Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

6. Fritaksmetoden

Departementet foreslår at det innføres en fritaksmetode for beskatning av aksjeinntekter som tilfaller aksjonærer som er selskaper (selskapsaksjonærer). Fritaksmetoden innebærer at selskapsaksjonærer i hovedregelen fritas fra beskatning av gevinst og utbytte på aksjer, samtidig som det ikke innrømmes fradragsrett for tilsvarende tap. For øvrig vil selskaper være løpende skattepliktig for sine inntekter som i dag.

Fritaksmetoden forhindrer at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i eierkjede med norske selskaper (kjedebeskatning). Kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganisering, og kan dessuten svekke kapitalmobiliteten i næringslivet. Fritaksmetoden vil bedre kapitalmobiliteten, sammenlignet med det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse.

Fritaksmetoden harmonerer med det uttaksprinsipp som ligger til grunn for aksjonærmodellen og som medfører at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, beskattes når de tas ut av selskapssektoren.

Sammenlignet med dagens system vil fritaksmetoden medføre at likningsmyndighetene oppnår administrative besparelser, mens selskapene vil få reduserte etterlevelseskostnader. I kombinasjon med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, gjør fritaksmetoden det mulig å oppheve RISK- og godtgjørelsesreglene i sin helhet. Også delingsreglene kan avskaffes.

Med fritaksmetoden vil det bli større grad av skattemessig likebehandling av investeringer i Norge og utlandet. Skattefritaket for norske selskaper vil gjelde tilsvarende for aksjeinntekter til eller fra selskaper hjemmehørende i andre EØS-land. Fritaksmetoden vil derved være i samsvar med EØS-avtalens krav om de fire friheter mv., og fjerne usikkerheten som det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse representerer i forhold til EØS-avtalen.

Innføring av fritaksmetoden vil føye seg inn i en internasjonal trend, der godtgjørelsessystemer avvik­les og ofte erstattes med skattefritak for aksjeinntekter som tilfaller selskaper.

Ved vurderingen av hvilke former for selskaper mv. som skal kunne oppebære skattefrie inntekter under fritaksmetoden, er det lagt vekt på hensynet til å oppnå skattemessig likebehandling av virksomheter uavhengig av organisasjonsform. Det foreslås at fritaksmetoden skal gis anvendelse for aksjeselskaper og flere former for selskaper mv. som er likestilt med aksjeselskaper. Dessuten foreslås at foreninger, stiftelser, visse konkurs- og administrasjonsbo, kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og selskaper mv. som er heleid av staten skal omfattes. Også tilsvarende utenlandske selskaper mv. vil falle inn under fritaksmetoden.

Departementets forslag innebærer at inntekt på aksjer og eierandeler i visse andre selskaper som er likestilt med aksjeselskaper, vil kunne innvinnes skattefritt under fritaksmetoden. Motsatsen er at det ikke gis fradragsrett for tilsvarende tap. Det foreslås at fritaksmetoden også skal omfatte gevinst og tap på derivater med aksjer mv. som underliggende objekt.

Departementet foreslår ingen endringer i reglene om fradragsrett for gjeldsrenter. Dette innebærer at selskaper vil ha rett til fradrag for renter på gjeld til finansiering av aksjeinvesteringer mv. som genererer skattefrie inntekter. Fritaksmetoden medfører at selskapene ikke kan kreve fradrag for andre kostnader som har tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden.

En generell anvendelse av fritaksmetoden på grenseoverskridende aksjeinntekter vil åpne for tilpasningsmuligheter ved at virksomhet flyttes til selskaper hjemmehørende i lavskatteland, samt at det foretas arbitrasjeforretninger med slike selskaper. Dessuten kan det bidra til skadelig skattekonkurranse ved at Norge blir attraktivt som gjennomstrømningsland, der aksjeinntekter fra lavskatteland fases gjennom norske holdingselskaper til utenlandske, bakenforliggende eiere. For å motvirke dette, foreslås at fritaksmetoden avgrenses mot inntekt på investeringer i lavskatteland utenfor EØS, samt mot inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS. Dessuten vil ikke fritaket gjelde for kildeskatt på utbytte som tilfaller selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS.

Departementet foreslår en regel om at retten til å utnytte generell skatteposisjon skal falle bort, dersom det er sannsynlig at utnyttelse av slik posisjon har vært det overveiende motiv for en transaksjon.

Fritaksmetoden vil også gjelde for selskaper som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, de særlige reglene for kraftforetak eller den særskilte skatteordningen for rederiselskaper. Fritaksmetoden medfører at det blir noe lettere å nyttiggjøre seg ubeskattet skipsfartsinntekt utenfor rederiskatteordningen.

Det foreslås at fritaksmetoden gis virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og for gevinst og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004 (dagen for fremleggelsen av skattemeldingen). Med et slikt virkningstidspunkt for gevinster og tap hindres at det oppstår mulighet for tilpasninger, ved at aksjetap fremskyndes til realisasjon før fritaksmetoden begynner å virke, mens realisasjoner med gevinst utsettes til etter dette tidspunkt. Det foreslås imidlertid en overgangsregel for inntektsåret 2004 som innebærer at skattyters netto aksjetap realisert i perioden 26. mars til 31. desember 2004 kan føres til fradrag mot netto aksjegevinster realisert før dette tidspunktet.

Inntektsåret 2004 og 2005 vil utgjøre en overgangsperiode der fritaksmetoden kommer til anvendelse for selskapsaksjonærer, mens systemet med RISK og godtgjørelse vil gjelde for personlige aksjonærer inntil aksjonærmodellen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2006. For å hindre tilpasningsmuligheter med formål at personlige aksjonærer skal tilordnes forhøyede RISK-beløp for inntektsårene 2004 og 2005, og derved oppnå tilsvarende forhøyet skjermingsgrunnlag når aksjonærmodellen innføres, foreslås en viss nedbygging av RISK-metoden for disse inntektsårene.

Det foreslås en overgangsregel om inntektsføring i selskapet, i den utstrekning dette i 2005, utover beskattet kapital, også deler ut netto aksjegevinster som selskapet har oppebåret skattefritt i tidsrommet fra og med 26. mars 2004 til og med 31. desember 2004, til aksjonærer som har rett til godtgjørelse for det mottatte beløp. Dette for å motvirke at den senere innfasingen av aksjonærmodellen, skal gjøre det mulig at selskapet oppebærer skattefrie aksjegevinster etter fritaksmetoden, som deretter deles ut til aksjonær med rett til full godtgjørelse. For inntektsårene 2004 og 2005 foreslås også visse tilpasninger i beregningsgrunnlaget for korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, støtter innføringen av fritaksmetoden. Flertallet viser til at fritaksmetoden forhindrer kjedebeskatning og gjør det mulig å oppheve RISK og godtgjørelsesreglene for selskapsaksjonærer. Fritaksmetoden vil også fjerne usikkerheten som det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse representerer i forhold til EØS-avtalen.

Flertallet viser til at når fritaksmetoden innføres, vil det ikke være grunnlag for å kreve fradrag for aksjeeierkostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter. Det vil fremdeles være fradragsrett for kostnader som har tilknytning til andre skattepliktige inntekter. Fritaksmetoden medfører således at selskapene må skille ut aksjeeierkostnader som har tilknytning til skattefrie aksjeinntekter, og unnta dem fra fradragsføring. Flertallet ser at dette vil kunne føre til vanskelige avgrensningsspørsmål, og ber Regjeringen vurdere om det er behov for å foreta justeringer av reglene etter noe tids erfaring med fritaksmetoden.

Flertallet er enig i at fritaksmetoden gis virkning for utbytte som innvinnes f.o.m. 1. januar 2004, og for gevinst og tap som realiseres f.o.m. 26. mars. 2004. Flertallet viser til at det foreslås en overgangsregel som innebærer at skattyters netto aksjetap realisert i perioden 26. mars til 31. desember 2004 kan føres til fradrag mot netto aksjegevinster realisert før dette tidspunkt. Flertallet vil imidlertid peke på at selskaper som eier aksjer i et selskap som har besluttet å iverksette en avviklingsprosess før 26. mars, men der aksjetapet ikke er realisert før denne dato, rammes hardt. Det vises til departementets svar på spørsmål nr. 208 fra Arbeiderpartiet. Her skriver departementet at en overgangsregel hvor aksjeselskaper mv. kan kreve fradrag for tap ved realisasjon av aksjer etter 26. mars 2004, dersom det kan dokumenteres at avviklingsprosessen var besluttet iverksatt før 26. mars 2004, må begrenses til de tilfeller der det er uomtvistelig og dokumenterbart at en har tatt sikte på avvikling.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Ved ikrafttredelse av endringer under XIV § 2-38 gjelder følgende overgangsregler:

Overgangsregel B nytt femte ledd og sjette ledd:

(5) Selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-38 første ledd kan kreve fradrag for tap på aksjer som er realisert i perioden 26. mars 2004 til 31. desember 2005 ved likvidasjon av aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsvarende selskap hjemmehørende i andre EØS-land, dersom likvidasjonen var vedtatt av det likviderende selskapets generalforsamling, jf. aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16-1, før 26. mars 2004. Likestilt med generalforsamlingsvedtak i forrige punktum er beslutning om oppløsning fattet av ting­retten etter aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16-15 og dom i medhold av aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 16-19. Tap ved likvidasjon etter første punktum, jf. annet punktum, som realiseres i perioden 26. mars til 31. desember 2004 inngår i eventuell beregning av netto tap etter første ledd bokstav b. I den utstrekning tap ved likvidasjon etter første punktum, jf. annet punktum, ikke kommer til fradrag i netto gevinst etter første ledd bokstav a, kan tapet føres til fradrag etter skattelovens alminnelige regler.

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter innføringen av fritaksmetoden, men vil understreke viktigheten av at departementet løpende vurderer behovet for tiltak for å forhindre uønskede tilpasninger. Det vises til departementets svar på spørsmål nr. 197 fra Arbeiderpartiet, der det framgår at departementet avventer erfaringer med fritaksmetoden på følgende områder før det eventuelt foreslås forebyggende tiltak:

  • Mulige tiltak mot at skip og andre tilvirkningsvarer produseres i et nyetablert selskap, hvoretter det foretas skattefri overføring av aksjene i selskapet istedenfor skattepliktig salg av den tilvirkede varen, jf. avsnitt 6.5.6 i proposisjonen.

  • Eventuelle regler for å forebygge skattemotivert valg av transaksjonsform ved at virksomhet mv. overføres i form av innmatssalg dersom dette gir fradragsberettiget tap, mens overføringen gis i form av skattefritt aksjesalg dersom det ville oppstått en skattepliktig gevinst ved innmatssalg, jf. avsnitt 6.5.6 i proposisjonen.

  • Spørsmålet om det bør innføres særskilte regler som avskjærer eller begrenser fradragsretten for tap på investeringer i skatteregimer som legger til rette for skatteunndragelse ved manglende transparens og informasjonsutveksling med andre stater, jf. avsnitt 6.5.4.6 i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen i proposisjonen følger opp St.meld. nr. 29 (2003-2004) om skattereform.

Disse medlemmer mener at skattereformen er en helhetlig reform, og at det er viktig for virkningen av reformen at de ulike elementene gjennomføres som beskrevet i skattemeldingen. Gjennomføring av skattereformen er uansett en forutsetning for å bringe det norske skattesystemet klart innenfor EØS-avtalens rammer. Fjerning av delingsmodellen, godtgjørelsesreglene og RISK-systemet forutsetter en tilnærming av marginalskatt på arbeid og kapitalinntekt. Fritaksmetoden og aksjonærmodellen sammen med reduksjon av marginalskatt på arbeidsinntekter medfører at delingsmodellen, godtgjørelsesreglene og RISK-systemet kan fases helt ut innen 2006.

Disse medlemmer viser til at fritaksmetoden, med fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper, gjør at kjedebeskatning unngås og kapitalmobiliteten øker sammenlignet med det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse. Disse medlemmer viser til at innføring av fritaksmetoden føyer seg inn i en internasjonal trend, og ser det som positivt at Norge er tidlig ute med å vedta konkurransedyktige skatteregler i selskapssektoren. Det er særlig positivt at fritaksmetoden innebærer en klar administrativ forenkling for mange skatteytere i selskapssektoren.

Disse medlemmer viser til at fritaksmetoden gis virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og for gevinst og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Disse medlemmer viser til at det foreslås en overgangsregel for 2004 som innebærer at skatteyters netto aksjetap realisert i perioden 26. mars til 31. desember 2004 kan føres til fradrag mot netto aksjegevinst realisert før dette tidspunkt, og gir sin tilslutning til dette.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag under de enkelte punkter nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker likevel subsidiært å utvise en konstruktiv holdning til forbedringsforslag som gjør en eventuell overgang til et nytt skattesystem så rettferdig som mulig for næringslivet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forannevnte forslag til overgangsregel B nytt femte ledd. Disse medlemmer er i tvil om overgangsregelen i tilstrekkelig grad fanger opp utsatte skattefordeler, som skyldes latente tap i underliggende selskap, i regnskap som er revidert og godkjent på selskapets generalforsamling. Disse medlemmer mener bedrifter med slike latente tap burde gis anledning til å realisere tapene med fradragsrett eksempelvis ved en forlenget frist for vedtak om realisasjon til 31. desember 2004. Disse medlemmer gir derfor sin støtte til en overgangsregel som medfører at balanseførte skattefordeler i generalforsamlingsgodkjente regnskap aksepteres som realisasjonsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i avsnitt 5.1.2.

Modellen disse medlemmer skisserer for kapitalbeskatning krever videreføring av godtgjørelsesmodellen for personlige aksjonærer for å sikre nøytralitet mellom investeringer i aksjeselskaper og andre kapitalplasseringer.

Fritaksmetodens anvendelsesområde må avgrenses med hensyn til subjektene som skal omfattes. Subjektspørsmålet gjelder hvilke skattytere som kan oppebære skattefrie inntekter etter fritaksmetoden, og som ikke vil ha fradragsrett for tilsvarende tap. Slike subjekter omtales i det følgende som kvalifiserende.

Objektspørsmålet gjelder hvilke inntekter og tap som skal omfattes av fritaksmetoden. I utgangspunktet er det bare utbytte og gevinst på eierandeler i visse selskaper mv. som kan kvalifisere for skattefritak, mens tilsvarende tap ikke vil gi rett til fradrag. Inntekt på andeler i selskaper mv. som omfattes av fritaksmetoden benevnes kvalifiserende inntekt, mens eierandelene tilsvarende benevnes kvalifiserende eier­andeler.

I det følgende vil fremstillingen først og fremst fokusere på inntektssituasjonen. Der inntekt er skattefri etter fritaksmetoden, vil imidlertid tilsvarende tap ikke gi rett til fradrag.

Skattefritak etter fritaksmetoden forutsetter at kvalifiserende inntekt mottas av et kvalifiserende subjekt. Både i forhold til subjekt- og objektspørsmålet må det foretas en avgrensning av hvilke former for selskaper mv. som skal omfattes av fritaksmetoden.

Ved vurderingen av hvilke former for selskaper mv. som bør omfattes av fritaksmetoden som subjekt, har departementet bl.a. lagt vekt på forholdet til aksjonærmodellen. Et bærende prinsipp bak fritaksmetoden er at inntekter som omfattes av skattefritaket ikke kan overføres fra selskapssektoren til fysiske personer, uten at det oppstår beskatning av avkastning ut over den risikofrie avkastningen. I utgangspunktet vil det derfor være en generell forutsetning for å inkludere et subjekt under fritaksmetoden at (videre)utdeling til fysisk person beskattes på personens hånd, eventuelt med skjerming etter aksjonærmodellen. Det vil imidlertid forekomme situasjoner der denne forutsetningen ikke er avgjørende, typisk i tilfeller der hensynet til å motvirke aktive tilpasninger til fritaksmetoden ikke gjør seg gjeldende. Departementet vil i tiden fremover være oppmerksom på tilpasninger som har til formål å kunne fase inntekter fra selskaps- til personsektoren, uten at avkastning ut over risikofri avkastning blir beskattet.

På den annen side har ikke departementet oppstilt noen forutsetning om at juridiske personer som omfattes som subjekter under fritaksmetoden, skal ha eiere med rett til overskuddet. I motsatt fall ville det oppstått en skattemessig forskjellsbehandling av virksomhet, avhengig av om den organiseres i selskap eller i en juridisk person uten eiere. Det vises også til at det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse kommer til anvendelse for utbytte og gevins­ter som tilfaller skattesubjekter uten eiere.

Departementet har videre lagt til grunn at fritaksmetoden bare skal omfatte inntekt som er vunnet direkte ved en kapitalinvestering. Dette vil typisk være utbytte og realisasjonsgevinst på eierandel. Som utbytte skal i denne sammenheng anses slik verdioverføring som omfattes av skatteloven § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd, såfremt den skjer på en eierandel som er kvalifiserende under fritaksmetoden. Et selskap kan ha inntekt fra et underliggende selskap som ikke er utbytte eller gevinst på selve eierandelen, men som er vunnet ved samhandel eller på annet grunnlag. Slik inntekt vil ikke omfattes av fritaksmetoden, selv om eierforholdet er en forutsetning for eller har vært avgjørende for samhandelen mv.

Etter gjeldende regler er rett til godtgjørelse betinget av at utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet, jf. skatteloven § 10-12 annet ledd annet punktum. Departementet går inn for å videreføre lovlighetskravet som et vilkår for at utbytte skal kvalifisere for skattefritaket under fritaksmetoden. Hvorvidt utbytte fra selskaper hjemmehørende i utlandet er lovlig utdelt, må vurderes på bakgrunn av reglene i det aktuelle landet. Det vises også til avsnitt 5.6.4 i proposisjonen, der det legges til grunn at tilsvarende lovlighetskrav skal gjelde for å få rett til skjerming av utbytte etter aksjonærmodellen.

I skattemeldingen avsnitt 10.4.1 ble følgende lagt til grunn for anvendelsesområdet til fritaksmetoden:

"Utgangspunktet er at fritaksmetoden bør gjelde for aksjeselskaper og likestilte selskaper, og at det er avkastning på investeringer i slike selskaper (gevinst og utbytte) som vil kvalifisere for skattefritak."

Departementets forslag til anvendelsesområde for fritaksmetoden er i samsvar med utgangspunktet gitt i skattemeldingen.

