6. Arbeidssøkers rettigheter og plikter
Interne retningslinjer og metodeveiledning i Aetat sikrer i dag langt på vei gode saksbehandlingsrutiner på sentrale områder. Departementet ser likevel et behov for å klargjøre for brukerne hva de har krav på og kan forvente av service fra Aetat og hvilke begrensninger som gjelder i deres formelle rettigheter.
Departementet foreslår å lovfeste dagens praksis vedrørende registrering i ny lov om arbeidsmarkedstjenester, slik at det slås fast at enhver har rett til å la seg registrere som arbeidssøker i Aetats register, jf. lovforslagets § 10.
Meldeplikten for arbeidssøkere er et viktig redskap for å følge opp den enkelte arbeidssøker med tilbud om jobb eller tiltak, men også for å gi grunnlag for korrekte utbetalinger av dagpenger eller andre økonomiske ytelser. Meldeplikten er også viktig for at Aetat skal kunne finne fram til reelle arbeidssøkere til arbeidsgivere som etterspør arbeidskraft. Videre er meldeplikten sentral for å utarbeide ledighetsstatistikk.
Departementet foreslår å lovfeste at alle registrerte arbeidssøkere må melde seg til Aetat for å bekrefte registreringen som arbeidssøker, også personer som i dag ikke er omfattet av en meldeplikt. Etter departementets syn er det ikke tilstrekkelig begrunnet at enkelte mindre grupper holdes utenfor meldeplikten. Sett i forhold til den nytten en gjennomført meldeplikt vil ha, er det rimelig å pålegge et slikt minimum av aktivitet for å fortsatt stå registrert som arbeidssøker.
Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av meldeplikten, er det lagt opp til Aetat skal kunne bestemme hvordan og hvor ofte meldingen skal gis.
Departementet vil samtidig foreslå at dagens generelt utformede bestemmelse i sysselsettingsloven § 37 om opplysningsplikt presiseres, slik at det angis mer konkret hvilke personer og instanser som har opplysningsplikt.
I dag blir den løpende vurderingen av arbeidssøkernes behov for bistand foretatt på en uformell måte. Fordi det som vurderes i forbindelse med en registreringssamtale i forbindelse med registreringen i Aetats register over arbeidssøkere og i videre samtaler i en arbeidssøkerprosess, ofte vil være av avgjørende betydning for hvilke tjenestetilbud arbeidssøkeren senere får, ønsker departementet å styrke disse vurderingenes formelle karakter. Departementet foreslår derfor at alle arbeidssøkere skal ha krav på en skriftlig behovsvurdering.
Konkret foreslås det at Aetat i en slik behovsvurdering skal ta stilling til:
om arbeidssøkeren har behov for de tjenester Aetat forvalter for å skaffe seg eller beholde arbeid,
hvilke tjenester som i så fall er å anse som nødvendige og hensiktsmessige,
når det skal skje en oppfølging i saken dersom målet om arbeid ikke blir nådd,
hvilken aktivitet som er forventet fra arbeidssøkerens side.
Den behovsvurderingen Aetat foretar, må ses i forhold til tilgjengelige og relevante virkemidler i Aetat og situasjonen på arbeidsmarkedet. Det er ikke forutsatt at behovsvurderingen skal gi krav på en konkret tjeneste, men den vil kunne forplikte Aetat til en konkret innsats eller form for service.
Det at disse vurderingene endres fra å være uformelle som i dag, til å gis en formell karakter gjennom et skriftlig vedtak, vil klargjøre rollene, bidra til å gi realistiske forventninger og skjerpe bevisstheten rundt prosessen både hos arbeidssøkeren og saksbehandleren i Aetat. Dersom arbeidssøkeren har behov for bistand fra andre offentlige organer eller eksterne instanser, vil dette komme tydeligere fram.
Et formelt vedtak vil motvirke feil i registreringer både når det gjelder objektive fakta og skjønnspregede vurderinger fordi brukeren ofte kan være den beste kvalitetssikrer av vurderinger av egen person. Departementet antar at formelle vedtak vil føre til at brukerne vil bli mer tilfredse og at Aetat vil måtte håndtere færre uformelle beklagelser.
Utover kravene til enkeltvedtak som følger av forvaltningsloven, foreslås det ingen andre formkrav til behovsvurderingen.
Departementet legger til grunn at Arbeidsrådgivningskontorene, som er en del av Aetat, konsesjonsfritt kan registrere sensitive personopplysninger som kommer fram i forbindelse med utredning av brukere, slik opplysningene blir registrert i dag.
