1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Stortinget behandlet 18. juni 2003 St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Stortinget gav sin tilslutning til departementets forslag om å opprette et nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap. Selskapet vil få ansvaret for forvaltningen av de næringsrettede virkemidlene som i dag ligger under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norges Turistråd og Norges Eksportråd. Selskapet skal opprettes 1. januar 2004.

I prosessen rundt organiseringen av det nye selskapet i virkemiddelapparatet har tilknytningsform vært et sentralt spørsmål. Selskapet vil komme til å forvalte en rekke ordninger og tiltak som til sammen utgjør en vesentlig del av myndighetenes samlede portefølje av næringsrettede virkemidler. Sammen med Norges forskningsråd blir selskapet en av de to mest sentrale aktørene i det offentlige virkemiddelapparatet for næringslivet. Selskapet skal både være et verktøy for myndighetenes nærings-, handels- og regionalpolitikk, og samtidig være en markedsnær serviceinstitusjon og premissleverandør for politikkutformingen.

Stortinget har vedtatt å opprette et eget selskap ved lov, jf. Innst. S. nr. 283 (2002-2003).Tidligere har denne løsningen vært anvendt bl.a. for SND, med gode erfaringer både for departementet og for SND. Det viktigste argumentet for å opprette et særlovsselskap har vært å balansere myndighetenes behov for styringsmulighet på et overordnet nivå, mot selskapets selvstendighet og faglige ansvar for beslutninger knyttet til enkeltsaker. Gjennom særloven er det formalisert en avgrensning av departementets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker. Dermed forhindrer man at departementet får en rolle som klageinstans.

Administrativt skal selskapet ligge under Nærings- og handelsdepartementet. Eierrollen utøves gjennom foretaksmøtet. I tillegg til at det kan gis politiske føringer gjennom foretaksmøter, kan bevilgende myndigheter knytte betingelser til tilskudd eller kjøp av tjenester gjennom tilsagnsbrev. Ansvaret for strategiske og faglige prioriteringer ligger imidlertid hos selskapets styre. Styret står også ansvarlig for den faglige behandling av enkeltsaker. Styret i det nye selskapet forestår den interne organiseringen. Departementet foreslår at selskapet gis navnet "Innovasjon Norge".

1.2 Innretning og virkemidler

Selskapet skal forvalte og utvikle virkemidler som skal bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet, og vil være myndighetenes sentrale organ for bedriftsrettede tiltak og ordninger. De primære målgruppene vil være entreprenører, unge bedrifter, og små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Selskapet skal arbeide for å fremme kvinners deltakelse i næringslivet gjennom særskilte satsinger og som en integrert del av virksomheten.

Selskapet kan forvalte virkemidler innenfor alle de fire hovedkategoriene som er beskrevet i St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv:

• Finansiering, herunder tilskudds-, låne-, garanti-, og egenkapitalordninger

• Rådgivning og kompetansehevende tiltak

• Nettverk og infrastruktur

• Profilering av norsk næringsliv i utlandet

Selskapet skal ha stor frihet til å utforme bruken av virkemidlene innenfor gitte budsjettrammer. I det brukerrettede arbeidet skal det legges vekt på å finne en god balanse mellom bruk av økonomiske virkemidler i form av ulike finansieringsordninger, og kompetansebaserte virkemidler i form av informasjonstjenester, rådgivning og kompetanseoverføring. Videre skal selskapet initiere, planlegge og gjennomføre markedsføringstiltak for å fremme Norge som reisemål. Med "profilering av norsk næringsliv i utlandet" menes både markedsføring og generell omdømmebygging for norsk næringsliv, markedsføring av Norge som reisemål, samt profilering av Norge som et attraktivt land å investere i.

Selskapet skal ikke tilby produkter i konkurranse med det private markedet. Dette innebærer at salg av konsulenttjenester som i dag skjer i regi av Norges Eksportråd, vil måtte reduseres. I rådgivningsarbeidet skal det i stor utstrekning benyttes private tilbydere. Videre skal egenkapitalprodukter, som for eksempel såkornkapital, formidles via private selskaper.

