Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

5. Ordningen med omsorgspenger ved barns sykdom tilpasses dagens familiemønstre - folketrygdloven §§ 9-5 og 9-6

Etter gjeldende rett kan en arbeidstaker få omsorgspenger i opptil 10 stønadsdager for hvert kalenderår eller opptil 15 dersom vedkommende har omsorgen for mer enn to barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, økes antallet stønadsdager til henholdsvis 20 og 30. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet, ytes det omsorgspenger i opptil 20 stønadsdager eller 40 dersom arbeidstakeren er alene om omsorgen.

Legebesøk og annen oppfølging av barnet faller utenfor loven, dersom barnet ikke er sykt/pleietrengende den aktuelle dagen.

Loven tolkes slik at man må ha barnet boende hos seg til daglig og ha foreldreansvar for å være omfattet av reglene.

Det framholdes at kravet om foreldreansvar medfører at flere persongrupper som til daglig utøver omsorg for andres barn, ikke har rett til omsorgspenger for å være hjemme og ta seg av barnet når det er sykt. Dette gjelder først og fremst ny samboer/ektefelle (forutsatt at paret ikke har felles barn), fosterforeldre og homofile samboende.

Departementet finner det uheldig at omsorgspengeretten kun er knyttet til foreldrene uten muligheter for tilpasning til den faktiske omsorgssituasjonen og foreslår at rettighetene bringes mer i samsvar med den faktiske omsorgssituasjonen som dagens familiestruktur medfører. For at samboer som ikke har felles barn med forelderen, skal komme inn under ordningen, foreslås at samboerforholdet skal ha vart i minst 12 måneder, og det foreslås at partnerskap likestilles med ekteskap.

Departementet ser ingen gode grunner til å opprettholde skillet mellom fosterforeldre og andre foreldre, og mener at arbeidsgivers ansvar bør være det samme i de to tilfellene. Det foreslås derfor at omsorgspengerettighetene også skal omfatte fosterforeldre.

Departementet mener at nødvendige oppfølgingstiltak på grunn av barns sykdom også bør være omfattet av ordningen, selv om barnet ikke kan sies å være sykt eller pleietrengende under oppfølgingen.

På grunn av at folketrygdloven § 9-5 første ledd tilføyes en ny bokstav, må det foretas en teknisk justering av de øvrige bokstavene i bestemmelsen.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. juli 2003. Når det gjelder rett til fri ved barns sykdom, vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet vurdere behovet for regelendringer i arbeidsmiljøloven.

Forslaget om at en aleneforelder kan overføre inntil 10 omsorgspengedager til ny ektefelle eller samboer vil medføre mindreutgifter for trygden og tilsvarende merkostnader for arbeidsgiversiden. Det uttales at størrelsen på innsparingen er vanskelig å beregne da dette vil være avhengig av hvor mange som ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Forslaget om at omsorgspengerettighetene også skal omfatte fosterforeldre, innebærer merutgifter for arbeidsgiversiden. Departementet antar imidlertid at de økonomiske konsekvensene vil bli ubetydelige.

Departementet legger til grunn at en liten økning av gruppen som har rett til mer enn 10 dager med omsorgspenger, ikke vil gi økonomiske utslag av betydning. Eventuelle merkostnader antas uansett å ligge innenfor de innsparinger som vil komme som følge av forslaget om at en aleneforelder kan overføre deler av omsorgspengekvoten til ny ektefelle eller samboer. De samlede effektene av lovforslagene vil derfor være kostnadsnøytrale for trygden.

Komiteen merker seg at dagens regler er utformet med utgangspunkt i den tradisjonelle kjernefamilien, mens de endringer som departementet foreslår, innebærer at samboer i et etablert parforhold (også ved inngått partnerskap) samt fosterforeldre også vil kunne tilstås omsorgspenger for samvær under sykdom med barn man ikke selv er biologisk forelder til.

Komiteen støtter lovendringene og mener at disse vil bidra til at omsorgspersoner nær barnet lettere vil kunne fordele omsorgsoppgavene mellom seg, i stedet for at én person alene må bære ansvaret for omsorgen.

Komiteen ser det også som en styrke at aktuell sykdom ikke skal være en absolutt betingelse for å kunne tilstå omsorgspenger, men at en undersøkelse for å kartlegge barnets helsetilstand, og som nødvendiggjør fravær fra arbeidsstedet for pårørende, også gir rett til omsorgspenger. Komiteen merker seg at loven i så fall muliggjør at omsorgspengene også kan omfatte en del av arbeidsdagen og ikke nødvendigvis hele den dagen da undersøkelsen finner sted.