1. Innledning

1.1 Sammendrag

Regjeringa gjer i Ot.prp. nr. 93 (2002-2003) framlegg til lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga mv. I proposisjonen inngår:

• Forslag om innføring av eit eksportrelatert unntak frå meirverdiavgift for Posten Norge AS.

• Forslag om endringar i reglane for retten til frå­drag for underskot i NOKUS-selskap.

• Forslag om innføring av eit særskild reindriftsfrådrag ved inntektslikninga.

• Forslag om innføring av eit særskild frådrag for skiferdrivarar i Finnmark og Nord-Troms.

• Forslag om å auke frådraget for fagforeiningskontingent ved inntektslikninga.

• Forslag om å fjerne forskriftsheimelen for generelt skattefritak for arbeidsgjevar si dekning av tilsette sine utgifter til barnehage.

• Forslag om visse endringar i skatte- og avgifts­lovgjevinga i samband med forslaget om innføring av introduksjonsstønad for nykomne innvandrarar.

• Forslag til retting av lovtekst - skattelova § 6-40 fjerde ledd.

• Omtale av forskrift om skattefritak for arbeidsgjevar si dekning av tilsette sine behandlingsutgifter.

• Omtale av reglane for konserninterne overføringar.

• Omtale av reglane for eigedomsskatt på nettanlegg.

• Omtale av departementet si evaluering av reglane om offentlege skattelister.

Forslag og omtale er nærmare reiegjort for nedanfor og i proposisjonen.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Arne Braut, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til sine merknader under de enkelte punkter nedenfor.

2. Merverdiavgift - unntak for Postens masseforsendelser av brev til utlandet

2.1 Sammendrag

Etter meirverdiavgiftslova § 16 nr. 4 første punktum er transporttenester her i landet - når transporten av vara skjer direkte til eller frå utlandet - fritatt frå meirverdiavgift. Etter lovføresegnas andre punktum gjeld dette unntaket ikkje Postens frakt av brev til utlandet. Bakgrunnen for unntaket var at Posten ikkje hadde høve til å skilje mellom frankering som gjaldt mottakar i Noreg og mottakar i utlandet.

Regjeringa har i Ot.prp. nr. 41 (2002-2003) lagt fram forslag om at marknaden for utgåande grensekryssende post blir opna fullt ut for konkurranse. Ein reknar med at ei oppheving av eineretten for utgåande grensekryssande post vil medføre at andre post­operatørar i større grad enn i dag vil komme inn på denne marknaden. Meirverdiavgiftslova § 16 nr. 4 andre punktum vil i så fall innebere ei konkurranse­ulempe for Posten.

På bakgrunn av informasjon frå Posten kan det synes som om Posten kan klare dette skiljet for minst éin type distribusjonsavtaler. Det gjeld distribusjonsavtaler om massesendingar til utlandet.

Regjeringa gjer på denne bakgrunn framlegg om at avgiftsplikta til Posten ved omsetning av postsendingar til utlandet, avgrensast slik at avgiftsplikta ikkje lenger skal omfatte omsetning av distribusjonsavtaler om massesendingar av brev til utlandet. Regjeringa nyttar samtidig høvet til å foreslå ei redaksjonell endring av meirverdiavgiftslova § 16 nr. 4 andre punktum i det statens postselskap no heiter Posten Norge AS.

Regjeringa foreslår at endringa blir sett i kraft frå 1. juli 2003.

Regjeringa legg til grunn at forslaget til endring vil gi eit provenytap på om lag 5 mill. kroner pr. år. Provenytapet for 2003 vil utgjere om lag 2 mill. kroner.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av merverdiavgiftsloven § 16 nr. 4 andre punktum.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har gått imot å åpne for full konkurranse i markedet for utadgående grensekryssende post. Disse medlemmer vil peke på at Posten vil få store ulemper av det vedtak som er gjort, og at det for å begrense denne ulempe er nødvendig å gi merverdiavgiftsfritak for disse forsendelser.

3. Avgrensning av retten til å trekke fra underskudd fra NOKUS-selskap

3.1 Sammendrag

Etter skattelova §§ 10-60 til 10-68 gjeld det særskilte reglar for skattlegging av eigarar av selskap under norsk kontroll i land med låg skattlegging, såkalla NOKUS-selskap. NOKUS-reglane går ut på at norske eigarar skattleggjast direkte for sin del av selskapets nettoresultat i selskap under norsk kontroll i land med låg skattlegging. Resultatet til selskapet fastsetjast etter reglane i norsk skattelovgjeving som om selskapet var skattytar. Formålet er å sikre ei viss løpande norsk skattlegging av slike selskap.

Dette inneber at norske aksjonærar skattleggjast direkte for sin del av selskapets overskot. Går selskapet med underskot, kan norske aksjonærar trekkje frå sin del av underskotet frå selskapet i alminneleg inntekt. Underskot kan dermed redusere norske aksjonærars skattepliktige inntekt i underskotsåret, også den inntekta som stammer frå norske kjelder. Retten til å trekkje frå underskot er avgrensa av ei frådragsramme som svarar til frådragsramma for kommandittistar.

Samanlikna med tilsvarande reglar i andre land er dei norske reglane for frådrag for underskot liberale. Dei gunstige reglane kan gjere det mogleg å utnytte regelverket til skattemotiverte tilpassingar.

Regjeringa foreslår derfor å endre NOKUS-reg­lane slik at underskot frå NOKUS-selskap ikkje lenger skal kunne trekkjast frå direkte i anna inntekt, men berre skal kunne framførast mot seinare overskot i same selskap.

Det visast til forslag til endringar i skattelova §§ 8-15, 10-61, 10-66 og 10-68. Regjeringa foreslår at endringane blir sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2003.

Provenygevinsten av å avskjere den løpande frådragsretten bereknast til om lag 500 mill. kroner påløpt i 2003, og om lag 500 mill. kroner bokført for 2004. Vidare vil forslaget innebere store administrative forenklingar ved at dei til dels kompliserte berekningane av over- og underpris ved ervervet fell bort.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven §§ 8-15 andre ledd siste punktum, 10-61, 10-66 og 10-68.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går mot forslaget om å endre reglene for beskatning av selskaper i lavskatteland, de såkalte NOKUS-reglene.