1.3 Organisatoriske og finansielle forhold

Loven vil gi styret et klart ansvar når det gjelder drift av organisasjonen, samtidig som det gis muligheter for styring innenfor den sektorpolitiske rollen selskapet er tiltenkt. Vedtak om å yte finansiell støtte til enkeltprosjekter tilligger selskapets styre. Departementet har ikke noen rolle i slike spørsmål.

Nærings- og handelsministeren utgjør foretaksmøtet, som vil være det øverste organ i selskapet. Mellom foretaksmøtene er styret øverste ansvarlige organ for selskapets drift. Departementet foreslår i lovutkastet at styret skal bestå av minimum seks medlemmer, og at de utnevnes av foretaksmøtet. Styret suppleres med to representanter valgt av og blant de ansatte ved behandlingen av administrative saker. Styret er også ansvarlig for selskapets organisering. Organiseringen skal støtte opp under de overordnede målene som er satt for selskapet.

Selskapet etableres fra første dag med et hovedkontor og de eksisterende distrikts- og utekontorene i SND, Norges Eksportråd og Norges Turistråd. Kontorstrukturen skal i hovedsak følge fylkesstrukturen. Innenfor denne rammen gis styret anledning til å avgjøre endringer i antall distriktskontorer.

I lovutkastet foreslås det at samarbeidet mellom selskapet og fylkeskommunene skal være avtalebasert. Avtalene må baseres på at fylkeskommunene nå har en tydeligere rolle som regionalpolitiske utvik­lingsaktører (jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå.

SND har i dag egne styrer for hvert distriktskontor. Innenfor de rammer som trekkes opp i St.prp. nr. 51 (2002-2003) og den nye rollen for fylkeskommunene, vil distriktskontorene kunne utvikle seg i forskjellige retninger framover.

De regionale styrene skal utnevnes av og rapportere til hovedstyret. Styrene skal ha vedtaksfullmakt som i dag. Dette gjør styrene til reelt handlekraftige organer i den regionale næringsutviklingen. De regionale styrene skal ikke ha flere enn åtte medlemmer. I dag har alle de regionale styrene en gitt sammensetning basert på Stortingets behandling av stortingsmeldingen om SND. Med den forventede utvikling om mer ulike kontorer og fylkeskommunenes nye rolle, er det ikke lenger naturlig å ha en ens modell for alle styrene. Det bør derfor i større grad være hovedstyret som avgjør hvordan de regionale styrene skal settes sammen. Styrene skal som prinsipp ha et flertall av sine medlemmer fra næringslivet, og styrets samlede kompetanse skal være avgjørende for hvordan det blir satt sammen. Styret må gjenspeile de utfordringer næringslivet i regionen står overfor. Siden det nye selskapet vil ha en betydelig bredere aktivitet enn det SND har i dag, mener departementet at det ikke er naturlig at enkeltnæringer har reservert plass.

Det forutsettes i St.prp. nr. 51 (2002-2003) at samarbeidet mellom det nye selskapet og utenrikstjenesten skal bli tettere og mer formalisert enn dagens forhold mellom Norges Eksportråd/Norges Turistråd og utenrikstjenesten. Dette vil blant annet gjøres ved at de norske ansatte som er utstasjonert for selskapet som hovedregel anmeldes som spesialutsendinger ved utenriksstasjonen i vedkommende land. Det vil ligge til selskapets styre å vedta strategiske og faglige prioriteringer, herunder også beslutninger om hvilke markeder selskapet skal ha utsendinger i, hvor mange kontorer man til enhver tid skal ha, og hvilken kompetanse utsendingene ved de enkelte kontorer bør ha. Det samme gjelder også ansvaret for rekruttering, opplæring og faglig instruksmyndighet.