Aksjeselskaper er fritaksmetodens kjernesubjekt. Aksjer i slike selskaper vil være det sentrale eksempelet på kvalifiserende eierandel, mens gevinst og utbytte på aksjer vil være kvalifiserende inntekt. Typetilfellet av skattefri inntekt under fritaksmetoden blir således aksjeselskapers utbytte på eller gevinst ved realisasjon av aksjer.

Ved siden av aksjeselskaper vil allmennaksjeselskaper og avkastning på aksjer i allmennaksjeselskaper omfattes, uavhengig av om selskapet er børsnotert eller ikke.

Etter skatteloven § 10-1 første ledd regnes selskap mv. som nevnt i skatteloven § 2-2 bokstav b til e som likestilt med aksjeselskap. Bestemmelsen regulerer anvendelsesområdet for skatteloven §§ 10-2 til 10-6 om konsernbidrag og korreksjonsinntekt mv., samt skatteloven §§ 10-11 til 10-13 om utbyttebeskatning.

Hensynet til å oppnå skattemessig likebehandling av virksomheter uavhengig av organisasjonsform, tilsier at selskaper mv. som er likestilt med aksjeselskap bør omfattes av fritaksmetoden både som subjekt og investeringsobjekt, med mindre særlige forhold begrunner en annen løsning. Den skattemessige behandlingen av avkastning på eierandeler er av betydning for det utstedende selskaps tilgang på egenkapital. Strengere beskatning av avkastning på visse eierandeler kan vanskeliggjøre egenkapitaltilgangen for disse selskapene.

Departementet foreslår derfor at likestilte selskaper som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd bokstav b og c, dvs. sparebanker, andre selveiende finansieringsforetak og gjensidige forsikringsselskaper, skal omfattes av fritaksmetoden som subjekt, og at avkastning på grunnfondsbevis i slike selskaper skal være kvalifiserende inntekt under fritaksmetoden.

Videre foreslås at samvirkeforetak, jf. skatteloven § 2-2 første ledd bokstav d, skal omfattes som subjekt under fritaksmetoden. Dette innbefatter boligbyggelag som er regulert i lov om boligbyggelag. Rente (utdeling) på andel i samvirkeforetak skal være kvalifiserende inntekt. Slik rente er i dag skattepliktig som aksjeutbytte, men med tilhørende rett til godtgjørelsesfradrag. Fritaksmetoden vil derimot ikke gjelde kjøpsutbytte (bonus) som er fradragsberettiget på samvirkeforetakets hånd, uavhengig av om det er forhåndsgarantert eller ikke. Bakgrunnen er at kjøpsutbytte ikke har karakter av å være avkastning på kapitalandel, men derimot rabatt som beregnes på bakgrunn av mottakers samhandel med samvirkeforetaket. Fradragsberettiget kjøpsutbytte fra samvirkeforetak regnes etter gjeldende regler ikke som aksjeutbytte, jf. skatteloven § 10-11 femte ledd, men kan være skattepliktig som virksomhetsinntekt. Dette vil normalt være tilfelle for selskaper mv. som mottar kjøpsutbytte. Kjøpsutbytte vil fortsatt være skattepliktig hos mottaker når dette følger av gjeldende regler.

Andelshavere i samvirkeforetak kan vanligvis ikke disponere over andelene ved salg. I enkelte tilfeller vil det likevel kunne oppstå spørsmål om realisasjonsbeskatning av andelene. Dette gjelder dersom samvirkeretten og vedtektene åpner for likvidasjon/omdannelse av samvirkeforetaket, med utbetaling av foretaksformuen til andelshaverne. Det foreslås at fritaksmetoden skal omfatte gevinst eller tap på andel i samvirkeforetak som likvideres/omdannes, uavhengig av om foretaksformuen fordeles mellom andelshaverne basert på kapitalandel eller samhandel.

Skatteloven § 2-2 første ledd bokstav e gir en generell angivelse av selskaper mv. som i henhold til skatteloven § 10-1 første ledd skal regnes som likestilt med aksjeselskap.

Verdipapirfond omfattes av denne bestemmelsen. I skatteloven § 10-1 tredje ledd første punktum er et verdipapirfond som eier én eller flere aksjer betegnet aksjefond. Det legges til grunn at aksjer i denne sammenheng må forstås slik at også andre egenkapitalinstrumenter og andeler i aksjefond omfattes.

Det foreslås at aksjefond skal omfattes av fritaksmetoden som subjekt, og at andeler i aksjefond skal være kvalifiserende eierandeler.

Departementets forslag medfører at visse selskaper mv. som er likestilt med aksjeselskaper ikke vil omfattes av fritaksmetoden, verken som subjekt eller som investeringsobjekt. Dette gjelder bl.a. obligasjonsfond.

I skatteloven § 10-1 tredje ledd annet punktum er obligasjonsfond definert som et verdipapirfond som etter vedtektene skal plassere midlene i andre verdipapirer enn aksjer. Det legges til grunn at et obligasjonsfond heller ikke kan eie andre egenkapitalinstrumenter enn aksjer, eller andeler i aksjefond. Dette tilsier at det ikke er behov for å la fritaksmetoden omfatte obligasjonsfond som subjekt. Av skatteloven § 10-6 følger at obligasjonsfond kan kreve fradrag i inntekten for beløp utdelt til andelshaverne. Det utdelte beløp blir etter gjeldende regler til gjengjeld beskattet på andelshavernes hånd uten rett til godtgjørelsesfradrag, jf. skatteloven § 10-12 annet ledd, tilsvarende renter på obligasjoner. Utdeling fra obligasjonsfond bør derfor ikke være kvalifiserende inntekt under fritaksmetoden, da det ellers ikke vil bli foretatt effektiv beskatning av slik inntekt innenfor selskapssektoren.

Enkelte boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskap) lignes ikke som selskaper, i stedet foretas deltakerligning etter skatteloven § 7-12. For selskaper mv. som deltakerlignes er det ingen direkte problemstilling hvorvidt fritaksmetoden kommer til anvendelse.

Hensynet til likebehandling uavhengig av organisasjonsform tilsier at også enkelte juridiske personer som ikke regnes som likestilt med aksjeselskap etter skatteloven § 10-1 første ledd, jf. § 2-2 første ledd bokstav b til e, bør omfattes av fritaksmetoden.

Interkommunalt selskap, jf. lov om interkommunale selskaper, selskapslignes selv om deltakerne har et proratisk, men ubegrenset ansvar for selskapets forpliktelser. Departementet foreslår at slikt selskap skal være kvalifiserende subjekt. Tilsvarende foreslås at avkastning på eierandel i interkommunalt selskap skal være kvalifiserende inntekt.

Videre foreslås at statsforetak samt andre skattesubjekter som er heleid av staten, skal være kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden. Dette får ikke praktisk betydning for selskaper mv. som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30. Det er ikke aktuelt å la fritaksmetoden komme til anvendelse for avkastning på eierandeler i statseide selskaper mv., da staten er fritatt fra beskatning etter skatteloven § 2-30 første ledd bokstav b.

Departementet foreslår videre at noen juridiske personer som ikke er selskaper skal være kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden. Dette gjelder juridiske personer som ikke har eiere som kan motta utbytte eller realisere eierandel. Det er derfor ikke aktuelt at de omfattes av fritaksmetoden som investeringsobjekter.

Det foreslås at foreninger og stiftelser skal være subjekter under fritaksmetoden. Foreninger har ikke eiere, men medlemmer. Stiftelser har verken eiere eller medlemmer. Dersom en forening eller stiftelse (eller annet subjekt som omfattes av fritaksmetoden) ikke har erverv til formål, kan skattefritak følge allerede av skatteloven § 2-32.

Departementet legger til grunn at et konkursbo ikke bør beskattes for aksjeinntekter mv., dersom skyldneren kunne motta slike inntekter skattefritt i medhold av fritaksmetoden. Departementet foreslår derfor at konkursbo skal omfattes av fritaksmetoden som subjekt, såfremt konkursdebitor også er et kvalifiserende subjekt.

Det er ikke grunnlag for å gi fritaksmetoden anvendelse for utdelinger fra konkursbo. Hel eller delvis dekning av kreditorenes krav har ikke bakgrunn i eierinteresse, og bør av denne grunn ikke omfattes. Det følger av konkursloven § 136 at bobehandlingen skal innstilles og boet tilbakeleveres dersom kreditorene samtykker eller har fått fullt oppgjør eller sikkerhet for sine krav. Dersom det er et selskap som er under konkursbehandling, skjer tilbakelevering til selskapet (ikke eierne). Selve tilbakeføringen er skattefri allerede etter de gjeldende regler, både på boets og konkursdebitors hånd.

Det foreslås at administrasjonsbo på tilsvarende måte som konkursbo skal omfattes som subjekt under fritaksmetoden, dersom skyldneren er et kvalifiserende subjekt under fritaksmetoden.

Det foreslås at kommuner og fylkeskommuner skal være kvalifiserende subjekter under fritaksmetoden.

Departementet legger til grunn at fritaksmetoden som hovedregel også skal gjelde grenseoverskridende inntekter. Det foreslås derfor at utenlandsk subjekt i utgangspunktet skal omfattes av fritaksmetoden, dersom tilsvarende norsk subjekt er omfattet. Dette medfører at utenlandsk selskap kan unngå å bli kildebeskattet for utbytte etter skatteloven § 10-13. Dersom et utenlandsk selskap har gjort en investering gjennom norsk filial, kan fritaksmetoden frita det utenlandske selskapet både for utbytte- og realisasjonsbeskatning.

Videre foreslås det at avkastning på eierandel i utenlandsk selskap mv. skal kunne kvalifisere under fritaksmetoden, dersom inntekt på eierandel i tilsvarende norsk selskap mv. omfattes.

Hvorvidt en utenlandsk juridisk person skal anses å tilsvare et norsk selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden som subjekt eller investeringsobjekt, må vurderes konkret.

Dersom det utenlandske selskapet ville blitt deltakerlignet etter norske regler, jf. skatteloven §§ 10-40 flg., må det også i forhold til fritaksmetoden legges til grunn at selskapet ikke skal anses som et eget skattesubjekt.

Departementets forslag sikrer at skattesystemet ikke kommer i strid med EØS-avtalen.

Hensynet til å unngå kjedebeskatning tilsier at inntekt på porteføljeinvesteringer bør omfattes av fritaksmetoden. Aksjeinntekt som tilfaller selskap vil normalt reflektere inntekt som er, eller forventes å bli, beskattet i det underliggende selskapet eller i selskap lenger ned i eierkjeden. Det bør da ikke foretas ytterligere beskatning av porteføljeinntekten på det mottakende selskapets hånd. Kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganiseringer, og svekker kapitalmobiliteten i næringslivet.

Departementet foreslår derfor at fritaksmetoden som hovedregel også skal omfatte inntekt på porteføljeinvesteringer, og at tilsvarende tap ikke skal være fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke for inntekt og tap på porteføljeinvesteringer utenfor EØS.

Departementets forslag medfører at aksjeinvestorer kan foreta porteføljeinvesteringer gjennom investeringsselskap, og la investeringsselskapet realisere gevinst på slike investeringer uten at det oppstår skatteplikt. Investoren må imidlertid tåle en indirekte skattebelastning når gevinsten reflekterer inntekt som er eller vil bli beskattet i det underliggende selskapet eller lenger ned i eierkjeden. Skattebelastningen har form av redusert salgsvederlag for aksjene som følge av den underliggende beskatningen. Dessuten vil investoren bli beskattet dersom han tar ut utbytte fra investeringsselskapet ut over det som representerer risikofri avkastning på aksjeinvesteringen.

I samsvar med vurderingene i skattemeldingen, forslår departementet at fritaket for gevinstbeskatning ved realisasjoner, skal gjelde tilsvarende ved uttak. Departementets forslag innebærer at et aksjeselskap kan dele ut aksjer som utbytte til selskapsaksjonær, uten at det utdelende selskapet blir pliktig til å svare skatt av latent gevinst på aksjen. Det sikrer lik skattemessig behandling med at aksjene selges fra selskapet.

Departementet legger til grunn at hensynet til å tilrettelegge for bruk av derivater til sikring og risiko­styring, tilsier at fritaksmetoden også bør gjelde for derivater som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. Dette vil sikre lik beskatning av derivatet og det sikrede objektet. Det antas at det først og fremst er investorer med porteføljeinvesteringer som anvender derivater til sikring og risikostyring.

Det bør unngås løsninger som åpner for skattearbitrasje og uønskede tilpasningsmuligheter, for eksempel ved at ikke fradragsberettiget tap på aksje gjøres om til fradragsberettiget tap på derivat. Muligheten for slike tilpasninger mv. antas å bli mindre dersom fritaksmetoden gis anvendelse for gevinster og tap på finansielle instrumenter med kvalifiserende eierandel som underliggende objekt, enn om den gjeldende beskatningen av slike poster videreføres.

Departementet foreslår at fritaksmetoden også gjøres gjeldende for gevinst og tap på derivater som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt. Avgjørende for om fritaksmetoden kommer til anvendelse vil være om gevinst eller tap på den underliggende eierandelen ville vært omfattet av fritaksmetoden, dersom eierandelen hadde blitt realisert på det tidspunktet gevinsten eller tapet på derivatet realiseres.

Det kan tenkes at et derivat har et annet derivat som underliggende objekt. Da vil det underliggende derivatets underliggende objekt være avgjørende for om gevinst og tap på det overliggende derivatet omfattes av fritaksmetoden. Eksempelvis vil gevinst eller tap på opsjon på aksjeopsjon som utgangspunkt omfattes av fritaksmetoden.

Også derivater som utleder sine økonomiske virkninger av en indeks kan omfattes, såfremt indeksen dekker aksjer og andre eierandeler som kvalifiserer under fritaksmetoden. Eierandelene som dekkes av indeksen kan i denne sammenheng anses som derivatets underliggende objekter.

Departementet foreslår at fritaksmetoden lovfestes i ny § 2-38 i skatteloven. Her er skattesubjektene og inntektstypene som vil være omfattet av fritaksmetoder positivt og uttømmende angitt.

Bestemmelser om fritaksmetodens anvendelsesområde i samsvar med redegjørelsen i avsnittet her, foreslås inntatt i ny § 2-38 første og annet ledd i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsene trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 2-38 første og annet ledd om at bestemmelsene trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.

Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.

Visse kostnader skal etter gjeldende rett aktiveres som skattemessig inngangsverdi på aksjen, og kommer først til fradrag ved gevinst- eller tapsoppgjøret som foretas når aksjen realiseres. Dette gjelder for det første det beløp skattyter har betalt for aksjen, jf. skatteloven § 10-32 annet ledd siste punktum. Aktiveringsplikten omfatter imidlertid mer enn kostnader som direkte tilfører verdier. Til dels følger dette av skatteloven § 10-33, som oppstiller aktiveringsplikt for skattyters kostnader til mekler eller lignende ved anskaffelse og realisasjon av aksjen.

Når det som følge av fritaksmetoden ikke skal foretas noe skatteoppgjør ved realisasjon av investeringen får dette som konsekvens at aktiveringspliktige kostnader, som redegjort for ovenfor, ikke kommer til fradrag. Dette må også gjelde aktiveringspliktige kostnader som nevnt i skatteloven § 10-33, selv om disse ikke aktiveres som en del av aksjens skattemessige inngangsverdi. Bortfallet av fradragsretten er en tilsiktet virkning av fritaksmetoden.

Departementet har vurdert om skatteloven § 6-1 bør endres i forbindelse med at fritaksmetoden innføres, slik at kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter kan gi rett til fradrag dersom den underliggende inntekten er skattepliktig. Hensynet til harmoni i regelverket taler mot en slik løsning. Når kostnader med tilknytning til aksjen/aksjeervervet ikke kommer til fradrag ved realisasjon, bør ikke kostnader med tilknytning til aksjeinntektene gi rett til løpende fradrag. Departementet har derfor kommet til at kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter ikke bør gi rett til fradrag, uten hensyn til beskatningen i det underliggende selskapet. Dette sikrer at det innenfor virkeområdet til fritaksmetoden ikke blir nødvendig å trekke noen grense mellom disse kostnadskategoriene.

Dersom skatteloven § 6-1 videreføres uten endring, vil det bli nødvendig å skille ut selskapets kostnader med tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden, og unnta dem fra fradragsføring. Isolert sett kan dette medføre noe merarbeid for selskapene og likningsmyndighetene. For selskaper som har som hovedformål å investere i andre selskaper kan resultatet bli at en betydelig andel av kostnadene ikke kommer til fradrag.

Både direkte og indirekte kostnader med tilknytning til inntekter som omfattes av fritaksmetoden må unntas fra fradragsføring. Førstnevnte kan bl.a. omfatte kostnader til deltakelse på generalforsamling, internrevisjon, utforming av konsernregnskap og andre typiske aksjeeieraktiviteter. Det kan også tenkes prosessutgifter, andre finansieringsutgifter enn renter mv. med direkte tilknytning til aksjeinntekten. Indirekte kostnader kan ikke knyttes til noen bestemt inntekt, men bidrar til flere inntekter eller selskapets samlede inntektserverv. Eksempler er utgifter til administrasjon og strategiprosesser. Etter omstendighetene kan også en andel av slike indirekte kostnader henføres til skattefrie inntekter.

En selskapsaksjonær skal kreve markedsmessig vederlag for aktivitet (tjeneste) som har økonomisk eller kommersiell verdi for det underliggende selskapet på en måte som styrker dets forretningsmessige posisjon. Kostnader med tilknytning til slik inntektsskapende aktivitet vil da normalt være fradragsberettiget for selskapsaksjonæren, selv om avkastning på aksjene i det underliggende selskapet er fritatt fra beskatning.

Skatteloven § 6-40 innebærer at selskaper vil ha fradragsrett for gjeldsrenter som knytter seg til skattefrie aksjeinntekter, typisk fordi lånebeløpet er anvendt til oppkjøp av eller innskudd i det underliggende selskapet. Som regel vil lånebeløp som skytes inn som egenkapital i norsk underliggende selskap bli anvendt til finansiering av skattepliktig virksomhet i dette selskapet, eventuelt i norsk selskap lenger ned i eierkjeden. Dersom selskapet i en slik situasjon nektes fradragsrett for gjeldsrentene kan skattereglene favorisere finansiering av det underliggende selskapet med lånekapital fremfor (lånefinansiert) egenkapital. Bakgrunnen er at renter på låneopptak i det underliggende selskapet vil gi rett til fradrag, i motsetning til hva som vil være tilfelle for renter på lån til finansiering av egenkapitalinnskudd i det underliggende selskapet. Departementet legger derfor til grunn at skatteloven § 6-40 må videreføres for rentekostnader som knytter seg til aksjeinntekter fra nors­ke selskaper.

