2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til Innst. O. nr. 103 (2002-2003) der et flertall i Stortinget vedtok en begrensning av personkretsen som har rett og plikt til introduksjonsprogram i forhold til Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 28 (2002-2003). Flertallet var imot at kommunene skulle bli forpliktet til å tilby introduksjonsprogram etter introduksjonsloven til nyankomne innvandrere som bosetter seg i en kommune på egenhånd. Komiteen viser til at det foreliggende forslaget fra Regjeringen følger opp flertallets intensjoner. Samtidig utvides den gruppen som kommunene frivillig kan velge å tilby introduksjonsprogrammet til.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at dersom det skal tillates at enhver som finner bolig på egenhånd skal ha krav på et tilbud om introduksjonsprogram, vil dette kunne skape et langt høyere press på sentrale områder.
Komiteen støtter at familiegjenforente med personer som allerede har lovlig opphold i Norge, jf. § 2 første ledd bokstav d, unntas fra kravet om bosetting etter særskilt avtale.
Komiteen vil gå inn for en endring i loven (§ 3 tredje ledd) som gir kommunene en mulighet til å tilby introduksjonsprogram til nyankomne innvandrere som er bosatt i kommunen uten særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunene, så lenge kommunene ikke pålegges en plikt til dette og at det ikke er en rett for den nyankomne å kreve det.
Komiteen mener deltakelse i introduksjonsprogrammet vil gi de nyankomne innvandrerne en større mulighet til deltakelse i yrkes- og samfunnslivet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at personer med lovlig opphold i Norge fritt kan bosette seg hvor de vil. Flertallet vil bemerke at denne retten er et sentralt prinsipp som bl.a. er slått fast i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Flertallet viser videre til at kommunene får et statlig integreringstilskudd for personer som omfattes av introduksjonslovens § 2. Det er likevel ikke et vilkår for utbetaling av tilskuddet at vedkommende tilbys introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Flertallet vil presisere at Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak om å begrense retten til introduksjonsprogram til personer som er bosatt etter avtale mellom kommunen og UDI.
Komiteen mener at kommunene vil ha en interesse i å inkludere flest mulig i programmet. Forslaget vil samtidig ivareta den enkelte kommunes behov for kontroll og valgfrihet med hensyn til gruppen som bosetter seg på egenhånd uten særskilt avtale.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at dagens bosettingsordning fungerer og vil ikke endre denne nå selv om den har noen svakheter. Flertallet mener hovedgrunnene for at kommunene ikke makter å ta imot alle flyktningene som får oppholdstillatelse er vanskelig kommuneøkonomi, manglende stønad til eldre innvandrere og reduksjon i Husbankens boligtilskudd til etablering. I Revidert nasjonalbudsjett for 2004 svekkes tilskuddet med 48 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringens opprinnelige forslag fra 2003 i større grad ville ha stimulert flyktningene til aktiv egeninnsats, fremfor passivt å sitte på mottak og avvente bosetting i en kommune.
Disse medlemmer viser til at lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere har som formål blant annet å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. En introduksjonsordning er et meget godt utgangspunkt for å få til god integrering. Disse medlemmer mener at introduksjonsordningen også burde omfatte de som på eget initiativ bosetter seg i en kommune.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Regjeringen i realiteten med et slikt forslag ville innført en helt ny bosetningsordning der svært mange av de som hadde fått innvilget oppholdstillatelse ville flyttet til Oslo og andre utvalgte steder. Dette ville gjøre det mindre forutsigbart for kommunene i forhold til hvor mange som ville gjennomføre et slikt introduksjonsprogram det ville vært lagt til rette for. Flertallet mener for øvrig at erfaringer fra Sverige taler imot en slik generell ordning.
Flertallet mener imidlertid det er behov for å følge nøye med både på antallet som på grunn av flytting eller selvbosetting mister retten til introduksjonsprogram og på deres utvikling.
Flertallet vil også understreke at den beste måten å unngå flytting under et introduksjonsprogram, er å tilby introduksjonsprogram av god kvalitet.