Disse medlemmer er opptatt av at næringslivet har stabile og forutsigbare rammevilkår. Mange norske bedrifter har de siste årene investert i utlandet på grunnlag av de rammevilkårene som eksisterte på investeringstidspunktet. Ved at Regjeringen nå foreslår å endre NOKUS-reglene i negativ retning, attpåtil med tilbakevirkende kraft, vil dette medføre at mange investeringer plutselig fremstår som mindre gunstige enn de fremsto på investeringstidspunktet.

Disse medlemmer viser også til at konsekvensene av denne endringen i liten grad er utredet og at endringen heller ikke har vært sendt ut på høring slik regjeringens utredningsinstruks tilsier. Hvilke konsekvenser dette forslaget vil få bl.a. når det gjelder norsk investeringsvilje i utlandet, er derfor høyst usikkert.

Disse medlemmer vil derfor stemme mot denne endringen.

4. Innføring av et særskilt reindriftsfradrag ved inntektslikningen

4.1 Sammendrag

Regjeringa gjer framlegg om at det ved fastsetting av næringsinntekt frå reindriftsverksemd, jf. § 14-82, blir gitt eit inntektsfrådrag etter dei same prinsippa som ein har i jordbruket, slik at det i positiv næringsinntekt frå reindrift blir gitt eit botnfrådrag på 36 000 kroner. Av overskytande inntekt blir det gitt eit frådrag på 19 pst. opp til eit samla frådrag på 61 500 kroner.

Føresegna bør takast inn i skattelova § 8-1, som frå før også har enkelte andre skattereglar for reindrifta. Departementet bør ha høve til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av paragrafen.

I tilfelle der skattytaren driv både reindrift og jordbruk eller skiferdrift, skal det ikkje kunne krevjast meir enn eitt heilt frådrag til saman, sjå forslag til nytt niande ledd.

På same måte som for jordbruksfrådraget må eit særskilt frådrag for reindriftsnæringa innarbeidast i skattelova § 12-12 andre ledd bokstav f.

Regjeringa foreslår at endringane blir sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2003.

Forslaget vil truleg ha små administrative konsekvensar. Provenytapet er rekna til om lag 6 mill. kroner både påløpt og bokført i 2003.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 8-1 nytt syvende og niende ledd og § 12-12 andre ledd bokstav f nytt fjerde alternativ.

5. Innføring av et særskilt inntektsfradrag for skifer­driverne i Finnmark og Nord-Troms

5.1 Sammendrag

Slik det òg er foreslått for reindriftsnæringa, legg Regjeringa fram forslag om eit inntektsfrådrag for skiferdrivarane i Finnmark og Nord-Troms etter dei same prinsippa som gjeld frådraget for jordbruket. Det vil seie at det i positiv næringsinntekt blir gitt eit botnfrådrag på 36 000 kroner. Av overskytande inntekt blir det gitt eit frådrag på 19 pst. opp til eit samla frådrag på 61 500 kroner.

Føresegna bør takast inn i skattelova § 8-1, som frå før også har føresegner om mellom anna jordbruksfrådraget. Departementet bør ha høve til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av paragrafen.

I tilfelle der skattytaren driv både reindrift og jordbruk eller skiferdrift, skal det ikkje kunne krevjast meir enn eitt heilt frådrag til saman, sjå forslag til nytt niande ledd.

På same måte som for jordbruksfrådraget må eit særskilt frådrag for skiferdrivarane i Finnmark og Nord-Troms innarbeidast i skattelova § 12-12 andre ledd bokstav f.

Regjeringa foreslår at endringane blir sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2003.

Forslaget vil truleg ikkje medføre monalege administrative konsekvensar. Provenytapet er rekna til om lag 3 mill. kroner påløpt og bokført i 2003.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 8-1 nytt åttende ledd og § 12-12 andre ledd bokstav f nytt femte alternativ, og har sluttet seg til § 8-1 nytt niende ledd ovenfor under punkt 4.2.

6. Fradrag for fagforenings­kontingenter

6.1 Sammendrag

Regjeringa gjer framlegg om å auke frådraget for betalt fagforeiningskontingent og kontingent til næringsorganisasjonar til 1 450 kroner frå og med inntektsåret 2003. Maksimalt frådrag er i dag 1 100 kroner. Det visast til forslag til endring i skattelova § 6-19 andre ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd andre punktum. Regjeringa foreslår at endringane blir sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2003. Provenytapet er rekna til om lag 110 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2003. Det visast også til omtale i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003 kapittel 3.3.3

6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer i skatteloven § 6-19 andre ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd andre punktum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra 1 100 kroner til 1 450 kroner. Disse medlemmer er i utgangspunktet kritisk til denne fradragsmuligheten. Dette fordi et slikt fradrag utgjør en svært begrenset skattelette for den enkelte og fordi dette fradraget gir merarbeid både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor.

Disse medlemmer vil likevel ikke gå mot denne endringen fordi forslaget ble til som en del av det inntektspolitiske samarbeidet mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet.

7. Fjerning av forskriftshjemmel for generelt skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes utgifter til barnehage

7.1 Sammendrag

Regjeringa meiner at det ikkje er grunnlag for å utvide skattefritaket for tilskot frå arbeidsgjevar til barnehage for arbeidstakarane sine barn, og heller ikkje å innføre skattefritak for andre former for ytingar frå arbeidsgjevaren til å dekkje arbeidstakarane sine utgifter til barnehage. Sjå nærare omtale av dette i St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett 2003 punkt 3.3.2. Regjeringa foreslår derfor å reversere den lovendringa som blei vedteken i samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2003, jf. Innst. O. nr. 27 (2002-2003) punkt 21.1. Det gamle, men avgrensa skattefritaket for tilskot til barnehage for tilsette sine barn blir då ført vidare.

I tillegg foreslår Regjeringa å rette ein skrivefeil, ved at "barnehave" i gjeldande lov blir erstatta med "barnehage".

Sjå forslag til endringar i skattelova § 5-15 andre ledd andre punktum.

