4. Offentlighet for regnskapsdokumenter til utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge
- 4.1 Offentlighet og innsendingsplikt for filialregnskapet
- 4.2 Offentlighet og innsendingsplikt for årsregnskapet til det utenlandske foretaket filialen er en del av
- 4.3 Forsinkelsesgebyr for utenlandske foretak
Utenlandske foretak som er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12, skal utarbeide et særskilt filialregnskap etter reglene i regnskapsloven for foretakets virksomhet i Norge. For disse regnskapspliktige gjelder bestemmelsen i regnskapsloven § 8-1 om at årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige for filialregnskapet. Regjeringen legger til grunn at det er i delvis strid med våre EØS-forpliktelser etter ellevte selskapsrettsdirektiv å opprettholde et krav om offentlighet for filialregnskapet. Regjeringen legger til grunn at direktivet kun gjelder offentlighet for regnskapsdokumenter og visse andre opplysninger. I proposisjonen vurderes dermed ikke det gjeldende kravet etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 om å utarbeide filialregnskaper, bare reglene om offentlighet i regnskapsloven kapittel 8. I det følgende vurderes i hvilken grad en bør utnytte åpningene i direktivet til å opprettholde et krav om offentlighet for filialregnskapet.
Direktivet gjelder bare for foretak i medlemsstatene som tilsvarer norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Regjeringen anser imidlertid at det vil være vilkårlig å opprettholde krav om offentlighet for utenlandske foretak ut fra foretaksform, og går ikke inn for en slik avgrensning.
Regjeringen legger til grunn at forbudet i direktivet mot å kreve offentlige filialregnskaper bare gjelder for utenlandske foretak som har utarbeidet og offentliggjort årsregnskap og årsberetning etter lovgivningen i hjemstaten og som har fått regnskapet revidert. For foretak hjemmehørende utenfor EØS tillater direktivet videre at medlemsstatene krever offentlig filialregnskap dersom foretaket ikke har utarbeidet årsregnskap og årsberetning i samsvar med EU"s regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv) "eller på tilsvarende måte". Enkelte høringsinstanser legger vekt på å utnytte disse åpningene i direktivet til å kreve offentlige filialregnskaper. Regjeringen slutter seg til dette. Det foreslås et krav om offentlige filialregnskaper for utenlandske foretak som ikke har utarbeidet selskapsregnskap og eventuelt konsernregnskap i samsvar med EUs regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv) eller på tilsvarende måte. For at filialregnskapet ikke skal være offentlig, skal videre foretakets årsregnskap være revidert og sendt inn til Regnskapsregisteret.
Regjeringen legger til grunn at ellevte selskapsrettsdirektiv ikke er til hinder for å kreve at filialregnskap sendes inn til Regnskapsregisteret til bruk kun for kontrollmyndigheter og statistikkformål. Statistisk sentralbyrå har lagt særlig vekt på at informasjonen fra filialregnskap bør være tilgjengelig for statistikkformål gjennom Regnskapsregisteret. All den tid kravet om å utarbeide filialregnskap opprettholdes, anser Regjeringen at det ikke vil være noen vesentlig tilleggsbyrde for utenlandske foretak å sende inn filialregnskapet til Regnskapsregisteret. I den grad Statistisk sentralbyrå eller andre myndigheter som har lovgrunnlag for det vil kreve opplysningene direkte dersom de ikke er tilgjengelig i Regnskapsregisteret, kan innsendingsplikt innebære en lemping for den regnskapspliktige. Regjeringen legger vekt på statistikk- og kontrollmyndigheters behov for å ha god tilgang på opplysninger fra filialregnskaper, og foreslår å opprettholde innsendingsplikten for filialregnskaper.
Regjeringen foreslår i samsvar med høringsmerknaden til Brønnøysundregistrene å presisere at det foreslåtte unntaket fra offentlighetsprinsippet gjelder selv om det utenlandske foretaket er regnskapspliktig både i medhold av regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 og på annet grunnlag.