Fritaksmetoden vil i hovedregelen også gjelde for utbytte og gevinst som norsk selskap oppebærer på aksjer i utenlandske selskaper (inngående aksjeinntekter). Aksjeinntekten vil da ikke reflektere inntekt som er beskattet i Norge. Etter departementets vurdering bør ikke fradragsretten for gjeldsrenter avskjæres fordi det foreligger tilknytning til skattefri aksjeinntekt fra utlandet. Dette sikrer reell likebehandling av innenlandske og inngående aksjeinntekter. Avskjæring av fradragsretten for rentekostnader tilknyttet inntekt på aksjer i selskaper hjemmehørende i andre EØS-land enn Norge ville skapt en usikker side mot EØS-avtalens bestemmelser om de fire friheter.

Særlige hensyn gjør seg gjeldende ved investeringer i utland med lav eller ingen selskapsbeskatning (lavskatteland). Dersom fritaksmetoden gis anvendelse for utbytte og gevinst på investeringer i lavskatteland kan det oppstå incentiver til bl.a. rentearbitrasjeforretninger. Slike skattemotiverte transaksjoner kan forebygges ved å avskjære fradragsretten for gjeldsrenter, for eksempel etter de samme prinsipper som i dag gjelder for skattytere som i henhold til skatteavtale ikke kan beskattes i Norge for inntekter fra fast eiendom eller virksomhet i utlandet, jf. skatteloven § 6-91. Departementet har kommet til at rentearbitrasjeforretninger og andre grenseoverskridende tilpasningsmuligheter bør motvirkes ved å oppstille særskilte begrensninger av fritaksmetodens anvendelse på utbytte og gevinst på aksjer i selskaper hjemmehørende i utlandet, jf. neste avsnitt. Fradragsretten for gjeldsrenter bør derfor videreføres også i de tilfeller rentene knytter seg til aksjeinntekter fra lavskatteland.

Etter dette vil departementet ikke foreslå noen endringer i skatteloven § 6-40 som følge av at fritaksmetoden innføres.

Komiteen tar dette til orientering.

Hovedbegrunnelsen for fritaksmetoden er at den forebygger kjedebeskatning av inntekt. Innenfor sitt virkeområde medfører fritaksmetoden at aksjeinntekt ikke blir underlagt beskatning hos mottakeren. Dersom aksjeinntekten gjenspeiler inntekt som ikke beskattes, eller som beskattes svært lavt, slår ikke begrunnelsen for fritaksmetoden til. Dette vil som regel være tilfelle for aksjeinntekter fra utland med lav eller ingen selskapsbeskatning (lavskatteland).

En generell anvendelse av fritaksmetoden på inngående aksjeinntekter vil gi økte incentiver til å flytte virksomhet fra Norge til selskaper hjemmehørende i lavskatteland, samt til å foreta arbitrasjeforretninger med selskaper hjemmehørende i slike land. Slike tilpasninger vil medføre tap av skattegrunnlag til utlandet.

Et system som fritar selskaper fra norsk beskatning av alle grenseoverskridende aksjeinntekter, kan bli så gunstig at det rammes av internasjonale oppfatninger av hva som utgjør skadelig skattekonkurranse. I OECD og EU arbeides det for å motvirke skadelig skattekonkurranse mellom landene. En generell fritaksmetode ville åpnet for at inntekter kunne strømme skattefritt gjennom norske holdingselskaper uten reell virksomhet i Norge, fra lavskatteland til utenlandske bakenforliggende eiere.

De nevnte hensynene tilsier at fritaksmetoden ikke kan gis generell anvendelse for grenseoverskridende inntekter. Ved den nærmere vurdering av hvordan fritaksmetoden kan begrenses i internasjonale forhold, må det tas i betraktning at skattereglene ikke kan stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Skatteloven §§ 10-60 flg. har særlige regler om beskatning av eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning, som er hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS-reglene).

Formålet med NOKUS-reglene er å hindre skattemotivert kapitalflukt ved at skattytere investerer og samler opp overskudd i selskaper hjemmehørende i lavskatteland for å unngå løpende norsk beskatning. NOKUS-reglene medfører at norske eiere beskattes direkte for sin andel av nettoresultatet i norsk-kontrollert selskap hjemmehørende i lavskatteland. Resultatet fastsettes etter de norske skattereglene, som om selskapet var norsk skattyter. Norsk kontroll anses i hovedregelen å foreligge når minst halvparten av selskapets andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere.

Lavskatteland er i skatteloven § 10-63 definert som land hvor den alminnelige inntektsskatt på det utenlandske selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemmehørende i Norge.

Ved vurderingen etter skatteloven § 10-63 må fritaksmetoden anses som en fremgangsmåte for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning. Det innebærer at den norske effektive beskatningen av fritatte aksjeinntekter som innvinnes av selskaper ikke kan settes lik null, når beskatningen i det underliggende selskapet og eventuelle selskap lenger ned i eierkjeden tas i betraktning.

Det foretas ikke NOKUS-beskatning av norske eiere i selskap hjemmehørende i land som har skatteavtale med Norge, når selskapet har inntekter som ikke hovedsakelig er av passiv karakter. Bakgrunnen for dette er at skatteavtalene har vært ansett å være til hinder for at virksomhetsinntekt som opptjenes i det andre landet kan NOKUS-beskattes.

Innenfor sitt virkeområde vil NOKUS-reglene forhindre at fritaksmetoden gir incentiver til grenseoverskridende tilpasninger. Departementet tar sikte på en gjennomgang av NOKUS-reglene, herunder lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63, for bl.a. å vurdere mulig utvidelse av virkeområdet.

Av praktiske grunner kan imidlertid ikke NOKUS-reglene utvides til å omfatte utenlandsinvesteringer med relativt lav norsk eierinteresse. Det vil være urimelig å pålegge minoritetsaksjonærer de dokumentasjonskrav som NOKUS-beskatning forutsetter, samtidig som NOKUS-beskatning kan medføre likviditetsproblemer for aksjonær som ikke har kontroll over selskapets utbyttepolitikk.

Departementet går inn for å begrense fritaksmetoden, slik at den ikke kommer til anvendelse for utbytte og gevinst på investering i utenlandsk selskap som beskattes lavt. Det innebærer at det oppstilles et minstekrav til underliggende selskapsbeskatning, for at fritaksmetoden skal få virkning for inntekt på utenlandsinvesteringer. Dersom minstekravet ikke er oppfylt, vil gevinst og utbytte bli beskattet på samme måte som i det gjeldende systemet. Tilsvarende vil det i disse tilfeller gis fradrag for tap etter de alminnelige regler.

Et slikt minstekrav forutsetter at det foretas måling av den utenlandske selskapsbeskatningen, som deretter sammenholdes med et sammenligningsgrunnlag. Minstekravet er oppfylt dersom selskapsbeskatningen i utlandet er større enn sammenligningsgrunnlaget.

Praktiske hensyn tilsier at minstekravet ikke bør utformes slik at det hver gang det innvinnes utbytte eller gevinst på en utenlandsinvestering, må fastsettes hvordan den konkrete underliggende inntekten er eller vil bli beskattet. Isteden bør det foretas en mer generell vurdering av den utenlandske selskapsbeskatningen, basert på skattereglene som gjelder når utbyttet eller gevinsten innvinnes av skattyter. Departementet legger til grunn at den utenlandske beskatningen må måles etter de samme prinsipper som gjelder i skatteloven § 10-63, det vil si at det avgjørende er hvilken effektiv inntektsbeskatning som foretas i utlandet av den aktuelle type selskaper.

Sammenligningsgrunnlaget kan fastsettes som en absolutt størrelse, for eksempel slik at minstekravet skal anses oppfylt dersom den effektive selskapsbeskatningen i utlandet er høyere enn 15 pst. Alternativet er å sammenligne med den effektive beskatningen dersom selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge. Sistnevnte løsning er lagt til grunn i definisjonen av lavskatteland i skatteloven § 10-63.

Administrative hensyn tilsier at minstekravet bør knyttes direkte opp til lavskattelanddefinisjonen som skal gjelde i forhold til NOKUS-reglene. I motsatt fall vil det i realiteten bli to regelsett med ulike definisjoner av lavskatteland.

Både NOKUS-reglene og et minstekrav til utenlandsk selskapsbeskatning for at fritaksmetoden skal gjelde, har som formål å hindre uønskede tilpasninger overfor utlandet. Det er forskjellen mellom norsk og utenlandsk beskatning av den aktuelle type selskaper som medfører at det i utgangspunktet foreligger incentiver til tilpasninger. Dette tilsier at lavskatteland bør defineres med utgangspunkt i den relative forskjellen i skattenivå. Med en slik definisjon av lavskatteland blir regelverket mer treffsikkert enn om den effektive beskatningen av det utenlandske selskapet sammenlignes med en absolutt størrelse.

Etter dette har departementet kommet til at fritaksmetoden i utgangspunktet bør avgrenses mot inntekt på eierandeler i selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland som definert i skatteloven § 10-63. Avgjørende vil være hvorvidt det utenlandske selskapet er hjemmehørende i lavskatteland i det inntektsår utbytte eller gevinst innvinnes, eller tap oppofres.

Også EØS-stater kan ha så lav beskatning at de må anses som lavskatteland etter skatteloven § 10-63. Det reiser seg spørsmål om inntekt på investeringer i lavskatteland innenfor EØS kan unntas fra fritaksmetoden, uten at dette kommer i konflikt med EØS-avtalen. Departementet legger til grunn at fritaksmetoden skal gjelde generelt for aksjeinntekter mellom norske selskaper.

De aktuelle bestemmelsene i EØS-avtalen er først og fremst artikkel 31 om fri etableringsadgang og artikkel 40 om fri flyt av kapital. Begge disse frihetene innebærer et forbud mot diskriminering og/eller restriksjoner, og medfører at norske skatteregler i utgangspunktet ikke kan gjøre det vanskeligere for norske selskaper å investere i utlandet enn i Norge. Traktatfestede og domstolskapte godtgjørelsesgrunner kan imidlertid legitimere en begrensning i frihetene. De aktuelle godtgjørelsesgrunnene er sammenhengen i skattesystemet og hensynet til å forebygge misbruk.

Hva de nevnte EØS-reglene innebærer i forhold til en bestemt skatteregel, er oftest uklart dersom EF- eller EFTA-domstolen ikke har tatt stilling til den aktuelle typen skatteregler. Dette skyldes først og fremst at det er uklart hvor langt godtgjørelsesgrunnene rekker. Verken EF- eller EFTA-domstolen har tatt stilling til den EØS-/EU-rettslige siden av regler som gjør aksjeinntekter mellom innenlandske selskaper skattefri, mens visse aksjeinntekter fra utlandet er skattepliktige.

EF-domstolen har uttalt seg om forskjellsbehandling av utbytte som tilfaller fysiske personer fra innenlandske og fra utenlandske selskaper. Det vises til proposisjonens punkt 6.5.4.3 for en nærmere redegjørelse om disse uttalelsene.

EU-kommisjonen avga 19. desember 2003 en meddelelse om beskatning av grenseoverskridende utbytter til fysiske porteføljeaksjonærer (COM (2003) 810 final). Kommisjonen uttaler der at den enkelte medlemsstat ikke kan legge høyere skatt på utbytte fra andre medlemsstater enn på innenlandsk utbytte, og at skattefritak for innenlandsk utbytte må gjelde også for utbytte fra andre medlemsstater.

Medlemsstatene i EØS står fritt i valget mellom å underlegge aksjeinntekt økonomisk dobbeltbeskatning eller å forhindre dette ved fritaks- eller godtgjørelsesmetoder. For EU-statene gjelder dette med forbehold for mor-datterselskapsdirektivet (90/435/EEC) fra 1990. Etter departementets vurdering må det ligge innenfor medlemsstatenes kompetanse å ta beskatningen i det underliggende selskapet i betraktning ved anvendelsen av en fritaksmetode, slik at fritaket avgrenses mot aksjeinntekt som reflekterer underliggende inntekt som beskattes under et visst nivå. Regler som tar hensyn til skattebelastningen i det underliggende selskapet, innebærer ikke den form for forskjellsbehandling som EF-domstolen har avvist, nemlig forskjellig behandling av utbytte av overskudd fra selskap alt etter om det utdelende selskap har betalt skatt til utbyttemottakerens bostedsstat eller ikke.

En forutsetning for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt på aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, uten at det kan bli ansett som avtalestridig forskjellsbehandling, er at den inngående aksjeinntekten reflekterer underliggende inntekt som beskattes lempeligere enn om det utenlandske selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge. Det følger av lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63 at denne forutsetningen regelmessig vil være oppfylt. Unntak kan imidlertid tenkes i enkelttilfeller.

Et slikt unntakstilfelle kan være dersom det utenlandske selskapet har opptjent den underliggende inntekten på et langt tidligere tidspunkt og med strengere beskatning, enn det som gjelder når aksjeinntekten innvinnes. Det er de utenlandske skattereglene på innvinningstidspunktet som er avgjørende for om aksjeinntekten kommer til beskatning i Norge eller ikke. Det kan også tenkes at den underliggende inntekten beskattes i tredjeland, uten at skatteloven § 10-63 gir grunnlag for å ta denne beskatningen i betraktning ved vurderingen av hvorvidt det utenlandske selskapet skal anses hjemmehørende i lavskatteland. Videre følger det av forarbeidene til skatteloven § 10-63 at det ved sammenligningen av skattenivå ikke bør tas hensyn til skatt på utbytte og skatt på gevinst ved realisasjon av aksjene i det utenlandske selskapet, jf. Innst. O. nr. 47 (1991-92) side 140.

I unntakstilfeller som omtalt ovenfor kan aksjeinntekt fra selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, reflektere underliggende inntekt som beskattes på minst samme nivå som om selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge ved opptjeningen av den underliggende inntekten. Beskatning av den inngående aksjeinntekten kan da anses som en forskjellsbehandling av den utenlandske investeringen i forhold til tilsvarende investering i Norge. En slik forskjellsbehandling vil kunne ha en usikker side mot EØS-avtalens krav om lik behandling av like tilfeller.

Det kan være mulig å forebygge slik forskjellsbehandling ved at norske selskaper som mottar inntekt på aksjeinvesteringer i lavskatteland innenfor EØS, gis adgang til å dokumentere beskatningen av den underliggende inntekten. Aksjeinntekten vil i så fall bare omfattes av fritaksmetoden dersom det blir dokumentert at beskatningen av den underliggende inntekten minst er på nivå med beskatningen av en tilsvarende inntekt i et norsk selskap. Etter EF-domstolens praksis kan hensynet til effektiv skattekontroll berettige at grenseoverskridende aktiviteter pålegges byrder gjennom særskilte dokumentasjonskrav. Departementet har i andre saker lagt til grunn at EØS-retten gir mulighet for å stille særskilte dokumentasjonskrav for at en materiell rett skal gjelde i grenseoverskridende tilfeller.

Ved den nærmere utforming av dokumentasjonskravene kan det i praksis oppstå en del problemstillinger ved fastsettelse av hvilken skatt som knytter seg til den underliggende inntekten. Blant annet må det tas stilling til hvilken underliggende inntekt aksjeinntekten skal anses å reflektere. Særlig problematisk kan dette være i forhold til gevinster, som kan gjenspeile både opptjent og forventet inntekt i det utenlandske selskapet. En dokumentasjonsregel kan også medføre en viss asymmetri i beskatningen av gevinst og tap, da den bare er aktuell i gevinstsituasjoner. En mulighet kan derfor være å gi fritaksmetoden generell anvendelse ved realisasjon av investeringer i lavskatteland innenfor EØS, mens fritak for utbytte på slike investeringer bare innrømmes dersom det dokumenteres tilstrekkelig underliggende beskatning. Praktiske hensyn taler mot at en slik dokumentasjonsordning gjøres gjeldende for investeringer som gir lav eierinteresse.

Spørsmålet om beskatning av inntekt på investeringer i lavskatteland innenfor EØS, må også ses i sammenheng med reglene om kreditering for skatt betalt til utlandet. I det gjeldende systemet innrømmes det kredit for underliggende skatt etter reglene i skatteloven §§ 16-30 flg. ved beskatningen av inngående utbytter. Departementet foreslår å videreføre disse reglene med mindre justeringer, men varsler samtidig at det tas sikte på en bredere gjennomgang av reglene. Gjennomgangen vil også omfatte kreditreglene i skatteloven §§ 16-20 flg.

Basert på ovenstående legger departementet til grunn at fritaksmetoden inntil videre bør gis anvendelse for inntekt på investeringer i lavskatteland innenfor EØS. Muligheten for å unnta slike inntekter fra fritaksmetoden, eventuelt i kombinasjon med en dokumentasjonsadgang som skissert ovenfor, vil imidlertid bli utredet nærmere. Dette vil skje i nær sammenheng med den varslede gjennomgangen av NOKUS-reglene, herunder lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63, og kreditreglene, samt under iakttakelse av den videre rettsutvikling innenfor EØS.

Departementet foreslår etter dette at fritaksmetoden avgrenses mot inntekt på investeringer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS. Tilsvarende vil fradragsrett for tap på slike investeringer ikke avskjæres av fritaksmetoden.

For gevinst og tap på derivater innebærer dette at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse, dersom det underliggende objektet er eierandel i selskap som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS på realisasjonstidspunktet.

Det vises til forslag til ny § 2-38 tredje ledd bokstav a i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.

Avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt og tap på investeringer i lavskatteland utenfor EØS, vil medføre at det oftere enn i dag blir nødvendig å ta stilling til hvorvidt selskap er hjemmehørende i lavskatteland. Mens ligningen av NOKUS-selskaper foretas ved sentralskattekontoret for storbedrifter, jf. ligningsloven § 8-6 sjette ledd, vil ligningen av selskapers aksjeinntekter fra lavskatteland skje ved de lokale likningskontorer. For å kunne redusere ressursbruken knyttet til dette og å øke forutberegneligheten for skattyterne, legger departementet opptil å gi forskrift med liste over land som skal anses som lavskatteland og liste over land som ikke skal anses som lavskatteland.

