Sammendrag

Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til ny lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. Loven vil erstatte lov 5. august 1994 nr. 56 om medisinsk bruk av bioteknologi.

Det vises til at da lov om medisinsk bruk av bioteknologi ble vedtatt i 1994, besluttet Stortinget at loven skulle evalueres etter 5 år, og at slik evaluering ble foretatt gjennom behandlingen av St.meld. nr. 14 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 238 (2001-2002).

Helsedepartementet utarbeidet på den bakgrunn et høringsnotat med forslag til ny bioteknologilov som ble sendt på høring i november 2002 med høringsfrist i januar 2003. Departementet mottok ca. 80 høringssvar.

Når det gjelder proposisjonens verdimessige utgangspunkt, vises det til St.meld. nr. 14 (2001-2002), og hovedpunktene i kapitlet om meldingens verdigrunnlag gjengis i proposisjonen. Det understrekes at det etter departementets syn i bioteknologisammenheng må være et grunnleggende prinsipp at det ikke kan foretas et kvalitetsmessig skille mellom ufødte og fødte. Det framholdes at departementets forslag f.eks. når det gjelder regulering av fosterdiagnostikk, er basert på ønsket om et ekstra vern og ekstra omsorg for de spesielt svake.

I en historisk gjennomgang av sentrale dokumenter vises det til

• Ot.prp. nr. 25 (1986-1987), jf. Innst. O. nr. 60 (1986-1987)

• NOU 1991:6 Mennesker og bioteknologi

• St.meld. nr. 25 (1992-1993), jf. Innst. S. nr. 214 (1992-1993)

• Ot.prp. nr. 37 (1993-1994), jf. Innst. O. nr. 67 (1993-1994)

• Ot.prp. nr. 40 (1994-1995), jf. Innst. O. nr. 51 (1994-1995)

• Ot.prp. nr. 27 (1996-1997), jf. Innst. O. nr. 60 (1996-1997)

• Ot.prp. nr. 81 (1996-1997) og Ot.prp. nr. 21 (1997-98), jf. Innst. O. nr. 22 (1997-1998)

• Ot.prp. nr. 93 (1998-1999), jf. Innst. O. nr. 25 (2000-2001)

• NOU 1999:20 Å vite eller ikke vite. Gentester ved arvelig kreft

• St.meld. nr. 26 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 172 (2000-2001)

• Ot.prp. nr. 56 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 52 (2002-2003)

• Ot.prp. nr. 108 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 25 (2002-2003)

• St.meld. nr. 14 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 238 (2001-2002)

Det redegjøres for forholdet til andre lover som også har betydning på dette området, som lov om helsepersonell, lov om pasientrettigheter, lov om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger.

Departementet peker på at det i utgangspunktet kan synes unødvendig med særregler i bioteknologiloven om for eksempel informasjon, skriftlig samtykke og godkjenning av virksomheter, men framholder at det ikke vil være tilstrekkelig for eksempel å gi en forskrift om godkjenning med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven fordi myndighetene har et behov for å ha særlig oversikt over og kontroll med dette feltet. Det er etter departementets vurdering derfor nødvendig med særskilte godkjennings- og rapporteringsordninger på området. Departementet viser videre til at pasientene stilles overfor vanskelige valg for eksempel når det gjelder å foreta undersøkelser som kan gi informasjon om mulig framtidig sykdom for dem, deres barn eller andre slektninger, og mener at dette krever mer omfattende informasjon og stiller strengere krav til samtykke enn det som følger av pasientrettighetsloven.

I en drøfting av medisinsk forskning uttales det bl.a. at det etter departementets vurdering er et klart behov for å se nærmere på reguleringen av medisinsk forskning i Norge, og det vil bli oppnevnt et utvalg for gjennomgang av reguleringen av medisinsk forsk­ning som involverer mennesker og humant biologisk materiale. På bakgrunn av den forestående utredningen blir det i proposisjonen ikke gått nærmere inn på spørsmål som gjelder forskning på bioteknologilovens område.