Regjeringen foreslår etter dette et unntak fra offentlighetsprinsippet i regnskapsloven § 8-1 om at årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning utarbeidet på grunnlag av regnskapsplikt etter § 1-2 første ledd nr. 12 (filialregnskap) ikke skal være offentlige. Dette skal gjelde også for regnskapspliktige etter § 1-2 første ledd nr. 12 som i tillegg er regnskapspliktig på annet grunnlag. Det foreslås å presisere at Regnskapsregisteret ikke kan gjøre innholdet i dokumentene kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk. Etter forslaget skal unntaket fra offentlighetsprinsippet ikke gjelde dersom den regnskapspliktige ikke har fastsatt et årsregnskap som er utarbeidet, revidert og offentliggjort i samsvar med lovgivningen i hjemstaten. Unntaket skal heller ikke gjelde dersom dette årsregnskapet ikke er utarbeidet i samsvar med EUs regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsdirektiv) eller på tilsvarende måte. Det samme skal etter forslaget gjelde dersom den regnskapspliktige ikke har oppfylt innsendingsplikten etter forslaget til § 8-2 nytt annet ledd. Det vises til forslaget til regnskapsloven § 8-1 nytt annet ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at forslaget om å oppheve plikten til å offentliggjøre filialregnskapet for utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge kommer som følge av EØS-forpliktelser. Disse medlemmer viser videre til at det fra ulike hold blant høringsinstansene gis uttrykk for at dette er en uønsket lovendring. Disse medlemmer understreker at størst mulig grad av åpenhet i næringslivet bør være både i samfunnet, de ansatte og selskapenes interesse. Disse medlemmer er enig med de høringsinstanser som har påpekt at offentlig tilgjengelighet er en naturlig følge av regnskapsplikt. Disse medlemmer viser imidlertid til at de gjeldende bestemmelser om dette i regnskapsloven anses å være i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Disse medlemmer viser likevel til at det aktuelle EU-direktivet er fra 1989, og at det ble lagt fram for Stortinget i forbindelse med Norges tiltredelse til EØS-samarbeidet, jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992). Disse medlemmer stiller seg derfor noe undrende til at Regjeringen 11 år etter har slikt hastverk med å implementere direktivet at det må skje fra 1. januar 2004, og ikke kan vente på Stortingets kommende behandling av evalueringen av regnskapsloven.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet mener at spørsmålet om offentlighet for regnskapsdokumenter til utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge krever en grundigere behandling enn det departementet legger opp til, og foreslår at dette tas i sammenheng med Regnskapslovutvalgets utredning, NOU 2003:23.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til Stortingets behandling av St.prp. nr. 100 (1991-1992) om norsk tiltredelse til EØS-samarbeidet. Disse medlemmer viser til at disse partier stemte mot slik tiltredelse. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot Regjeringens forslag til endringer i regnskapsloven.
Regjeringen viser til at alle høringsinstansene som har uttalt seg om det, støtter forslaget i Kredittilsynets høringsnotat om at utenlandske foretak som er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. 12 skal sende inn årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for det utenlandske foretaket filialen i Norge er en del av. Forslaget skal gjennomføre EØS-forpliktelsene etter ellevte selskapsrettsdirektiv til å kreve innsendt og offentliggjort regnskapsdokumentene til utenlandske foretak med filial i en medlemsstat. EØS-reglene åpner for at medlemsstatene kan fastsette krav om at regnskapsdokumentene skal offentliggjøres på et av de offisielle språkene. Regjeringen vil foreslå at en utnytter denne muligheten til å kreve at regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, dansk svensk eller engelsk. Regjeringen legger vekt på at disse språkene er tilstrekkelig alment tilgjengelige for regnskapsbrukere i Norge.
Regjeringen foreslår i tråd med dette at regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 12 skal sende inn et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen for det foretaket filialen er en del av slik disse regnskapsdokumentene er utarbeidet, revidert og offentliggjort i henhold til lovgivningen i hjemstaten. Etter forslaget skal disse regnskapsdokumentene sendes inn senest samtidig med at årsregnskapet skal offentliggjøres i henhold til lovgivningen i hjemstaten. Regnskapsdokumentene skal være utarbeidet på eller oversatt til norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Det vises til forslaget til regnskapsloven § 8-2 nytt annet ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 4.1.
Kredittilsynet foreslår i høringsnotatet en tillemping i bestemmelsen om forsinkelsesgebyr for utenlandske foretak som etter forslaget skal sende inn regnskapsdokumenter utarbeidet etter hjemstatens regler. Tillempningen skal sikre at slikt gebyr ikke begynner å løpe for utenlandske foretak før årsregnskapet skal offentliggjøres etter lovgivningen i hjemstaten. Det kan være aktuelt der disse reglene krever innsending senere enn 1. august året etter regnskapsåret, jf. regnskapsloven § 8-3 første ledd, eller der foretaket i henhold til hjemstatens regler benytter avvikende regnskapsår. Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslaget.
Regjeringen foreslår i tråd med Kredittilsynets forslag at forsinkelsesgebyr ved innsendingsplikt etter forslaget til § 8-2 nytt annet ledd ikke skal påløpe før tidligst en måned etter at det utenlandske foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold til reglene i hjemstaten.
Det vises til forslaget til regnskapsloven § 8-3 første ledd nytt annet punktum.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 4.1.