For selskap som er hjemmehørende i land som er omfattet av liste som nevnt, vil det ikke være nødvendig med noen nærmere vurdering etter skatteloven § 10-63 for å avgjøre hvorvidt selskapet er hjemmehørende i lavskatteland eller ikke. Se likevel nedenfor om at det kan fastsettes i forskriften at opplisting av et land ikke skal være bindende for enkelte kategorier selskaper som er hjemmehørende i dette landet.

Styrende for om et land skal kunne inntas på en av listene, vil være om den generelle effektive inntektsbeskatningen av selskaper i det aktuelle landet ligger høyere eller lavere enn to tredjedeler av den generelle effektive inntektsbeskatningen av selskaper i Norge. Det vil i denne sammenheng være naturlig å se hen til internasjonale arbeider som redegjør for skattenivået i ulike land. OECD har som ledd i arbeidet mot skadelig skattekonkurranse mellom landene, utarbeidet en oversikt over skatteparadiser og andre jurisdiksjoner med prefererte skatteregimer som kan medføre skadelig skattekonkurranse.

Enkelte land som ellers har et skattenivå som er høyere enn to tredjedeler av det norske nivået, kan ha særlig gunstige skatteregler for visse typer selskaper, virksomheter mv. Det kan også tenkes at det er gitt gunstigere skatteregler for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt geografisk område i det aktuelle landet. Det kan derfor være aktuelt å bestemme i forskriften at opplisting av et land som ikke-lavskatteland, skal være uten betydning for bestemte kategorier av selskaper som er hjemmehørende i dette landet, eller at det bare skal ha betydning for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt geografisk område i landet. For selskap som på denne måten ikke omfattes av opplistingen, vil det bero på en sammenligning av skattenivå i medhold av skatteloven § 10-63, om selskapet skal anses hjemmehørende i lavskatteland eller ikke. Tilsvarende kan det være aktuelt at opplisting av et land som lavskatteland, ikke skal gis virkning for nærmere angitte kategorier av selskaper i dette landet, eller at det bare gis virkning for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt område av landet.

Departementet legger til grunn at listen med lavskatteland og listen med ikke-lavskatteland skal være bindende (med de unntak som eventuelt følger av forskriften selv, jf. ovenfor) både ved beskatningen av inntekt og tap på investeringer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland, og ved NOKUS-beskatning av inntekt som opptjenes av selskaper, sammenslutninger og andre selvstendige innretninger eller formuesmasser som er hjemmehørende i lavskatteland. Det bidrar til en enhetlig definisjon av lavskatteland i de to sammenhengene. Dersom EØS-land inntas på liste, vil dette bare ha betydning i forhold til NOKUS-reglene.

Av hensyn til forutberegneligheten for skattyterne, legger departementet til grunn at endring av forskriften med opplisting av et nytt land som lavskatteland eller ikke-lavskatteland må kunngjøres innen 1. oktober, for at slik endring skal kunne gis virkning for det påfølgende inntektsåret. For øvrig må forskriften oppdateres løpende, slik at land som i utgangspunktet er omfattet av en liste, tas ut dersom forutsetningene ikke lenger er til stede. Nevnte frist for kunngjøring skal ikke gjelde når forskriften endres ved at land tas ut av en liste.

Fritaksmetoden er foreslått med virkning fra og med 1. januar 2004 for utbytte, og med virkning fra og med 26. mars 2004 for gevinster og tap. Forskrift med liste over lavskatteland og liste over ikke-lavskatteland bør derfor kunne gis med virkning for beskatningen av utbytte, gevinst og tap på lavskattelandsinvesteringer som innvinnes fra og med inntektsåret 2004. For å sikre dette legger departementet til grunn at det for inntektsårene 2004 og 2005 er tilstrekkelig at nye land på listene kunngjøres innen 1. januar 2005. Av hensyn til skattyternes forutberegnelighet, legges videre til grunn at forskriften ikke skal kunne tillegges betydning i forhold til NOKUS-reglene for disse to inntektsårene, verken hva gjelder opplistning av lavskatteland eller opplisting av ikke-lavskatteland.

Hensynet til å unngå kjedebeskatning står etter departementets vurdering sterkest i forhold til inntekt på direkteinvesteringer der eierselskapet kan utøve en viss innflytelse på det underliggende selskapet, men gjør seg også gjeldende for inntekt på porteføljeinvesteringer. Utgangspunktet er derfor at fritaksmetoden også skal gjelde for inntekt på porteføljeinvesteringer.

Det bør unngås at fritaksmetoden gis anvendelse for inntekt på utenlandsinvesteringer, dersom det underliggende selskapet blir gjenstand for en effektiv beskatning som ligger betydelig under norsk nivå. Avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt på investeringer i lavskatteland medfører at det kan bli nødvendig med sammenligning av skattenivå etter skatteloven § 10-63, for å avgjøre om avkastningen er skattepliktig. Dette fordrer informasjon om skattereglene i utlandet, herunder eventuelle særregler som gjelder for den aktuelle type selskaper, virksomheter eller inntekter. Selskaper med porteføljeinvesteringer i utlandet kan ha mindre muligheter til å dokumentere slike sammenligninger av skattenivå. For likningsmyndighetene vil det medføre merarbeid knyttet til kontroll, om beskatningen av inntekt på utenlandske porteføljeinvesteringer skal bero på om det underliggende selskapet er hjemmehørende i lavskatteland eller ikke.

Departementet foreslår på bakgrunn av ovenstående at utbytte og gevinst på porteføljeinvesteringer utenfor EØS skal unntas fra fritaksmetoden, uten hensyn til om det underliggende selskapet er hjemmehørende i lavskatteland eller ikke. Tilsvarende vil fritaksmetoden ikke avskjære fradragsrett for tap på slike investeringer.

Det kan være vanskelig å forsvare i forhold til EØS-avtalen om inntekt på porteføljeinvesteringer i andre EØS-land beskattes, mens det innrømmes skattefritak for inntekt på norske porteføljeinvesteringer. Departementet går derfor ikke inn for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt og tap på porteføljeinvesteringer i land innenfor EØS. Dette medfører at fritaksmetoden vil gjelde uten særskilte begrensninger for inntekt og tap på både portefølje- og direkteinvesteringer i andre EØS-land. Departementet vil imidlertid vurdere nærmere muligheten for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt og tap på investeringer i lavskatteland innenfor EØS.

Det vises til proposisjonens punkt 6.5.4.5. for en nærmere redegjørelse av hvordan avgrensningen av fritaksmetoden mot inntekt og tap på porteføljeinvesteringer utenfor EØS konkret bør utformes.

Det vises til forslag til ny § 2-38 tredje ledd bokstav b til d og fjerde ledd i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsene trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Videre vises til forslag til overgangsregel A ved ikrafttredelsen av ny § 2-38 i skatteloven.

Det kan være behov for å gi nærmere regler i forskrift for hvordan fritaksmetoden skal avgrenses mot inntekt og tap på investeringer i utlandet. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene som foreslås inntatt i ny § 2-38 tredje og fjerde ledd i skatteloven. Det vises til forslag til ny § 2-38 sjette ledd i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.

Departementets forslag medfører at inntekter og tap som ikke omfattes av fritaksmetoden, blir gjenstand for beskatning etter skattelovens alminnelige bestemmelser om skatteplikt og fradragsrett. Dette gjelder inntekt og tap på investeringer utenfor EØS, såfremt det underliggende selskapet er hjemmehørende i lavskatteland eller skattyter har lav eierinteresse. Utgangspunktet etter de alminnelige bestemmelser er at det gjelder et symmetriprinsipp, dvs. at tap er fradragsberettiget når tilsvarende gevinst er skattepliktig. Dette symmetriprinsippet får også anvendelse for personlige aksjonærer som faller utenfor fritaksmetoden, og som derfor generelt har fradragsrett for tap på aksjer uavhengig av i hvilket land det underliggende selskapet er hjemmehørende.

Etter departementets vurdering og på grunnlag av arbeidet mot skadelig skattekonkurranse i OECD, kan det stilles spørsmål ved berettigelsen av å innrømme fradragsrett for tap på investeringer i jurisdiksjoner som ikke gir innsynsrett for norske myndigheter som administrerer fradragene. Det er ikke opplagt at skattytere som velger å plassere midler i slike "lukkede" jurisdiksjoner, bør nyte godt av det symmetriprinsippet som ellers gjelder. Alternativer kan være å avskjære eller begrense fradragsretten for tap i disse tilfellene. Spørsmålet fordrer en relativt omfattende utredning. Departementet vil på et senere tidspunkt komme tilbake med en nærmere vurdering og eventuelt lovforslag.

Selskap som mottar utbytte fra selskap hjemmehørende i utlandet, kan kreve kredit for underliggende skatt og kildeskatt i medhold av skatteloven §§ 16-30 flg., såfremt selskapet ved utgangen av det inntektsåret utbyttet mottas, eier minst 10 pst. av kapitalen og har minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske selskapet. Departementet foreslår tilsvarende krav til kapital- og stemmeandel for at fritaksmetoden skal komme til anvendelse for utbytte fra selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS. I sistnevnte sammenheng er det imidlertid lagt til grunn at kravet til kapital og stemmer må være oppfylt kontinuerlig gjennom en toårsperiode som omfatter tidspunktet utbyttet innvinnes. Dette er begrunnet med hensynet til å unngå uønskede tilpasninger og til å hindre innelåsning av utbytte de to første årene etter at investeringen er foretatt.

Fritaksmetoden vil ikke omfatte utbytte på visse investeringer utenfor EØS. Departementet legger derfor til grunn at skatteloven §§ 16-30 flg. må videreføres også etter at fritaksmetoden tar til å gjelde. Hensynet til å oppnå harmoni i regelverket, tilsier imidlertid at målingen av eierinteresse etter skatteloven § 16-30, bør foretas over tilsvarende periode som lagt til grunn i forslaget til ny § 2-38 tredje ledd bokstav d i skatteloven. I samme retning trekker hensynet til å unngå at skattyter som har mottatt skattepliktig utbytte fra utlandet, kan erverve flere aksjer for en kortere periode, for å oppnå rett til kredit for underliggende skatt.

Departementet foreslår derfor at rett til kredit etter skatteloven § 16-30, gjøres betinget av at skattyteren i en periode på to år som omfatter tidspunktet for innvinning av utbyttet, eier minst 10 pst. av kapitalen og har minst 10 pst. av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen i det utenlandske selskapet. I praksis medfører dette at kredit for underliggende skatt bare kan kreves for skattepliktig utbytte på direkteinvesteringer foretatt i lavskatteland utenfor EØS.

Det vises til forslag til endring av siste punktum i skatteloven § 16-30 første ledd. For selskaper som fremdeles vil være skattepliktig for utbytte på direkteinvesteringer i lavskatteland utenfor EØS, kan forslaget i visse tilfeller medføre en skjerpelse sammenlignet med den gjeldende regel om at eier- og stemmekravet må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret utbyttet mottas. Det foreslås derfor at lovendringen først trer i kraft med virkning fra og med 2005.

Videre vises til forslag til overgangsregel ved ikrafttredelsen av endringen av siste punktum i skatteloven § 16-30 første ledd. Overgangsregelen medfører at måleperioden skal forkortes når innvinning eller oppofrelse skjer innen to år etter den 6. oktober 2004. I disse tilfeller skal det bare ses hen til kapital- og stemmeandel i tidsrommet fra 6. oktober 2004 til innvinning eller oppofrelse skjer. Overgangsregelen sikrer at skattyter ikke vil miste rett til kredit som følge av lav eierinteresse før proposisjonen fremlegges, og svarer til overgangsregelen som er foreslått om avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS. For å unngå at overgangsregelen skal stille skattyter i en dårligere posisjon, foreslås at beskatning skal foretas uavhengig av overgangsregelen, dersom dette er til gunst for skattyter.

Departementet tar sikte på å videreføre arbeidet med gjennomgang av kreditreglene.

Dersom inntektene til et utenlandsk selskap er eller har vært gjenstand for NOKUS-beskatning, medfører skatteloven §§ 10-67 og 10-68 at utbytte og gevinst på aksjene i selskapet helt eller delvis kan fritas fra beskatning. Formålet med bestemmelsene er å hindre at inntekt som har blitt NOKUS-beskattet, kommer til beskatning en gang til når den tilfaller aksjonæren i form av utbytte eller gevinst på aksjene. Skatteloven §§ 10-67 og 10-68 bør videreføres for selskapsaksjonærer som mottar aksjeinntekter fra utlandet som ikke omfattes av fritaksmetoden, og som derfor i utgangspunktet er skattepliktige.

Departementet foreslår at RISK-reglene oppheves fullt ut med virkning fra og med inntektsåret 2006. Det vil da ha lite mening om skatteloven § 10-68 fremdeles skal gi RISK-reglene anvendelse så langt de passer. Departementet foreslår derfor å end­re bestemmelsen, slik at henvisningen til RISK-reglene tas ut, og slik at det fremkommer direkte av ordlyden at aksjens inngangsverdi skal reguleres på bakgrunn av endring av selskapets beskattede inntekt gjennom deltakerens eiertid. Det tilsiktes ingen endring av bestemmelsens materielle innhold.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 10-68 første punktum. Det foreslås at lovendringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven §§ 2-38 tredje, fjerde og sjette ledd, 16-30 første ledd, og 10-68 første punktum med tilhørende overgangsregler.

Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.

Av skatteloven § 10-13 følger at det skal svares kildeskatt av utbytte fra norsk selskap til aksjonær som er hjemmehørende i utlandet. Kildebeskatning foretas ikke dersom den utenlandske aksjonæren driver virksomhet i Norge, og aksjene er knyttet til denne virksomheten.

Kildeskattesatsen er i utgangspunktet 25 pst. Norge har i en rekke skatteavtaler fraskrevet seg retten til å anvende denne satsen fullt ut. Satsen er som regel redusert til 15 pst. For utbytte fra norsk datterselskap til utenlandsk morselskap er satsen vanligvis redusert til 5 pst.

Skattelovgivningen kan ikke ha virkninger som medfører at det oppstår konflikt med EØS-avtalen. Dersom norske selskaper mv. fritas for utbyttebeskatning, samtidig som utbytte til selskapsaksjonærer hjemmehørende i andre EØS-land kildebeskattes, kan det reises spørsmål om EØS-avtalens regler om etableringsfrihet og fri flyt av kapital er overholdt.

Departementet legger vekt på å unngå løsninger som har en usikker side mot EØS-avtalen, og følger derfor opp forslaget i skattemeldingen om at fritaksmetoden skal gjelde for utbytte på aksjer som reelt eies av selskaper mv. hjemmehørende i andre EØS-land. Fritak for kildebeskatning i disse tilfeller følger av forslaget til ny § 2-38 første og annet ledd.

Departementet foreslår å avgrense fritaksmetoden mot utbytte på aksjer som eies av selskaper mv. hjemmehørende utenfor EØS, slik at kildebeskatningen videreføres for denne gruppen skattytere. På denne måten begrenses muligheten for at utbytte av overskudd som er underlagt lav eller ingen skatt, kan strømme gjennom norske selskaper skattefritt. Dessuten kan opphevelse av kildebeskatningen av utbytte til selskaper mv. hjemmehørende i andre land, i realiteten medføre at Norge overfører skattefundamenter til utlandet.

Når det gjelder utbytte som tilfaller selskap som nevnt i skatteloven § 10-40 om deltakerligning, må spørsmålet om kildebeskatning avgjøres separat for den enkelte deltaker.

Det vises til forslag til ny § 2-38 femte ledd i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 2-38 femte ledd.

Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.

Etter fritaksmetoden skal salg av aksjer mv. som hovedregel ikke utløse gevinst- eller tapsoppgjør, mens salg av andre eiendeler fortsatt vil være skatteutløsende etter de alminnelige regler. Skattyterne kan dermed ha mulighet til å tilpasse overdragelsesformen, slik at innmatsoverdragelse velges når de skattemessige verdiene av formuesobjektene er høyere enn salgssummen (medfører fradragsberettiget tap), mens aksjehandel anvendes dersom salgssummen overstiger de skattemessige verdiene av formuesobjektene (gir skattefri gevinst).

I noen tilfelle vil det kunne hevdes at valget av transaksjonsform må anses som hovedsakelig skattemessig motivert og illojalt mot formålet med skattereglene. Det kan da være grunnlag for skattemessig gjennomskjæring.

Aktørene har imidlertid ingen plikt til å innrette seg slik at de må betale mer skatt enn nødvendig. I utgangspunktet er det legitimt å etablere en selskapsstruktur hvor morselskapet er et holdingselskap og betydelige eiendeler legges i datterselskaper. Ved valget mellom salg av aksjer og salg av eiendeler vil som regel flere hensyn enn de skattemessige kunne spille inn. I mange tilfeller er det heller ikke åpenbart hvilken form som er "mest riktig" for den aktuelle transaksjonen. I praksis vil det derfor ofte være vanskelig for likningsmyndighetene å nå fram med gjennomskjæringssynspunkter i denne type saker.

Departementet har vurdert behovet for å motvirke at selskapene kan tilpasse seg ved å realisere gevinster skattefritt under fritaksmetoden, og tap med fradragsrett etter de alminnelige reglene for realisasjonsbeskatning. Forholdet mellom avskrivninger og periodisering av gevinst og tap under det gjeldende systemet står sentralt.

Fradrag for avskrivning gis for betydelige driftsmidler som verdiforringes ved slit eller elde. Det er altså et grunnvilkår at det foreligger verdiforringelse, slik at driftsmidler som ikke verdiforringes ved slit eller elde, heller ikke kan avskrives. Dette gjelder for eksempel fast eiendom og finansielle eiendeler.

Skattyternes fordeler av tilpasning er størst for verdifulle formuesgoder som ikke kan avskrives fordi de ikke verdiforringes, herunder fast eiendom. Deretter kommer formuesgoder som avskrives med lave satser, typisk bygg og anlegg med avskrivningssatser fra 2 til 8 pst. For formuesgoder med avskrivningssatser som tilsvarer satsen for inntektsføring av gevinst, vil selger og kjøper samlet sett ofte ikke være tjent med at salg av driftsmiddel skjer i form av aksjesalg. Bakgrunnen er at selgers fordel ved skattefrihet kan oppveies av at kjøper ikke får lagt kjøpesummen til grunn for sine avskrivninger. Det må også tas i betraktning at det kan knytte seg visse administrative kostnader mv. til å tilpasse transaksjonsformen ut fra skattemessige hensyn.

