9. Taushetsplikt og informasjonsplikt mv.
- 9.1 Rapporteringspliktiges taushetsplikt om rapporteringen overfor innrapporterte
- 9.2 Utveksling av opplysninger om kunder mv.
- 9.3 ØKOKRIMs taushetsplikt
- 9.4 ØKOKRIMs informasjonsplikt
- 9.5 Om gjennomføring av mistenkelige transaksjoner
Etter finansvl. § 2-17 fjerde ledd tredje punktum skal kunde eller tredjemenn ikke gjøres kjent med at det er oversendt opplysninger til ØKOKRIM.
Arbeidsgruppen foreslår å videreføre regelen om at kunde eller tredjemenn ikke skal gjøres kjent med at det er oversendt opplysninger til ØKOKRIM.
Regjeringen slutter seg til arbeidsgruppens forslag om å videreføre taushetskravet. Taushetsplikten begrunnes bl.a. av hensynet til undersøkelse og etterforskning av mistanke om hvitvasking. Etter Regjeringens syn gjør hensynet seg like sterkt gjeldende ved etterforskning av mistanke om terrorfinansiering.
Taushetsplikten er også ment til å beskytte rapporteringspliktige mot at de innrapporterte får kjennskap til hvem som rapporterte dem, noe som kan tenkes å øke risikoen for eventuelle trusler eller lignende mot de rapporteringspliktige. Regjeringen kan ikke se at disse hensynene gjør seg mindre gjeldende for advokater, eiendomsmeglere, revisorer mv.
Regjeringen er enig i Revisorforeningens merknad om at ordlyden i utkastet til § 6 tredje ledd kan se ut til å forutsette at den rapporteringspliktige må utøve en viss aktivitet for å hindre at rapporteringen blir kjent, jf. uttrykket "hindre", og at dette kan komme i konflikt med undersøkelsesplikten. Etter gjeldende rett heter det at "kunde eller tredjemann ikke skal gjøres kjent med" at det er oversendt opplysninger til ØKOKRIM. Regjeringen foreslår at gjeldende ordlyd videreføres.
Det vises til lovforslaget § 7 tredje ledd og § 11 første ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag.
Etter Regjeringens vurdering bør adgangen til å utveksle opplysninger om kundeforhold begrenses til finansinstitusjoner. Dette vil i hovedsak videreføre gjeldende rett. Etter Regjeringens syn bør en avvente utviklingen i forhold til å utvide et slikt unntak til å gjelde for andre rapporteringspliktige. Videre mener Regjeringen at unntaket bør begrenses til saker hvor det foreligger mistanke om at en transaksjon har tilknytning til straffbare forhold eller til finansiering av terrorisme. Hensikten med unntaket er at finansinstitusjonene skal kunne konferere med andre finansinstitusjoner i forbindelse med undersøkelser i slike saker.
Det vises til lovforslaget § 11 andre ledd.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Generelt bemerkes at utforming av reglene om håndteringen av hvitvaskingsmeldinger vil måtte bero på en avveining av ulike hensyn. På den ene side bør det av hensyn til personvernet til vedkommende som meldingen gjelder, oppstilles klare begrensninger på håndteringen og bruken av de innrapporterte opplysningene. Det vises i den anledning til at rapporteringsplikt vil inntre i de tilfeller den rapportertingspliktige har "mistanke" om at transaksjonen har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Ved nærmere undersøkelser fra politiets side vil det imidlertid ofte kunne konkluderes med at det ikke er grunnlag for å gå videre med saken. Dette tilsier tilbakeholdenhet i bruken av slike opplysninger. Videre vil en vid adgang til å benytte opplysningene kunne skape ubehagelige situasjoner for den rapporteringspliktige, for eksempel dersom den innrapporterte pga. henvendelser fra andre offentlige organer får kjennskap til hvitvaskingsmeldingen. På den annen side må hvitvaskingsmeldinger kunne benyttes til å bekjempe kriminelle handlinger på en effektiv måte. Etter Regjeringens syn vil det være lite hensiktsmessig å utvide kretsen av meldepliktige med mindre den informasjonen som innhentes kan benyttes til effektiv bekjempelse av kriminelle handlinger.
Ved den nærmere avveining av slike hensyn, finner Regjeringen det naturlig å ta utgangspunkt i de alminnelige reglene om politiets og påtalemyndighetens bruk av taushetsbelagte opplysninger. Taushetsplikten for ansatte i politiet og påtalemyndigheten reguleres av politiloven § 24 og forvaltningsloven § 13 flg. frem til det åpnes etterforskning, og av straffeprosessloven § 61a flg. etter at det er åpnet etterforskning. Regjeringen vil ikke i denne sammenheng gå nærmere inn på når etterforskning anses åpnet, siden taushetspliktsreglene i hovedsak har det samme innhold både før og etter at etterforskning er åpnet. Ansatte i politi og påtalemyndighet plikter å forhindre at andre får adgang til eller kjennskap til det vedkommende får vite om bl.a. en persons "personlige forhold". Dette vil typisk omfatte opplysninger i en hvitvaskingsmelding. Taushetsplikten er i utgangspunktet absolutt, men det er gjort viktige unntak, jf. nærmere nedenfor. Det kan i den anledning reises spørsmål om det er behov for særskilte regler for hvitvaskingsmeldinger i forhold til annen taushetsbelagt informasjon politi og påtalemyndighet besitter.