Dagens praksis legger opp til at en oppfølging av den første registreringssamtalen skal skje innen tre måneder. Dette er i de fleste tilfeller et godt utgangspunkt, men departementet ønsker ikke å lovfeste noe bestemt tidspunkt for når oppfølgingen skal skje. Tidspunktet for når oppfølging er hensiktsmessig vil variere fra bruker til bruker og må også ses i lys av arbeidsmarkedet til enhver tid. I de fleste tilfeller bør det gå en viss tid. I den første perioden etter registrering vil det ofte være mest hensiktsmessig at arbeidssøkeren bruker tiden på å søke ny jobb uten at Aetat tar i bruk spesielle tiltak eller virkemidler.
For brukerne kan det imidlertid være viktig å vite når de kan forvente at Aetat vil ta et initiativ i deres sak. Det foreslås derfor å lovfeste at det i behovsavklaringsvedtaket skal fastsettes en frist for når videre oppfølging skal skje. I tillegg vil departementet foreslå en bestemmelse om at det ved vesentlige endringer i arbeidssøkerens situasjon i forhold til arbeidsmarkedet, skal foretas en ny behovsvurdering.
Etter kommunalkomiteens forslag i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 70 (2001-2002) om endringer i sysselsettingsloven, jf. Innst. O. nr. 77, vedtok Stortinget å be Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat. Komiteen mener at brukermedvirkning må lovfestes i sysselsettingsloven "slik at Aetat blir pålagt å sikre brukernes rettigheter og interesser blant annet gjennom et formalisert samarbeid med brukernes organisasjoner".
Departementet foreslår at det lovfestes en plikt som bidrar til å sikre brukermedvirkning i Aetat, jf. lovforslagets § 4. Departementets forslag om brukermedvirkning er en styrking og videreføring av dagens praksis. Etter departementets syn bør en ikke binde helt opp i lovteksten hvordan brukermedvirkningen konkret skal sikres. Det kan i dag synes hensiktsmessig at brukermedvirkningen skjer ved en modell som knyttes opp mot det nye nasjonale brukerforumet som Aetat etablerte i 2001, eventuelt også ved å bygge dette ut med lokale brukerfora. Aetat bør imidlertid ha mulighet til å benytte seg av andre modeller som gir like gode eller bedre løsninger.
I henhold til gjeldende sysselsettingslov er det opprettet et partssammensatt råd for Aetat. På denne bakgrunn og sett i sammenheng med forslaget om en brukermedvirkningsbestemmelse, foreslår departementet at plikten til å opprette et råd ikke videreføres i forslaget til ny lov om arbeidsmarkedstjenester. Departementet påpeker dessuten at det ikke er nødvendig med noen lovhjemmel verken for å opprette et råd for Aetat som i dag eller å etablere andre kontaktformer. Kontakten mellom Aetat og partene i arbeidslivet kan fritt organiseres uten å forankre dette i en lovbestemmelse.
Det er foreslått en ny bestemmelse som fastslår at Aetat skal samarbeide med andre når dette kan bidra til å løse de oppgavene som etaten er pålagt, jf. lovforslagets § 6. Forslaget følger opp dagens vektlegging av Aetats samarbeid med andre offentlige etater og private aktører.
De konkrete oppgavene kan følge av andre lover enn denne nye loven. Det vises for øvrig til utkastet til ny lovs § 21, folketrygdloven § 25-10 og sosialtjenesteloven § 3-2 som pålegger etatene å gi gjensidig bistand i klientsaker.
Eksempler på offentlige samarbeidspartnere for Aetat er trygdeetaten, sosialtjenesten, helsetjenesten, innvandringsmyndighetene, utdanningsmyndighetene og kriminalomsorgen. I tillegg kommer kommunene som både er samarbeidspartnere som arbeidsgivere og i forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av introduksjonsprogram i henhold til lov om introduksjonsordning.
Komiteen mener det er behov for å styrke brukernes rettssikkerhet og innflytelse i vurderinger av behov for bistand og tjenester. Komiteen slutter seg til at alle arbeidssøkere skal ha krav på en skriftlig behovsvurdering. Det skal vurderes om søkeren har behov for Aetats tjenester for å skaffe seg eller beholde arbeid, hvilke tjenester som i så fall er å anse som nødvendige og hensiktsmessige, når det skal skje en oppfølging av saken dersom vedkommende ikke er kommet i arbeid og hvilke aktiviteter som er forventet fra arbeidssøkers side.