Fordi det foreslås omfattende endringer både av materiell og av mer teknisk karakter, har departementet kommet til at det er lovteknisk enklere og mer pedagogisk å foreslå en ny lov enn å foreslå en endringslov til den gjeldende bioteknologiloven fra 1994.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, vil vise til kap. 1 § 1-1 i eksisterende bioteknologilov, som lyder:

"Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i et samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer i vår vestlige kulturarv."

Komiteen ser på lovens formål som en overordnet rettesnor for lovens øvrige innhold, også ved utformingen av en ny lov om bioteknologi.

Komiteen vil peke på at utviklingen innen bio­teknologi stadig stiller oss overfor nye etiske utfordringer. Tekniske framskritt og nye oppdagelser knyttet til den menneskelige arvemassen bidrar til å skape forventninger om framtidig helbred for tilstander og sykdommer som i dag kan være sterkt funksjonsinnskrenkende, eller som direkte kan påvirke leveutsiktene for den enkelte.

Komiteen legger til grunn at menneskeverdet ikke må krenkes gjennom differensiering av hvert menneskes egenverd, men at hvert menneske gjennom sine særegne egenskaper er unikt og derfor har sin selvstendige rett til et verdig liv uavhengig av kjønn, alder, rase, livssyn eller funksjonsevne.

Komiteen legger til grunn at ett individ ikke skal underordnes et annet, og at lovgivningen skal ha som utgangspunkt at ingen individer skal reduseres til et middel for andre individer, siden hvert liv er et mål i seg selv. Dette er det tatt hensyn til i norsk lov ved at blodgiving og organdonasjon er basert på frivillighet og har som utgangspunkt at den som donerer, ikke skal få sin helse redusert som følge av donasjonen.

Komiteen vil påpeke at mens disse grensene kan synes håndterlige ut fra en felles verdiforståelse i befolkningen for fødte individer, vil grenseoppgangen for ufødte individer være vanskeligere å trekke.

Det vil være ulike oppfatninger i befolkningen om når et liv starter. Noen vil knytte livets begynnelse til sammensmeltningen av egg- og sædcellen, siden det fra det øyeblikket foreligger komplett arveanlegg for utvikling til et individ. Noen vil vektlegge livets begynnelse når den befruktede eggcellen fester seg til indre livmorvegg, ut fra begrunnelsen om at fosterets utvikling forutsetter en livmor. Noen vil forutsette et forutgående organanlegg, og da spesielt av hjernen, før det kan kalles liv. Noen vil argumentere for at det først er når fosteret viser spontanbevegelse på emosjonelt grunnlag at det foreligger tegn til liv i egentlig forstand. Fosteret vil da ha nådd 10.-12. svangerskapsuke. Den rettslige sidestillingen av individer foreligger imidlertid først ved fødselen, og ut fra det anførte oppstår det altså en glidende overgang fra den befruktede eggcellen starter celledelingen til et fullt utviklet individ fødes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter ikke et befruktet egg som et individ.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at ulike lands lovgivning er forskjellig på dette området, men de samme problemstillinger debatteres i alle land det er naturlig for Norge å sammenligne seg med. Også innen EU er rettstilstanden forskjellig i de ulike medlemslandene. Eksempelvis har Tyskland ganske strenge restriksjoner knyttet til forskning på befruktede egg, mens lovgivningen i Storbritannia er liberal.

Flertallet mener at uansett hvilken lovgivning Norge velger på dette området, vil det være vanskelig å vise til lovgivningen i andre enkeltland som en argumentasjon for en liberalisering eller innstramming av den norske lovgivningen. I stedet vil det være behov for verdivalg, slik de også gjøres fortløpende i andre land.

Flertallet merker seg de muligheter som ligger i stamcelleforskningen. Stamceller kan tenkes transplantert til et sykt menneske til erstatning for vevsspesifikke celler som er gått tapt, og som den menneskelige organisme ikke kan erstatte ved egen hjelp. Kilder til stamceller kan være celler fra fødte individer (såkalte adulte stamceller), celler fra aborterte fostre, celler fra befruktede egg og celler framstilt ved hjelp av terapeutisk kloning.

