9. Politihøgskolens virksomhet
Politiloven § 18 annet ledd gir hjemmel for å fastsette nærmere regler om deler av Politihøgskolens virksomhet, for eksempel vilkår for opptak ved høgskolen. Bestemmelsen i kombinasjon med statens eierrådighet og private autonomi gir hjemmel til å fastsette regler for Politihøgskolens organisering og virksomhet, herunder bestemmelser om utvisning. Politihøgskolens organisasjon, oppgaver og virksomhet er regulert i forskrift.
Arbeidsgruppen foreslår å lovfeste hovedprinsippene om Politihøgskolens organisasjon, oppgaver og virksomhet, samt studentenes rettigheter og plikter. Arbeidsgruppen fant det hensiktsmessig at reglene om Politihøgskolen bør bygge på prinsippene i sentrale bestemmelser i universitetsloven. Arbeidsgruppen foreslo at disse bestemmelsene samles i ett kapittel i politiloven.
Departementet har funnet det hensiktsmessig at bestemmelsene om Politihøgskolen gis i et eget kapittel for å gi et samlet og helhetlig regleverk. For å gi Politihøgskolen en forsvarlig rettslig plattform finner man det nødvendig å lovfeste de sentrale bestemmelsene om høgskolen, og at reglene utdypes nærmere i forskrifter. Både hensynet til å gi et helhetlig og klart regelverk, samt ønsket om å skape større likhet med de øvrige høgskolene tilsier at de foreslåtte bestemmelsene inntas i politiloven. Det er tatt utgangspunkt i sentrale bestemmelser i universitetsloven.
I henhold til gjeldende rett er Politihøgskolen underlagt Justisdepartementet med Politidirektoratet som foresatt myndighet. Dette foreslås presisert i loven. Til forskjell fra de øvrige offentlige høgskolene er Politihøgskolen altså ikke underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet. Finner man det hensiktsmessig kan denne kompetansen i ettertid delegeres til Politirektoratet. Kompetansen til å utnevne styret foreslås i tråd med situasjonen i dag fortsatt tillagt departementet. Departementet foreslår at det i bestemmelsen fastslås at styret er institusjonenes øverste organ, med avgjørelsesmyndighet og tilsynsansvar.
Departementet foreslår at kun hovedprinsippene i dagens opptaksreglement lovfestes, og at nærmere regler om opptak hjemles i forskrift. Dette innebærer at opptaksnemndas sammensetning, funksjonstid og lignende, samt de formelle krav for opptak, behandling av søknadene og opptaket fortsatt hjemles i reglementet i form av forskrift. Det understrekes imidlertid at spørsmålet om hva som skal utgjøre formelle krav for opptak er av stor utdanningspolitisk betydning og derfor må tillegges departementet. Den foreslåtte bestemmelsen åpner i tråd med gjeldende opptaksreglement for opptak på særskilt grunnlag. Dette for å kunne vurdere om søkere som ikke oppfyller de formelle utdanningskravene likevel har kvalifikasjoner som gjør dem skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Ordningen har sin bakgrunn i at man ønsker at de tilsatte i politiet skal ha en bred samfunnsmessig sammensetning. Departementet foreslår videre at man utvider adgangen til å innhente opplysninger som vil kunne ha betydning for om en student er skikket for tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Det vil trolig være hensiktsmessig at det oppnevnes en klagenemnd for grunnutdanning og en for videreutdanning og høyere grads studier.
Departementet foreslår at den rettslige plattformen for skikkethetsvurderingen og beslutning om utvisning, som per i dag er regulert i ordens- og skikkethetsforskrift for studenter ved Politihøgskolens grunnutdanning, lovfestes. Utvisning eller nektelse av å utstede vitnemål med grunnlag i uskikkethet for yrket, representerer en meget inngripende reaksjon overfor vedkommende student. Virkningen vil være at grunnutdannelsen ikke ferdigstilles, og at man for alle praktiske formål blir varig utestengt fra politi- og lensmannsetaten. Legalitetsprinsippet tilsier derfor at utvisningsvedtak og vedtak om å ikke utstede vitnemål på grunn av manglende skikkethet bør hjemles i lov.
Det foreslås en endring i forhold til gjeldende rett ved at taushetsplikten for studenter i grunnutdanningen lovfestes. Taushetspliktreglene bør i politiloven og straffeloven gis generell gyldighet for alle studenter ved Politihøgskolen, selv om dette skulle medføre en viss dobbeltregulering for de av studentene som allerede har et tilsettingsforhold i etaten. Studenter som bringer opplysningene videre bør kunne straffeforfølges, og ikke kun risikere å bli utvist fra studiet. Departementet foreslår derfor å lovfeste studentenes taushetsplikt.
Politilovens regler om bistilling og edruelighet har i dag ikke gyldighet for studentene i grunnutdanningen. I lys av de strenge krav til objektivitet og vandel som stilles til tjenestemenn i politi- og lensmannsetaten, er det både uheldig og ulogisk at studentene under sitt profesjonsstudium ikke skal være undergitt de samme regler. Det foreslås derfor at de lovbestemte kravene som gjelder for utdannede polititjenestemenn knyttet til bierverv og edruelighet også bør gjelde for studentene i grunnutdanningen. De aktuelle bestemmelsene i politiloven vil gjelde direkte for polititjenestemenn som er under videreutdanning eller i høyere grads studier ved Politihøgskolen.
Komiteen har merket seg at departementet foreslår at politilovens § 24d om bierverv, taushetsplikt og edruelighet skal gjelde på lik linje for politihøyskolestudenter som for ansatte tjenestemenn. Komiteen er enig i dette hva angår edruelighet og taushetsplikt. Men mener restriksjoner på bierverv vil være et for alvorlig inngripen overfor politistudenter. Komiteen vil vise til at etter overgang fra etatsutdannelse til høyskolestudier må politistudentene finansiere sine studier gjennom studielån på samme måte som alle andre. Loven vil hindre politistudenter å ha sommerjobb og strøjobber for å finansiere sine studier slik andre studenter har. Etter komiteens oppfatning skal studentene gi melding til Politihøgskolen om hvilke bierverv de har. På bakgrunn av dette foreslår komiteen følgende:
"Politilovens §24d skal lyde:
Bestemmelsene i alminnelig tjenesteinstruks for politiet gitt i medhold av § 29 gjelder for studenter ved Politihøgskolen så langt de passer. Tilsvarende gjelder denne lovs bestemmelser om edruelighet og taushetsplikt. Når politimyndighet er tildelt av stedlig politimester, kan politimesteren nekte studenten bierverv som åpenbart er uforenlig med utøvelsen av politimyndighet."