2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til tidligere behandling av organisering av det nye Mattilsynet og de vedtak som er gjort av Stortinget i den forbindelse.
Komiteen vil understreke at det i den nye organisasjonen Mattilsynet ligger et godt potensial for et samarbeid mellom næringene og Mattilsynet, og at det er viktig at tilsynet også blir en rådgiver samtidig som de skal påse at vi i Norge har helsemessige trygge matvarer av riktig kvalitet.
Komiteen har merket seg at Regjeringen har fulgt opp den anbefaling Stortinget gav om å ikke innlemme dyrevernloven i matloven, og i den forbindelse er komiteen enig med Regjeringen at det i matloven gis hjemmel til å kunne treffe tiltak mot at produkter som ikke er behandlet i samsvar med prinsippene i dyrevernloven ikke blir brukt til matproduksjon.
Komiteen har merket seg at Regjeringen har hatt som utgangspunkt at en i størst mulig grad viderefører rettstilstanden på de ulike delområdene som innlemmes i matloven og at loven etablerer et felles hjemmelsgrunnlag for regulering langs hele matproduksjonskjeden - at prinsippet fra fjord/jord til bord er fulgt opp i loven.
Komiteen har videre merket seg at loven er en utpreget fullmaktslov og at dette vil medføre at det vil måtte bli utarbeidet en rekke forskrifter i tillegg, og et en først på sikt vil kunne se om det er en rasjonaliseringsgevinst ved loven.
Komiteen viser ellers til brev fra Helsedepartementet av 14. oktober 2003, 23. oktober 2003 og 18. november 2003 samt brev fra Landbruksdepartementet av 11. november 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at kapittelet om føre-var-prinsippet som var ute på høring (§ 27) er viktig, og må tas inn i loven. Her heter det at tilsynsmyndigheter kan treffe midlertidige tiltak i påvente av omfattende risikovurdering "i særlige tilfeller hvor det på bakgrunn av en vurdering av tilgjengelige opplysninger påvises en mulighet for skadelige virkninger på menneskers, dyrs eller planters helse eller fare for miljøskade, men hvor det fortsatt råder vitenskapelig usikkerhet". Det er viktig at det nye mattilsynet også driver aktiv veiledning, særlig mot nye nisjeprodusenter, uten at det kommer i konflikt med tilsynsrollen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at lovforslaget, som et ledd i matreformen, oppfyller målet om en modernisert og forenklet lovgivning på matområdet.
For de paragrafer som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.
§ 1. Formål, virkeområde og definisjoner
Komiteen viser til brev av 14. oktober 2003 fra Helsedepartementet vedrørende trykkfeil i lovteksten i første setning. Den korrekte lovteksten skal være:
"Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. "
§ 2. Saklig virkeområde
Komiteen har ingen merknader til lovteksten, men når det gjelder merknadene til paragrafen, vil komiteen peke på at loven omfatter hele produksjonskjeden fra jord/fjord til bord. Handelen med mat, dyr, planter og innsatsvarer over landegrensen øker, og problemstillingene knyttet til eksport og import vil være sentrale. Komiteen vil understreke at eksport og import er viktige ledd på flere steder i produksjonskjeden og at det derfor må få den nødvendige oppmerksomhet i forvaltning av loven.
§ 6. Forebygging av fare, varsling og iverksetting av tiltak
Komiteen viser til at redelighet i omsetning og produksjon antagelig vil bli mer i fokus i årene som kommer. Det har vært eksempler på at mat er iblandet råvarer eller stoffer som ikke er helseskadelige, men som en etisk eller moralsk reagerer på. En generell varslingsplikt ved uredelighet vil kunne være for omfattende. Det kan synes unødvendig at virksomheten i ethvert tilfelle av uredelighet må varsle Mattilsynet. En generell varslingsplikt vil for eksempel også omfatte innsatsvarer hvor begrunnelsen ikke slår til i samme grad. Komiteen foreslår derfor at lovteksten får et nytt annet punktum i fjerde ledd som gir hjemmel til at det kan gis forskrift om at uredelighet skal kunne utløse varslingsplikt.
Komiteen fremmer følgende forslag:
"§ 6 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan tilsvarende gi forskrifter om forebygging av uredelighet, varsling og verksetting av tiltak, herunder informasjon til allmennheten."
§ 20. Næringsmidler og dyrehelse
Komiteen registrerer at Regjeringen foreslår at matloven tar inn en bestemmelse som etablererer hjemmel for dyrevernmessig vurdering i forhold til produkter fra dyr. Komiteen er positiv til dette forslaget, fordi kravet om etisk forsvarlig dyrehold i stor grad er en forutsetning for produksjon av dyr til mat. Dyrevernloven skal ivareta dyrevelferd på alle områder, men regulerer kun forhold hos levende dyr. Komiteen mener det er naturlig at også matloven har en egen bestemmelse som skal sikre at produksjonen av dyr til mat skal foregå på en slik måte at forbrukerne sikres trygg mat. For matindustrien blir forbrukerens tillit og trygghet både til matproduksjonen og matvarene nøkkelspørsmål fremover. Forbrukerkravene retter seg i stadig større grad mot dyrevelferd og etikk.
