5. Nærmere regler om gjennomføring av eierkontroll i finansinstitusjoner
- 5.1 Virkeområde
- 5.2 Erverv som utløser eierkontroll
- 5.3 Nærmere om hvilke disposisjoner som skal likestilles med eierskap
- 5.4 Krav til opplysninger i søknaden
- 5.5 Saksbehandlingstid
- 5.6 Særlig om offentlighet
- 5.7 Sanksjoner
- 5.8 Særlig om avhendelse
I likhet med arbeidsgruppen og gjeldende rett mener Regjeringen at reglene om eierkontroll bør gjelde finansinstitusjoner (inkludert holdingselskaper i finanskonsern) generelt. Reglene vil også få anvendelse ved erverv av grunnfondsbevis i sparebanker. Dette følger av grunnfondsbevisforskriften og krever en teknisk endring i denne. Reguleringsbehovet vil kunne variere i forhold til de ulike institusjonene, men slike eventuelle ulikheter vil kunne hensyntas i et skjønnsbasert system.
NOS og VPS foreslår at oppgjørssentraler, børser og verdipapirregistre skal underlegges samme eierkontrollregler som finansinstitusjoner. Regjeringen vil imidlertid ikke foreslå endringer i reguleringsregimet for disse institusjonene nå. Det vises til at regelverket for børser og verdipapirregistre nylig har vært gjenstand for revisjon. I Ot.prp. nr. 73 (1999-2000) om ny børslov og i Ot.prp. nr. 39 (2001-2002) (ny lov om verdipapirregistre) ble det konkludert med at det var behov for eierbegrensningsregler for slike institusjoner.
Regjeringen viser til at det bør være et generelt utgangspunkt at foretak som driver likeartet virksomhet i hovedsak bør underlegges likeartede rammevilkår, jf. tilsvarende i Ot.prp. nr. 39 (2001-2002). Finansinstitusjoner og "infrastrukturinstitusjoner" som børser, verdipapirregistre og oppgjørsinstitusjoner driver imidlertid ikke likeartet virksomhet, og har få eller ingen konkurranseflater seg imellom. Slike foretak opptrer således i ulike produktmarkeder, og hensynet til likeartet regulering bør neppe tillegges avgjørende betydning ved valg av reguleringsform. I tillegg skiller børser, verdipapirregistre mv. seg fra finansinstitusjonene ved at førstnevnte institusjoner har en meget dominerende stilling innen sine respektive markeder, og deres stilling i verdipapirkjeden tilsier at samtlige aktører har tillit til at institusjonene ikke søker å berike enkelte aktører på bekostning av andre aktører. I tillegg utøver slike institusjoner enkelte offentligrettslige funksjoner. For øvrig vises det til at endringer i disse reglene verken har vært utredet eller vært gjenstand for alminnelig høring. Regjeringen vil imidlertid ikke utelukke at en på et senere tidspunkt vil komme tilbake til dette spørsmålet, dersom det skulle vise seg å være hensiktsmessig.
Det foreslås ingen endringer i finansieringsvirksomhetsloven § 2-1 på dette punktet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, er enig i Regjeringens generelle utgangspunkt at foretak som driver likeartet virksomhet i hovedsak bør underlegges likeartede rammevilkår, og har merket seg at Regjeringen mener at finansinstitusjoner og "infrastrukturinstitusjoner" ikke driver likeartet virksomhet. Flertallet er enig i at børser og verdipapirregistre skiller seg fra finansinstitusjoner ved at de har en dominerende stilling innenfor sine respektive markeder, og at det derfor er enda viktigere å ha uavhengighet. Flertallet har også merket seg at Regjeringen er av den oppfatning at de norske eierkontrollreglene for "infrastrukturinstitusjonene" er i overensstemmelse med våre EØS-forpliktelser. På denne bakgrunn støtter flertallet Regjeringens vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og punkt 3.2.
EØS-direktivene krever at erverv av "kvalifisert eierandel" skal utløse eierkontroll. Med kvalifisert eierandel menes en eierandel som representerer 10 pst. eller mer av kapitalen eller stemmene, eller mindre eierandeler dersom de gir adgang til å utøve vesentlig innflytelse over institusjonen. I likhet med arbeidsgruppen mener Regjeringen at norske regler om kvalifisert eierandel bør sammenfalle med regelstrukturen i EØS-direktivene på dette punktet. Ingen høringsinstanser har hatt merknader til dette.