Komiteen viser til proposisjonen der det står:
"Når Aetat i vurderingen nevner konkrete arbeidsmarkedstiltak som aktuelle, må det normalt forutsettes at Aetat skal arbeide med det mål at vedkommende faktisk vil bli tilbudt slike tiltak."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at når Aetat deretter tilbyr konkret arbeid eller tiltak, vil disse medlemmer understreke behovet for at de arbeidsledige stiller opp på disse tilbudene og ber Aetat i tråd med lovgivningen å håndheve bestemmelsene om stans i dagpengene overfor dem som eventuelt nekter å ta tilvist arbeid eller tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at for arbeidsføre skal arbeidsplikt være en hovedregel.
Komiteen peker på at behovsvurderingen ikke gir rettigheter til konkrete tjenester fra Aetat, men forutsettes å skjerpe bevisstheten rundt prosessen både hos arbeidssøker og hos Aetat.
Komiteen viser for øvrig til regelverk for dagpenger for praktiseringen av bestemmelsene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber om at ordningen blir evaluert etter ett år for å se om ordningen bidrar til bedre oppfølging.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ber om at ordningen blir evaluert etter at den har fungert i noen tid. Disse medlemmer mener at det er nyttig å vurdere hvordan retten til behovsvurdering fungerer.
Komiteen viser til at Regjeringen anser at retten til behovsvurdering for personer med rett til yrkesrettet attføring er oppfylt gjennom vurdering som gjøres knyttet til folketrygdloven § 11-5 og 11-6.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknader under pkt. 1 om eventuell lovfesting av oppfølging for enkelte brukere og vil komme tilbake til dette under behandlingen av en felles arbeids- og velferdsetat.
Komiteen slutter seg til forslagene om registrering og meldeplikt. Komiteen vil imidlertid understreke at i den praktiske gjennomføringen av bestemmelsen om meldeplikt skal Aetat ha rutiner som tar hensyn til enkelte arbeidssøkeres yrkeshemming, funksjonshemming eller andre forhold som krever særlig tilrettelegging eller eventuelt fritak.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er opplæringsmyndighetene som har hovedansvaret for å informere om rettigheter etter lov om grunnskole og etter opplæringslova. Flertallet påpeker også at informasjon om innholdet i slike rettigheter og hvordan denne retten kan tas ut, er en naturlig og viktig del også av Aetats informasjonsansvar.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i hovedsak er utdanningsmyndighetene som har ansvaret for å informere om rettigheter etter lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven). Å presisere eller utdype innholdet av rettigheter etter opplæringsloven hører mest naturlig hjemme i de organer som har til oppgave å forvalte denne loven.
Aetats ansvar er i første rekke å samarbeide med utdanningsmyndighetene og gi yrkesveiledning til ungdom som faller ut av skolen og voksne som ikke har rett til yrkesveiledning etter opplæringsloven. Dersom Aetat antar at vedkommende bruker har rettigheter etter opplæringsloven, vil det være aktuelt å henvise vedkommende til rette instans for nærmere informasjon om rettigheter etter opplæringsloven. Etaten må derfor ha tilstrekkelig kunnskap til å kunne henvise videre. Ettersom Aetat ikke har ansvaret for gjennomføringen av opplæringsloven, ville en informasjonsplikt utover den eksisterende kunne innebære en risiko for ufullstendig og/eller upresis informasjon. Utdanningsmyndighetene har i dag ansvaret for å gi informasjon om rettigheter etter opplæringsloven, og bør ut fra sin rolle også ha det i fremtiden. Det er lite hensiktsmessig å bygge opp en kompetanse i Aetat som overlapper kompetanse og oppgaver som allerede tilligger utdanningsmyndighetene.
Komiteen slutter seg til at det skal settes en frist for når oppfølging skal finne sted.
