Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at bokføringsloven vil erstatte kapittel 2 i regnskapsloven 1998. Arbeidet med bokføring er omfattende i det norske næringslivet og en viktig funksjon for brukere av regnskapsinformasjon, bl.a. eiere, investorer, kreditorer, ansatte og offentlige myndigheter. Informasjon fra bokføring brukes til utarbeidelse av årsregnskap, ligningsoppgaver, næringsoppgaver og omsetningsoppgaver. Bokføringsregler er sentrale i myndighetenes skatte- og avgiftskontroll. Komiteen ser derfor positivt på at det foreslås en egen lov om bokføring.

Komiteen viser til flere høringsuttalelser hvor det fremgår at næringslivet har betydelige kostnader knyttet til oppbevaring av regnskapsinformasjon. En reduksjon av oppbevaringstiden vil medføre en betydelig forenkling og kostnadsreduksjon for alle bedrifter. Samtidig har oppbevaringstiden betydning for mulighetene for å avdekke skatte- og avgiftsunndragelser. Nytteverdien av en oppbevaringstid på 10 år bør vurderes opp mot de samlede samfunnsmessige kostnadene ved en slik oppbevaringstid. En slik vurdering må også omfatte forholdet til skatte- og ligningslovgivning samt straffebestemmelser og foreldelsestid. Komiteen finner det naturlig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en orientering om dette på egnet måte. Komiteen slutter seg til at det innføres differensiert oppbevaringstid for såkalt primær og sekundær dokumentasjon, og at bokføringspliktige som hovedregel fritt kan velge oppbevaringsmedium. Komiteen mener også at dispensasjonsadgangen ved forskrift eller enkeltvedtak fra bestemmelsene om oppbevaringssted, oppbevaringstid og elektronisk tilgjengelighet, bør brukes aktivt med utgangspunkt i en fortløpende vurdering av samfunnsmessig kost/nytte.

Komiteen viser til at flere av høringsinstansene har bedt om en innsnevring av forskriftskompetansen i loven. Komiteen mener at forskriftshjemmelen bør brukes med varsomhet i forhold til fastsettelse av ytterligere krav utover det som følger av bestemmelsene i loven, og at bruken av forskriftshjemmel også bør vurderes opp mot samfunnsmessig kost/nytte.

Komiteen viser til at nye bokføringsregler vil kreve både systemendringer i dataapplikasjoner og innretning av nye rutiner, investeringer mv. hos den regnskapspliktige. Ved ikrafttredelse 1. januar 2005 kan implementeringstiden bli knapp for enkelte virksomheter. Komiteen mener derfor at gjeldende bokføringsregler må kunne benyttes i ett år parallelt med ny bokføringslov, og ber Regjeringen sørge for dette ved fastsettelse av ikrafttredelse og overgangsregler.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Lov om bokføring § 17 andre og tredje punktum skal lyde:

Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsregler."

Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag med unntak av forslag til lov om bokføring § 5 første og andre ledd, § 13 andre ledd første punktum og § 16 første ledd.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til lov om bokføring § 13 andre ledd første punktum.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til lov om bokføring § 5 første og andre ledd og § 16 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kravet i § 5 om at spesifikasjoner "skal" utarbeides burde lyde "skal kunne" utarbeides. Dette begrunnes med at en valgadgang gir den enkelte muligheten til å velge den løsningen som anses mest hensiktsmessig. For store bedrifter vil det være snakk om en så stor datamengde at ferdiglagde pliktige spesifikasjoner vil bli uoversiktlige. Dette vil dessuten være snakk om "døde" data som ikke kan sorteres eller gjøres utvalg fra. For store bedrifter vil dermed et "skal kunne"-krav være både mer hensiktsmessig for bedriften og for eventuell etterforskning ettersom man da vil ha tilgang til systemene for hele oppbevaringsperioden. For små bedrifters vedkommende vil i de fleste tilfeller ikke tapet av analysemuligheter være vesentlig for kontrollmyndigheten dersom det foreligger ferdige utarbeidede spesifikasjoner. For slike bedrifter vil dette kunne være en kostnadseffektiv løsning. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Lov om bokføring § 5 første og andre ledd skal lyde:

For hver periode med pliktig regnskapsrapportering, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned skal det, dersom det ikke er utarbeidet løpende, kunne utarbeides:

• 1. bokføringsspesifikasjon,

• 2. kontospesifikasjon,

• 3. kundespesifikasjon,

• 4. leverandørspesifikasjon,

• 5. spesifikasjon av uttak til eiere, deltakere og egen virksomhet,

• 6. spesifikasjon av salg til eiere og deltakere,

• 7. spesifikasjon av salg og andre ytelser til ledende ansatte.