Regjeringa foreslår at endringa blir sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2003.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det 11. juni 2003 ble enighet om et bredt forlik om barnehagepolitikken i årene fremover. Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2002-2003). Komiteen har vurdert de skattemessige sidene av barnehageforliket og kommet frem til at disse kan gjennomføres uten endringer i gjeldende lovtekst, jf. skatteloven § 5-15 annet ledd annet punktum, som gir departementet en generell hjemmel til å gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnader til barnehage for ansattes barn. Komiteen går derfor også imot Regjeringens forslag til endring av denne bestemmelsen.

8. Oppfølgning av Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven)

8.1 Sammendrag

Regjeringa fremma 13. desember 2002 Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Forslaget inneheldt også utkast til endringar i mellom anna skattelova og folketrygdlova. Når det gjeld skattemessige forhold, blei det gjort framlegg om at stønaden som nye innvandrarar kan få etter utkastet til introduksjonslova, skal vere skattepliktig som alminneleg inntekt og personinntekt, og at det skal svarast trygdeavgift med låg sats. For ei nærmare utgreiing om forslaget på dette punkt, viser ein til den nemnde proposisjonen.

I Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere blei det ikkje fremma forslag om korleis introduksjonsstønaden skal handsamast i forhold til rapportering og skattetrekk. Heller ikkje spørsmålet om arbeidsgjevaravgift blei uttrykkeleg regulert, men det har blitt lagt til grunn at det ikkje er grunnlag for å påleggje introduksjonsstønaden arbeidsgjevaravgift. Det vil vere ei føremon for mottakaren av stønaden å bli stilt ovafor dei same reglane som dei mest truleg seinare vil måtte halde seg til i løna arbeid.

Regjeringa meiner det er mest tenleg at den som utbetaler stønaden, det vil seie kommunen, bør rapportere utbetalinga til skattestyresmaktene på lik line med det som gjeld for løn. Truleg er det allereie heimel for slik plikt til rapportering i likningslova § 6-2 nr. 1 bokstav b. Regjeringa meiner likevel at rapporteringsplikta bør regulerast uttrykkeleg. Det visast til forslag til endring av likningslova § 6-2 nr. 1 bokstav b. Når det gjeld skattetrekk, bør introduksjonsstønaden vere omfatta av reglane om forskottstrekk. Forskottstrekk gjeld mellom anna for løn og pensjon, jf. skattebetalingslova § 5. Konsekvensen av ikkje å innlemma introduksjonsstønaden i reglane om forskottstrekk er at det er reglane om forskottsskatt i skattebetalingslova § 13 føljande som då vil gjelde.

Forskottstrekk vil vere mest tenleg med sikte på å sikre at skatten faktisk blir betalt. Også i tilfeller kor skattytaren har introduksjonsstønad kombinert med anna skattepliktig inntekt, vil ei ordning med forskottstrekk vere best egna til å sikre korrekt betaling av skatten. Det visast til forslag til endring av skattebetalingslova § 5 første ledd bokstav e.

Introduksjonsstønaden er ei yting frå det offentlege for å sikre deltakarane i introduksjonsordninga ei inntekt. Ytinga har ein viss likskap med arbeidsinntekt, då det er ei føresetnad for å få ytinga at ein tek del i eit introduksjonsprogram. Det er neppe heimel for å påleggje arbeidsgjevaravgift på ytinga etter folketrygdlova § 23-2. Regjeringa meiner likevel at det er mest tenleg at spørsmålet om plikt til å svare arbeidsgjevaravgift blir regulert uttrykkeleg. Det blir derfor gjort framlegg om at folketrygdlova endrast slik at det heilt klart går fram at introduksjonsstønaden ikkje er ei arbeidsgjevaravgiftspliktig yting. Det visast til forslag til endring av folketrygdlova § 23-2 nytt femte ledd.

I Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) Om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) blei det gjort framlegg om at introduksjonslova, og endringane i andre lovar, skulle setjast i kraft frå 1. september 2003. Kommunane pliktar likevel ikkje å nytte lova før 1. september 2004, jf. utkastet til ikraftsetjingsregel i § 21. Regjeringa foreslår derfor at endringane blir sett i kraft frå 1. september 2003.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av likningsloven § 6-2 nr. 1 bokstav b, skattebetalingsloven § 5 første ledd bokstav e og folketrygdloven § 23-2 nytt femte ledd samt at folketrygdlovens nåværende § 23-2 femte til tolvte ledd blir nye sjette til trettende ledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 103 (2002-2003) vedrørende introduksjonsordning for nyankomne innvandrere. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet her fremmet en rekke forslag som ble nedstemt. Disse medlemmer aksepterer imidlertid resultatet og slutter seg på bakgrunn av dette til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg vise til merknader og forslag i Innst. O. nr. 103 (2002-2003).

9. Forslag til retting av lovtekst - skatteloven § 6-40 fjerde ledd

9.1 Sammendrag

Ved lov 21. desember 2000 nr. 111 blei det vedteke endringar i skattelova § 4-31 som førte til at tidlegare første ledd i skattelova § 4-31 blei erstatta med nye lovføresegner som blei inntekne i skattelova § 4-31 første til tredje ledd. Tidlegare andre og tredje ledd i skattelova § 4-31 blei samstundes ført vidare i skattelova § 4-31 nye fjerde og femte ledd.

Lovføresegna i skattelova § 6-40 fjerde ledd viser mellom anna til lovføresegna i skattelova § 4-31 tredje ledd. Ved ein feil blei jamføringa i skattelova § 6-40 fjerde ledd til skattelova § 4-31 tredje ledd ikkje retta i samband med lovendringa 21. desember 2000 nr. 111. Rett jamføring skal vere til skattelova § 4-31 femte ledd. Regjeringa foreslår at skattelova § 6-40 fjerde ledd endrast i samsvar med dette.

Regjeringa foreslår at endringa blir sett i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2003.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av skatteloven § 6-40 fjerde ledd.

10. Ikrafttredelse

10.1 Sammendrag

Regjeringa sine forslag til når dei enkelte forslaga til endringar skal tre i kraft, er omtalt ovanfor i samband med sjølve forslaga.

10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til ikrafttredelse.

