6. Nærmere om informasjonsomfanget til og fra valutaregisteret
Det nye systemet skal omfatte forskjellige typer grensekryssende transaksjoner; banktransaksjoner, korttransaksjoner og kontanttransaksjoner. Det skal registreres elektronisk rapportering fra finansinstitusjoner (norske banker og utenlandske banker med filial i Norge) og norske avdelinger av internasjonale kredittkortselskap. I tillegg skal inn- og utførsel av kontanter til/fra Norge med over NOK 25 000 registreres via toll- og avgiftsetaten. Også kjøp og salg av utenlandske sedler og mynt (valutaveksling) skal registreres. Dette er isolert sett ingen grensekryssende transaksjon, men også i dag meldes valutavekslinger til Norges Bank. For etterforsknings- og kontrollorganene kan dette være et avgjørende sporsted, og ordningen med rapportering av valutavekslinger foreslås derfor videreført.
Det forventes at mellom 140 og 160 virksomheter vil bli rapporteringspliktige, men dette tallet kan variere over tid. Fra de rapporteringspliktige forventes det en daglig transaksjonsmengde på 50-60 000 transaksjoner. I tillegg skal det månedlig rapporteres ca. 50 000 transaksjoner med aggregerte summer. Systemet vil fange opp den sporbare pengestrømmen ut og inn av Norge.
Det kreves i dag konsesjon som valutabank for å drive ervervsmessig betalingsformidling med utlandet på vegne av allmennheten. Reguleringen av adgangen til å drive betalingsformidling med utlandet er videreført i lov 20. juni 2003 nr. 44 om endringer i sentralbankloven mv. Betalingsformidling gjennom såkalt Hawala-virksomhet (som er en betegnelse på visse internasjonale nettverk for overføring av penger utenfor de ordinære banksystemene), er ulovlig virksomhet som ikke vil bli registrert i det nye registeret. Det er de legale pengeoverføringer som omfattes.
Enkelte store foretak med virksomheter i flere land benytter seg av oppgjørsordninger utenom norsk valutabank. Slike betalinger vil normalt foregå via konto i utenlandsk bank eller annen oppgjørsordning (netting, clearing eller annen mellomregningsordning) med utlending. Ved betalinger/oppgjør mellom innlending og utlending på denne måten, er den enkelte innlending (foretaket eller privatpersonen) selv rapportansvarlig overfor Norges Bank etter gjeldende BRAVO-regelverk. Rapportplikten inntrer når gjennomsnittlig saldo og/eller omsetning de siste 12 måneder overstiger NOK 100 000 000. Denne rapporteringen har vært nødvendig for Norges Banks utarbeidelse av utenriksregnskapet for Norge. Slik egenrapportering foreslås imidlertid ikke videreført i det nye valutaregisteret. Ut fra kontroll- og etterforskningshensyn vil egenrapportering ikke ha like stor verdi.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere om innmelding av transaksjoner, inn /utførsel av kontanter, valutaveksling og reisesjekker og utleveringsomfanget fra registeret.
Komiteen viser til at det har vært en viss usikkerhet om loven medfører rapporteringsplikt av transaksjoner mellom Svalbard og fastlandet. Komiteen viser i denne forbindelse til spørsmål 5 fra Fremskrittspartiets fraksjon i komiteen 24. mars 2004 og svar fra finansministeren, datert 12. mars 2004, der finansministeren bl.a. presiserer følgende:
"Det skal etter dagens lov ikke rapporteres transaksjoner utført av nordmenn med norsk konto/kort bosatt på Svalbard (transaksjoner i norske kroner mellom Svalbard og fastlandet). Dette videreføres i utkastet til ny lov, jf. Proposisjonens kapittel 12 s. 42. Dette rapporteringsfritaket vil bli nærmere utdypet i forskrifter som skal gis med hjemmel i lovens § 9."
Komiteen tar dette svaret til etterretning og slutter seg ellers til det som står i proposisjonen om informasjonsomfanget til og fra valutaregisteret.