§ 21. Avgift og gebyr
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, forventer at den store reformen innen matforvaltningen skal sikre forbrukerne trygge matvarer og en god dyre- og plantehelse på en bedre måte enn i dag. Samtidig skal reformen sikre kvalitativt bedre tjenester for brukerne. I tillegg forventer flertallet at sammenslåingen av flere nåværende tilsyn og samordning av ressursene langs hele verdikjeden vil gi et mer kostnadseffektivt tilsyn. Flertallet legger til grunn at økonomiske effektiviseringsgevinster kommer næringsmiddelindustrien og øvrige brukere til gode.
Flertallet vil peke på at en av intensjonene ved å etablere et nytt mattilsyn var å redusere kostnadene både for staten og for tilsynsobjektene, og at det ble antydet en reduksjon på ca. 10 pst. i forhold til driften av de tidligere tilsynene.
Flertallet vil peke på at Regjeringen i St.prp. nr. 65 (2002-2003) sier følgende om finansieringsmodellen:
"Forenklet finansieringsmodell vil først og fremst ha effekt gjennom en enklere og mer oversiktlig finansiering av matforvaltningen. Dette vil gi kostnadsbesparelser for så vel forvaltning som næring. I tillegg vil det forhold at ordninger etableres eller fjernes ha en direkte kostnadsmessig effekt for de aktører i matproduksjonen som disse gebyrene eller avgiftene kreves inn fra. Dette vil også kunne ha effekt i tilliggende ledd i kjeden avhengig av hvordan omveltningsmekanismene fungerer. Samtidig vil matforvaltningsreformen gi effektiviseringsgevinster som over tid vil ha betydning for nivået på de enkelte gebyrene og avgiftene."
Flertallet viser videre til at Regjeringen uttaler at:
"Basert på vurderinger av dagens ressursbruk i tilsynene vil en slik avgrensing innebære at om lag 90 pst. av utgiftene i matforvaltningen vil kunne dekkes gjennom inntekter fra gebyrer og avgifter. Denne andelen vil imidlertid kunne endre seg dersom oppgavesammensetningen i matforvaltningen endrer seg."
Flertallet legger til grunn at Regjeringen vil bestrebe seg på at gebyrene legges så lavt som mulig, og at den nøye overvåker driften av Mattilsynet, slik at de intensjoner som ble lagt til grunn ved etableringen av Mattilsynet blir fulgt opp. Flertallet mener at forslaget om at 90 pst. av utgiftene til Mattilsynet skal dekkes av avgifter er noe høyt, og foreslår at det senkes til maksimalt 80 pst.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at maksimalt 80 pst. av utgiftene til Mattilsynet kan dekkes av avgifter og gebyrer."
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, peker på de høye kostnadene knyttet til kjøttkontroll og annen kontroll av kjøttprodukter. Det er ønskelig å redusere disse kostnadene fremover, ned mot et nordisk nivå. Dette flertallet ber derfor departementet ta effektiviseringsinitiativ og komme tilbake til Stortinget våren 2004 med en vurdering av mulighetene for kostnadsreduserende tiltak på kort og lang sikt. Slike tiltak må komme næringsmiddelindustrien og øvrige brukere til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det har vært reaksjoner på den forenklede finansieringsmodellen av det nye mattilsynet, og at store deler av næringsmiddelindustrien mener at § 21 er for generelt utformet og at forarbeidene ikke godt nok avgrenset i hvor stort omfang og på hvilket grunnlag avgifter i medhold av loven kan ilegges aktørene i næringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet er av den oppfatning at § 21 er for generelt utformet og at paragrafens forarbeider ikke godt nok avgrenser i hvor stort omfang og på hvilket grunnlag avgifter i medhold av loven kan ilegges aktørene i næringen. Disse medlemmer mener det er et offentlig ansvar å ivareta matvaretryggheten og at kostnader ved dette i all hovedsak må dekkes av det offentlige uten innkreving av avgifter og gebyrer. Det er derfor ikke naturlig at aktørene i næringen skal gjøres økonomisk ansvarlige for ivaretakelse av statens forpliktelser overfor forbrukerne. Disse medlemmer understreker derfor at kostnader knyttet til kartlegging og overvåkning, kostnader knyttet til vitenskapskomiteen, kostnader knyttet til laboratorietjenester som Mattilsynet kjøper som støtte for generell tilsynsvirksomhet, kostnader knyttet til kommunikasjons- og informasjonsvirksomhet overfor myndigheter og forbrukerne, kostnader knyttet til Mattilsynets beredskapsoppgaver, kostnader knyttet til regelverksutvikling, kostnader knyttet til internasjonalt arbeid og kostnader