11. Omtale av forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlingsutgifter

11.1 Sammendrag

Hausten 2003 vedtok Stortinget ein heimel i skattelova § 5-15 andre ledd for Finansdepartementet til å gje forskrift om skattefritak for arbeidsgjevar si dekning av tilsette sine behandlingsutgifter. Departementet sende 19. mars 2003 ut eit forslag til forskrift på høyring. Høyringa er nå avslutta, og forskrifta vil bli vedteken om kort tid.

I høyringsnotatet varsla departementet at ein i Revidert nasjonalbudsjett 2003 ville kome tilbake med særskilde fritak frå arbeidsgjevaravgift og forskotstrekk. Etter høyringsrunden har Regjeringa kome fram til at særskilde heimlar for fritak frå trekkplikt og arbeidsgjevaravgift ikkje er nødvendige. Det kan likevel bli aktuelt ved eit seinare høve å foreta ein meir generell gjennomgang av reglane på området.

Regjeringa ser det som ønskjeleg å innføre rapporteringsplikt for dekning av behandlingsutgifter og behandlingsforsikring som skattefri naturalyting, og er av den oppfatning at dette best gjerast ved å innføre eit nytt tredje punktum i § 3 i forskrift 30. desember 1983 nr. 1974. Regjeringa tek sikte på ei slik forskriftsendring i vår, og på at ho trer i kraft samtidig som den nemnde forskrifta om skattefritak for arbeidsgjevar si dekning av behandlingsutgifter og premie til behandlingsforsikring. Forskriftsendringane får verknad frå og med inntektsåret 2003.

11.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid peke på at ordningen med at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri, bryter med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger og dessuten innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling.

12. Skatteloven § 11-21 - konsern­interne overføringer

12.1 Sammendrag

Etter skattelova § 11-21 kan Finansdepartementet fastsetje forskrift om og gjere enkeltvedtak om at næringsaktiva kan overførast frå eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til eit anna aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, utan at overføringa skattleggast direkte. Skatteposisjonar knytt til vedkommande aktiva vil følgje overførte næringsaktiva uendra. Reg­lane kan berre nyttast dersom selskapa høyrer til same konsern og morselskapet eig meir enn 90 pst. av aksjane når transaksjonen gjennomførast og har 90 pst. av dei stemmene som kan gis på generalforsamlinga.

Dei gjeldande reglane om konserninterne overføringar har fått kritikk. Mellom anna blir det hevda at reglane er mindre tenlege når målet med konsernin­terne overføringar er å legge til rette for endringar i eigarstrukturar.

I Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) ga Regjeringa ein omtale av reglane om konserninterne overføringar, og varsla at ein tok sikte på å legge fram eit høringsutkast med forslag til eit enklare regelverk innan årsskiftet 2002/2003.

Da Stortinget drøfta Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) uttalte finanskomiteen i Innst. O. nr. 19 (2002- 2003) kapittel 15:

"Finansdepartementet arbeider med et høringsutkast om regelendringer som vil kunne foreligge rundt årsskiftet og komiteen anser dette som et viktig arbeid som bør gis prioritet, og regner med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer om nødvendig. Komiteen ønsker at Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 orienterer Stortinget om fremdrift og status for arbeidet med regelendringer som nå pågår."

Arbeidet med reglane om konserninterne overføringar har vist at det er mange og til dels motstridande omsyn på området. Såleis er det viktig at arbeidet gjennomførast på eit så breitt grunnlag som mogleg. I Skatteutvalget si innstilling, NOU 2003:9, er skattlegging av personar og selskap drøfta. Desse reglane vil ha innverknad på korleis konserninterne overføringar skal skattleggast. Innstillinga er no sendt på høyring og vil bli følgd opp i ei stortingsmelding til hausten. Arbeidet med enklare reglar for konserninterne overføringar vil vere avhengig av korleis skattlegginga av personar og selskap blir utforma. Etter Regjeringa sitt syn bør arbeidet med høringsnotatet om konserninterne overføringar knytast til oppfølginga av Skatteutvalget si innstilling og bygge på dei løysingane for skattlegging av personar og selskap som kjem ut av denne oppfølginga.

12.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

13. Vurdering av iverksetting av eiendomsskatteloven § 8 for anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft

13.1 Sammendrag

Ved kraftskattereforma 1997 blei det vedteke at eigedomsskattelova § 8 skulle tre i kraft for kraftanlegg og anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft (heretter overføringsanlegg). Iverksettinga blei utsett fleire gonger for begge typar anlegg. Eigedomsskattelova § 8 tredde i kraft for kraftanlegg frå og med eigedomsskatteåret 2001. Iverksettinga for overføringsanlegg blei sist utsett til eigedomsskatteåret 2004 ved kgl.res. av 30. november 2001. 

Eigedomsskattelova § 8 slår fast at "Eigedomsskattetaksten skal reknast ut etter verdet (taksten) som eigedomen vert sett til ved likninga året før skatteåret", det vil seie formuesverdien av eigedomen. Ved kraftskattereforma blei det vedteke at formuesverdien i overføringsanlegg skulle setjast til "skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret", jf. skattelova 1911 § 37 bokstav a femte ledd, no skattelova § 18-5 åttande ledd.

Den 6. november 2002 sendte departementet ut eit høyringsnotat med sine vurderingar, med høyringsfrist 18. desember s.å. I notatet konkluderte departementet med at føresetnadene for vedtaket om iverksetting av eigedomsskattelova § 8 ikkje lenger var til stades. Departementet kom derfor til at eigedomsskattelova § 8 ikkje bør tre i kraft for overføringsanlegg. Hovudgrunnen til dette er at det er ein føresetnad for ei slik iverksetting at det skjer ei felles verdsetting av overføringsanlegget hos selskapa. Føresetnaden for ei slik verdsetting er at det finnest reg­lar for fordeling av eigedomsskattegrunnlaget. Overføringsanlegga er delt inn i tre nettnivå, sentral-, regional- og distribusjonsnettet. I høyringsnotatet vurderte departementet fleire modellar for fordeling. I praksis vil det vera vanskeleg å få på plass reglar som både fører til enklare reglar i forhold til det takseringssystemet som gjeld i dag, gir ei rettferdig fordeling og ikkje aukar konfliktpotensialet mellom kommunane.