Et annet spørsmål er hvilke andre erverv (dvs. ut over en kvalifisert eierandel) som også skal utløse eierkontroll. EØS-reglene krever (som minimum) at eierkontroll i hvert fall skal foretas dersom en kvalifisert eierandel (normalt 10 pst.) økes utover hhv. 20 pst., 33 pst. eller 50 pst. En rekke EU-land har imidlertid lagt opp til at eierkontroll skal utløses ved andre intervaller i tillegg. Regjeringen viser til at spørsmålet dreier seg om hvor mye en erverver skal kunne øke en allerede kvalifisert eierandel uten å måtte underlegges ny eierkontroll. Det er ikke slik at snevre intervaller nødvendigvis vil medføre at erverver må søke oftere enn tilfellet vil være dersom en innfører vide intervaller. Erverver angir i søknaden hvor stor eierandel som skal erverves, for eksempel 20 pst., 50 pst. eller 100 pst., og myndighetene vil vurdere egnetheten i forhold til den omsøkte eierandelen. Det vil kunne settes tidsfrister for gjennomføringen av ervervet. Normalt vil det derfor være tilstrekkelig å søke én gang.
Ovenfor har Regjeringen foreslått et "gradert" skjønnsmessig system, hvoretter erverver underlegges strengere eierkontroll ved erverv over 25 pst. Ved erverv i intervallet 10 pst. (kvalifisert eierandel) til 25 pst., vil Regjeringen i likhet med arbeidsgruppen foreslå at eierkontroll skal utløses ved erverv av mer enn 20 pst. Det vises til at dette er en direktivforpliktelse. Et særlig spørsmål er om det i tilegg bør kreves at eierkontroll bør utløses ved erverv av mer enn 15 pst. På den ene siden vises til at forholdsvis små økninger av en eierandel i dette intervallet etter omstendighetene vil kunne få forholdsvis stor virkning på erververs reelle innflytelse i vedkommende finansinstitusjon. Dette gjelder i særlig grad nettopp i finansinstitusjoner, som ofte har stor spredning på eiersiden. Det vises videre til at intensiteten i egnethetsvurderingen av eier vil øke i takt med graden av innflytelse. Dersom en opererer med for vide intervaller, vil egnethetskontrollen nødvendigvis måtte ta utgangspunkt i den eierandelen erverver vil kunne erverve uten at det utløses ny egnethetskontroll. Dette vil kunne medføre at intensiteten i eierkontrollen blir strengere enn det som egentlig er nødvendig. Snevre intervaller vil således legge til rette for et mer "treffsikkert" system for eierkontroll. På den annen side vil det neppe i alminnelighet være en vesentlig forskjell på prøvelsen av egnethet i intervallet 10 pst. til 20 pst. Etter en helhetsvurdering foreslås derfor ikke å innføre søknadsplikt dersom en kvalifisert eierandel økes til ut over 15 pst. Det legges i den anledning vekt på at ovennevnte hensyn etter omstendighetene vil kunne ivaretas under skjønnsutøvelsen.