knyttet til kompetanseutvikling og administrasjon er kostnader som ikke skal finansieres ved hjelp av gebyrer og avgifter. Det som kan gebyr- og avgiftsfinansieres, er: direkte tilsyn med ulike pliktsubjekter, utferdigelse av attester, godkjenninger mv. og kostnader inkludert analysekostnader knyttet til oppfølging av brudd på bestemmelser i denne lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov. Disse medlemmer vil videre påpeke at å sikre sunne og trygge matvarer er en viktig del av statens generelle helsepolitiske ansvar, samt at dette også vil være et viktig forbrukerpolitisk aspekt. Disse medlemmer viser til det forhold at vesentlige deler av kostnadene ved Mattilsynet skal brukerfinansieres. Dette er etter disse medlemmers oppfatning uheldig, da norsk næringsmiddelindustri i dag har høye kostnader ved kontroll og tilsyn. I tillegg er kostnadsnivået i norsk industri på et nivå som gjør at norske produkter blir betydelig mer kostbare enn tilsvarende varer produsert i våre naboland. Dette fører til redusert konkurranseevne for norske bedrifter, samt at norske forbrukere får høyere kostnader enn forbrukere i våre naboland. Dette bidrar til en betydelig grensehandel. Disse medlemmer er av den oppfatning at norske myndigheter i størst mulig grad må medvirke til å senke kostnadsnivået for norske bedrifter og forbrukere. Å gjøre det norske matvaremarkedet mer tilpasset internasjonalt kostnadsnivå er i denne sammenheng en viktig oppgave. Disse medlemmer mener også at dobbeltfinansiering må unngås, noe som fremkommer av lovens intensjoner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at det gebyrnivået som Regjeringen legger opp til, er for høyt. Sosialistisk Venstreparti vil derfor støtte et redusert gebyrnivå, og mener gebyrnivået bør ligge i størrelsesorden 50-70 pst. Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med på hvilke områder det skal anvendes hvilke gebyrnivåer, og hvordan denne praksisen vil slå ut geografisk.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at kostnadene til det nye Mattilsynet ikke skal påføre næringa mer enn maksimum 70 pst. av de totale kostnadene."
§ 23. Administrative bestemmelser, sanksjoner og straff
Komiteen viser til § 23 tredje ledd og vil peke på at den har en noe uheldig språklig formulering, og foreslår følgende endring av tredje ledd:
"§ 23 tredje ledd skal lyde:
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte."
§ 27. Informasjon til allmennheten
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at myndighetene ikke bare bør ha en aktiv informasjonsplikt ved akutt helsefare. Også opplysninger som har med juks eller uredelighet å gjøre er høyst relevante i vurderingen av et risikobilde, og informasjon om produksjonsforhold der etikk og miljø spiller en viktig rolle kan være det. Alle tvangsvedtak bør derfor offentliggjøres.
§ 30. Beskyttelse av betegnelse
Komiteen er i tvil om hvorvidt bruk av domenenavn bør reguleres i matloven og viser videre til at etter at proposisjonen ble fremlagt er det fastsatt forskrifter under Samferdselsdepartementet som regulerer bruken av domenenavn.
Komiteen foreslår derfor å stryke siste punktum i annet ledd.
§ 31. Kompensasjonsordninger
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at ordningen som bestemmelsen hjemler er fremforhandlet i jordbruksavtalen, og bare delvis er hjemlet i jordloven. Flertallet peker videre på at for å sikre et klart hjemmelsgrunnlag er ordningen også foreslått hjemlet i matloven.
Flertallet støtter forslaget, og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at denne paragrafen er unødvendig, da Kongen i medhold av § 21 har fått nødvendig hjemmel til å innkreve nødvendig kompensasjon for kostnader i forbindelse med etterlevelse av denne lov og matvaretryggheten generelt.
Disse medlemmer viser til § 1 om at loven ikke skal ivareta næringshensyn eller verdiskapning i sin alminnelighet. Disse medlemmer er derfor uenig i at bestemmelser om økonomiske kompensasjonsordninger knyttet til primærproduksjonen integreres som en del av loven. Disse medlemmer vil også peke på økte muligheter for at kostnadene ved risikohåndteringstiltak skyves over til andre deler av verdikjeden for mat, der muligheten for kompensasjon ikke er til stede etter loven, hvis paragrafen blir stående.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"I lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), gjøres følgende endringer:
§ 31 utgår."