Ti høyringsinstansar ga realitetsutsegn til høyringsnotatet. Fleirtalet støttar departementet sine vurderingar og konklusjonen.

Regjeringa vil halde fast på konklusjonen i høyringsnotatet om at eigedomsskattelova § 8 ikkje bør tre i kraft for overføringsanlegg. Det vil bli gjort framlegg om kongeleg resolusjon om at kgl.res. 17. juli 1998 nr. 614 om delvis ikrafttredelse av lov av 6. juni 1975 om eigedomsskatt, endrast slik at overføringsanlegg ikkje lenger er omfatta av ikrafttredelsesføresegna.

13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens praksis vedrørende taksering av overførings- og distribusjonsanlegg for eiendomsskatteformål gir til dels svært ulike resultater avhengig av hvilket firma som utfører taksten. Det er i tilfelle en uheldig situasjon som innebærer en utilsiktet forskjellsbehandling av nettkunder i ulike områder. Dagens takseringspraksis bør derfor gjennomgås for å vurdere behovet for retningslinjer som i tilfelle kan bidra til en mer enhetlig praksis.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen inkludere en vurdering av taksering av overførings- og distribusjonsanlegg for eiendomsskatteformål i den generelle gjennomgangen av kraftskatter og de konsesjonsbaserte ordninger som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003)."

14. Omtale av departementets evaluering av reglene om offentlige skattelister

14.1 Sammendrag

Finansdepartementet starta i 2002 eit arbeid med å evaluere reglane om offentlege skattelister.

I Innst. S. nr. 14 (2002-2003) blei Regjeringa bedt om å gjennomføre evalueringa og vurdere ulike interessentar sine behov for informasjon. Regjeringa blei òg bedt om å kome tilbake til saka med omtale og framdrift i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Reglane om skattelistene reiser fleire problemstillingar knytt til ønsket om ei open likningsforvaltning på den eine sida, og omsynet til personvernet på den andre. Arbeidet med å evaluere reglane er diverre forsinka. Departementet tek no sikte på å sende saka på høyring innan kort tid. Nokre av dei tiltaka som ein vil skissere i høyringa, kan bli aktuelle allereie ved utlegginga av skattelistene til hausten for inntektsåret 2002.

14.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at det i utformingen av reglene er avgjørende med en mest mulig riktig avveining mellom hensynet til åpenhet i ligningsforvaltningen og mulighetene til innsyn på den ene side og sentrale personvernhensyn på den annen side.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke betydningen av åpenhet rundt prosesser i det offentlige system, fordi dette er viktig for å hindre maktmisbruk, urettferdighet og feilbehandling.

15. Andre forslag

15.1 Permitteringsloven

Komiteen viser til at bedriftene i dag har mulighet til å permittere de ansatte i 26 uker. Noen bransjer har unntak og kan permittere de ansatte lenger. Komiteen mener at normalt bør en periode på 26 uker være lang nok, men det er behov for å tillate en lengre permitteringsperiode i noen bransjer for å hindre at bedriftene i disse bransjene må si opp personer med verdifull kompetanse, som dermed kan forsvinne fra bransjen. Komiteen fremmer derfor forslag om lovendringer slik at Regjeringen i forskrift kan gi unntak fra 26-ukers-regelen. Komiteen forutsetter at departementet gir forskrift om unntak og at forskriften gis virkning fra og med 1. juli 2003.

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende endring:

§ 3 (2) første ledd skal lyde:

Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, for permitterte innen bestemte næringer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd.

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 4-7 annet ledd skal lyde:

Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.

Endringene trer i kraft 1. juli 2003."

15.2 Rettsgebyret

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endring:

§ 1 annet ledd skal lyde:

Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør 740 kroner.

Endringen trer i kraft fra 1. juli 2003."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et flertall har varslet at de vil øke reguleringen av G ut over Regjeringens forslag i St.prp. nr. 73 (2002-2003) Om Trygdeoppgjøret 2003. Disse medlemmer mener det er viktig at bevilgningsøkningen på 572 mill. kroner dekkes inn. Disse medlemmer foreslår, som en del av inndekningen, å øke rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere tiltak for å bekjempe den økende ledigheten. For å skape rom for dette innenfor budsjettrammen forslår disse medlemmer å heve rettsgebyret fra 700 kroner til 740 kroner. En forutsetter at en økning i rettsgebyret ikke rammer de som trenger fri rettshjelp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke rettsgebyret med 40 kroner, og bruker inntektene til å styrke kriminalomsorgen.

15.3 Skattefradrag for arbeidsgiverbetalt sykebehandling og forsikring

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å fjerne ordningen med skattefritak for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter. Ordningen bryter med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. Ordningen med skattefritak for sykebehandling og forsikring innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling. Noen få arbeidstakere får dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling i det offentlige helsevesen. Hvem som kan tilgodeses gjennom et slikt skattefritak, er det opp til arbeidsgiveren å avgjøre. Det er grunn til å anta at i mange tilfeller vil den ansattes posisjon på den enkeltes arbeidsplass være utslagsgivende, slik at det bare vil være enkelte utvalgte arbeidstakere som får tilbud om arbeidsgiverdekket helsebehandling eller forsikring. Attraktive arbeidstakere vil også ved inngåelse av lønnsavtale stille krav om at arbeidsgiver skal dekke deres fremtidige utgifter ved privat behandling. Dette vil gi en helt uakseptabel utvikling i retning av ytterligere forskjeller. Dersom det blir en oppbygging av et omfattende privat helsetilbud er det en fare for at begrensede ressurser trekkes bort fra det offentlige helsevesenet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003."

15.4 Takreglene i delingsmodellen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at inntekter fra næringsvirksomheter hvor eierne deltar aktivt, er dels avkastning på arbeid og dels avkastning på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet. Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere enn satsen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig med regler for næringsdrivende som bestemmer hvordan den samlede inntekten skal fordeles på arbeid og kapital. Med dagens regler for begrensning av personinntekt for ikke-liberale foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som arbeidsinntekt. Disse medlemmer foreslår derfor å endre reglene slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 12-17 første ledd skal lyde:

Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet. Personinntekt fra foretak som overstiger 75 G skal likevel ikke begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke begrenses.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003."