Komiteen understreker at en slik frist ikke må oppfattes som et ønsket intervall for når oppfølging skal skje, og at det vil være naturlig å ta opp oppfølgingstidspunkter som en del av behovsvurderingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke behovet for at Aetat sikrer at oppfølgingsarbeidet særlig for yrkeshemmede organiseres slik at en ansvarsperson har ansvar for og oversikt over tilbudet og oppfølgingen av den enkelte bruker.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser at det kan ha mange fordeler dersom én ansvarsperson i Aetat kan følge opp den enkelte bruker. Disse medlemmer mener allikevel at dette ikke bør detaljreguleres på dette nivået. Både dagens lovgivning og lovforslaget bygger på at det er opp til arbeidsdirektøren å organisere Aetats virksomhet. Disse medlemmer viser til at dette gir bedre fleksibilitet og mulighet til å organisere tjenesten på best mulig måte. Dette vil også best kunne ivareta hensynet til den enkelte bruker.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget har pålagt Regjeringen å lovfeste og gjennomføre brukermedvirkning i Aetat. Flertallet forutsetter at dette skjer ved et systematisk samarbeid på systemnivå med brukernes organisasjoner. Som en del av brukermedvirkningen forutsetter komiteen at Aetat og Arbeidsdirektoratet sender nye rundskriv til brukerorganisasjonen og sørger for at all relevant informasjon blir gitt.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"§ 4 skal lyde:
Aetat skal ha et samarbeid med brukerne og deres organisasjoner i forbindelse med planlegging, iverksettelse og evaluering av Aetats virksomhet."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at systematisk brukermedvirkning allerede er implementert i Aetat, med det formål at etaten skal kunne nyttiggjøre seg brukerorganisasjonenes erfaringer i arbeidet med planlegging, utvikling, og evaluering av tjenestetilbud i Aetat. Det er opprettet et sentralt brukerforum og lokale brukerfora i alle fylker i landet. Disse medlemmer viser til at departementet foreslår at det lovfestes en plikt, som bidrar til å sikre slik brukermedvirkning i Aetat, jf. lovforslagets § 4. Disse medlemmer mener at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste hvordan brukermedvirkningen konkret skal gjennomføres. Lov om endring i sysselsettingsloven av 21. juni 2002, jf. Ot.prp. nr. 70 (2001-2002), hadde blant annet som formål at loven ikke lenger i detalj skulle angi hvordan Aetat skal være organisert. Denne fullmakten ble lagt til Arbeidsdirektoratet. Hensikten med endringen var å oppnå bedre brukerorientering ved å gi økt handlefrihet til enheter som arbeider nær brukerne.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 4 skal lyde:
Aetat skal sørge for at brukerrepresentanter blir hørt i forbindelse med planlegging og evaluering av Aetats tjenester."
Komiteen viser til brev fra arbeids- og sosialministeren til kommunalkomiteen av 9. november 2004 der det går fram at ILO-konvensjon nr. 88 krever at det etableres et samarbeid med arbeidslivets parter gjennom rådgivende komiteer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er uenig med Regjeringen i at behovet for et partssammensatt råd er bortfalt som en følge av lovfestet brukermedvirkning og mener rådet bør bestå inntil en ny organisering av arbeids- og velferdstjenestene er opprettet. Flertallet viser til at et slikt råd kan oppnevnes uavhengig av en slik lovbestemmelse og ber derfor Regjeringen sørge for å videreføre rådet inntil ny organisering er på plass og sørge for at brukerorganisasjonene får plass i rådet.
Flertallet mener at det er naturlig at Rådet for Aetat har uttalerett til styringsbrevet fra Arbeidsdirektoratet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at i Rådet for Aetat, som er lovpålagt etter gjeldende sysselsettingslov, er de store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene representert. Fra ulike hold er det blitt reist spørsmål om hensiktsmessighetene av dette forumet, blant annet fra partene i arbeidslivet. Forslaget om å oppheve plikten til å opprette Rådet for Aetat er i liten utstrekning begrunnet med at brukermedvirkning lovfestes. Hovedbegrunnelsen for lovforslaget er at lovfesting av en bestemt kontaktform blir unødig rigid. Disse medlemmer mener at det ikke bør bindes opp i lov hvordan kontakten mellom Aetat og arbeidslivets parter organiseres. Dette bør Aetat i samarbeid med partene vurdere fortløpende. Hvilke kontaktformer som er hensiktsmessige vil kunne variere over tid og vil blant annet være avhengig av andre arenaer for kontakt. Det påpekes dessuten at det ikke er nødvendig med noen lovhjemmel verken for å opprette et råd for Aetat som i dag eller å etablere andre kontaktformer. Kontakten mellom Aetat og partene i arbeidslivet kan fritt organiseres uten å forankre dette i en lovbestemmelse.
Komiteen har ellers ingen merknader til de foreslåtte lovbestemmelsene.