Flertallet har merket seg den forventning som er skapt til bruk av stamceller ved behandling av Parkinsons sykdom.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at så langt har forskningen på adulte stamceller vist mest lovende resultater, og har registrert at norske forskere har høstet stor internasjonal anerkjennelse for sine resultater ved å forske på adulte stamceller.

Dette flertallet vil påpeke at forskning på befruktede egg er etisk problematisk. Dette flertallet er glad for å kunne konstatere at et forbud mot forskning på befruktede egg i dag framstår som et mindre etisk dilemma enn da stamcelleforskningen tok til, fordi de store gjennombruddene innen forsk­ningen ikke har kommet på bruken av celler fra befruktede egg, men ved bruk av adulte stamceller, altså celler fra fødte individer, der det etiske dilemmaet med liv som middel i stedet for mål helt unngås. Derfor er dette flertallet imot at det åpnes for forsk­ning på befruktede egg.

Dette flertallet merker seg at komiteens og komitéflertallets merknader fra Innst. S. nr. 238 (2001-2002) gjennomgående er fulgt opp av departementet i tråd med komiteens og flertallets syn. Der komiteen ikke har avgitt særskilt merknad, skyldes dette at komiteen ikke har andre merknader enn de som framkommer i nevnte innstilling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen gjennom sitt forslag til ny bioteknologilov fortsetter sin innstrammingspolitikk innen bioteknologiområdet slik det tidligere er kommet til uttrykk gjennom dens forslag til biobanklov (jf. Ot.prp. nr. 56 (2001-2002)) og forbud mot forskning på befruktet egg og terapeutisk kloning (jf. Ot.prp. nr. 108 (2001-2002)). Disse medlemmer har videre merket seg at lovforslaget som nå legges fram, innebærer en ytterligere innstramming når det gjelder bruk av ultralyd særlig i tidlig svangerskap, og forstår dette som en oppfølging av Bondevik IIs regjeringserklæring der det heter:

"Samarbeidsregjeringen vil fjerne eugeniske indikasjoner som selvstendig abortkriterium og kontinuerlig vurdere grensene og reglene for lovlig svangerskapsavbrudd."

Disse medlemmer oppfatter disse innstrammingene ikke bare som en omkamp på dagens abortlovgivning og et angrep på kvinners selvbestemmelse, men også som en mistillit til at kvinner kan treffe forsvarlig etiske valg.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen begrunner forslaget om innstramming i medisinsk bruk av bioteknologi med et føre var-prinsipp, og at dette prinsipp blir konkretisert gjennom en rekke forslag til forbud i loven. Etter disse medlemmers syn vil flere av de konkrete forbudsforslagene begrense vår kunnskapsutvikling på et felt som kan få stor betydning for den enkelte.

Disse medlemmer viser til at kunnskap på dette område som på alle andre område kan brukes og misbrukes. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at også det å avstå fra eller holde tilbake kunnskap innebærer etiske dilemmaer, og at det å avstå fra kunnskap kan forstås som et overgrep overfor de mennesker som kunnet vært hjulpet til et bedre liv.

Disse medlemmer har merket seg at departementet begrunner sitt føre var-prinsipp ut fra etiske dilemmaer og fare for et sorteringssamfunn. Disse medlemmer vil imidlertid hevde at vi ikke kan regulere oss bort fra etiske dilemmaer, men at de må løses gjennom holdninger basert på humanistiske verdier og grunnleggende respekt for menneskeverdet og den enkeltes rett til et verdig liv. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på den daglige diskriminering mange funksjonshemmede opplever på grunn av manglende tilrettelegging, og dilemmaet knyttet til at storsamfunnet ikke tar sitt ansvar i så måte.

Disse medlemmer vil peke på at om en sier at et menneske er skapt i det øyeblikk egg og sædceller smelter sammen, eller om en sier at det skjer på et annet utviklingstrinn, er avgjørende for hvilken konklusjon en trekker.

Disse medlemmer tolker forståelsen som er lagt til grunn i proposisjonen, at det bygger på et syn der menneskeverdet og enkeltmenneskets integritet starter ved konsepsjonen, og den restriktive holdningen Regjeringen legger opp til i forhold til spesielt assistert befruktning og fosterdiagnostikk, bærer preg av dette synet.