15.5 Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å prioritere tiltak for å bekjempe den økende ledigheten. For å skape rom for dette innenfor budsjettrammen forslår disse medlemmer å fjerne skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-50 oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003."

15.6 Aksjerabatt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien, som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi. Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 pst. av kursverdien. Disse medlemmer går inn for å heve verdsettingen til 80 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 80 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 80 pst. av kursverdien.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-12 andre ledd skal lyde:

Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 tredje ledd skal lyde:

Ikke børsnotert aksje verdsettes til 80 pst. av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

§ 4-12 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 sjette ledd skal lyde:

Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsik­ringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 80 pst. av den antatte salgsverdi.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 80 pst. av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003."

15.7 Skatt på opsjoner i arbeidsforhold

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høyt lønnede til gode. Arbeiderpartiet er skeptisk til bruk av opsjoner som avlønning fordi dette bidrar til større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen, og økte problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Den foreslåtte innstrammingen innebærer at fordelen av opsjoner skal beskattes på samme måte som lønn ved innløsning eller salg.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 5-14 tredje ledd bokstav b oppheves.

§ 5-14 tredje ledd bokstav c blir bokstav b.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2003."

15.8 Negativ effekt - pensjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader om negativ effekt i Innst. S nr. 260 (2002-2003) punkt 21.2 og fremmer følgende forslag:

"I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring:

I

§ 23 nr. 2 nytt fjerde ledd skal lyde:

Fullt samordningsfradrag skal i alle tilfelle begrenses slik at pensjonisten ikke taper på at pensjonisten selv eller ektefellen, har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden.

II

Endring under I trer i kraft straks og gis virkning for tidsrommet etter 31. desember 1976."

15.9 Tilpasninger i tonnasjebeskatningen - særlig om valutabeskatningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at for å gjøre den norske tonnasjeskatteordningen konkurransedyktig i forhold til de europeiske systemene er det nødvendig med tilpasninger både i nivået på tonnasjebeskatningen, ordningens finansielle fleksibilitet og dens organisatoriske fleksibilitet.

I avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble det for statsbudsjettet 2003 vedtatt forbedringer av tonnasjebeskatningen innenfor en samlet ramme på 92,8 mill. kroner.

Endringene i tonnasjeskatteordningen bestod i at tonnasjeskattesatsene ble redusert med 30 pst., samt at det ble foretatt lettelser knyttet til beregningen av tillegg for høy egenkapital etter dansk modell. Det ble også gitt adgang til å eie deltakerlignede selskaper i kjede.

Endringene er et skritt i riktig retning for å bringe den norske tonnasjeskatteordningen mer i tråd med andre europeiske ordninger. Imidlertid er det fremdeles betydelig avstand til tonnasjeskatteordningene i andre land, og til den norske ordningen slik den var i 1996 da den var konkurransedyktig. Den norske tonnasjeskatteordningen har fremdeles en rekke svakheter som gjør at den er i utakt med våre europeiske konkurrenter.

Disse medlemmer viser til at etter gjeldende rett er valutaposter innenfor det norske tonnasjeskattesystemet gjenstand for ordinær beskatning. Valutabeskatningen er for næringen det element i tonnasjebeskatningen det er akutt behov for å få endret. De store svingningene i valutakursen, kombinert med næringens kapitalintensive karakter har forsterket valutapostenes betydning. I tillegg avviker valutabeskatningen innenfor den norske ordningen sterkt fra beskatningen innenfor andre europeiske tonnasjeskattesystemer.

Postenes nære tilknytning til selve skipsfartsvirksomheten taler for at valutapostene bør være gjenstand for utsatt beskatning. En utsatt beskatning vil gjøre regelverket symmetrisk og mer forutberegnelig for brukerne. En slik tilpasning vil være tilnærmet provenynøytral. Reglene gir vilkårlige utslag, både positive og negative, avhengig av valutakursutviklingen.

Disse medlemmer viser til at valutabeskatningen reiser særlig to utfordringer, nemlig at valutaposter knyttet til skipets gjeld og valutaposter knyttet til selve skipet behandles asymmetrisk, og at overgangsreglene, fastsatt ved innføringen av skatt på valutaposter, medfører at faktisk pådratt valutatap før 1. januar 2000 ikke kan føres til fradrag ved ligningen.

Rederivirksomheten atskiller seg fra annen virksomhet ved at den som hovedregel har den altoverveiende del av sine kontantstrømmer i utenlandsk valuta. Også gjeld og skipsverdier fastsettes som regel i samme valuta. I større grad enn for andre virksomheter er derfor rederier eksponert for svingninger i valutakursene.

I et selskaps balanse er finanspostene et "speilbilde" av realpostene. For rederier vil et fall i dollarkursen føre til en valutagevinst på lånet. Det samme fallet i dollarkursen vil på den annen side redusere skipets verdi. Dagens skattlegging av valutaposter innenfor tonnasjeskatteordningen tar ikke hensyn til denne sammenhengen.

Valutagevinster knyttet til skipets gjeld beskattes løpende som en del av rederiets finansinntekter, mens valutatapet, som parallelt oppstår ved en nedgang i skipets verdi, gjøres til en del av den utsatte beskatningen. Valutatapet kommer derfor først til fradrag dersom rederiet trer ut av ordningen. For de fleste rederier er en uttreden av ordningen lite aktuell, da inntreden i sin tid var en del av en langsiktig strategisk beslutning. Videre vil "skatteregningene" ved en uttreden etter dagens regelverk være så betydelige at de nærmest er prohibitive.

Rederienes finansiering er normalt slik at lån refinansieres flere ganger over skipets levetid. Rederiet anser en slik refinansiering kun som en videreføring av finansieringen. Skattemessig anses dette imidlertid som en realisasjon. En rekke rederier har vært nødt til å refinansiere seg totalt med fremmedfinansiering av det konkrete selskap på grunn av de begrensninger som finnes knyttet til belåning og garantistillelser innenfor tonnasjeskatteordningen. Resultatet er at de skattemessige konsekvenser blir isolert til det enkelte selskap i konsernet, i det den normale utjevningsmekanismen med konsernbidrag er positivt lovmessig avskåret. Samlet gir dette betydelige negative effekter.

