Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Helen Rui, Ola Røtvei og Bernt Egil Torp, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland, og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, ser behovet for å endre norsk lovgivning slik at denne blir mer i tråd med andre lands lovgivning, der det er fornuftig. At Regjeringen nå kommer med konkrete forslag til endringer med hensyn til domstolsbehandling av tap av retten til å føre motorvogn, etter at forholdet har vært vurdert tidligere, er positivt.

Komiteen vil slutte seg til Regjeringens forslag om at tap av førerretten skal behandles av en domstol, dersom tapet er en del av en straffesak. Komiteen har forståelse for at man på denne måten får en mer samordnet reaksjon, en mulig raskere saksbehandling og samlet konsekvens av det/de straffbare forhold. Komiteen vil også anta at resultatet i noen grad vil kunne virke preventivt. Videre vil komiteen hevde at en domstolsbehandling også vil kunne styrke den tiltaltes situasjon. Komiteen ser ellers at Norge er det eneste landet i Norden som lar politiet inndra førerkort. Ved den foreslåtte endringen vil man bidra til at Norge oppfyller Europarådets resolusjon 15. oktober 1971 nr. 28, som anbefaler medlemslandene å la inndragning av førerkort avgjøres av den domstolen som behandler straffesaken.

Komiteen vil også påpeke viktigheten av at trafikksikkerhetsaspektet ivaretas selv om dagens praksis endres. I den anledning vil komiteen vise til Regjeringens vurderinger hvor det blant annet heter:

"… har merket seg at flere høringsinstanser har pekt på muligheten for at antallet hovedforhandlinger vil øke, fordi den tiltalte håper på en mer liberal behandling i retten”.

Komiteen er positiv til Regjeringens vurdering av nevnte problemstilling hvor det sies:

"Selv om domstolsbehandling sannsynligvis vil føre til at det i noe større grad blir fokusert på den fleksibilitet i reaksjonsfastsettelsen som reglene åpner for, er det av trafikksikkerhetshensyn viktig å unngå en generell liberalisering av praksis".

Komiteen slutter seg videre til at domstolsbehandlingen skal gjelde i saker hvor reaksjonen er en del av en straffesak. Dersom tap av føreretten skyldes forhold relatert til vegtrafikkloven §§ 34 og 33 annet ledd andre punktum om manglende edruelighet eller skikkethet, er komiteen enig i at dagens praksis videreføres, hvor politiet har denne kompetansen.

Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag om oppheving av vegtrafikkloven § 33 nr. 3 og deler av § 33 nr. 4. Komiteen anser at dersom det er behov for å få tatt utåndings-, blodprøve eller klinisk legeundersøkelse, så dekkes dette av allerede gjeldende hjemler som politiet har. Komiteen har videre registrert at denne lovhjemmelen har vært lite benyttet, samt at de øvrige nordiske land ikke har en tilsvarende bestemmelse.

Komiteen vil, når det gjelder beslag av førerkort som midlertidig reaksjon, påpeke viktigheten av at saksbehandlingen skjer på en god og forsvarlig måte. Det er viktig at domstolsbehandlingen utføres slik at saken ikke drøyer ut i tid, samtidig som domstolsprøvingen av beslaget er en viktig rettsikkerhetsgaranti, spesielt når den det gjelder motsetter seg beslaget. Komiteen vil, av hensyn til alvorlighetsgraden av en slik inngripen, be departementet påse at dette gjøres på en måte som gir de impliserte minst mulig belastning.

Komiteen vil videre vise til skriftlig spørsmål til justisministeren fra representanten Anne Helen Rui, om en sak hvor en yrkessjåfør fikk sitt førerkort beslaglagt. I denne saken var det en sjåfør som etter 5 uker fremdeles ikke var avhørt om det aktuelle forholdet og samtidig var vedkommende fortsatt utestengt fra sitt inntektsgivende arbeid. I sitt svar sier justisminister Dørum bl.a.:

"I enkelte saker vedrørende uaktsom kjøring kan det være tvil om lovens vilkår for beslag er oppfylt, og spesielt om beslag allikevel bør skje etter JDs retningslinjer pkt 3.8.9. Slike tilfeller må vurderes meget nøye. Ved vurderingen tas i betraktning bevisenes styrke, graden av uaktsomhet og momenter for øvrig som er knyttet til den straffbare handlingen. Det er grunn til å være tilbakeholdne ved tvil, særlig når førerkortinnehaveren har et sterkt behov for førerkortet."

Komiteen vil presisere at disse regler må overholdes og ivaretas, slik at ingen utsettes for urimelige beslag.  

Videre slutter komiteen seg til at Regjeringen vurderer funksjonaliteten av de nye reglene om beslag og at resultatet forelegges Stortinget på egnet måte.

Komiteen har ellers ingen merknader og anbefaler Odelstinget å slutte seg til det fremlagte forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil når det gjelder Regjeringens vurdering av om tap av førerretten skal være straff eller ei, selv etter at den blir gjenstand for domstolsbehandling, ikke støtte forslaget om at dette ikke skal være straff. Disse medlemmer mener derimot at tap av føreretten gjerne er det som kan føles og oppleves som den sterkeste "straffen" også sett i forhold til andre strafferettslige reaksjoner. Disse medlemmer vil i den anledning vise til Rt. 1977 s. 1207 der Høyesterett henviser til professor Andenæs sin definisjon av straff:

"Et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av en lovovertredelse, i den hensikt at det skal føles som et onde".

I så måte mener disse medlemmer at begrepet straff slik det her er definert, er svært dekkende med hensyn til hvordan den som taper føreretten opplever det. Disse medlemmer vil derfor hevde at tap av føreretten heretter skal betegnes som straff. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen fremme nødvendige lovendringer i straffe- og vegtrafikkloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovforslag slik at tap av retten til å føre motorvogn anses som straff."