2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide og Olaf Gjedrem, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til at Stortinget gjennom St.prp. nr. 51 (2002-2003) har lagt til grunn store ambisjoner for den nye enheten, Innovasjon Norge. Fusjonens viktigste drivkraft har vært forenkling for brukerne. Virkemiddelapparatet skal i bedre grad enn før tilpasses kundene, gjennom at tidligere adskilte aktiviteter samordnes i felles brukerfronter, ved at større deler enn før av støtteapparatets kompetanse spres ut i fylkene samt at organisasjonen skal bli mer proaktiv.
Komiteen er enig i at intensjonen med den nye enheten er at næringslivet i større grad enn før skal kunne oppleve et sømløst virkemiddelapparat. Med dette legger komiteen til grunn at næringslivet skal få kvalifisert hjelp uansett hvor i innovasjonsprosessen en bedrift er.
Komiteen er enig i at den nye enheten bør få status som særlovsselskap. Dette sikrer nødvendig politisk kontroll over selskapet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er et mål å bidra til en videre utvikling av kjønns- og likestillingsperspektivet i næringslivet. Dette gjelder også det offentliges ansvar for næringsretta virkemidler. I 2002 gikk 17 pst. av SNDs bevilgninger til prosjekt retta mot kvinner. Flertallet mener det skal være et mål for Innovasjon Norge å øke kvinners andel av de næringsretta virkemidlene.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det skal settes et mål om at minst 30 pst. av de landsdekkende ordningene skal gå til kvinneretta prosjekt, og at Innovasjon Norge må ta de grep som er nødvendige for å sikre dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at en øket andel av de landsdekkende ordningene skal gå til kvinneretta prosjekt, og at Innovasjon Norge må ta de grep som er nødvendige for å sikre dette.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Ot.prp. nr. 14 (2003-2004) kapittel 8 Merknader til de enkelte paragrafene i loven, hvor det under omtalen av § 1 står at
"Ytterligere styring kan skje gjennom vedtekter, vilkår og regler for bruk av selskapets midler som blir fastsatt når det får lån eller tilskudd fra staten eller blir tillagt forvaltningen av andre statlige virkemidler (…)".
Dette flertallet registrerer at slike ordninger over tid kan utvikle seg til et komplekst lappeteppe av retningslinjer med høyt detaljnivå for hvilke prioriteringer som til enhver tid gjelder. Dette flertallet ber derfor Regjeringen om å arbeide for forenkling av de styringsprinsipper som til enhver tid skal gjelde.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er store forventninger til at selskapet, i kraft av sin rolle som myndighetenes sentrale organ for bedriftsrettede virkemidler, vil spille en viktig rolle for å fremme innovasjon og internasjonalisering i næringslivet. Disse medlemmer mener at sammenslåingen i et nytt selskap innebærer en styrking av virkemiddelapparatet som må innebære at det etableres robuste tverrfaglige enheter. Dette vil i langt større grad bidra til at det kan utvikles kompetanse og forsterket satsing på områdene reiseliv og internasjonalisering. Disse medlemmer viser til at det legges opp til et tettere og mer formalisert samarbeid enn i dag mellom virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten.
Disse medlemmer mener det er viktig at selskapet får stor frihet til å disponere egne ressurser innenfor gitte budsjettrammer og understreker at selskapet ikke skal operere i konkurranse med private aktører i konsulentmarkedet.
Komiteen registrerer at den nye enheten skal spisses mot små bedrifter og entreprenører. Komiteen vil understreke den kraften som store selskap og foretak representerer, og den teknologiske og innovative effekten slike selskaper kan ha overfor mindre eller nystartede bedrifter. Flertallet refererer i den anledning til industrielle forsknings- og utviklingskontrakter som en ordning som nettopp understreker dette samspillet mellom større og små bedriftsenheter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at fylkeskommunen er gitt en sterk rolle som utviklingsaktør, og at fylkeskommunene er ansvarlige for utvikling av regionale næringsplaner og -strategier. Flertallet forutsetter at den nye enheten finner fram til en proaktiv arbeidsform sammen med de enkelte fylkeskommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at et stadig skiftende stortingsflertall har gitt uforutsigbare rammevilkår for næringslivet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med plan for, samt budsjettmessige og administrative konsekvenser av å gi det samlede virkemiddelapparatet fireårige budsjettrammer.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med budsjettmessige og administrative konsekvenser av å gi virkemiddelapparatet fireårige budsjettrammer."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener brukerfronten må organiseres slik at det finnes ei dør inn i alle fylker. Flertallet vil imidlertid peke på at enkelte regionkontor vil utvikle spesialkompetanse og at enkelte regionkontor vil ha hovedkontorfunksjoner. Flertallet vil understreke viktigheten av at styrene ved regionkontorene opprettholdes.
Flertallet vil understreke betydningen av at det nye selskapet får en tung distriktsprofil. Det er viktig at hovedkontorfunksjoner legges til distriktskontorene samtidig som det blir et slankt hovedkontor. Flertallet vil understreke at de mest næringssvake områdene må gis særskilt oppmerksomhet slik at dagens sentralisering kan motvirkes. Det er viktig at dette tas inn i formålsparagrafen.
Flertallet vil peke på viktigheten av at plassering av regionkontorene må skje i samarbeide med de berørte fylker.
Flertallet vil understreke at styrene ved regionkontorene må reflektere de utfordringene som næringslivet i regionen står overfor. Primærnæringene er en vesentlig del av den nye enheten. Flertallet mener derfor at primærnæringene får oppnevne ett medlem i hovedstyret og ett medlem i hvert regionstyre. Disse medlemmene må alternere mellom de ulike faglaga.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Primærnæringene skal oppnevne ett medlem i hovedstyret og ett medlem i hvert regionstyre. Disse medlemmene skal alternere mellom de ulike faglaga."
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:
"§ 1 i formålsparagrafen skal lyde:
Innovasjon Norge har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at kontorstrukturen i hovedsak skal følge fylkesstrukturen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av å gjennomføre en bred satsing gjennom "Landbruk Pluss". Det er nødvendig å føre en aktiv politikk der effektivisertingen av landbruksnæringene kombineres på en bred satsing på alternative næringer knyttet til landbruket.
Oppfølging av Landbruk Pluss vil være en av de sentrale oppgaver for Innovasjon Norge. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at oppgaven gis høy prioritet i Innovasjon Norge, og at arbeidet på lokalt plan skjer i godt samarbeide med landbruksnæringen og berørte offentlige aktører.
Disse medlemmer mener det er viktig at landbruksnæringen er representert i Innovasjon Norges regionale styrer med representanter oppnevnt etter forslag fra næringens organisasjoner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, forutsetter at forholdet mellom Innovasjon Norges utekontorer og utenrikstjenesten reguleres gjennom egne avtaler. Proposisjonen trekker opp viktige prinsipper og premisser for ansvars- og rolledelingen mellom selskapet og dets styre på den ene siden og stasjonssjefen ved utenriksstasjonen på den andre. Selskapets styre skal ha det faglige ansvaret for det næringsrettede arbeidet ved utenriksstasjonen, gjennom å vedta strategiske og faglige prioriteringer, og ved at det i faglig henseende skal være en ubrutt styringsmessig linje fra styret og helt ut til den enkelte ansatte. Flertallet anser det i denne sammenheng som viktig at selskapet innenfor sin faglige virksomhet har anledning til å instruere stasjonssjefen og videre at finansieringen av virksomheten skjer ved overføring av midler fra selskapet til Utenriksdepartementet.