Selskapenes mulighet til å velge mellom aksjesalg innenfor fritaksmetoden og innmatssalg med realisasjonsbeskatning, medfører at det i praksis kan oppstå en faktisk asymmetri i beskatningen av gevinst og tap ved overføring av formuesgoder med lavere avskrivningssats enn 20 pst. Det kan få en negativ provenymessig effekt. På den andre siden vil muligheten til skattefrihet kunne motvirke innelåsningseffekter som følger av gevinstbeskatning.

Skattetilpasning kan skje ved at produksjonen av et driftsmiddel, for eksempel et skip, legges i et eget aksjeselskap, med påfølgende salg av aksjene i selskapet istedenfor driftsmidlet. Derved unngår selger å bli beskattet for overskudd fra varetilvirkning. Motsatsen er at kjøper får redusert avskrivningsgrunnlag.

I proposisjonens punkt 6.5.6.4 redegjøres for mulige tiltak for å motvirke virkningene av at gevinster realiseres i form av skattefritt aksjesalg under fritaksmetoden, mens tap kan realiseres med fradragsrett innenfor det alminnelige systemet for realisasjonsbeskatning.

Departementet legger til grunn at man ideelt sett burde unngå å basere seg utelukkende på ulovfestet gjennomskjæring for å hindre tilpasninger som omhandlet her. Det vises til at det generelt er komplisert og ressurskrevende for likningsmyndighetene å påvise at den valgte transaksjonsformen i et gitt tilfelle er illojal og foretrukket ut fra hovedsakelig skattemessige hensyn. Etter departementets vurdering er det to hovedproblemer som isolert sett kan medføre behov for særskilte tiltak.

Det ene er når varer tilvirkes innenfor rammene av et selskap, med påfølgende salg av aksjene i selskapet istedenfor den tilvirkede varen. Her kan en god løsning være at aksjeoverdragelsen utløser plikt for det underliggende selskapet til å skatte av differansen mellom tilvirkningsvarens verdi og dens skattemessige kostpris, med tilsvarende skattemessig oppskrivning, jf. avsnitt 6.5.6.4 (iii) i proposisjonen. Skatteplikten begrenses dermed til gevinsten på den nytilvirkede eiendelen. Etter departementets vurdering bør man avvente de nærmere erfaringene med fritaksmetoden, før det tas endelig stilling til hvorvidt det er behov for en slik regel.

Det andre hovedproblemet er den faktiske asymmetrien som oppstår ved at noen skattytere kan velge å realisere gevinster under fritaksmetoden og tap etter de alminnelige reglene for realisasjonsbeskatning. Etter departementets vurdering kan et aktuelt mottiltak her være å etablere en motsvarende asymmetri ved å utsette periodiseringen av tap etter de alminnelige reglene, for eksempel ved å redusere satsen for utgiftsføring av tap på gevinst- og tapskonto, jf. avsnitt 6.5.6.4 (v) i proposisjonen. Det kan også tenkes tiltak som mer spesifikt er rettet inn mot tap som realiseres ved overdragelse mellom nærstående, typisk salg fra et konsernselskap til et annet. Departementet fremmer ingen konkrete forslag nå, men vil vurdere behovet løpende, bl.a. under hensyntaken til erfaringene med fritaksmetoden.

Komiteen tar dette til orientering.

Med generelle skatteposisjoner menes posisjoner som ikke har tilknytning til noen særskilt eiendel eller gjeldspost.

Innføring av fritaksmetoden kan gjøre det gunstigere å overføre selskaper med skatteforpliktende posisjoner. Eksempelvis kan fritaksmetoden stimulere til skattemotivert overføring av aksjene i et selskap som har latent skatteforpliktelse knyttet til gevinst ved virksomhetssalg (gevinsten er ført på gevinst- og tapskonto). Aksjeoverføringen skjer til et selskap som i motsetning til det selgende selskapet har skattemessig underskudd til fremføring, eller som forventes å generere underskudd i de påfølgende år. I en slik situasjon kan det ervervende selskapet være villig til å betale en relativt høy pris for aksjene, med verdsetting av den ubeskattede gevinsten til mer enn 72 pst. Etter den gjeldende RISK-metoden medfører aksjeoverføringen at gevinsten ved virksomhetssalget fremskyndes til beskatning på aksjonærnivå, dvs. hos det selgende selskapet. Ved fritaksmetoden kan derimot aksjene overføres uten at det utløses skatteplikt. Slike tilpasninger kan bety tap av skatteproveny ved at gevinster ved virksomhetssalg i realiteten unndras fra effektiv beskatning.

Departementet legger til grunn at det er behov for særlige regler som kan motvirke skattemotiverte overføringer av eierandel i selskap med generelle skatteposisjoner. Etter departementets vurdering er dette tilfelle både når det gjelder overføring av eierandeler i selskap med skatteforpliktende posisjoner og selskap med skatteposisjoner som representerer fordeler.

Departementet har vurdert ulike regler som kommer til anvendelse når en transaksjon oppfyller visse forhåndsdefinerte kriterier som indikerer at den kan være motivert av å utnytte generelle skatteposisjoner, jf. avsnitt 6.5.7.3 i proposisjonen. Departementet har imidlertid kommet til at det bør foretas en konkret vurdering av om transaksjonen er motivert av å kunne utnytte generelle skatteposisjoner, og da slik at adgangen til å utnytte posisjonene faller bort dersom dette har vært det overveiende motiv, jf. avsnitt 6.5.7.4 i proposisjonen. Det vises til forslag om ny bestemmelse i skatteloven § 14-90.

For å forhindre skattemotiverte overføringer av eierandeler i selskap med generelle skatteposisjoner, foreslår departementet en avskjæringsregel som innebærer at det må foretas en konkret vurdering av hva som er motivet for transaksjonen. Dersom det finnes sannsynlig at det overveiende motiv for transaksjonen er å utnytte generelle skatteposisjoner, skal retten til å utnytte posisjonene falle bort. Det foreslås at regelen tas inn i ny § 14-90 i skatteloven.

I skattemeldingen avsnitt 10.4.3.2 er det uttalt at departementet tar sikte på å tilpasse avskjæringsregelen i skatteloven § 11-7 fjerde ledd, slik at den også kan anvendes ved fusjoner og fisjoner som gjennomføres for å unngå skatteforpliktelser tilknyttet positiv saldo på gevinst- og tapskonto, tom negativ saldo mv. Den foreslåtte regelen favner over dette, men går også videre enn § 11-7 fjerde ledd hva gjelder hvilke transaksjonsformer som omfattes. Det blir derfor ikke lenger behov for avskjæringsregelen i skatteloven § 11-7 fjerde ledd, og departementet foreslås at bestemmelsen oppheves.

Departementet ønsker ikke å begrense muligheten til å utnytte generelle skatteposisjoner ved transaksjoner som hovedsakelig er forretningsmessig begrunnet. Et vilkår for at den foreslåtte avskjæringsregelen skal komme til anvendelse, er at utsiktene til å kunne utnytte generell skatteposisjon er det overveiende motiv for transaksjonen. Det betyr at avskjæring kun kan foretas dersom vanlige bedriftsøkonomiske hensyn ikke er hovedbegrunnelsen for transaksjonen. Departementet legger til grunn at kravet til skattemessig motiv må vurderes på samme måte som etter den gjeldende avskjæringsregelen i skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Dette innebærer bl.a. at det ved sannsynlighetsvurderingen må tas utgangspunkt i hva som objektivt sett fremstår som det sannsynlige overveiende motiv for transaksjonen, jf. Ot.prp. nr. 71 (1995-96) side 72.

Den foreslåtte bestemmelsen gir grunnlag for å avskjære utnyttelsen av alle typer skatteposisjoner som ikke har tilknytning til særskilte eiendeler eller gjeldsposter, uavhengig av om skatteposisjonen representerer en fordel eller forpliktelse for skattyter.

For transaksjoner som involverer selskaper med skatteforpliktende generelle skatteposisjoner, må spørsmålet om motivet er å utnytte posisjonene vurderes ut fra om det ved transaksjonen etableres en bedret mulighet til å avregne disse mot posisjoner som representerer fordeler eller løpende underskudd.

Det er foreslått at fritaksmetoden som hovedregel skal komme til anvendelse for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger. Departementet foreslår derfor at avskjæringsregelen skal kunne gjøres gjeldende ovenfor aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og likestilte selskaper og sammenslutninger.

Når det gjelder hvilke transaksjoner som skal kunne utløse avskjæring etter den foreslåtte bestemmelsen i skatteloven § 14-90, omfattes for det første fusjoner og fisjoner der selskapet med generelle skatteposisjoner er overdragende eller overtakende part. Det er uten betydning om overdragende og overtakende selskap har samme eierstruktur.

Videre omfattes fusjoner, fisjoner, aksjeoverføringer og andre transaksjoner som medfører at eierforholdene i selskapet med skatteposisjonene endres. Det er ikke noe krav at det ytes vederlag ved transaksjonen, hvilket innebærer at bl.a. gaver og gavesalg omfattes. Det kreves heller ikke at transaksjonen kan gjennomføres uten beskatning etter fritaksmetoden, reglene i skatteloven kapittel 11 om skattefritak ved omorganiseringer, eller på annet grunnlag.

Departementet forutsetter at avskjæring kan foretas selv om det bare er de indirekte eierforholdene i selskapet med generelle skatteposisjoner som endres ved transaksjonen.

Overføring av en aksjepost i et selskap med fremførbart underskudd (eller annen generell skatteposisjon) vil vanligvis ikke gi grunnlag for avskjæring, dersom det underliggende og ervervende selskapet ikke etableres innenfor samme skattekonsern. Bakgrunnen er at det ervervende selskapet ikke kan utnytte underskuddet ved å yte konsernbidrag til det underliggende selskapet. Riktignok kan det senere legges til rette for slik inntektsutjevning, for eksempel dersom det ervervende selskapet øker eierandelen til over 90 pst. eller det fusjoneres med det underliggende selskapet. I tilfelle vil det være naturlig å vurdere spørsmålet om avskjæring av underskuddet i forbindelse med den senere transaksjonen, men da slik at den tidligere transaksjonen kan tas i betraktning ved bedømmelsen av om det foreligger tilstrekkelig skattemotivasjon. Det skal ikke være mulig å unngå avskjæringsregelen ved at en transaksjon deles opp i flere deltransaksjoner.

Departementet legger videre til grunn at transaksjoner mellom ulike parter kan ses i sammenheng ved anvendelsen av den foreslåtte avskjæringsregelen

Når avskjæringsbestemmelsen kommer til anvendelse, vil rettsvirkningen bero på om transaksjonen er motivert av å utnytte generell posisjon som representerer fordel eller forpliktelse for skattyter. Dersom det er tatt sikte på å utnytte posisjon som representerer en fordel, blir virkningen at posisjonen faller bort. Dette svarer til virkningene etter den gjeldende avskjæringsregelen for fusjoner og fisjoner, jf. skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Har transaksjonen hovedsakelig vært motivert av å utnytte skatteforpliktende posisjon, foreslår departementet at avskjæring skal skje ved at posisjonen gjøres opp uten rett til avregning mot underskudd. Den skatteforpliktende posisjonen skal med andre ord inntektsføres som et eget skattegrunnlag.

Rettsvirkningen skal inntre i det inntektsår transaksjonen er gjennomført. Ved avskjæring av skatteforpliktende posisjon som innehas av overdragende selskap ved fusjon, kan konsekvensen bli at inntektsføringen skal skje på det overtakende (fusjonerte) selskapets hånd.

Avskjæring skal foretas for den eller de skatteposisjoner som skattemotivet ved transaksjonen knytter seg til. Det kan tenkes at overdragelse av aksjene i et selskap hovedsakelig er motivert av å utnytte et betydelig tap som er ført på gevinst- og tapskonto. I tilfelle vil avskjæring medføre at hele tapskontoen faller bort. Dette gjelder selv om det aktuelle selskapet har en mindre skatteforpliktende posisjon, for eksempel en tom negativ saldo. Bortfallet av tapskontoen skal med andre ord ikke begrenses til den delen som overstiger den negative saldoen. På den annen side skal det ikke foretas fremskyndet inntektsføring av den negative saldoen.

Den foreslåtte avskjæringsregelen suppleres av den ulovfestede gjennomskjæringsregel. Avskjæringsregelen vil innenfor sitt virkeområde gi likningsmyndighetene et sikrere utgangspunkt for å nekte uønsket utnyttelse av generelle skatteposisjoner, enn hva som følger av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen. Etter avskjæringsregelen er det tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at utnyttelse av generell skatteposisjon har vært det overveiende motiv. I tillegg vil en lovfestet avskjæringsregel ha preventiv effekt.

Departementet viser til forslag til opphevelse av skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Ved opphevelsen blir nåværende skatteloven § 11-7 femte ledd nytt fjerde ledd. Det vises også til forslag til redaksjonelle endringer i skatteloven § 11-8 annet ledd annet punktum som følge av forslaget om å oppheve skatteloven § 11-7 fjerde ledd. Videre vises til forslag til ny § 14-90 i skatteloven.

En avskjæringsregel med virkning for andre transaksjoner enn fusjoner og fisjoner ble ikke eks­plisitt varslet i skattemeldingen. Departementet legger derfor til grunn at regelen ikke bør begynne å virke før den blir kjent for skattyterne ved fremleggelsen av proposisjonen, dvs. den 6. oktober 2004. Det foreslås derfor at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober inntektsåret 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven §§ 14-90 og 11-8 annet ledd annet punktum samt opphevelsen av § 11-7 fjerde ledd og at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober inntekts­året 2004.

Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.

Utbytte som deles ut fra selskap innenfor rederiskatteordningen til selskap som lignes etter de ordinære reglene, vil omfattes av fritaksmetoden på vanlig måte. Det innebærer at utbyttet er fritatt fra beskatning på det mottakende selskapets hånd. Dersom utbyttet består av ubeskattet inntekt, vil utdelingen være skatteutløsende for det utdelende rederiselskapet. Departementet foreslår ingen endring av denne skatteplikten. Innføring av fritaksmetoden gir ikke grunnlag for å oppgi beskatningen når ubeskattet inntekt deles ut til aksjonær utenfor ordningen.

Departementet legger til grunn at fritaksmetoden skal gjelde når ordinært beskattet selskapsaksjonær realiserer gevinst på aksje i selskap innenfor rederiskatteordningen. Tilsvarende aksjetap vil ikke gi rett til fradrag. Dette følger direkte at departementets forslag til ny § 2-38 i skatteloven.

Fritaksmetoden medfører ikke at den underliggende skipsfartsinntekten fritas fra beskatning. Vederlaget som kan oppnås ved salg av aksjer i selskaper innenfor rederiskatteordningen, vil derfor være påvirket av det skatteansvaret som ligger i selskapet.

Fritaksmetoden vil medføre at selskaper innenfor rederiskatteordningen fritas fra beskatning for visse finansinntekter. Dette vil i hovedregelen gjelde for utbytte og gevinst på børsnoterte aksjer, samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller. Også gevinst og tap på derivater med børsnoterte aksjer som underliggende objekt, vil som hovedregel bli unntatt fra beskatning når fritaksmetoden tar til å gjelde. Unntak kan gjelde i tilfeller det børsnoterte selskapet er hjemmehørende utenfor EØS.

Skatteloven § 8-15 annet ledd første punktum fastsetter at finansielle inntekter, herunder inntekt på aksjer, er skattepliktige. Departementet foreslår å endre bestemmelsen, slik at det uttrykkelig fremgår at skatteplikten ikke omfatter avkastning på finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden. Det vil da følge av skatteloven § 8-15 annet ledd annet punktum at tap på slike eiendeler ikke gir rett til fradrag.

Det følger av skatteloven § 8-15 annet ledd tredje punktum at gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer eller andeler i underliggende selskaper innenfor ordningen, ikke skal inngå i skattegrunnlaget netto finansinntekt. Departementet foreslår å tilpasse ordlyden i skatteloven § 8-15 annet ledd tredje punktum som følge av departementets forslag til endring av første punktum. Forslaget vil ikke medføre endring av det materielle innholdet av skatteloven § 8-15 annet ledd tredje punktum.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 8-15 annet ledd første og tredje punktum. Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

Ved fastsettelse av netto finansinntekt, gis det bare fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital, jf. skatteloven § 8-15 annet ledd tredje og fjerde punktum. Formålet er å avskjære fradragsretten for renter på gjeld til finansiering av den skattefrie skipsfartsvirksomheten.

Selskaper som er ordinært beskattet, vil ha fradragsrett for gjeldsrenter som knytter seg til inntekter som omfattes av fritaksmetoden. Tilsvarende bør da gjelde for gjeldsrenter innenfor rederiskatteordningen, med tilknytning til skattefrie finansinntekter. Departementet legger derfor til grunn at finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden, fremdeles skal medregnes til finanskapitalen ved beregning av den fradragsberettigede andelen av gjeldsrentene.

På denne bakgrunn foreslås ingen endringer av reglene om beregning av gjeldsrentefradraget.

Departementet foreslår at gevinst ved realisasjon av aksje i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen, skal legges til det realiserende selskapets konto for beskattet inntekt. Tilsvarende aksjetap skal føres til fradrag på kontoen. Forslaget medfører at skattefri aksjegevinst kan deles ut som skattefritt utbytte til aksjonær utenfor ordningen, selv om gevins­ten reflekterer underliggende skipsfartsinntekt som ennå ikke har kommet til beskatning. Dette er en parallell til situasjonen når ordinært beskattet selskap realiserer aksjer i selskap innenfor ordningen.

Departementets forslag om å regulere konto for beskattet inntekt med finansinntekter og - tap som omfattes av fritaksmetoden og med gevinst og tap på aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen, medfører at det ikke lenger blir nødvendig å korrigere konto for beskattet inntekt med særskilt reguleringsbeløp som fastsatt i gjeldende femte punktum i § 8-15 tredje ledd i skatteloven. Det særskilte reguleringsbeløpet vil inngå som en del av gevinsten eller tapet som skal føres på kontoen.

Det vises til forslag til endring av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med inntektsåret 2004 og gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars inntektsåret 2004.

RISK-metoden foreslås opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2006. Dersom selskap innenfor rederiskatteordningen realiserer norske børsnoterte aksjer eller aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen før RISK-metoden oppheves, oppstår det spørsmål om RISK-beløp tilordnet de realiserte aksjene skal tas i betraktning ved beregning av skattefri gevinst eller ikke fradragsberettiget tap som skal føres på konto for beskattet inntekt. Dette gjelder aksjerealisasjoner som foretas i perioden fra og med 26. mars 2004 til og med 31. desember 2005. Departementet legger til grunn at RISK-beløpene ikke bør tas i betraktning, da det ellers kan oppstå dobbeltbeskatning av RISK-beløpene.