Disse medlemmer understreker at et menneske aldri kan bli et middel, men vil samtidig hevde at et humant materiale kan være et middel for mennesker, slik for eksempel blod, donert sæd eller en donert nyre vil være det.

Disse medlemmer erkjenner at et embryo i seg selv er kimen til nytt liv, fordi alt naturlig frembrakt nytt liv starter med sammensmeltingen av en kvinnes egg og mannens sædcelle. Men denne kimen til nytt liv kan ikke bli et nytt liv uten at denne plasseres i en livmor og derigjennom får det miljø som gir det mulighet til å vokse og bli et foster og deretter et levedyktig barn.

Disse medlemmer vil vise til at vi gjennom mange år har hatt tradisjon for ikke å betrakte et befruktet egg som et nytt liv med krav på den objektive rettsbeskyttelse som et menneske i seg selv har. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at vi gjennom mange år har destruert overtallig befruktede egg, hvilket må innebære at en har akseptert at det befruktede egg ikke har det samme status og rettsbeskyttelse som menneskelig liv.

Disse medlemmer viser til at vi bruker resultatene fra forskning på befruktede egg frembrakt i andre land i vårt eget kliniske arbeid ved norske sykehus, og at det nettopp er med utgangspunkt i slik forskning at vi for eksempel kan tilby hjelp til infertile par. Disse medlemmer mener en slik praksis er inkonsekvent.

Disse medlemmer viser til at norsk lov vedrørende stamcelleforskning er mer restriktiv enn lovgivningen i de fleste land det er naturlig å sammenliken oss med. Disse medlemmer er derfor bekymret for at Norge skal sakke akterut i forhold til et internasjonalt viktig kunnskaps- og forskningsområde. Disse medlemmer finner det videre urimelig at Norge skal gjøre bruk av disse medisinske nyvinningene uten selv å bidra til kunnskapsutviklingen på dette området.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen er på kollisjonskurs med så vel Bioteknologinemndas flertall som lekmannspanelet fra november 2001 som understreket betydningen av å kunne forske på befruktet egg som er til overs etter IVF.

Disse medlemmer understreker betydningen av at det utvikles internasjonal konsensus på dette området basert på felles etiske standarder og regelverk. Disse medlemmer mener at det uten et slikt felles regelverk og slik forståelse vil være vanskelig å håndheve nasjonal lovgivning fordi det enkelte lands borgere kan omgå loven ved å gjennomføre de "forbudte handlingene" i et annet land der lovgivningen er mer liberal.

Disse medlemmer ser en forbudspolitikk som en start på et helsevesen der de med inntekt og ressurser skaffer seg et bedre tilbud enn befolkningen generelt tilbys.

Disse medlemmer viser til det arbeidet som gjøres i FN for å få et internasjonalt forbud mot kloning av individer, og mener at en nettopp gjennom internasjonale organisasjoner må utvikle fellesstandarder basert på de humanistiske prinsipper som ligger til grunn for menneskerettighetene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil innledningsvis bemerke at lovforslaget i Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) er en betydelig innstramming i forhold til nåværende lovverk og praksis som har vært blant de mest restriktive i verden. Disse medlemmer mener at lovforslaget setter hensynet til det ufødte liv foran hensynet til fødte mennesker. Lovforslaget i proposisjonen mener disse medlemmer videre lager kunstige skillelinjer mellom den medisinske genetikk og medisinen for øvrig, som ikke reflekterer den biomedisinske virkelighet. Det er etter disse medlemmers mening ikke lagt tilstrekkelig vekt på at genetisk sykdom ikke bare berører et individ, men ofte deler av hele familier.

Disse medlemmer vil påpeke at de betydelige fullmakter og forskrifter som er overlatt departementet, gir loven preg av en fullmaktslov. Lovforslaget preges av et spesielt restriktivt syn i forhold til någjeldende abortlov, noe som disse medlemmer finner påfallende, idet Regjeringen som legger frem lovproposisjonen, også representerer partiet Høyre som var med å skape flertall for den nåværende abortlov. Disse medlemmer stiller seg også undrende til at Sosialistisk Venstreparti som var en varm tilhenger av den nåværende abortlov, nå synes å skaffe flertall for loven som disse medlemmer mener på flere områder er i strid med abortloven. Disse medlemmer finner det også noe underlig at den sittende regjering som i den foreliggende proposisjon forfekter en moralsk status og vern om det befruktede egg, administrerer en abortlov i landet hvor 14 000-15 000 friske fostre fjernes årlig.

