Sammendrag
Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen å supplere bestemmelsene om konsekvensutredninger (KU) i plan- og bygningsloven slik at det gis nødvendige lovmessige rammer for iverksetting av EUs direktiv om vurderinger av miljøvirkninger av visse planer og programmer.
Departementet viser til at EU i 2001 vedtok Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/42/EF om vurdering av miljøvirkningene av visse planer og programmer. Formålet med direktivet er å sikre høy grad av miljøbeskyttelse gjennom krav til miljøvurdering tidlig i beslutningsprosessen, og før rammene for enkeltprosjekter er lagt. Direktivet fastsetter frist for implementering til 27. juli 2004.
Departementet foreslår i proposisjonen også endringer av bestemmelsene om konsekvensutredninger for utbyggingstiltak med sikte på forenkling og effektivisering. Forslaget innebærer at konsekvensutredninger integreres i planleggingen etter plan- og bygningsloven, slik at en unngår to-sporede prosesser for tiltak som avgjøres gjennom plan etter plan- og bygningsloven. Kommunen, eller fylkeskommunen i de tilfeller det utarbeides fylkesplan, vil som hovedregel være ansvarlig myndighet etter bestemmelsene. For tiltak som avgjøres ved vedtak etter sektorlov, opprettholdes dagens system med tillatelsesmyndigheten som ansvarlig for konsekvensutredningsprosessen.
Det foreslås også visse forenklinger med sikte på økt fleksibilitet og ytterligere effektivisering, og som også skal gjøres gjeldende for planer som omfattes av EU-direktivet.
Det er i proposisjonen gjort rede for gjeldende rett og internasjonale rammer, bestemmelser om konsekvensutredninger for tiltak, nærmere om direktivet om miljøvurdering av visse planer og programmer, og protokoll om strategiske miljøkonsekvensvurderinger.
Departementet viser til at forslaget til lovendringer er i tråd med prinsippene bak planlovutvalgets forslag til nye bestemmelser om konsekvensutredninger, jf. NOU 2003:14 Om bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II. Det er i proposisjonen gjort rede for planlovutvalgets forslag og uttalelsene til disse.
Hovedelementene i utvalgets forslag er:
-
1. Det innføres en oppstartsfase med utarbeiding og offentlig høring av planprogram som tidlig avklarer innholdet i planarbeidet og behov for utredninger.
-
2. For planer med vesentlige virkninger stilles det krav til utarbeiding av konsekvensutredning og til offentlig høring av denne.
-
3. Det gis mulighet til å stille krav til miljøoppfølging.
-
4. For planer med vesentlige virkninger stilles det krav om offentliggjøring av vedtak med beskrivelse av hvordan konsekvensutredningen er tatt hensyn til.
-
5. Dersom planen kan ha vesentlige virkninger for nabostat skal nabostat varsles, og gis mulighet til å delta i planleggingsprosessen.
Både implementering av EU-direktivet og integrering av dagens bestemmelser om konsekvensutredninger i planleggingen etter plan- og bygningsloven gir behov for bestemmelser som også omfatter beslutninger som ikke tas gjennom plan- og bygningsloven. Planlovutvalget har foreslått at bestemmelser om konsekvensutredninger som gjelder for tiltak og planer som reguleres av sektorlovgivning, gis i et eget kapittel 17.
Departementet viser til at høringsinstansene i hovedsak er enige i utvalgets forslag til bestemmelser for å ivareta kravene i EU-direktivet om vurdering av miljøvirkninger av visse planer og programmer. Det er likevel flere instanser som gir uttrykk for at forslaget vil medføre merarbeid for kommunene, og at det er viktig at en gjennom regelverk og veiledning søker å klargjøre hvor omfattende dokumentasjonskrav som kan stilles til kommunale arealplaner.
Departementet mener imidlertid at det vil være hensiktsmessig med en annen struktur på bestemmelsene enn det som utvalget har foreslått. I stedet for to sett av bestemmelser om konsekvensutredninger, ett for planer etter plan- og bygningsloven (§ 1-9) og et eget kapittel (kapittel 17) for sektorplaner og tiltak etter andre lover, foreslår departementet at de generelle rammebestemmelsene om konsekvensutredninger opprettholdes som et eget kapittel i loven. Videre vil det være nødvendig å tilpasse bestemmelsene til gjeldende plantyper.