Det vises til forslag til overgangsregel A ved ikrafttredelse av endring av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd.

Departementets forslag kan i utgangspunktet gi skattemessige incentiver til at selskap innenfor ordningen overdrar aksjer mv. til nærstående. Formålet med en slik transaksjon vil være å gjøre ubeskattet inntekt tilgjengelig utenfor ordningen, uten at den reelle eierinteressen til det overførte oppgis. Dette kan typisk gjøres ved at et selskap innenfor ordningen realiserer gevinst ved overføring av aksjer i et underliggende aksjeselskap innenfor ordningen, til et selskap innenfor samme konsern eller gruppe. Det selgende selskapet realiserer en skattefri aksjegevinst som reflekterer ubeskattet inntekt i det underliggende selskapet. Gevinsten føres på konto for beskattet inntekt, og kan deretter deles ut som skattefritt utbytte til aksjonær utenfor ordningen. Tilsvarende tilpasningsmuligheter foreligger ved overdragelse av aksjer i børsnoterte selskaper og andre finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden.

For å motvirke slike tilpasninger foreslår departementet at gevinst ved overføring av finansielle eiendeler eller aksjer i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen, ikke skal føres på konto for beskattet inntekt dersom overføringen skjer til nærstående. Gevinster ved overføring til nærstående kan da bli gjenstand for dobbeltbeskatning.

Departementet foreslår at nærstående skal omfatte person og selskap som har direkte eller indirekte eierinteresse i det selgende selskapet, samt selskap som slik person eller selskap har direkte eller indirekte eierinteresse i. Dessuten foreslås at nærstående personer til personlig eier av det selgende selskapet skal omfattes, samt selskaper som slike nærstående personer har direkte eller indirekte eierinteresse i. Ved vurdering av om overføringen har skjedd til nærstående, kan det være grunn til å se bort fra en ubetydelig direkte eller indirekte eierinteresse, dersom det er opplagt at overføringen ikke har vært motivert av å få tilgang på ubeskattet inntekt.

Tilpasningsmulighetene som forebygges ved departementets forslag fremkommer ikke av skattemeldingen. Det er derfor ikke grunn til å avskjære adgangen til å føre gevinst på konto for beskattet inntekt, dersom overføringen mellom de nærstående har skjedd før fremleggelsen av proposisjonen, dvs. 6. oktober 2004. Departementet legger til grunn at avskjæring skal skje såfremt gevinsten er realisert på fremleggelsesdagen eller senere.

Det vises til forslag til nytt syvende til niende punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober 2004.

Dersom et selskap innenfor ordningen planlegger salg av aksjer i et underliggende selskap innenfor ordningen, kan det i utgangspunktet foreligge incentiver til å forhøye verdien av aksjene ved å overføre ubeskattet inntekt til det underliggende selskapet i form av konsernbidrag. Alternativt kan konsernbidraget ytes til selskap lenger ned i eierkjeden. Konsernbidraget vil forhøye gevinsten eller redusere tapet som skal føres på konto for beskattet inntekt i det selgende selskapet, og derved øke grunnlaget i det selgende selskapet til å foreta skattefri utbytteutdeling til aksjonær utenfor ordningen. Motsatsen er at det underliggende selskapet overtar skatteforpliktelsene knyttet til den ubeskattede inntekten. Disse forpliktelsene blir først periodisert når det underliggende selskapet deler ut inntekten til aksjonær utenfor ordningen, eller trer ut av ordningen. Kjøper av aksjene kan således være villig til å verdsette ubeskattet inntekt i det underliggende selskapet til mer enn 72 pst.

For å forhindre slike tilpasninger foreslår departementet at ved beregningen av gevinst eller tap på aksje i underliggende aksjeselskap innenfor ordningen som skal føres på konto for beskattet inntekt, så skal utgangsverdien reduseres med aksjens andel av netto konsernbidrag som det underliggende selskapet eller selskap lenger ned i eierkjeden har mottatt for de to regnskapsårene forut for realisasjonsåret. Skjer aksjerealisasjonen i år 3, skal således utgangsverdien reduseres med netto mottatt konsernbidrag som er ytet basert på årsregnskapet for år 1 og 2. Det er bare konsernbidrag bestående av ubeskattet inntekt som skal tas i betraktning.

Ved utøvelse av regelen må det tas i betraktning at eierforhold kan være indirekte, og at det kan være bare en begrenset eierinteresse som realiseres.

Ved fastsettelse av netto konsernbidrag som skal redusere utgangsverdien, må det gjøres fradrag for avgitt konsernbidrag.

Departementet legger til grunn at det ikke skal foretas oppregulering av utgangsverdien, selv om avgitt konsernbidrag overstiger mottatt konsernbidrag.

Utbytte og andre overføringer enn konsernbidrag skal ikke tas i betraktning.

Utgangsverdien skal reduseres med netto mottatt konsernbidrag, selv om konsernbidraget har gått tapt i virksomheten eller på annen måte.

Departementets forslag medfører at det vil oppstå dobbeltbeskatning av netto mottatt konsernbidrag som reduserer utgangsverdien ved beregning av gevinst eller tap som skal føres på konto for beskattet inntekt. Beskatning vil oppstå både når det selgende selskapet deler ut reduksjonsbeløpet til aksjonær utenfor ordningen eller trer ut av ordningen, og når det mottakende selskapet foretar slik utdeling av konsernbidraget eller trer ut. Departementet antar imidlertid at regelen først og fremst vil ha en forebyggende effekt, i det den eliminerer de skattemessige incentivene til å yte konsernbidrag for å forhøye gevinst eller redusere tap som skal føres på konto for beskattet inntekt. Departementet har heller ingen motforestillinger mot at selskapene aktivt tilpasser seg for å unngå dobbeltbeskatning. Eksempelvis kan dette gjøres ved at underliggende selskap som har mottatt konsernbidrag, nøytraliserer dette ved å avgi konsernbidrag før aksjene i selskapet realiseres.

Det vises til forslag til nytt tiende punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Tilpasningsmulighetene ved å yte konsernbidrag har ikke vært kjent for skattyterne før fremleggelsen av proposisjonen den 6. oktober 2004. Det foreslås derfor at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med 6. oktober 2004.

Departementet legger til grunn at konsernbidrag som er besluttet før fremleggelsesdagen ikke skal tas i betraktning, selv om aksjerealisasjonen skjer etter dette tidspunktet. Det vises til forslag til overgangsregel ved ikrafttredelse av nytt tiende punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd.

Fritaksmetoden bør gjelde også ved uttreden fra rederiskatteordningen, og ikke bare mens selskapet er innenfor ordningen. Dette tilsier at uttreden ikke bør utløse skatteoppgjør av selskapets portefølje med børsnoterte aksjer og andre finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden.

Hensynet til å unngå dobbeltbeskatning tilsier at heller ikke selskapets portefølje med aksjer i underliggende selskaper innenfor ordningen bør beskattes ved uttreden.

Det følger av skatteloven § 8-17 annet ledd annet punktum at utgangsverdien ved inntektsoppgjøret ved uttreden, skal settes lik markedsverdien av selskapets eiendeler, med fradrag for gjeld. Departementet foreslår å endre bestemmelsen slik at finansielle eiendeler som omfattes av fritaksmetoden ved uttreden, samt aksjer i underliggende aksjeselskaper innenfor ordningen, bare medregnes til utgangsverdien med sine skattemessige kostpriser.

Departementets forslag innebærer at verdimåling skal skje til skattemessig kostpris, selv om denne avviker fra den regnskapsmessige kostprisen eller hva som faktisk er betalt.

Som følge av departementets forslag vil det ikke lenger være behov for å korrigere inngangsverdien ved skatteoppgjøret ved uttreden, for reguleringsbeløp som knytter seg til det uttredende selskapets aksjer i norske selskaper, jf. skatteloven § 8-17 annet ledd tredje punktum.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 8-17 annet ledd annet og tredje punktum.

Uttredener for inntektsåret 2004 skjer med virkning fra 1. januar 2004. Siden fritaksmetoden foreslås med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004, kan dette isolert sett tilsi at endringen av skatteloven § 8-17 først bør tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2005. Beslutning om uttreden behøver imidlertid ikke fattes før i forbindelse med innlevering av selvangivelsen, og for inntektsåret 2004 er dette i løpet av våren 2005. Dersom endringen av skatteloven § 8-17 gis virkning fra og med inntektsåret 2005, kan selskaper med latente tap på sine aksjeporteføljer tre ut med virkning for inneværende år, og derved oppnå fradragsrett for tapene ved uttredenen. Det foreslås derfor at endringen av skatteloven § 8-17 annet ledd annet og tredje punktum trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

I forbindelse med uttreden for inntektsåret 2004 skal et finansaktivum anses omfattet av fritaksmetoden, dersom det kunne blitt realisert pr. 1. januar 2004 uten beskatning etter skatteloven § 2-38, jf. forslaget om endring av § 8-15 annet ledd første punktum, forutsatt at skatteloven § 2-38 hadde vært virkningsfull for gevinster og tap på dette tidspunktet.

I skatteloven § 8-19 er det gitt særskilte regler for beregning av RISK-beløp som tilordnes aksjer i selskaper innenfor rederiskatteordningen.

Når systemet med RISK og godtgjørelse avvik­les, er det ingen grunn til å videreføre de særlige RISK-reglene i skatteloven § 8-19. Bestemmelsen foreslås derfor opphevet.

Skatteloven § 8-19 første ledd er en særbestemmelse for utbytte som selskap innenfor ordningen deler ut til annet selskap innenfor ordningen, og som består av ubeskattet inntekt. Den del av utbyttet som tilfaller eventuelle aksjonærer utenfor ordningen, vil alltid bestå av beskattet inntekt. RISK som tilordnes aksjer eid av aksjonærer som beskattes henholdsvis utenfor og innenfor ordningen, vil derfor ikke gjenspeile utbetalt beskattet utbytte til de samme aksjonærgruppene. Årsaken er at samlet RISK i selskapet blir fordelt forholdsmessig etter eierandel. Siden RISK-metoden bare vil ha betydning for personlige aksjonærer (som alltid er utenfor ordningen) for inntektsårene 2004 og 2005, vil en opphevelse av skatteloven § 8-19 første ledd fra og med inneværende inntektsår, gi riktig RISK for personlige aksjonærer isolert betraktet. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å opprettholde RISK som er riktig når aksjonærene innenfor og utenfor ordningen ses samlet, da RISK blir uten betydning for førstnevnte aksjonærgruppe. Første ledd i skatteloven § 8-19 kan derfor oppheves med virkning fra og med inneværende inntektsår.

Skatteloven § 8-19 annet og fjerde ledd fastsetter at beskattet inntekt som et selskap innenfor rederiskatteordningen mottar fra et annet selskap innenfor ordningen i form av utbytte eller konsernbidrag, skal legges til ved RISK-fastsettelsen i det mottakende selskapet. Når ordinært beskattet selskap ikke får medregnet utbytte og konsernbidrag ved RISK-fastsettelsen, bør tilsvarende gjelde for selskap innenfor ordningen. Dette tilsier at skatteloven § 8-19 annet og fjerde ledd bør oppheves med virkning fra og med inneværende inntektsår.

Tredje ledd i skatteloven § 8-19 fastsetter at konsernbidrag som reduserer det ytende selskapets konto for beskattet inntekt, skal trekkes fra ved RISK-fastsettelsen i det ytende selskapet. Selskap som yter konsernbidrag kan maksimalt ha inntil 10 pst. personlige aksjonærer, jf. skatteloven § 10-4. Departementet antar at det i praksis er et svært begrenset antall personlige aksjonærer i selskap innenfor ordningen som yter konsernbidrag. Departementet legger derfor til grunn at også fjerde ledd i skatteloven § 8-19 kan oppheves med virkning fra og med inneværende inntektsår.

Det vises til forslag til opphevelse av skatteloven § 8-19. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

Departementet foreslår en overgangsregel B ved ikrafttredelse av endringen av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd. Overgangsregelen innebærer at et selskap innenfor rederiskatteordningen kommer i tilsvarende stilling som ordinært beskattede selskap etter overgangsregel C til skatteloven § 2-38, og det vises derfor i alminnelighet til fremstillingen i avsnitt 6.5.12.3 i proposisjonen. Departementets forslag medfører at selskap innenfor ordningen blir skattepliktig dersom det i løpet av inntektsåret 2005 besluttes utdeling som må anses å bestå av netto gevinst som er lagt til konto for beskattet inntekt i medhold av skatteloven § 8-15 tredje ledd femte og sjette punktum, såfremt utdelingen direkte eller indirekte tilfaller aksjonær som har rett til godtgjørelse for det mottatte beløp. Som følge av at gevinst og tap som legges til kontoen beregnes eksklusive RISK-beløp, må disse legges til igjen ved beregning av netto gevinst etter overgangsregel B.

Departementet foreslår at ved utdeling fra konto for beskattet inntekt, skal annen skattlagt inntekt anses utdelt før inntekt som kan medføre beskatning etter overgangregelen. For å sikre at beskatningen blir permanent, foreslås at skattepliktig inntekt etter overgangsregelen ikke skal legges til selskapets konto for beskattet inntekt.

Det kan tenkes at selskap trer ut av rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 2005. Departementet legger til grunn at overgangsregel C til skatteloven § 2-38 må gjelde tilsvarende dersom slikt selskap foretar utdeling av utbytte eller konsernbidrag i løpet av inntektsåret 2005. Netto gevinst som nevnt i overgangsregel C annet ledd b må da anses å omfatte netto gevinst som er ført mot selskapets konto for beskattet inntekt i inntektsåret 2004, korrigert for reguleringsbeløp som ikke er tatt i betraktning i medhold av overgangsregel A til skatteloven § 8-15 tredje ledd femte punktum og sjette punktum.

Det foreslås at departementet gis hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av overgangsbestemmelsen.

Det vises til forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av endringen av femte punktum og nytt sjette punktum i skatteloven § 8-15 tredje ledd.

Departementet legger til grunn at fritaksmetoden også skal komme til anvendelse for oljeselskapene. Det betyr at selskapet i hovedregelen ikke vil være skattepliktig for gevinst eller få fradrag for tap ved salg av aksjer. Dette skal gjelde selv om aksjene (unntaksvis) anses eiet i særskattepliktig næring, slik at en eventuell gevinst ville vært særskattepliktig uten fritaksmetoden.

Hvis et oljeselskap overdrar (en kvalifisert andel) aksjer i et annet selskap som også driver utvinningsvirksomhet, kreves Olje- og energidepartementets samtykke etter petroleumsloven § 10-12, og dermed Finansdepartementets samtykke etter petroleumsskatteloven § 10. For aksjer som er eiet i særskattepliktig næring på overdragende selskaps hånd, setter departementet etter gjeldende retningslinjer for praktiseringen av § 10 vilkår i samtykket om at eventuell aksjegevinst ikke er skattepliktig (eller aksjetap fradragsberettiget) i grunnlaget for særskatt. Dersom fritaksmetoden blir innført, er det ikke nødvendig med regulering av dette i eget vilkår i § 10-vedtaket. Resultatet vil uansett følge av de alminnelige reglene, jf. ovenfor.

Utbytte som et oljeselskap mottar fra andre selskaper, henføres etter gjeldende regler til skattlegging i alminnelig inntekt på land. Fritaksmetoden vil også få anvendelse for slikt utbytte på vanlig måte.

Etter petroleumsskatteloven § 3 bokstav d fordeles finansielle poster mellom sokkel og land på grunnlag av skattemessig nedskrevet verdi av formuesobjekter henført til de respektive distriktene. I forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot. prp. nr. 86 (2000-2001), er det forutsatt at det ikke skal gjøres noen justering for akkumulerte RISK-beløp ved verdsettelsen av aksjer i norske selskaper. Det betyr at aksjene verdsettes til skattemessig kostpris. Departementet legger til grunn at dette fortsatt skal gjelde ved anvendelsen av § 3 bokstav d, selv om fritaksmetoden blir innført.

Petroleumsskatteloven § 8 bestemmer at reglene i den alminnelige skatteloven kommer til anvendelse for oljeselskapene med mindre annet er bestemt. En innføring av fritaksmetoden vil derfor få virkning også for oljeselskapene i medhold av petroleumsskatteloven § 8 uten at det er behov for ytterligere regulering på dette punkt.

For å skjerme normalavkastningen ved beregningen av grunnrenteinntekten gis det fradrag for en friinntekt, jf. skatteloven § 18-3 tredje ledd bokstav b. Friinntekten tilsvarer gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. I skattemeldingen varslet departementet at en ville vurdere behovet for særskilt regulering av verdsettelsen av aksjer som regnes som driftsmidler etter denne bestemmelsen.

Departementet har kommet til at aksjer ikke regnes som driftsmidler knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket. Av denne grunn medfører ikke fritaksmetoden behov for en nærmere regulering av friinntektsgrunnlaget. For øvrig legger departementet til grunn at fritaksmetoden skal komme til anvendelse på vanlig måte for kraftselskap og eierandeler i slike foretak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattelov §§ 8-15 annet ledd første og tredje punktum, tredje ledd femte til tiende punktum, 8-17 annet ledd annet og tredje punktum, opphevelse av § 8-19 og tilhørende overgangsregler.

Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.

Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og andre selskaper med ubegrenset ansvar lignes ikke som egne subjekter. Fritaksmetoden vil kun gjelde for selskaper mv. som er egne skattesubjekter. Departementet legger til grunn at fritaksmetoden skal komme til anvendelse uavhengig av om inntekt innvinnes av et selskap mv. direkte eller indirekte gjennom deltakerlignet selskap. Tilsvarende gjelder for tap. Dette kan utledes direkte av forslaget til ny § 2-38 i skatteloven, og fordrer ingen ytterligere lovhjemmel.

I det gjeldende systemet blir skattepliktige aksjegevinster og fradragsberettigede aksjetap medregnet i nettoresultatet som skal fordeles til beskatning på andelshavernes hånd. Siden slike gevinster og tap fortsatt skal beskattes/fradras på personlige deltakeres hånd, bør denne praksisen videreføres. Fritaksmetoden medfører imidlertid at den del av nettoresultatet som tilordnes selskap mv. som omfattes av fritaksmetoden som subjekt, må reduseres for andel av inntektsført aksjegevinst og forhøyes med andel av fradragsført aksjetap. Tilsvarende gjelder for andre inntekter og tap som medregnes i nettoresultatet, og som omfattes av fritaksmetoden. Siden fritaksmetoden foreslås med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004, må deltakerlignet selskap for inneværende inntektsår godtgjøre tidspunktet for realisasjon av gevinster og tap som omfattes av fritaksmetoden.