Slike særskilte regler finnes i finansvl. § 2-17 fjerde ledd femte og sjette punktum. Reglene innebærer at opplysningene bare kan brukes i forbindelse med "etterforskning" av straffbare handlinger som lå til grunn for meldingen, og at de bare kan benyttes i forbindelse med "påtalemyndighetens eget arbeid". Arbeidsgruppen foreslår å oppheve disse reglene, mens høringsinstansene er delt i dette spørsmålet. Arbeidsgruppen har pekt på at disse begrensningene bl.a. innebærer at opplysningene:
ikke kan benyttes til ren etterretning i perioden forut for at etterforskning i saken er åpnet,
ikke kan utveksles med hvitvaskingsenheter i andre land,
ikke kan benyttes til å fullbyrde allerede idømte krav om inndragning mv.
I likhet med arbeidsgruppen kan ikke Regjeringen se at det er behov for å videreføre disse særskilte begrensningene på bruk av opplysninger i hvitvaskingsmeldinger. Etter Regjeringens syn innebærer neppe bestemmelsene en hensiktsmessig avveining mellom hensynet til effektivitet og hensynet til personvern mv. Bestemmelsene innebærer som nevnt at informasjon som finnes i hvitvaskingsmeldinger ikke kan benyttes av politiet før det er åpnet etterforskning i saken. Dette vanskeliggjør bl.a. politiets arbeid med å avgjøre om en skal gå videre med saken, uten at denne type begrensninger kan sies å ivareta personvernhensyn i vesentlig grad. Etter Regjeringens vurdering ivaretas personvernhensyn mv. i tilstrekkelig grad av de alminnelige reglene i straffeprosessloven. Det følger av straffeprosessloven § 61 c nr. 2 at taushetsbelagte opplysninger kan "brukes for å oppnå det formål de er gitt eller innhentet for, bl.a. kan de brukes i forbindelse med etterforskning, saksforberedelse, avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen, oppfølging og kontroll". Bestemmelsen innebærer bl.a. at opplysningene kan brukes til å avkrefte mistanke mv. på et tidlig stadium, før det er åpnet etterforskning i en sak. Dette må anses som en fordel, både for politiet og den meldingen gjelder. Opplysningene vil også kunne benyttes i etterretningsarbeid forut for at etterforskning formelt sett er åpnet. Videre åpner bestemmelsen for at opplysningene kan utveksles med utenlandske politimyndigheter, noe som i dagens situasjon er en viktig forutsetning for effektiv undersøkelse og etterforskning av hvitvasking og terrorfinansiering. Opplysningene vil også kunne benyttes til fullbyrding av allerede idømte krav om inndragning mv., jf. også straffeprosessloven § 456. Etter Regjeringens syn bør opplysninger i hvitvaskingsmeldinger kunne brukes for å fullbyrde slike pådømte krav, på lik linje med andre taushetsbelagte opplysninger politi og påtalemyndighet måtte inneha.
Det er også antatt at nevnte unntak i straffeprosessloven åpner for at taushetsbelagt informasjon kan benyttes til å utveksle opplysninger med andre offentlige myndigheter i den grad dette er nødvendig for å undersøke eller etterforske straffbare forhold. Ved etterforskning av for eksempel straffbart trygdemisbruk, kan det etter omstendighetene være nødvendig å gi visse opplysninger fra hvitvaskingsmeldingen videre til trygdemyndighetene for å kunne innhente relevante opplysninger i saken. Etter Regjeringens syn er dette også en hensiktsmessig løsning. Trygdemisbruk er straffbart, og mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av trygdemisbruk vil være rapporteringspliktig. Det synes derfor naturlig at hvitvaskingsmeldinger som er innsendt på dette grunnlag, kan benyttes til å innhente opplysninger som er nødvendige for å avklare om det er grunn til å gå videre med saken. Et annet spørsmål er imidlertid om slike andre offentlige myndigheter skal få tilgang til opplysninger i hvitvaskingsmeldingene i større utstrekning enn det som er nødvendig for å gi politiet relevant informasjon. Bestemmelsene i straffeprosessloven § 61 c nr. 2 gir neppe politiet hjemmel til å utlevere taushetsbelagte opplysninger som skal brukes til å forfølge andre etaters oppgaver, herunder trygdeetatens interesse i å stanse feilaktige trygdeutbetalinger (i andre tilfeller enn i straffesaker). Dersom en skulle ønske å gi en slik utleveringsadgang, ville det i så fall innebære en videre adgang til å utlevere opplysninger i hvitvaskingsmeldinger, enn det som gjelder annen taushetsbelagt informasjon politi og påtalemyndighet innehar. Etter Regjeringens syn vil imidlertid dette være å gå for langt. En bankfunksjonær vil for eksempel ikke ha plikt til å melde fra ved mistanke om at en kunde har mottatt for mye i trygd (med mindre det gjelder straffbart misbruk). Hvitvaskingsmeldingene bør derfor heller ikke kunne benyttes til å motvirke dette. Det nevnes imidlertid at vedkommende myndigheter vil kunne ha særskilt lovhjemmel til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra politiet, jf. for eksempel ligningsloven § 6-13. Regjeringen ser for øvrig ikke grunn til å lovregulere trygdeansattes adgang til å benytte den (begrensede) informasjonen de får av politi og påtalemyndigheter. Dette bør eventuelt reguleres i annen lovgivning enn i hvitvaskingsloven.
