10. Sanksjoner
Gjeldende sysselsettingslov har i § 13 en bestemmelse om at arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke fyller rimelige krav i samband med formidlingen, kan bli nektet hjelp av arbeidsformidlingen for en kortere eller lengre tid.
Ettersom bestemmelsen i praksis bare anvendes i de tilfeller der det foreligger ulovlige forhold, forhold som vil kunne rammes av straffebestemmelser eller forhold som reguleres av Aetats rett til å styre over egne lokaler, mener departementet at behovet for bestemmelsen er lite. Bestemmelsen i gjeldende sysselsettingslov § 13 foreslås på denne bakgrunn ikke videreført i ny lov.
Etter gjeldende lovs § 36 kan en person som har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til dagpenger under arbeidsløshet eller for retten til tilskudd under opplæring, forutsatt at vedkommende var klar over eller burde vært klar over dette, utestenges fra retten til stønad, helt eller delvis, for et tidsrom fra fire uker inntil to år. Det samme gjelder dersom vedkommende har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad.
Disse forholdene vil ofte også rammes av generelle straffebestemmelser.
For de tilfeller der straffeforfølgning ikke er praktisk, er det etter departementets vurdering behov for en administrativ reaksjon. Dagens maksimale utestengningstid på to år er etter departementets vurdering for lang. Utestengning bør ikke kunne skje i mer enn seks måneder.
Inntil tolv ukers utestengning vil være en tilstrekkelig reaksjon for første gangs overtredelser. Departementet kan ikke se at det er noen grunn for at ikke perioden, slik som i dag, må kunne settes til fire uker dersom sakens karakter tilsier dette.
Departementet foreslår å begrense anvendelsesområdet for bestemmelsen til dagpenger.
Bestemmelsen om delvis utestengning er ikke blitt praktisert, og Aetat anser det heller ikke som særlig praktisk å skulle anvende delvis utestengning. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen om delvis utestengning tas ut av forslag til ny § 4-28 i folketrygdloven.
Departementet foreslår å videreføre bestemmelsene om straff i gjeldende sysselsettingslov med enkelte endringer, jf. lovforslagets § 28. Etter gjeldende § 40 kan straff idømmes i form av bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, eller begge deler. Departementet kan ikke se behovet for å videreføre adgangen til å idømme fengselsstraff, og foreslår at en eventuell straff bare skal kunne gis som bøtestraff.
Etter § 28 første ledd bokstav a kan straff idømmes den som "etter bestemmelse eller pålegg" forsettlig eller uaktsomt forsømmer å gi opplysning eller melding. Dette innebærer at brudd på meldeplikten i lovforslagets §§ 7 og 8 omfattes av straffebestemmelsen. Etter første ledd bokstav b kan straff idømmes den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger eller den som mot bedre vitende holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter lov om arbeidsmarkedstjenester. Påtalekompetansen foreslås som i dag lagt til Aetat Arbeidsdirektoratet.
Overtredelser av alle bestemmelsene i sysselsettingsloven §§ 26 og 27 er i dag straffesanksjonert, og disse bør etter departementets vurdering fortsatt være det.
I gjeldende § 40 i sysselsettingsloven hvor overtredelser av §§ 26 og 27 er sanksjonert, fremgår det at disse overtredelsene kan straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder eller begge deler. Det vil i praksis kun være bøter som er aktuell straffereaksjon ved overtredelser av dette regelverket. Departementet vil derfor foreslå at alternativet med fengsel ikke videreføres i den nye loven.
Bestemmelsen utformes på samme måte som gjeldende bestemmelse i sysselsettingsloven § 40 første ledd bokstav a, det vil si ved at straffebestemmelsen henviser til de bestemmelsene hvor vilkårene for formidling og utleie av arbeidskraft er fastsatt (§§ 26 og 27). En slik henvisning vil også innebære at innleier kan bli strafferettslig ansvarlig der bestemmelsene også involverer denne parten.
Overtredelse påtales bare dersom offentlige hensyn tilsier dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at sysselsettingslovens § 13 inneholder sanksjonsmuligheter overfor arbeidstaker og bedrifter som ikke fyller rimelige krav i samband med formidlingen. Flertallet viser til øvrige merknader om behovet for å verne arbeidssøkere mot sosial dumping og useriøse arbeidsforhold og ønsker derfor å videreføre bestemmelsen i ny lov.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Arbeidstilsynet ivaretar kontrollfunksjonen for å verne arbeidssøkere mot sosial dumping og useriøse arbeidsforhold. Disse medlemmer vil i likehet med Aetat sterkt advare mot å opprette en liknende kontrollfunksjon innen Aetat. Disse medlemmer mener Aetat primært skal yte tjenester og ikke bygge opp funksjoner som overlapper oppgaver i andre organer.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"Overskriften på kapittel 9 skal lyde:Kapittel 9 Sanksjoner.""§ 28 skal lyde:
§ 28 Utestengning
Arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke fyller rimelige krav Aetat stiller i forbindelse med sine tjenester, kan utestenges fra hele eller deler av Aetats tilbud for en tidsavgrenset periode."
Komiteen viser til at gjeldende bestemmelser i dag hjemler at overtredelser av vilkårene for privat arbeidsformidling og utleie av arbeidstakere kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder eller begge deler. Regjeringen foreslår å fjerne alternativet med fengsel. Komiteen slutter seg til dette. Komiteen viser også til at overtredelser etter loven nå undergis ubetinget offentlig påtale slik at enhver kan anmelde forholdet. Det vil gi enkeltpersoner og fagforeninger anledning til å gå direkte til politiet med sakene og at de kan behandles uten at en offentlig instans har vurdert saken. Komiteen støtter dette, men vil påpeke at det ikke må føre til at Aetat overlater ansvaret for å anmelde saker der det foreligger brudd på de nevnte bestemmelsene til enkeltpersoner og til fagforeningene, men utøver sitt selvstendige ansvar for at slike saker blir anmeldt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den som beviselig på uærlig vis har tilegnet seg dagpenger skal straffes med bøter, tilbakebetale urettsmessig utbetalt beløp og utestenges fra retten til å motta dagpenger i inntil 52 uker.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I lov om folketrygd skal § 4-28 første punktum lyde:
Dersom et medlem har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til dagpenger under arbeidsløshet og vedkommende var klar over eller burde vært klar over dette, kan Aetat gjøre vedtak om å utestenge vedkommende fra retten til dagpenger i inntil tolv uker første gang og inntil 52 uker ved gjentakelser innen de siste tre årene."
Komiteen har ellers ingen merknader og støtter forslaget i proposisjonen.