De samme prinsipper må gjelde for kostnader som har tilknytning til aksjeinntekter, og som ikke gir rett til løpende fradrag når skattyter er fritatt fra beskatning av aksjeinntekten. Dette innebærer at aksjeeierkostnader som nevnt fradragsføres ved fastsettelsen av nettoresultatet for det deltakerlignede selskapet, men med en forholdsmessig reversering for den andel som tilordnes selskapsdeltaker som omfattes av fritaksmetoden som subjekt.

Det er i dag fast praksis at utbytte som tilfaller et deltakerlignet selskap skal holdes utenfor nettoligningen, og isteden fordeles direkte på deltakerne. Årsaken er at deltakerne skal tilkjennes godtgjørelse og kredit på bakgrunn av mottatt utbytte. Departementet legger til grunn at denne praksisen skal videreføres, og at fritaksmetoden anvendes direkte på den del av utbyttet som tilordnes deltaker som omfattes av fritaksmetoden som subjekt.

Løsningene som angitt ovenfor skal også anvendes når det er flere ledd av deltakerlignede selskaper.

Departementet går ikke her nærmere inn på hvordan fritaksmetoden skal praktiseres fra og med inntektsåret 2006 når aksjonærmodellen og en eventuell skjermingsmodell begynner å gjelde. Dette vil bl.a. kunne bero på den nærmere utforming av en skjermingsmodell. Det legges imidlertid til grunn at fritaksmetoden også da skal kunne komme til anvendelse for aksjeinntekter mv. som innvinnes indirekte gjennom et deltakerlignet selskap.

Komiteen tar dette til orientering.

I skatteloven kapittel 11 med tilhørende forskriftsregulering er det gitt generelle regler om skattefritak ved ulike former for omorganiseringer. Et fellestrekk ved disse reglene er at de bygger på skattemessig kontinuitet, dvs. at den fritatte gevinsten videreføres som en latent skatteforpliktelse etter omorganiseringen. Etter samtlige regler etableres det kontinuitetsmekanismer i form av videreføring og etablering av skatteposisjoner hos de impliserte parter.

Departementet tar i løpet av høsten 2004 sikte på å gjennomgå hvordan de gjeldende kontinuitets­meka­nismer som fastsettes ved de ulike former for skattefrie omorganiseringer vil bli påvirket ved innføring av fritaksmetoden i tilfeller hvor overdragende og/eller overtakende part ved omorganiseringen er omfattet av fritaksmetoden; herunder hvordan kontinuitetsmekanismer etablert før 26. mars 2004 vil påvirkes ved overgangen til fritaksmetoden og hvordan kontinuitetsmekanismene bør utformes for fremtiden.

Det tas sikte på å avklare hvordan gjeldende reg­ler om videreføring og etablering av kontinuitetsmekanismer ved de ulike typer skattefrie omorganiseringer skal tolkes i lys av fritaksmetoden. På bakgrunn av dette kan det i noen utstrekning bli foreslått presiserende forskriftsendringer. Det kan også bli tatt opp forslag om endring av ulike forskriftsbestemmelser om etablering av kontinuitetsmekanismer for overdragende selskap ved omorganiseringer som gjennomføres etter 26. mars 2004. Det vil bl.a. bli vurdert innstramminger i form av endrede vilkår om skatteplikt knyttet til realisasjon av vederlagsaksjer som tildeles overdragende selskap som er omfattet av fritaksmetoden, i forbindelse med skattefri omdanning av virksomhet til aksjeselskap, jf. skattelovforskriften § 11-20.

Komiteen tar dette til orientering.

Det foreslås at fritaksmetoden gis virkning for utbytter som innvinnes fra og med 1. januar 2004. Bakgrunnen er hensynet til skattemessig likebehandling av utbytte for regnskapsåret 2003, uavhengig av om utbyttet besluttes før eller etter fremleggelsen av skattemeldingen. Dersom virkningstidspunktet for fritaksmetoden for utbytter settes til et senere tidspunkt enn virkningstidspunktet for gevinster og tap, åpner dette for skattemessige tilpasninger ved at selskaper heller realiserer aksjer enn deler ut utbytte.

Departementets syn er at virkningstidspunktet for fritaksmetoden for gevinster og tap som ble foreslått i skattemeldingen har en god begrunnelse i hensynet til å unngå skattemotiverte tilpasninger, samt i administrative hensyn. Det foreslås derfor at det generelle virkningstidspunktet for fritaksmetoden for gevinster og tap settes til 26. mars 2004.

Departementet har kommet til at det av hensyn til en skattemessig nøytral behandling av aksjegevinster og -tap innvunnet i samme inntektsår, kan gis en overgangsregel som tillater at aksjetap realisert etter at fritaksmetoden har begynt å virke, i noen grad kan avregnes mot aksjegevinster realisert før dette tidspunktet, både på det enkelte selskaps hånd og i konsernforhold. Det vises til nærmere redegjørelse og forslag om dette nedenfor.

I skattemeldingen foreslo departementet å sette virkningstidspunktet for fritaksmetoden for aksjegevinster og -tap til 26. mars 2004, som var datoen for fremleggelsen av meldingen.

Etter fremleggelsen av skattemeldingen mottok departementet flere henvendelser hvor det ble anmodet om overgangsordning, herunder for å imøtekomme selskaper som har realisert gevinster før 26. mars 2004 under forutsetning av at de skal kunne avregnes mot tap som realiseres senere på året. I innstillingen fra Stortingets finanskomité pekte medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet på behovet for at bortfall av fradragsretten for aksjetap ledsages av en overgangsmodell.

På denne bakgrunn har departementet vurdert om det er grunnlag for særskilte tiltak i forhold til det forslåtte virkningstidspunktet for fritaksmetoden.

Det foreslåtte virkningstidspunktet for fritaksmetoden er begrunnet i hensynet til å unngå skattemotiverte tilpasninger.

Etter departementets oppfatning bør eventuelle overgangsregler utformes som generelle regler og begrenses til å dekke de mest åpenbare behov.

Etter departementets syn kan det begrunnede behov for eventuelle overgangstiltak begrenses til ak­sjegevinster realisert før 26. mars 2004 som i utgangspunktet forfaller til beskatning i 2004 hos det realiserende selskap, dersom selskapet på realisasjonstidspunktet hadde en forventning om å kunne nøytralisere gevinsten mot aksjetap realisert senere samme år. I den utstrekning det ikke gis adgang til fradrag for senere realisert tap, kan det hevdes at det foreslåtte virkningstidspunktet for fritaksmetoden har effekter som står i en viss motstrid til prinsippene om symmetrisk behandling av gevinst og tap knyttet til realisasjon av samme type formuesobjekt hos samme skattyter og innenfor samme inntektsår.

Det bærende hensyn bak eventuelle overgangs­regler vil etter departementets oppfatning være å unngå at aksjegevinster realisert før 26. mars 2004 kommer til beskatning for inntektsåret 2004, som følge av en sviktende forutsetning om den nøytraliserende effekt aksjetap realisert senere i året normalt ville gi. Tilsvarende hensyn vil også gjøre seg gjeldende for gevinster og tap knyttet til andre typer eiendeler enn aksjer som er omfattet av fritaksmetoden, jf. forslaget til skatteloven § 2-38 annet ledd, idet gevinstbeskatningen også av slike eierandeler er basert på symmetri.

På denne bakgrunn vil departementet foreslå en overgangsregel som åpner for en begrenset adgang til å benytte tap realisert i tiden 26. mars til 31. desember 2004 på aksjer mv. som er omfattet av fritaksmetoden og som i utgangspunktet ikke er fradragsberettiget, til å nøytralisere skattyters gevinster pr. 26. mars 2004 på aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden, men som i utgangspunktet vil være skattepliktige ved ligningen for inntektsåret 2004.

Ovennevnte begrunnelse tilsier at overgangsregelen bør begrenses på følgende måter:

  • Fradragsretten skal bare kunne nyttes til å nøytralisere gevinster som er skattepliktige ved ligningen for inntektsåret 2004 og skal ikke kunne medføre etablering av underskudd som kan fradragsføres mot inntekter i senere år.

  • Fradragsretten for tap realisert fra og med 26. mars 2004 begrenses til netto gevinst på aksjer mv. på skattyters hånd i perioden 1. januar til 26. mars 2004. Normalforutsetningen om symmetri gjelder fullt ut ved realisasjoner fram til denne dato. Uten en slik begrensning vil skattyter indirekte kunne utnytte tap realisert etter 26. mars 2004 som grunnlag for etablering av fremførbart underskudd med fradragsrett mot inntekter i senere år. Denne begrensning skal likevel ikke forhindre at selskaper med netto tap realisert før 26. mars 2004 kan kreve fradrag for tapet etter de alminnelige regler.

  • Fradragsretten begrenses til netto tap på skatt­yters hånd realisert fra og med 26. mars 2004 på aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden. Uten en slik begrensning vil regelen ikke ta høyde for at skattefrie gevinster realisert fra og med 26. mars 2004 vil innebære en motsvarende uforutsigbar skattefordel for selskapet sett i forhold til den sviktende forventning om symmetrisk behandling av gevinster og tap på aksjer mv. innen samme inntektsår.

  • Fradragsretten begrenses til netto tap på skatt­yters hånd knyttet til aksjer mv. skattyter eide pr. 26. mars 2004 og som er realisert fra og med 26. mars 2004. Den sviktende forventning om symmetri på tidspunktet for realisasjon av aksjer mv. før 26. mars 2004 vil i utgangspunktet bare gjelde aksjer mv. skattyter hadde i behold pr. 26. mars 2004.

  • Fradragsretten begrenses til skattyters realiserte netto gevinster (herunder uttaksgevinster etter skatteloven § 5-2) pr. 26. mars 2004 knyttet til aksjer mv. som omfattes av fritaksmetoden. Hensynet til å unngå eventuelle uforutsigbare, skatteskjerpende effekter av ovennevnte sviktende forventning om symmetri i aksjegevinstbeskatningen gjør seg ikke gjeldende på samme måte for realiserte gevinster i 2004 knyttet til andre typer objekter enn aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden.

  • Fradragsretten forutsetter at netto tap realisert fra og med 26. mars 2004 beregnes etter skattelovens alminnelige regler, herunder skatteloven § 10-32.

På denne bakgrunn foreslås en overgangsregel i form av en adgang for selskapene til å benytte en særregel om samlet beregning av selskapets skattepliktige gevinst ved realisasjon/uttak av aksjer mv. omfattet av fritaksmetoden i inntektsåret 2004. Særregelen vil utgjøre en alternativ beregningsmåte for skattepliktig inntekt ved realisasjon av aksjer mv. i forhold til anvendelse av de alminnelige regler. Hvis selskapene velger å benytte særregelen, vil det innebære at selskapet gis adgang til å fradragsføre egne realiserte tap etter 26. mars 2004 som ellers ikke ville være fradragsberettiget, med de begrensninger som angitt foran.

Det vises til første og annet ledd i forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av ny § 2-38 i skatteloven.

I den utstrekning overgangsregelen vil åpne for at selskapene kan foreta ulike skattemotiverte tilpasninger bør dette søkes forhindret.

Det foreslås å videreføre RISK-reglene inntil aksjonærmodellen trer i kraft 1. januar 2006. Gjeldende RISK-regler, jf. skatteloven § 10-34, jf. § 10-32 fjerde ledd, vil forhindre at selskapsaksjonærer kan øke det potensielle tapet på aksjer realisert i tiden 26. mars til 31. desember 2004 ved å ta ut utbytte fra selskapet før aksjen realiseres.

Begrensning av fradragsretten til bare å omfatte netto tap knyttet til aksjer mv. selskapet eide pr. 26. mars 2004, vil bidra til å forhindre skattemotiverte erverv av aksjer mv. med latente tap i tiden etter 26. mars 2004.

En overgangsregel som angitt vil imidlertid gi sterke incitamenter til å foreta skattemotiverte realisasjoner av aksjer mv. med latent tap før 31. desember 2004. For å motvirke dette foreslås at adgangen til utvidet tapsfradrag etter særregelen ikke skal gjelde ved realisasjon av aksjer mv. fra og med 26. mars 2004, som innebærer overføring til andre selskaper som på realisasjonstidspunktet tilhører samme (skatte)konsern, jf. skatteloven § 10-4. Konsernintern overføring av aksjer mv. etter 26. mars 2004 vil ikke gi grunnlag for tapsfradrag etter innføring av fritaksmetoden.

Departementet foreslår at det skal være et vilkår for tapsfradrag at det realiserende selskap ikke (gjen)erverver aksjer i samme selskap innen utløpet av det påfølgende inntektsår, dvs. 31. desember 2005. En slik regel vil kunne motvirke skattemotivert "parkering" av aksjer og fingerte aksjesalg rundt årsskiftet. I den utstrekning slikt etterfølgende erverv skjer, foreslår departementet at det skal foretas omberegning av skattepliktig gevinst med inntektsføring for inntektsåret 2005.

Det vises til fjerde ledd i forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av ny § 2-38 i skatteloven.

Departementet har også vurdert om det er grunnlag for å supplere særregelen til bruk mellom konsernselskaper.

Mellom selskaper som ved utgangen av inntektsåret tilhører samme skattemessige konsern, jf. skatteloven §§ 10-2 til 10-4, er det etablert regler som åpner for symmetrisk behandling/utjevning av inntekter og tap/underskudd mellom selskapene. Beskatningen av årets skattepliktige inntekt i et konsernselskap kan nøytraliseres ved at selskapet yter konsernbidrag til et annet konsernselskap med fradragsberettiget tap/underskudd.

På lignende måte som for aksjegevinster og -tap hos samme skattyter kan det hevdes at konsernselskaper som har realisert skattepliktige aksjegevinster før 26. mars 2004 har hatt en forventning om å kunne nøytralisere beskatning av gevinstene ved å yte konsernbidrag til konsernselskap med for eksempel realiserte aksjetap etter 26. mars 2004. Tilsvarende kunne den sviktende forventning om symmetri innenfor samme skattekonsern tale for at netto gevinst for inntektsåret 2004 beregnet etter den foreslåtte særregel for det enkelte selskap, kunne føres mot netto tap realisert etter 26. mars 2004 som ikke benyttes ved beregning av skattepliktig gevinst etter særregelen i et annet konsernselskap.

Ovennevnte begrunnelse tilsier at en eventuell utvidet overgangsregel må ligge innenfor ordningen med konsernbidrag. Videre må forutsetningen være at selskapene inngikk i samme skattemessig konsern pr. 1. januar 2004. I motsatt tilfelle kan selskaper i tiden fram til 31. desember 2004 spekulere i å innlemme nye konsernselskaper med aksjetap som er eller kan bli realisert fra og med 26. mars 2004.

For å imøtekomme eventuelle behov for ytterligere skatteutjevning mellom konsernselskaper, finner departementet å kunne foreslå en utvidet bruk av den foreslåtte særregel mellom konsernselskaper med de begrensninger som er angitt foran.

Med utgangspunkt i den ovenfor foreslåtte særregel om beregning av skattepliktig gevinst for inntektsåret 2004 på det enkelte selskaps hånd, foreslås at overskytende netto tap som ikke kan benyttes ved beregning av selskapets skattepliktig gevinst etter særregelen, skal kunne fradragføres hos mottakende selskap mot mottatt konsernbidrag med beløp inntil skattepliktig gevinst i 2004 hos det ytende selskap beregnet etter særregelen.

Forslaget forutsetter at alle konsernselskaper som vil påberope seg ordningen, først må foreta uttømmende utligning av egne gevinster og tap etter særregelen. I motsatt fall vil systemet bl.a. åpne for at selskap som yter tapsnøytraliserende konsernbidrag samtidig vil kunne motta konsernbidrag med tilsvarende nøytraliserende virkning for seg selv.

Det vises til tredje ledd i forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av ny § 2-38 i skatteloven.

Den foreslåtte særregelen krever at det må innføres særlige rapporteringsplikter (skjema) for selskapene. Videre må det opprettes ligningsadministrative rutiner for identifisering, beregning og behandling av selskapets netto gevinster og tap, herunder gevinster og tap realisert etter 26. mars 2004 på det enkelte selskaps hånd. Rapporteringsplikter og administrative rutiner vil bl.a. måtte tilrettelegges for særskilt behandling av gevinster og tap på aksjer og eierandeler som selskapet eide pr. 26. mars 2004, i motsetning til aksjer mv. som er ervervet og realisert senere. Slike rapporteringsplikter vil imidlertid ligge innenfor de plikter som allerede følger av eller som kan pålegges i medhold av gjeldende regler i ligningsloven.

Den foreslåtte utvidete adgang til skatteutjevning også mellom konsernselskaper krever ytterligere administrative tiltak for beregning av netto skattepliktig gevinst for det enkelte selskap. Det må bl.a. etableres rutiner for å identifisere og behandle den andel av konsernbidrag som tilsvarer skattepliktig netto gevinst etter særregelen for ytende selskapet, både for det enkelte ytende selskap og for det mottakende selskap. Det vil også bli behov for å rapportere og kontrollere forutsetningen om at ytende og mottakende selskap tilhørte samme konsern pr. 1. januar 2004.

De administrative merkostnader vil bare knytte seg til likningsbehandlingen for inntektsåret 2004 og vil dessuten kunne ha betydning for et begrenset antall selskaper.

Overgangsreglene vil i utgangspunktet ha tilnærmet samme provenymessige virkninger som en videreføring av gjeldende gevinstbeskatningsregler ville hatt.

Det foreslås at fritaksmetoden skal gjelde tilsvarende for selskaper mv. som er hjemmehørende i andre land innenfor EØS. Utbytte til slike selskaper mv. vil derved være fritatt fra kildebeskatning.