Slik disse medlemmer ser det, vil gen- og bioteknologien i tiden som kommer, være mer revolusjonerende i forhold til muligheter for forebygging og behandling av alvorlige sykdommer enn noen tidligere medisinske og medisinskteknologiske fremskritt. Det synes for disse medlemmer at tidligere medisinsk forskning og eksperimentell behandling som har ført medisinen frem til dagens nivå, også må ha hatt mange etiske dilemma som det ville blitt satt store spørsmålstegn ved om utviklingen og forsk­ningen hadde vært politisk styrt slik det nå legges opp til i den foreliggende lovproposisjon om gen- og bioteknologi. Disse medlemmer er i tvil om det er nødvendig og fornuftig å ha en bioteknologilov som så sterkt i detalj regulerer forskning og utvikling, en lovregulering som slett ikke alle land har funnet det fornuftig å implementere. Disse medlemmer viser videre til at med unntak av katolske land har de land som har funnet det riktig å lovregulere denne teknologien, en langt mer liberal holdning både til forskning på egg, terapeutisk kloning, preimplantasjonsdiagnostikk og fostermedisin. Disse medlemmer vil hevde at unødvendig restriktive lover kan svekke respekten for lovverket og i verste fall føre til at enkelte søker å omgå det. Det er viktig at så vel publikum som de som i sitt yrke har nærhet til medisinsk bruk av bioteknologi, oppfatter lov og forskrifter som berettigede og rimelige og ikke som unødvendige hindringer for nyttig medisinsk praksis eller forskning. Disse medlemmer mener at innstramminger i lover og regler for medisinsk praksis og forskning rimeligvis bør komme som en konsekvens av uønskede hendelser. Når det gjelder medisinsk bruk av bioteknologi, kan dette vanskelig påberopes i Norge, og det er sikkert ikke mange av dem som står området nær, som føler at innstrammingsforslagene dekker et reelt behov. Disse medlemmer viser videre til at det foreliggende lovforslag snarere vil bli sett på som politiske utspill diktert av ideologiske særinteresser. Den viktigste garanti for forsvarlig medisinsk virksomhet har en dersom ut­øverne selv har en bevisst holdning til etiske, sosiale og juridiske sider ved virksomheten. Ut fra en slik tankegang mener disse medlemmer at lovgivningen på dette området heller burde liberaliseres enn strammes inn.

Disse medlemmer innrømmer gjerne at det oppstår ulike etiske dilemma i forbindelse med denne teknologien, og man kan velge å ha en meget restriktiv fundamentalistisk tilnærming til teknologien eller en mer liberal og positiv holdning til denne teknologiens muligheter for å hjelpe fremtidige generasjoner i forhold til alvorlig sykdom som både kan forebygges og behandles. Disse medlemmer mener således at en regulering av dette området bør preges av empati med fremtidens syke mennesker og av et barmhjertighetshensyn i forhold til alle de som kan hjelpes, og som ved en restriktiv lov fratas denne muligheten.

Disse medlemmer er kjent med at det også blant den faglige toppekspertise i Norge er uenighet i forhold til lovens utgangspunkt, nemlig den moralske status for befruktede eggceller. Her står to syn sterkt mot hverandre. På den ene side mener noen at det befruktede egg egentlig er et påbegynt menneske med personlig integritet som skal ha status deretter, og at en påbegynt menneskespire ikke skal kunne brukes som et middel i forbindelse med forskning og stamcelledyrkning med tanke på behandling av andre mennesker. På den annen side er den andre delen av vår etiske toppekspertise av den formening at forsk­ning på befruktede egg kan brukes i forskningsøyemed og i behandlingsøyemed, da egget verken er en person eller kan kreve moralsk eller rettslig beskyttelse. Disse medlemmer viser videre til at gjeldende abortlov i Norge ikke gir fosteret frem til 12. uke noen form for rettsbeskyttelse, og at det er opp til den gravide kvinnen selv om fosteret skal føres frem eller ikke.

