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Pål Kårbø og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til St.meld. nr. 17 (1996-1997) om innvandring og det flerkulturelle Norge, hvor daværende regjering bebudet at den ville ta initiativ til at forbindelsen mellom hva nyankomne innvandrere mottar i offentlige stønader og deres deltakelse i kvalifiseringstiltak, skulle styrkes og tydeliggjøres. Komiteen viser også til at kommunal- og regionalministeren våren 1998 satte ned en tverrdepartemental arbeidsgruppe, som skulle utrede hvordan dette kunne gjennomføres. Arbeidsgruppen anbefalte innføring av en egen stønadsordning ved lov for nyankomne innvandrere. Videre viser komiteen til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:87 (1997-1998), ba Regjeringen om å sette i verk forsøk med tiltak for å vri inntekten for nyankomne flyktninger og innvandrere fra passiv sosialhjelp til aktive tiltak, med sikte på å få personer i denne gruppen raskere ut i arbeid eller utdanning. Prosjektarbeidet startet opp i 1999.
På bakgrunn av ovennevnte, foreslo Regjeringen i St.meld. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga - Om fordeling av inntekt og levekår i Norge, at det skulle innføres en ny form for inntektssikring, der kommunens utbetaling av ytelser til livsopphold og boutgifter betinges av at nyankomne innvandrere deltar aktivt i et kvalifiseringsopplegg. For å gjennomføre en slik ordning, bebudet Regjeringen at den ville nedsette et eget utvalg som skulle utrede og lage utkast til en lov om stønad for nyankomne innvandrere.
Komiteen viser til at Stortinget den 18. april 2002 fattet vedtak hvor Regjeringen snarest ble bedt å innføre et obligatorisk introduksjonsprogram både for flyktninger, de som får opphold på humanitært grunnlag, og alle som får opphold for familiegjenforening med disse, jf. Innst. S. nr. 129 (2001-2002). Det framgår av denne innstillingen at kommunene skal ha plikt til å tilrettelegge et introduksjonsprogram for den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at norsk integreringspolitikk har vært mangelfull pga. manglende krav til flyktninger, og mener derfor at et introduksjonsprogram bør være basert på krav om egen innsats og eget ønske om integrering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at støtteordningene bør være prestasjonsbasert.