Både skipet og finansieringen av dette er en sentral og naturlig del av rederiets skipsfartsvirksomhet. Dette tilsier en skattemessig likestilling av valutaposter knyttet til skipet og skipets finansiering. Slik reg­lene er i dag gir valutabeskatningen helt vilkårlige og betydelig utslag, avhengig av valutakursutviklingen.

En utsatt beskatning bør gjelde for alle valutaposter som er sterkt knyttet opp til selve driften og eierskapet av skipet - svingninger i slike poster bør ikke ha skattemessig virkning innenfor ordningen, jf. slik ordningen er i Danmark. En dansk løsning innebærer at den delen av netto valutaposter som kan henføres til finanskapitalen er gjenstand for løpende beskatning, mens valutaposter som kan henføres til realkapitalen er gjenstand for utsatt beskatning på lik linje med andre skipsfartsinntekter/kostnader.

Et alternativ til dansk modell vil være å gå tilbake til reglene slik de var i 1996 hvor valutaposter ikke var gjenstand for beskatning innenfor ordningen.

Fremskrittspartiets forslag til tilpasninger i tonnasjeskatteordningen, som ble fremmet i Innst. O. nr. 27 (2002-2003), ville ha løst problemstillingene knyttet til valutabeskatningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I lov 26. mars. 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 8-15 annet ledd skal lyde:

(2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Gevinster som følge av kurssvingninger på valuta som kan tilordnes selskapets finanskapital tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapitalen er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-1 første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14 tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6. Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier andel i selskap som nevnt i § 10-60.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003."

15.10 Skatt på aksjeutbytte

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument nr. 8:78 (2002-2003) om strakstiltak mot arbeidsledighet, fremmet i Stortinget 3. mars 2003. Disse medlemmer går i dette dokumentet inn for å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte for å skape rom for tiltak mot arbeidsledighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:

a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.

b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles.

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 3. mars 2003."

15.11 Nettolønn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har som mål å få innført nettolønn for alle norske sjøfolk som er utsatt for internasjonal konkurranse. Disse medlemmer viser til at dette allerede er innført i våre viktigste konkurrentland. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i Innst. S. nr. 260 (2002-2003) kap. 11.4.

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at Regjeringa gjør alt for lite for å gi den norske sjøfartsnæringa gode nok vilkår. Dette medlem mener at ordningen med nettolønn som finnes i dag, må utvides til en reell nettolønnsordning for å gi de maritime næringene i Norge rimelig utjevning av det misforhold i rammebetingelsene som de maritime næringene har her i landet i forhold til andre land.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende forslag:

"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:

m. fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip.

II

Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2003.

Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag."

15.12 Boligskatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som en pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet, og har en betydning som langt overstiger den økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgifter på kjøp av materialer til bygningen. Disse medlemmer går derfor inn for at beskatning av fordelen ved å bo i egen bolig skal fjernes i sin helhet i løpet av budsjettårene 2004 og 2005.

Disse medlemmer vurderer det imidlertid som lite hensiktsmessig å foreslå slike reduksjoner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil derfor avvente med å foreslå reduksjoner i boligskatten til høstens behandling av statsbudsjettet for 2004.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Dette medlem viser til at trygghet i heimen er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i heimen er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. For skatteåret 2003 foreslår derfor Kystpartiet å heve bunnfradraget til kr 200 000, noe som vil være en betydelig besparelse for boligeierne.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 7-11 første ledd bokstav d første punktum skal lyde:

Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000 kroner i ligningsverdien.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003."

15.13 Fondsavsetning i fiskerinæringen

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Fiskerne kan dessverre ikke som mange andre yrker øke sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt arbeidsinnsats. Dette fordi man vanskelig kan planlegge årlig tilvekst innen fiskebestandene og man kan heller ikke verken på kort eller lang sikt planlegge for eksempel vær- og sjøforholdene. Man kan derfor ikke gjennomføre en langsiktig planlegging av fremtidig inntekt og avkastning. Svingningene innenfor inntekt og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider, for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårlige tider og til å investere i nye fartøyer og utstyr, som er særdeles kapitalkrevende.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"I lov om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999 nr. 14 skal ny § 8-7 lyde:

§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy

1. Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.

2. Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.

3. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.

4. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.

5. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen."

16. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

Forslag 1

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 annet ledd fjerde punktum oppheves.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.

Forslag fra Arbeiderpartiet:

Forslag 2

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-12 andre ledd skal lyde:

Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 tredje ledd skal lyde:

Ikke børsnotert aksje verdsettes til 80 pst. av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

§ 4-12 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 sjette ledd skal lyde:

Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsik­ringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 80 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 80 pst. av den antatte salgsverdi.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 80 pst. av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

§ 5-14 tredje ledd bokstav b oppheves.

§ 5-14 tredje ledd bokstav c blir bokstav b.

§ 6-50 oppheves.

§ 12-17 første ledd skal lyde:

Dersom skattyterens samlede personinntekt fra foretak der det fastsettes beregnet personinntekt ville overstige 23 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), skal beregnet personinntekt begrenses så langt beløpsgrensen ville bli overskredet. Person inntekt fra foretak som overstiger 75 G skal likevel ikke begrenses ved fastsettelse av beregnet personinntekt. Annen personinntekt enn beregnet personinntekt, jf. § 12-2, skal ikke begrenses.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2003.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet:

Forslag 3

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endring:

I

§ 23 nr. 2 nytt fjerde ledd skal lyde:

Fullt samordningsfradrag skal i alle tilfelle begrenses slik at pensjonisten ikke taper på at pensjonisten selv eller ektefellen, har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden.

II

Endringen under I trer i kraft straks og gis virkning for tidsrommet etter 31. desember 1976.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

I lov 26. mars. 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 8-15 annet ledd skal lyde:

(2) Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer og andre finansielle inntekter er skattepliktige. Gevinster som følge av kurssvingninger på valuta som kan tilordnes selskapets finanskapital tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapitalen er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-1 første ledd d-g. Det gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8-14 tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14-6. Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier andel i selskap som nevnt i § 10-60.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen inkludere en vurdering av taksering av overførings- og distribusjonsanlegg for eiendomsskatteformål i den generelle gjennomgangen av kraftskatter og de konsesjonsbaserte ordninger som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003).