Disse medlemmer vil videre peke på problemet ved at lovgivningen også skal være holdningsskapende og at partipolitiske maktkonstellasjoner bruker sine særinteresser og endrer loven radikalt fra stortingsperiode til stortingsperiode. Et eksempel på en slik ideologisk omstilling fra en stortingsperiode til neste er forslaget som nå fremmes i foreliggende proposisjon, om å stramme inn adgangen til oppsøkende medisinsk virksomhet i særlige tilfeller der slekten kan ha høy risiko for alvorlig sykdom som lar seg behandle.

Disse medlemmer kan ikke unnlate å gjøre oppmerksom på at lovforslaget når det gjelder forsk­ning på befruktede egg, terapeutisk kloning og preimplantasjonsdiagnostikk samt fostermedisin, legger opp til at resultater av slik forskning fremkommet i utlandet, fullt ut skal være tillatt brukt i Norge, mens forskning i Norge skal være forbudt. Dette mener disse medlemmer er en form for dobbeltmoral som er uakseptabel, og som ikke Stortinget bør medvirke til.

Disse medlemmer mener det ville vært interessant og faktisk langt på vei nødvendig med en debatt på partipolitisk fritt grunnlag om hvilke etiske prinsipper som skal vektlegges i norsk lovgivning om medisinsk bruk av bioteknologi og med en deretter dyptgående evaluering. Slik disse medlemmer ser det, er det god grunn til å tro at det ikke er bred støtte i den norske befolkning for en så restriktiv lovgivning på dette området som det her legges opp til, en lovgivning som faktisk sterkt begrenser både basisforskning og klinisk forskning. Det er etter disse medlemmers mening snarere tvert om grunn til å tro at befolkningen ønsker seg stor frihet i verdi­spørsmål slik det kom til uttrykk i abortdebatten. Det er spesielt betenkelig dersom avstanden mellom politikere og befolkning i dette spørsmålet øker.

Disse medlemmer vil hevde at proposisjonen gjennomgående gir uttrykk for en mistenkeliggjøring av genetiske forskningsmiljøer både i inn- og utland. Dette tar disse medlemmer avstand fra. Det er etter disse medlemmers mening berettiget å stille spørsmål om hvem som skal ta ansvar for og kostnadene ved at våre egne genetikere får nødvendig oppdatering på fagfeltet i utlandet når de er avskåret for å forske hjemme.

Disse medlemmer vil videre påpeke at respekt for liv vies stor plass i odelstingsproposisjonen, noe disse medlemmer er enig i. Forskjellen er imidlertid etter disse medlemmers mening at denne loven setter respekten for det ufødte liv betydelig høyere enn respekten for det fødte liv. Å ivareta fosteret fra den aller første begynnelse vies langt større oppmerksomhet enn hensynet til kvinner, par og familier hvis livssituasjon er eller kan bli overmåte vanskelig, eksempelvis dersom familien skulle få enda et alvorlig funksjonshemmet barn. Det mangler en adekvat avveining mellom omsorgen for fødte mennesker og omsorgen for det potensielle liv som fosteret representerer.

Fremskrittspartiet har ut fra sitt ideologiske ståsted med basis i det kristne livssyn og hensyntagen til landets borgere en langt mer positiv tilnærming til denne nye teknologien enn hva odelstingsproposisjonen legger opp til. Fremskrittspartiet er imidlertid selvfølgelig helt ut enig i at kloning (dvs. kopiering) av mennesker som er forbudt, fortsatt skal være det. Fremskrittspartiet vil i den foreliggende innstilling gå imot forbudet mot forskning på egg, preimplantasjonsdiagnostikk, terapeutisk kloning og en innskrenking av fostermedisinen og fosterbehandlingen. Fremskrittspartiet vil opprettholde sitt tidligere standpunkt om oppsøkende medisinsk virksomhet som nå er gjeldende i loven.