I forslaget er det lagt opp til at fritaksmetoden skal gis anvendelse for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004. Det vil dermed være tilfeller hvor det er foretatt forskuddstrekk av kildeskatt på utbytte utdelt av et norsk selskap. Forskuddstrekket skal i disse tilfellene betales tilbake til aksjonærene. I de tilfellene selskapet har trukket, men ikke innbetalt forskuddstrekket til skattoppkreveren, gjøres det opp internt, dvs. mellom det norske selskapet og den utenlandske selskapsaksjonæren. Dette gjelder imidlertid bare i de tilfeller hvor den reelle eier er kjent for selskapet og aksjene ikke er registrert ved en utenlandsk forvalter. I de tilfellene forskuddstrekket er betalt til skatteoppkreveren legges det opp til refusjon etter den eksisterende refusjonsordningen vedrørende for mye betalt kildeskatt. Etter departementets oppfatning er endring med tilbakevirkende kraft i disse tilfellene så vidt gunstig for de berørte skatt­yterne, at det ikke ses noen grunn til å innføre en særskilt hjemmel for rentegodtgjørelse.

Departementet legger til grunn at retten til å fremføre ubenyttet godtgjørelse skal bestå, selv om fritaksmetoden innføres og godtgjørelsesmetoden oppheves når aksjonærmodellen begynner å virke. For selskapsaksjonærer vil fremføringsadgangen ha betydning for ubenyttet godtgjørelse som stammer fra 2003 og tidligere inntektsår, mens det for personlige aksjonærer vil ha betydning for ubenyttet godtgjørelse opptjent før inntektsåret 2006.

Det vises til omtale i proposisjonens punkt 5.6.10.2 der det foreslås en overgangsbestemmelse om fremføringsrett for ubenyttet godtgjørelse opptjent før 1. januar 2006.

Personer som eier sine aksjer gjennom et investeringsselskap, kan under fritaksmetoden reinvestere aksjeinntekter uten beskatning. Inntekter fra personlig eide aksjer vil derimot bli skattlagt ved uttak dersom inntektene skyldes forventningsbaserte gevinster som ikke er skjermet av RISK-systemet (t.o.m. skatteåret 2005), eller dersom uttaket er høyere enn akkumulert skjermingsfradrag (f.o.m. skatteåret 2006).

I Innst. S. nr. 232 (2003-2004) har medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet bedt Regjeringen vurdere en overgangsordning for personlige aksjonærer som ønsker å reinvestere sine aksjeinntekter. Skaugeutvalget pekte også på muligheten for en slik overgangsordning, men uten at utvalget vurderte spørsmålet grundig.

En eventuell overgangsregel må fastlegge hvordan RISK-beløp i de personlig eide selskapene eventuelt skal tilordnes investeringsselskapet. Utgangspunktet etter RISK-reglene er at RISK som tilordnes aksjer i underliggende selskap, ikke kan løftes opp og tilordnes aksjene i eierselskapet. Reglene om konsern-RISK representerer et unntak fra dette, men de har begrenset anvendelsesområde. De forutsetter at eierselskapet har en eierinteresse på minst 90 pst. i det underliggende selskapet, og at selskapene har registrert seg som RISK-konsern.

Hensynet til å oppnå likebehandling med de tilfeller aksjonæren fra starten av har eid aksjene gjennom et selskap, gjør etter departementets syn at det i en eventuell overgangsregel måtte vært oppstilt begrensninger i adgangen til å få overført RISK-beløp fra de overførte aksjene til aksjene i det nystiftede investeringsselskapet. For det første bør ikke det nystiftede investeringsselskapet få overført RISK-beløp som ikke et eksisterende investeringsselskap ville fått overført. I en overgangsregel måtte det derfor stilles krav om at positive RISK-beløp bare kan tilordnes i de tilfellene der eierinteressen er minst 90 pst. For å unngå skattemotiverte tilpasninger måtte dessuten negative RISK-beløp alltid blitt tilordnet investeringsselskapet uavhengig av eierandel. Uten en slik regel ville investorer som eier aksjer med negative RISK-beløp, ha incentiver til å opprette investeringsselskap som ikke får tilordnet RISK-beløp.

De administrative kostnadene ved å sikre likebehandling og motvirke skattetilpasninger kan bli relativt omfattende, bl.a. i form av tilpasninger av aksjonærregisteret. Det er etter departementets syn tvilsomt om de administrative kostnadene kan oppveies av eventuelle gevinster ved økt kapitalmobilitet mellom de aktuelle selskapene. Departementet vil derfor etter en samlet vurdering ikke tilrå at det innføres en overgangsregel for personlig eide aksjer.

Komiteen viser til at Regjeringen har vurdert en overgangsregel hvor personlig eide aksjer kan overføres til nystiftet investeringsselskap uten beskatning. En eventuell overgangsregel må fastlegge hvordan RISK-beløp til de personlig eide selskapene skal tilordnes investeringsselskapet. Reglene for konsern-RISK innebærer at RISK som tilordnes aksjer i underliggende selskap, kan løftes opp og tilordnes aksjene i eierselskapet under forutsetning av at eierselskapet har en eierinteresse på minst 90 pst. i det underliggende selskapet og at selskapene har registrert seg som RISK-konsern.

Komiteen mener det bør gis en overgangsregel hvor personlig eide aksjer kan overføres nystiftet investeringsselskap uten beskatning. Det oppstilles vilkår om skattemessig kontinuitet mellom inngangsverdi på de overførte aksjene, og aksjene i det nystiftede investeringsselskapet. Overgangsregelen begrenses til de tilfeller det nystiftede selskapet får en eierinteresse på 90 pst. eller mer i det underliggende selskapet. Flere skattytere som sammen eier minst 90 pst. i et selskap kan anvende reglene.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"Ved ikrafttredelse av endringer under XIV § 2-38 gjelder følgende overgangsregel:

Overgangsregel E:

(1) Det skal ikke foretas realisasjonsoppgjør når personlig skattyter etter denne overgangsregel overfører samtlige av sine aksjer i samme selskap mot vederlag i aksjer i nystiftet aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller tilsvarende selskap i andre EØS-land, når det i henhold til stiftelsesdokumentet skjer en overføring av aksjene til dekning av hele eller deler av aksjekapitalen. Selskapet kan bare stiftes med innskudd av aksjer og kontanter. Ved stiftelsen må det mottakende selskap bli eier av minst 90 prosent av aksjekapitalen i de overførte selskaper.

(2) Skattemessig inngangsverdi på overdragende skattyters vederlag i aksjer settes lik skattyters inngangsverdi på de overførte aksjer med tillegg av eventuelt kontantinnskudd. Overdragende skattyters øvrige skatteposisjoner knyttet til de overførte aksjer, herunder ervervstidspunkt og skattemessig innbetalt aksjekapital, herunder overkurs, videreføres på ve­derlagsaksjene. Mottakende selskap må videreføre overdragende aksjonærers skattemessige inngangsverdier og ervervstidspunkt knyttet til de overførte aksjer.

(3) Denne overgangsregel kommer bare til anvendelse ved overføring av aksje hvor mottakende selskap er stiftet og melding om dette er sendt Foretaksregisteret innen 31. desember 2005.

(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til overgangsregel B ved ikrafttredelse av ny § 2-38 skatteloven, og viser til sine merknader under punkt 6.1.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.

Disse medlemmer ønsker likevel subsidiært å utvise en konstruktiv holdning til forbedringsforslag som gjør en eventuell overgang til et nytt skattesystem så rettferdig som mulig for næringslivet, og går på denne bakgrunn inn for foran nevnte overgangsregel.

Fritaksmetoden foreslås innført med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004 og for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Av praktiske årsaker foreslås aksjonærmodellen innført først fra og med inntektsåret 2006. Dette innebærer at inntektsårene 2004 og 2005 blir en overgangsperiode der systemet med RISK og godtgjørelse kommer til anvendelse for personlige aksjonærer, mens RISK og godtgjørelse blir uten direkte betydning for selskaper mv. som omfattes av fritaksmetoden. Av hensyn til de personlige aksjonærene må selskapene beregne RISK i overgangsperioden.

Ved innføring av aksjonærmodellen skal skjermingsgrunnlaget for den enkelte aksje settes lik aksjens skattemessig inngangsverdi, omfattende akkumulert RISK-beløp som er tilordnet aksjen. Også RISK-beløp som tilordnes for inntektsårene 2004 og 2005, dvs. per 1. januar 2005 og 1. januar 2006, vil inngå i skjermingsgrunnlaget.

Departementet legger vekt på å hindre at det i overgangsperioden kan foretas tilpasninger med sikte på å unngå beskatning av utbytte etter at aksjonærmodellen tar til å virke.

Departementet foreslår endringer i skattelovens RISK-regler. Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonens punkt 6.5.12.2. Det vises til denne omtalen. Forslaget innebærer at RISK-metoden bygges ned for inntektsårene 2004 og 2005, med den følge at inntekt som er opptjent og beskattet i underliggende selskap ikke vil reflekteres i RISK-beløp som tilordnes aksjene i eierselskapet. Forslaget er begrunnet med hensynet til å unngå uønskede tilpasningsmuligheter med tilhørende risiko for tap av skattefundamenter, samt administrative hensyn.

Det vises til forslag til endring av annet punktum og opphevelse av femte punktum i skatteloven § 10-34 annet ledd, samt til endring av sjette ledd i samme bestemmelse. Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2004.

Videre vises til forslag til opphevelse av sjette og syvende punktum i skatteloven § 10-34 annet ledd. Det foreslås at lovendringen trer i kraft straks med virkning for realisasjoner som skjer fra og med 26. mars 2004.

RISK-reglene foreslås avviklet i sin helhet med virkning fra og med inntektsåret 2006.

Godtgjørelsesmetoden for beskatning av aksjeutbytte er basert på at det utdelte utbyttet består av midler som er beskattet i selskapet. I det gjeldende skattesystemet sikres dette ved en generell skatteplikt i selskapssektoren, kombinert med regler om korreksjonsinntekt hvor selskapet foretar utdeling av inntekt som er inntektsført regnskapsmessig, men som ennå ikke er inntektsført skattemessig. Når aksjonærmodellen innføres fra 2006, tar modellen høyde for at personlige aksjonærer kan oppebære utbytte med basis i inntekter som ikke fullt ut har vært gjenstand for beskatning i selskapet.

Det at fritaksmetoden i tid blir innført før godtgjørelses- og RISK-systemet blir erstattet med aksjonærmodellen, medfører imidlertid at inntekter som ikke er skattlagt i selskapet, kan deles ut til personlige aksjonærer med full godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 i overgangsperioden frem til aksjonærmodellen trer i kraft. Heller ikke korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10-5 vil bli beregnet i dette tilfellet. For så vidt gjelder utdeling av gevinster som er oppebåret skattefritt på selskapets hånd etter fritaksmetodens ikrafttredelse, er dette et resultat av at korreksjonsinntekt ikke skal beregnes når utbyttet har grunnlag i inntekt som er helt fritatt fra skatteplikt. Den manglende skattlegging av aksjegevinsten på selskapets hånd, må anses som en sviktende forutsetning for godtgjørelsesfradraget. Manglende beskatning både på selskaps- og aksjonærnivå, også i tilfeller der det dreier seg om betydelige inntekter, muliggjøres alene på grunn av at aksjonærmodellen av praktiske grunner ikke kan innføres samtidig med fritaksmetoden.

For at denne virkningen skal oppstå, er forutsetningen at inntekten er utdelt på lovlig måte fra selskapet til personlig aksjonær før inntektsåret 2006. Aksjonærens rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12 er nemlig betinget av at utbyttet er lovlig utdelt fra selskapet. Er utbyttet ikke lovlig etter selskapsrettslige regler, har aksjonæren ikke rett til godtgjørelsesfradrag, og utbyttet vil bli tatt til beskatning på aksjonærens hånd.

Departementet legger til grunn at inntekter som oppebæres skattefritt av et selskap etter at fritaksmetoden er innført, dvs. fra 26. mars 2004, ikke lovlig kan utdeles fra selskapet før i 2005. Det vises til at aksjelovene §§ 8-1 og 12-2 annet ledd krever at utbytte og utdeling i forbindelse med kapitalnedsettelse, må ha dekning i årsregnskapet for foregående regnskapsår, jf. også uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling 2. mars 2004 til aksjelovene § 12-2 annet ledd. Inntekter som selskap oppebærer skattefritt etter fritaksmetoden i 2005, kan da etter departementets syn heller ikke lovlig besluttes utdelt i 2005, men først i 2006. Det innebærer at muligheten for å dele ut inntekter som er oppebåret i selskapet uten beskatning på grunn av fritaksmetoden, til aksjonær som har rett til godtgjørelse etter skatteloven § 10-12, bare foreligger når inntekten er oppebåret i perioden fra 26. mars 2004 til og med 31. desember 2004, og utdelingen er besluttet på generalforsamling avholdt i 2005.

Innføring av fritaksmetoden i 2004, kan i seg selv medføre at selskap får økt mulighet til å dele ut ubeskattet inntekt uten at det utløses korreksjonsskatt på selskapets hånd. Det gjelder også hvor selskapet ikke oppebærer inntekt som er gjort skattefri ved fritaksmetoden, jf. foran. Dette har sammenheng med virkemåten til korreksjonsinntektsreglene, som det i utgangspunktet ikke blir foreslått endringer i nå. Reglene om korreksjonsinntekt medfører skattlegging av selskapet dersom det er utdelt inntekter som er skattepliktige på selskapets hånd, men hvor tidfestings­reglene har medført at inntekten ennå ikke er tatt til beskatning. Utdeling av helt skattefrie inntekter, dvs. der skattefriheten er endelig, medfører ikke plikt til å svare korreksjonsskatt for det utdelende selskap. Ved innføring av fritaksmetoden blir gevinst knyttet til aksjer gjort helt skattefrie. Dette medfører at etablerte midlertidige forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige verdier knyttet til selskapets beholdning av aksjer mv., samt regnskapsført utsatt skatt eller skattefordel, reverseres. Dette har igjen den konsekvens at utbyttet som kan utdeles uten korreksjonsbeskatning, vil øke med differansen mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på selskapets beholdning av aksjer mv. I den utstrekning beløp som ved dette frigjøres, også lovlig blir besluttet delt ut til personlig aksjonær før aksjonærmodellen trer i kraft i 2006, vil konsekvensen være at beløpet forblir endelig skattefritt både på selskapets og på aksjonærens hånd.

Etter departementets vurdering er det behov for å gjennomføre tiltak som forhindrer at innføring av aksjonærmodellen senere enn fritaksmetoden, vil muliggjøre at også betydelige inntekter kan bli unntatt fra beskatning både på selskaps- og aksjonærnivå i mellomperioden.

Departementet foreslår tiltak av forskjellig karakter mot de to situasjonene om er omtalt ovenfor. Det vises til proposisjonens punkt 6.5.12.3 for en nærmere omtale av tiltakene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skatteloven § 10-34 annet og sjette ledd, og overgangsregel C og D ved ikrafttredelse av skatteloven § 2-38.

Flertallet viser til sine merknader under punkt 6.1.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag og viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2.

Fritaksmetoden er i utgangspunktet svært enkel å forholde seg til, både for likningsmyndighetene og næringslivet. Det vil som hovedregel ikke bli nødvendig å fastsette skattepliktig inntekt når selskapene mottar utbytte eller realiserer aksjer. Sett i sammenheng med aksjonærmodellen medfører fritaksmetoden at det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse kan oppheves. Det vil være ressurssparende for likningsmyndighetene og skattyterne.

Videre vil fritaksmetoden redusere behovet for særskilte vedtak om skattefritak på nærmere vilkår når selskap realiserer aksjer som ledd i omorganisering av virksomhet. Skattefritaket for utbytte fra utenlandske selskaper vil medføre en betydelig reduksjon av antall saker med krav om kredit for kildeskatt på utbytte eller skatt betalt i utlandet på inntekten som ligger til grunn for utbyttet. Også dette vil være arbeidsbesparende for likningsmyndighetene og skattyterne.

Departementet har foreslått regler med formål å motvirke at fritaksmetoden gir incentiver til uønskede tilpasninger, med tilhørende risiko for provenytap. Isolert sett kan disse reglene gi noe økte administrative byrder for likningsmyndighetene. Dette gjelder bl.a. forslaget om å innføre en avskjæringsregel for å hindre transaksjoner som er motivert av å overføre generelle skatteposisjoner, samt forslaget om å avgrense fritaksmetoden mot inntekt på visse investeringer utenfor EØS. Samlet sett vil likevel fritaksmetoden forenkle regelverket betydelig, og gi store administrative besparelser, både for skattyterne og likningsmyndighetene.

For utbytter mellom norske selskaper antar departementet at fritaksmetoden ikke vil ha provenymessig virkning av betydning. Det skyldes at godtgjørelsesmetoden medfører at utbytte i realiteten er skattefritt også etter dagens system. Forventningsbaserte gevinster og -tap på aksjer i norske selskaper vil imidlertid ikke lenger være skattepliktig eller fradragsberettiget, i motsetning til hva som er tilfelle med det gjeldende systemet. Over tid kan det forventes at gevinster og tap på aksjer som ikke skyldes tilbakeholdt overskudd, vil variere, men ikke systematiskinnebære nettotap eller -gevinst. Departementet antar derfor at fritaksmetoden ikke vil medføre provenyendring av betydning knyttet til gevinstbeskatningen mellom norske selskaper.

Utbytter fra utenlandske selskaper til norske selskaper gir ikke rett til godtgjørelsesfradrag. Det knytter seg derfor et potensielt provenytap til denne typen inntekter når fritaksmetoden innføres. Det gis imidlertid etter nærmere regler kreditfradrag i utbytteskatten for kildeskatt og skatt som er betalt på inntekten som ligger til grunn for utbyttet. Retten til slik kredit faller bort når fritaksmetoden innføres. RISK-reglene gjelder ikke aksjer i utenlandske selskaper, slik at opphør av gevinstbeskatning av slike aksjer innebærer et potensielt provenytap. Dette vil i noen grad motsvares av at aksjetap ikke lenger vil være fradragsberettiget. Departementet antar at netto provenytap knyttet til å oppheve realisasjonsbeskatning av utenlandske aksjer ikke vil bli særlig stort. Fritaksmetoden vil ikke komme til anvendelse for inntekt på investeringer i lavskatteland utenfor EØS eller for inntekt på porteføljeinvesteringer utenfor EØS.

Utbytter fra norske selskaper til utenlandske selskaper mv. innenfor EØS vil også omfattes av fritaksmetoden, noe som vil innebære et visst provenytap.

Departementet anslår på svært usikkert grunnlag at provenytapet knyttet til fritaksmetoden kan bli i størrelsesorden 500 mill. kroner påløpt i 2004 og 500 mill. kroner bokført i 2005.

Komiteen tar dette til orientering.

Forrige kapittelNeste kapittel