For hver periode med pliktig regnskapsrapportering skal det i tillegg, dersom det ikke er utarbeidet løpende, kunne utarbeides:

• 1. spesifikasjon av merverdiavgift,

• 2. spesifikasjon av lønnsoppgavepliktige ytelser."

Disse medlemmer mener bokføringspliktiges oppbevaringskostnader ved både fysisk og elektronisk lagring taler for at oppbevaringstiden på 10 år burde reduseres. Dette må imidlertid helhetlig vurderes i sammenheng med skatte- og avgiftslovgivningen. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er behov for en utredning med sikte på en reduksjon i oppbevaringstiden. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest utrede mulighetene for å innføre en generell kortere oppbevaringstid."

Disse medlemmer mener kasseruller bør omklassifiseres fra primær- til sekundærdokumentasjon ved at kasseruller omhandles i et nytt eget punkt 9 i lovforslagets § 13. Begrunnelsen er at kasseruller har liten kontrollverdi. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Lov om bokføring § 13 punkt 9 skal lyde:

• 9. kasseruller, sladderuller eller andre typer gjenparter av kontantsalg fra kasseapparat."

Disse medlemmer anser begrenset utvidende forskriftshjemmel som hensiktsmessig for å holde tritt med utviklingen innen digitalisering som bruk av EDI og problemstillinger knyttet til dette, samt spesielle kontrollbehov i spesifikke bransjer. Dog bør adgangen til å gå utover loven angis konkret, slik at ikke kost/nytte-betraktninger risikerer å bli fullstendig tilsidesatt av skatte- og avgiftsmyndigheters tilleggskrav for kontrollformål. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Lov om bokføring § 16 første ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter som utfyller bestemmelsene i denne lov. Dersom særlige forhold i tilknytning til skatte- og avgiftskontroll i enkelte bransjer eller næringer gjør det særskilt nødvendig, kan departementet fastsette ytterligere krav."

Disse medlemmer ser i likhet med NHO, NARF, HSH og Bedriftsforbundet at implementeringstiden nå blir så knapp at det for mange vil være tilnærmet umulig å foreta de nødvendige tilpasninger i tide. Det er også usikkerhet forbundet med kriteriene for dispensasjonsadgangen vedrørende oppbevaringssted, oppbevaringstid og elektronisk tilgjengelighet. Det er derfor nødvendig med overgangsregler.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil vise til at departementet ikke har foretatt den utredning om redusert oppbevaringstid for regnskapsmateriale som Bokføringsutvalget enstemmig har bedt om i sin utredning. Fordelene for næringslivet i form av forenkling og kostnadsbesparelser ved en slik reduksjon er påpekt av utvalget og av samtlige høringsinstanser. Disse medlemmer mener det uavhengig av denne mang­lende utredning er forsvarlig å innføre 5 års oppbevaringstid for primærmateriale, dog slik at departementet ved forskrift kan fastsette inntil 10 års oppbevaringstid for bedrifter og bransjer der det anses å være et særlig stort behov ut fra kontrollhensyn. Disse medlemmer vil vise til at man i Danmark har praktisert 5 års oppbevaringstid i en årrekke uten at det har vært framsatt ønske om forlengelse fra kontrollmyndighetene ved siste lovendring i 1999.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å gjøre alvor av de allmenne ønsker om å forenkle for næringslivet. Disse medlemmer vil vise til at det er en meget liten andel av næringsdrivende som driver ulovlig og bør straffes for dette. Disse medlemmer mener det må satses på å forenkle regelverk for det overveldende flertall som driver lovlig og seriøst, men skjerpe betingelser og kontroll der det er mistanke om juks. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet har foreslått betydelig styrking av Skatteetaten ved de senere års budsjettbehandlinger, og mener at en slik satsing er nødvendig og vil gi svært stor økonomisk gevinst for samfunnet. Disse medlemmer er videre kjent med at det er meget sjelden at det ved bokettersyn gås lenger enn 5 år tilbake i tid, og at ulovligheter over en lengre periode enn 5 år sjelden gir seg utslag i den utmålte straff.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Lov om bokføring § 13 andre ledd første punktum skal lyde:

Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4 skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets slutt."