4. Organisasjonsmodell
De særskilte etterforskingsorganenes organisering er nærmere regulert i påtaleinstruksen. Særskilte etterforskingsorganer (SEFO) er opprettet i hvert statsadvokatdistrikt med unntak av Oslo statsadvokatdistrikt hvor det er opprettet tre organer. Hvert organ har i utgangspunktet et varaorgan bestående av tre varamedlemmer.
Departementet drøftet i høringsnotatet tre alternative organisasjonsmodeller:
Utvidelse av dagens ordning med etablering av Sentralenhet for SEFO
Sentralt landsdekkende organ
Sentralt organ organisert i avdelinger etter geografisk prinsipp
Ingen høringsinstanser går inn for å beholde SEFO-ordningen slik den er i dag. Høringsinstansene er delt i synet på hvilken av de foreslåtte modellene som er best egnet for etterforskingen i disse sakene.
Samlet sett finner departementet, på bakgrunn av høringsrunden, at det bør opprettes en sentralisert ordning for etterforsking av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten som bør organiseres i avdelinger etter geografisk prinsipp. Det foreslås at det nye organet gis navnet Spesialenheten for politisaker. Organet bør ha politimyndighet. Politimyndigheten bør tildeles etter nærmere bestemmelse av Justisdepartementet.
Komiteen mener det er viktig at den nye organiseringen sikrer en rettssikker og ensartet behandling av dem som vil anmelde ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Ordningen må videre ivareta rettssikkerheten til dem som blir beskyldt for ulovlige handlinger.
Komiteen ønsker å påpeke at det nye organet må sikre høy faglig kompetanse hos dem som skal utføre etterforskningen. Det er videre grunnleggende for å gi allmennheten tillit til etterforskningen i disse sakene at ordningen sikrer uavhengighet for organet som skal lede etterforskningen og avgjøre påtalespørsmålet. Dette innebærer at det må være nødvendig organisatorisk avstand mellom etterforsker og anmeldt embets- eller tjenestemann.
Komiteen støtter langt på vei Regjeringens organisasjonsmodell, men mener det skal lovfestes at etterforskningen av ansatte i politiet og påtalemyndigheten ledes av et sentralt organ, og vil foreslå dette nedenfor. Enheten skal bestå av et visst antall fast ansatte som vil forestå etterforskningen. Komiteen vil derfor foreslå følgende:
"Straffeprosessloven § 67 sjette ledd første punktum skal lyde:
I saker som gjelder anmeldelse av embets- eller tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten for å ha begått en straffbar handling i tjenesten, skal etterforskningen foretas og ledes av et eget sentralt organ etter nærmere fastsatte regler."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, går videre inn for at det forskriftsfestes at det ved behov kan opprettes regionale enheter som kan bistå med etterforskning, og at de ansatte i disse enhetene er sikret uavhengighet til politi og påtalevirksomhet. Den foreslåtte karantenetid tiltres, dog slik at dette gjelder for dem som rekrutteres fra annen type virksomhet enn politiet. Flertallet foreslår etter dette følgende:
"Straffeprosessloven § 67 nytt syvende ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at det etableres regionale kontorer underlagt den sentrale enheten hvor de som utøver etterforsking er ansatt i etterforskingsenheten og uavhengig fra politi- og påtalemyndigheten.”
Komiteen tar til etterretning at det nye organet gis navnet Spesialenheten for politisaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at SEFOs organisering også tidligere har vært diskutert, blant annet som følge av et privat forslag fra representanten fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer vil, nå som da, hevde at et landsdekkende sentralt organ vil være den beste måten å organisere den nye enheten på. Disse medlemmer vil vise til at dette også er i tråd med Politiets Fellesforbunds ønske om organisering.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
”Det opprettes et sentralt landsdekkende organ som skal ha ansvaret for etterforskning av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.”