8. Leveringspliktige tjenester og spesielle samfunnspålagte oppgaver
Lovforslaget medfører at de leveringspliktige tjenestene og de spesielle samfunnspålagte oppgavene (SSO) videreføres i sin helhet.
Lovforslaget legger opp til at individuelle konsesjoner til tilbyder kun skal omfatte begrensede ressurser som frekvenstillatelser og nummer. Som følge av dette vil den konsesjon Telenor i dag har fordi de har sterk markedsstilling, som nevnt i pkt. 6.1, bli opphevet. De leveringspliktige tjenestene og de spesielle samfunnspålagte oppgavene som følger av konsesjonen videreføres i avtale eller om nødvendig ved pålegg. Dette gjelder blant annet krav om levering av telefoni til hele landet, ytelser til funksjonshemmede, telefonautomater, katalog, opplysningstjeneste, nød- og sikkerhetstjenester knyttet til kystradioen og tjenester til Svalbard. Generelle forpliktelser for aktører med sterk markedsstilling vil ellers bli fastsatt i forskrift.
Lovforslaget innebærer dermed ingen endring av forpliktelsene slik de er nedfelt i gjeldende rett, dvs. i forskrift eller konsesjon. Dette er viktig for å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester, og for å kunne oppfylle sentrale distrikts-, sosialpolitiske, sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn også i fremtiden.
I et etablert og velfungerende marked der byrden ved å tilby leveringspliktige tjenester i et gitt tilfelle fremstår som urimelig, vil det normalt være best å la flere aktører konkurrere om leveranse av tjenestene. Dette kan f.eks. gjøres ved hjelp av anbud eller auksjoner, slik at man på en effektiv måte får synliggjort og beregnet kostnadene. Lovforslaget legger opp til at flere aktører i slike tilfeller kan konkurrere om å levere hele eller deler av de leveringspliktige tjenestene og de spesielle samfunnspålagte oppgavene. Hvis det skulle oppstå en situasjon der ingen tilbydere er villige til å påta seg disse forpliktelsene, er det nødvendig at det legges opp til at myndigheten kan pålegge slik plikt gjennom enkeltvedtak. Myndigheten foreslås gitt slik hjemmel.
I gjeldende telelov er det rom for å opprette finansieringsordninger for de leveringspliktige tjenestene, dvs. de såkalte USO-tjenestene (Universal Service Obligations). Denne muligheten videreføres, men EUs regler gjør det ikke mulig at eventuelle finansieringsordninger kan utvides utover de tjenester som følger av dagens system. Dette innebærer at f.eks. bredbåndsutbygging for "ulønnsomme" kunder eller områder ikke kan omfattes av en slik finansieringsordning. I og med at bredbåndstjenester ikke er definert som en leveringspliktig tjeneste (USO-tjeneste), kan det heller ikke opprettes en særskilt finansieringsmekanisme for dette som aktørene i markedet må bidra til. Det er imidlertid ikke til hinder for at staten kan stimulere bredbåndsutviklingen i form av investeringstiltak og/eller etterspørselstiltak, så lenge dette ikke strider mot EØS-avtales regler om statsstøtte og offentlig anskaffelse.
Komiteen viser til at lovforslaget medfører at de leveringspliktige tjenestene og de spesielle samfunnspålagte tjenestene videreføres i sin helhet.
Komiteen understreker betydningen av å sørge for at brukerne i hele landet sikres gode, rimelige og fremtidsrettede elektroniske tjenester. Komiteen mener at dette er en forutsetning for bosetning, næringsliv og offentlig velferd i framtiden.
Komiteen viser til at det i 1997 ble innført en maksimal prisordning for å hindre at mindre lønnsomme områder fikk for høy pris. Komiteen merker seg at departementet vil vurdere om det fortsatt er behov for en slik ordning. Komiteen mener det fortsatt vil være behov for kontroll med sluttbrukerprisen, slik at prisene i hele landet er mest mulig like.
Komiteen forutsetter at finansieringen av kostnader forbundet med leveringspliktige tjenester ikke skal betales av staten, men av aktørene.
Komiteen har merket seg at Telenor ikke lenger skal ha de spesielle samfunnspålagte oppgaver i sin konsesjon. I et avregulert marked kan det synes urimelig at slike kostnader pålegges private aktører. Det vil fortsatt være av avgjørende betydning at de spesielle samfunnspålagte oppgavene videreføres. Dersom de private aktørene skal stå for dette, bør det utløse en kostnadsrefusjon for de merkostnadene som følger av å ivareta disse oppgavene.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Telenor ikke lenger skal pålegges å levere pliktige tjenester og samfunnspålagte oppgaver gjennom konsesjon. Leveringspliktige tjenester og samfunnspålagte oppgaver vil i stedet bli ivaretatt gjennom avtaler eller pålegg.
Flertallet har merket seg at det legges opp til at det er de samme typer tjenester som er leveringspliktige og at det etter USO-direktivet ikke er mulig å innlemme f.eks. bredbånd i leveringsplikten.
Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har varslet en stortingsmelding om bredbånd og at det der vil bli vurdert ulike tiltak for å stimulere utbyggingen av bredbånd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,Sosialistisk Venstreparti ogSenterpartiet viser til at Regjeringen vil videreføre dagens leveringspliktige tjenester. Disse medlemmer viser til at det etter USO-direktivet ikke vil være mulig å legge bredbåndstjenester inn under leveringsplikten. Etter disse medlemmers mening må det finnes løsninger som sikrer levering av bredbåndstjenester i hele landet også der det er kommersielt ulønnsomt.
Komiteen sin medlem frå Senterpartiet viser til at det har oppstått store skilnader når det gjeld dekning av breiband i ulike delar av landet. Det er svært store geografiske skilnader på breibanddekningen både til offentlege bygg, verksemder og privatmarknaden. Det er difor viktig at staten har verkemiddel som kan framskunde breibandutbygging til heile landet.
Denne medlemen meiner det trengst ei offensiv satsing frå staten dersom heile landet skal få tilgang til breiband i nær framtid.