Komiteen viser til sine respektive merknader i Innst. O. nr. 103 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er ulike årsaker til at mange kommuner vegrer seg for å ta imot flyktninger. Disse medlemmer viser til at bevilgningen til boligtilskuddet har økt de siste årene og at bosetting av flyktninger er prioritert innen ordningen. Disse medlemmer viser til at det innen ordningen har blitt gitt tilsagn til stadig flere flyktninger siden 2001.
Komiteen viser også til at nyankomne flyktninger som kommer inn under introduksjonsprogrammet, vil kunne ha rett til bostøtte fra 1. september 2004. Dette vil videre lette kommunenes arbeid med bosetting av flyktninger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine respektive partiers alternative budsjetter for 2004, der det ble foreslått å øke Husbankens låneramme med 2-2,5 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag. Flertallet viser til at Husbanken i 2003 mottok søknader i størrelsesorden 200 mill. kroner utover rammene for tildeling av boligtilskudd. Dette harmonerer dårlig med kommunenes behov for tilskudd til etableringer av boliger for flyktninger. Flertallet viser for øvrig til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at etter budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble utlånsrammen økt med 1 mrd. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2004 der det ble foreslått bevilget 600 mill. kroner utover Regjeringens forslag til etablering av boliger til blant annet flyktninger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslo 330 mill. kroner mer enn Regjeringen til boligformål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange kommuner, under den eksisterende bosettingsordningen er meget tilbakeholdne i forhold til å ta imot nye flyktninger med oppholdstillatelse.
Disse medlemmer mener det er sammensatte årsaker til dette.
Den økende innvandringen som de siste regjeringer har stått for, i kombinasjon med mangelen på reelle integreringstiltak og press på boligmarkedet i mange kommuner er sterke elementer i dette.
Disse medlemmer vil også peke på det faktum at mange kommuner har etablerte asylmottak, som nødvendigvis må sees i en sammenheng med hvor mange flyktninger en kommune bosetter. Samlet sett kan dette gi utfordringer som kan være vanskelig å takle for mange kommuner.
Disse medlemmer registrerer at det ikke er noe politisk ønske om en endring av bosettingsordningen nå. Disse medlemmer vil imidlertid be Regjeringen fremme egen sak for Stortinget, hvor utfordringer med bosetting av flyktninger og de forskjellige modeller for asylmottak vurderes samlet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for Stortinget, hvor bosetting av flyktninger og asylsøkere vurderes i sammenheng."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener dette bør være dekket av Regjeringens oppfølging av to anmodningsvedtak i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Komiteen vil gå imot at det foretas en reduksjon av integreringstilskuddet for de kommunene som ikke tilbyr introduksjonsprogram for selvbosettere.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. O. nr. 103 (2002-2003) der disse medlemmer ber Regjeringen sørge for en fullfinansiering av introduksjonslovsreformen slik at kommunene er i stand til å gjennomføre den i henhold til programmet. Flertallet viser til at det vil medføre ekstra kostnader for kommunene ved etablering av introduksjonsprogrammene. KS har beregnet at det vil koste om lag 46 000 kroner per deltaker per år i økte utgifter de 2 første årene programmet er obligatorisk. Regjeringen har ikke fulgt dette opp.
Flertallet viser også til at Beregningsutvalget er kommet til at integreringstilskuddet må ligge på 420 000 kroner for å ivareta intensjonene integreringstilskuddet er ment å skulle dekke. For inneværende år ligger integreringstilskuddet på 393 000 kroner, det vil si et avvik på 27 000 kroner per person.
Flertallet mener at dette er et uheldig signal å gi kommunene, samtidig som de oppfordres til å øke bosettingstallene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til sine respektive merknader i Innst. O. nr. 103 (2002-2003). Disse medlemmer ber dessuten Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om økning og/eller endring av integreringstilskuddet i statsbudsjettet for 2005.
Komiteen støtter forslaget.