4. Endringar i folketrygdlova - dagpengeperiodens lengde
Ved endringene i regelverket om dagpenger under arbeidsløshet som ble gjort gjeldende fra 1. januar 2003, jf. Ot.prp. nr. 15 (2002-2003) og Innst. O. nr. 50 (2002-2003), ble maksimal dagpengeperiode redusert fra 156 til 104 uker for personer med arbeidsinntekt på minst to ganger grunnbeløpet. Det ble ikke gjort endringer for personer med inntekt under to ganger grunnbeløpet.
Departementet ønsker å harmonisere regelverket og gjenopprette prinsippene bak utformingen av lange og korte stønadsperioder. Kort dagpengeperiode bør være halvparten av lang periode.
Etter endringene fra 1. januar 2003 er gruppen med rett til kort stønadsperiode, personer med inntekt mellom 1,5 og 2 ganger grunnbeløpet. Gruppen er relativt liten, og omfatter bl.a. studenter og andre som har hatt liten tilknytning til arbeidslivet. Det er særlig viktig at yngre arbeidssøkere ikke forblir passive stønadsmottakere over lang tid. Undersøkelser viser at overgangen til arbeid øker med 30-60 pst. når arbeidssøkere nærmer seg slutten på maksimal dagpengeperiode. Både mer aktiv jobbsøkning fra den arbeidsledige og oppfølging fra Aetat bidrar til dette. En reduksjon av dagpengeperioden forventes derfor å øke overgangen til arbeid. Dette vil være den viktigste effekten ved en endring av varigheten.
Personer med svakere tilknytning til arbeidslivet og med arbeidsinntekt under 2 ganger grunnbeløpet foreslås på bakgrunn av dette å få en maksimal dagpengeperiode på 52 uker. Endringen foreslås gjort gjeldende for nye tilfeller fra ikrafttredelsestidspunktet.
Se forslag til endring av folketrygdloven § 4-15.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, viser til budsjettavtala mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia.
Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i statsbudsjettet for 2003, og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet. Som ein følgje av dette, blei ytingane stramma monaleg inn og som følgje av vedtaket har langt færre nå krav på dagpengar.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er viktig at arbeidsløyse ikkje skapar unødvendig store økonomiske problem for dei som blir råka, og vil derfor gjeninnføre ferietillegget, auke maksimal stønadsperiode frå 2 til 3 år, redusere kravet til arbeidsløyse frå 50 til 40 pst. og redusere tal på ventedagar frå 5 til 3.
Desse medlemene meiner at den føreslegne endring av dagpengeperiodens lengde, er ei ytterligare innstramming av dagpengeordninga som er uakseptabel. Desse medlemene viser til forslag frå Arbeidarpartiet om å forlenge maksimal stønadsperiode frå 2 til 3 år. På bakgrunn av dette går desse medlemene imot forslaget om å redusere stønadsperioden frå 78 veker til 52 veker for personar med arbeidsinntekt under 2 gonger grunnbeløpet i folketrygda.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 4-15 første ledd annet punktum skal lyde:
Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det ble gjort endringer i regelverket om dagpenger under arbeidsløshet fra 1. januar 2003, jf. Innst. O. nr. 50 (2002-2003). Her ble maksimal dagpengeperiode redusert fra 156 til 104 uker for personer med arbeidsinntekt på minst to ganger grunnbeløpet i Folketrygden. Det ble ikke foretatt endringer for personer med inntekt under to ganger grunnbeløpet. Disse medlemmer støtter Regjeringens ønske om å harmonisere regelverket og gjenopprette prinsippene bak utformingen av lange og korte stønadsperioder, der kort dagpengeperiode foreslås til å være halvparten av lang periode. Disse medlemmer viser før øvrig til sine merknader vedrørende disse endringene i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at innstrammingene i dagpengeregelverket som ble gjort i statsbudsjettet for 2003 var svært godt begrunnet, og at de alle var innrettet for å øke overgangen til arbeid. Disse medlemmer mener derfor at reverserende forslag er å betegne som innholdsløs retorikk.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen, og vil reversere kuttene som ble vedtatt i 2003.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet finn det underleg at Regjeringa i annan samanhang er svært nøgd med ein eigen fattigdomspakke samstundes den same Regjeringa i statsbudsjettet for 2004 føreslår innstrammingar som gjeld sjuke og ledige.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet er djupt usamd med Regjeringa i forslaget til innstramming når det gjeld nedre inntektsgrense for dagpengar og vil røysta mot forslaget om å redusera stønadsperioden.