Det følger av det ovennevnte at Regjeringen ikke ser behov for særskilte regler om taushetsplikt om opplysninger i hvitvaskingsmeldinger. Etter Regjeringens vurdering bør de alminnelige reglene i straffeprosessloven, politiloven og forvaltningsloven få anvendelse. På et punkt foreslås imidlertid en særregel. En viktig del av lovforslaget vil være bekjempelse av terrorisme, både nasjonalt og internasjonalt. Det synes derfor naturlig at politi og påtalemyndighet skal kunne utlevere opplysninger i hvitvaskingsmeldinger til andre offentlige myndigheter som har oppgaver knyttet bl.a. til bekjempelse av internasjonal terrorisme, uavhengig av om opplysningene har sammenheng med et straffbart forhold eller ikke. Det må kunne antas at en slik utleveringsadgang i mange tilfeller vil følge direkte av straffeprosessloven, men for ordens skyld foreslås en egen lovbestemmelse om dette.
Det vises til lovforslaget § 11 tredje ledd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag og vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at nåværende regelverk begrenser bruken av hvitvaskingsmeldingene sterkt, bl.a. kan ikke meldingene brukes til ren etterretning, utveksles med andre land eller for å fullbyrde allerede idømte krav om inndragning mv. Dersom ØKOKRIMs taushetsplikt om meldingene hadde vært tilsvarende de alminnelige reglene for påtalemyndigheten, hadde ovennevnte begrensninger ikke vært til stede. Disse medlemmer følger langt på vei Regjeringens avveining mellom personvernhensyn og effektiv straffeforfølgelse og konklusjonen om at taushetsplikten for meldingene må være tilsvarende det politi- og påtalemyndighet ellers har av opplysninger. Disse medlemmer viser her til sine merknader under punkt 4.1.2 om undersøkelses- og rapporteringsplikten. I tillegg foreslås virksomheten til kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking videreført i den nye loven, noe som igjen borger for at ØKOKRIMs håndtering av personopplysningene blir godt ivaretatt. Disse medlemmer støtter følgelig forslaget om at ØKOKRIMs taushetsplikt om hvitvaskingsmeldingene ikke skal ha annet omfang enn det som går fram av reglene i straffeprosessloven og politiloven.
Disse medlemmer viser ellers til merknad og utredningsforslag under punkt 4.1.2.
Arbeidsgruppen foreslår at den gjeldende informasjonsplikten oppheves slik at de alminnelige straffeprosessreglene kommer til anvendelse.
Regjeringen slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og forslag om å oppheve ØKOKRIMs plikt til på begjæring å informere vedkommende som har vært "mistenkt" etter finansvl. § 2-17. Etter Regjeringens oppfatning er det mest hensiktsmessig at informasjonsplikten reguleres etter de alminnelige reglene i straffeprosessloven.
Det vises til lovforslaget § 20 første ledd nr. 1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens vurderinger og slutter seg til lovforslaget § 20 første ledd nr. 1 nedenfor under punkt 14.1.2.
Regjeringen foreslår at rapporteringspliktige ikke skal gjennomføre transaksjoner som medfører undersøkelsesplikt, før ØKOKRIM er underrettet. ØKOKRIM kan i særlige tilfeller gi pålegg om ikke å gjennomføre en slik transaksjon. Transaksjonen kan likevel gjennomføres før ØKOKRIM er underrettet, dersom det ikke er mulig å la være å gjennomføre den, eller dersom unnlatelse av å gjennomføre transaksjonen ville vanskeliggjøre etterforskningen. I så fall skal ØKOKRIM underrettes umiddelbart etter at transaksjonen er gjennomført.
Forslaget bygger på bygger på finansvl. § 2-17 femte ledd, jf. hvitvaskingsforskriften § 11.
Det vises til lovforslaget § 9.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.