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 6

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt.

(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjørelsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats:

a) Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd.

b) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inntektsår utbytte utdeles.

Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholdsvis tredje, fjerde og femte ledd.

§ 10-32 annet ledd skal lyde:

(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp- eller nedregulering med et beløp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er beløp fastsatt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet. Forrige punktum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av aksjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 3. mars 2003.

Forslag fra Kystpartiet:

Forslag 7

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 første ledd ny bokstav m skal lyde:

m. fordel vunnet ved arbeid som ikke er virksomhetsinntekt om bord i skip.

II

Endringa under I trer i kraft straks med virkning frå og med 1. juli 2003.

Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag.

Forslag 8

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 7-11 første ledd bokstav d første punktum skal lyde:

Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000 kroner i ligningsverdien.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.

Forslag 9

I lov om skatt av formue og inntekt 26. mars 1999 nr. 14 skal ny § 8-7 lyde:

§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy

1. Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.

2. Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.

3. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.

4. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens inntekt for det året midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.

5. Departementet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.

17. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv.

I

§ 5 første ledd bokstav e skal lyde:

e) Skattepliktige trygdeytelser, pensjoner, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, vartpenger, livrenter og liknende stønader og ytelser, unntatt føderåd og underholdsbidrag.

II

§ 16 nr. 4 andre punktum:

Med unntak av Posten Norge AS" omsetning av masseforsendelser av brev til utlandet, gjelder første punktum likevel ikke for Posten Norge AS" befordring av brev til utlandet.

III

§ 6-2 nr. 1 bokstav b skal lyde:

b. pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,

IV

§ 1 annet ledd skal lyde:

Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør 740 kroner.

V

§ 3 (2) første ledd skal lyde:

Arbeidstakere som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden på 26 uker før arbeidsgivers lønnsplikt gjeninntrer, for permitterte innen bestemte næringer. Tid hvor arbeidstakeren har vært permittert som følge av arbeidskamp, regnes ikke med ved beregning av permitteringstid etter dette ledd.

VI

§ 4-7 annet ledd skal lyde:

Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet kan gi forskrift om adgang til å forlenge perioden med rett til dagpenger for permitterte innen bestemte næringer.

VII

§ 23-2 nytt femte ledd skal lyde:

Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for introduksjonsstønad etter introduksjonsloven.

Nåværende femte til tolvte ledd blir nytt sjette til trettende ledd.

VIII

§ 6-19 andre ledd fjerde punktum skal lyde:

Fradrag kan enten gis med inntil 1 450 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.

§ 6-20 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Fradrag kan samlet gis med inntil 1 450 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.

§ 6-40 fjerde ledd skal lyde:

I tilfelle skattyter skal gis begrenset eller fast fradrag for gjeld etter §§ 4-31 femte ledd og 4-53, gis det fradrag bare for rente av den gjeld som kommer til fradrag ved formuesfastsettelsen.

§ 8-1 nytt syvende ledd skal lyde:

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra reindrift, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 36 000 kroner per år. For inntekt over 36 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. Fradraget kan bare kreves av reineier som har drevet reindriftsvirksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

§ 8-1 nytt åttende ledd skal lyde:

Ved fastsettelsen av årets positive næringsinntekt fra skiferproduksjon i Finnmark fylke eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, gis produsenten et inntektsfradrag på inntil 36 000 kroner per år. For inntekt over 36 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 19 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 61 500 kroner. Fradraget kan bare kreves av skiferdriver som har drevet virksomhet over halvparten av inntektsåret. Personer som deler inntekten fra samme næringsoppgave mellom seg, skal dele fradraget forholdsmessig. Ektefeller kan til sammen ikke kreve mer enn ett fradrag. Dersom fordelen av fradraget sammen med fordel av eventuell annen støtte etter EØS-reglene om bagatellmessig støtte overstiger 250 000 kroner, skal fradraget reduseres slik at den samlede støtten ikke overskrider 250 000 kroner. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

§ 8-1 nytt niende ledd skal lyde:

Fradrag etter § 8-1 sjette, sjuende eller åttende ledd kan til sammen ikke overskride 61 500 kroner.

§ 8-15 andre ledd siste punktum skal lyde:

Bestemmelsen i § 10-43 om fradragsbegrensning kommer ikke til anvendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen.

§ 10-61 skal lyde:

Eier m.v. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer selskap eller innretning som nevnt i § 10-60, er skattepliktig for sin forholdsmessige andel av selskapets eller innretningens overskudd, fastsatt etter reglene i § 10-65, uten hensyn til utdeling av verdier fra selskapet eller innretningen, jf. likevel § 10-64. Underskudd fastsatt etter de samme reglene, kan fremføres til fradrag i senere års inntekt fra selskapet. Reglene i § 14-6 gis anvendelse så langt de passer.

§ 10-66 skal lyde:

Underskudd kan bare fremføres dersom det uttrykkelig erklæres at alt underlagsmateriale til selskapets regnskap vil bli fremlagt på ligningsmyndighetenes begjæring.

§ 10-68 skal lyde:

Ved realisasjon av aksje skal aksjens inngangsverdi opp- eller nedreguleres med endring i selskapets kapital etter reglene i § 10-34 så langt de passer. Det skal kun foretas regulering i år deltakerne skattlegges etter reglene i dette kapittel.

§ 12-12 andre ledd bokstav f skal lyde:

f. særskilt fradrag for fiskere og fangstfolk etter § 6-60, særskilt fradrag for sjøfolk etter § 6-61, jordbruksfradrag fastsatt etter 8-1 sjette ledd, reindriftsfradrag fastsatt etter § 8-1 sjuende ledd og skiferfradrag fastsatt etter § 8-1 åttende ledd.

IX

Endringene under I, III og VII trer i kraft fra 1. september 2003.

Endringene under II, IV, V og VI trer i kraft fra 1. juli 2003.

Endringene under VIII trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2003.

Oslo, i finanskomiteen, den 13. juni 2003