Forhold rundt virksomhetens kapital behandles i §§ 7 - 9. De ulike deler av virksomheten vil primært finansieres av lån og tilskudd fra staten og fylkeskommunene og gjennom inntekter fra næringslivet. Selskapet vil i tillegg ha behov for noe egenkapital. Det legges opp til at all kapital i SND og SVO føres over til selskapet. En del av denne egenkapitalen vil bli foreslått knyttet til virksomhetens lavrisikolåneordning, jf. dagens lavrisikolåneordning i SND. Innskuddskapitalen i SND på 10 mill. kroner vil bli overført til selskapet som ny innskuddskapital, jf. forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Forvaltningsorganet SVOs kapital består av kontorutstyr og lignende. Innskuddskapitalen vil formelt fastsettes i selskapets stiftelsesdokument og vedtas av foretaksmøtet. Norges Eksportråd er en privat stiftelse, og beslutningen om hva som skal skje med midler i Eksportrådet vil det være opp til stiftelsens styre å bestemme. Det samme gjelder for Norges Turistråd.

Det er virksomheten i de fire institusjonene Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Statens veiledningskontor for oppfinnere, Norges Eksportråd og Norges Turistråd som skal inngå i det nye selskapet. I proposisjonen er nærmere beskrevet hva som vil skje med disse institusjonene når virksomheten overføres. Særloven vil ha berøringspunkter mot andre lover. Disse forholdene er også omtalt nærmere i proposisjonen.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Opprettelsen av det nye selskapet vil gi både administrative endringer og økonomiske kostnader og innsparinger. På den administrative siden vil det bli etablert en ny lov som foreslått i denne proposisjonen. Dagens lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond vil bli opphevet. Videre vil dagens styrer i SND og SVO opphøre for å bli erstattet med styret for det nye selskapet. Styrene i stiftelsene Norges Eksportråd og Norges Turistråd avgjør selv hvorvidt stiftelsene som sådanne skal videreføres. Selskapets utsendinger i utlandet skal som hovedregel anmeldes som spesialutsendinger i utenrikstjenesten. Det må inngås en egen avtale mellom Utenriksdepartementet og selskapet for å regulere dette.

En kan vente å oppnå kostnadsreduksjoner i administrative funksjoner siden fire hovedkontorer skal slås sammen til ett. Etableringen av det nye selskapet er en virksomhetsoverdragelse i henhold til arbeidsmiljølovens § 73. En overføring av aktivitetene fra dagens fire institusjoner til det nye selskapet vil derfor i seg selv ikke være grunn til oppsigelse fra de eksisterende institusjonene eller det nye selskapet. Videre kan det over tid ventes en effektivisering av IT-systemene. Integrering av systemene i SND, Norges Eksportråd, SVO og Norges Turistråd vil imidlertid medføre til dels betydelige kostnader på kort sikt. Ved å samlokalisere fire hovedkontorer til ett, kan det forventes lavere husleiekostnader. Det vil imidlertid i en overgangsperiode kunne eksistere doble leieforhold.

Profilering av det nye selskapets tilbud og navn vil kreve investeringer i markedsføring som må dekkes som en engangsutgift. Videre vil det påløpe overgangskostnader knyttet til samordning av arkiv og andre støttefunksjoner samt til opplæring og kompetansetiltak.

1.5 Høringsuttalelsene

Nærings- og handelsdepartementet sendte ved brev av 4. juli 2003 utkast til lov om ny enhet for innovasjon og internasjonalisering på alminnelig høring. Høringsinstansene stiller seg i svært stor grad positive til samordningen av de næringsrettede virkemidlene i Norges Eksportråd, SND, Norges Turistråd og SVO i et nytt selskap. Enkelte høringsinstanser mener Stortinget burde ha gått lenger med hensyn til hvilke institusjoner som samordnes og hvilke virkemidler det nye selskapet skal disponere. Høringsinstansene er videre positive til valg av særlovsselskap som tilknytningsform for det nye selskapet. Flere av høringsinstansene, særlig fylkeskommunene, har merknader knyttet til selskapets organisering på regionalt nivå. Det er nær samstemmighet blant fylkeskommunene om at distriktskontorene bør ha egne styrer som i dag, mens merknadene spriker på de andre områdene. Det er ulike oppfatninger blant fylkeskommunene om hva som bør lovfestes av disse spørsmålene.