Ved erverv i intervallet 25 pst. til 100 pst. er det etter Regjeringens syn neppe behov for 5 pst. intervaller. Erverver vil med slike eierandeler kunne få sterk kontroll over institusjonen, og egnethetsvurderingen vil uansett måtte bli forholdsvis intens. Det er likevel behov for enkelte terskler. For det første krever direktivene en egnethetskontroll ved 33 pst. Ved erverv av mer enn 40 pst. utløses tilbudsplikt dersom det gjelder et børsnotert selskap. Dette nødvendiggjør imidlertid ikke en egen terskel. For det andre bør det utløses eierkontroll ved erverv over 50 pst. av aksjene, eller ved erverv av bestemmende innflytelse. "Bestemmende innflytelse" innebærer at det etableres et konsernforhold i henhold til aksjelovgivningens definisjon av konsern (aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 andre ledd). I slike tilfeller vil erverver formelt ha positiv kontroll over institusjonen. Slik bestemmende innflytelse gir for eksempel adgang til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i finansinstitusjonens styre. For øvrig bør det innføres en slik terskel av hensyn til våre EØS-forpliktelser, jf. ovenfor. Det kan reises spørsmål ved om det i tillegg bør innføres en terskel ved erverv av to tredeler eller mer av aksjene. På den ene side kan det hevdes at arten av erververs kontroll endres ved slike erverv i forhold til erverv av mer enn halvparten av aksjene siden minoritetsaksjonærer formelt sett ikke lenger vil kunne blokkere viktige selskapshendelser. Dette kan tilsi en egen terskel ved erverv av to tredeler eller mer av aksjene. På den annen side vil minoritetsaksjonærer reelt sett normalt miste slik negativ kontroll på et tidligere stadium, bl.a. avhengig av oppmøte på generalforsamlingen. Det følger av aksjelovgivningen at beslutning om å endre vedtektene treffes av generalforsamlingen. Det kreves tilslutning fra "minst to tredeler så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen", jf. aksjelovene §§ 5-18 første ledd. Dette innebærer at vedtektsflertall kan oppnås med eierandeler under to tredeler dersom ikke alle aksjonærer er representert på generalforsamlingen. Normalt er heller ikke alle aksjonærer representert. Etter Regjeringens vurdering er det derfor naturlig å legge til grunn at erverver reelt sett vil kunne oppnå full kontroll over institusjonen ved erverv av mer 50 pst. av aksjene, og at arten av vedkommendes innflytelse ikke vil endre seg i betydelig grad ved ytterligere erverv. Regjeringen vil derfor ikke foreslå ytterligere terskler utover nevnte 50 pst. Ved egnethetsvurderingen som skal foretas ved erverv over 50 pst. må det etter dette tas hensyn til at erverver vil kunne tvinge gjennom vedtektsendringer, og det legges derfor opp til en prøving med samme intensitet som ved erverv av 100 pst. av aksjene.
Det vises til forslag til:
finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd andre punktum og andre ledd første punktum. (Første ledd andre punktum bestemmer at som kvalifisert eierandel regnes en eierandel som representerer 10 pst. eller mer av kapitalen eller stemmene i en finansinstitusjon, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av institusjonen og dens virksomhet. Andre ledd første punktum angir den tilsvarende plikten ved erverv som innebærer at en kvalifisert eierandel økes ut over de angitte prosentsatser.)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at erverv av kvalifisert eierandel i en finansinstitusjon bare kan skje i henhold til tillatelse gitt av Kongen, og at slik tillatelse må foreligge før ervervet kan gjennomføres.
Flertallet viser til at EØS-direktivet krever at eierkontroll skal foretas dersom en kvalifisert eierandel økes ut over hhv. 20 pst., 33 pst. eller 50 pst., men at en rekke EU-land har lagt opp til andre intervaller i tillegg. Flertallet er enig med Regjeringen i at det ikke innføres søknadsplikt dersom en kvalifisert eierandel økes til ut over 15 pst., da det ikke vil være stor forskjell på egnethetsvurderingen i intervallet mellom 10 pst. og 20 pst. Flertallet viser til at den har støttet Regjeringens forslag om et "gradert" skjønnsmessig system med strengere eierkontrollbegrensninger ved erverv av 25 pst. og er enig i at det ikke kan være nødvendig med 5 pst. intervaller mellom 25 pst. og 100 pst.
Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
EØS-reglene krever at det skal skje en forhåndskontroll av de aktuelle erverv. Dette følger av direktiv 2000/12/EF (bankdirektivet) artikkel 16 nr. 1. Et viktig spørsmål blir etter dette å avgjøre hva som skal likestilles med "erverv" av aksjer. Det følger av nevnte artikkel 16 nr. 6 at stemmerettigheter mv. som nevnt i artikkel 7 i direktiv 88/627/EØF (flaggedirektivet) skal likestilles med erverv av aksjer. De viktigste gruppetilfellene som omfattes av bestemmelsen er:
vedkommende har bruksrett til aksjene, eller etter avtale mot vederlag har fått rett til å bruke stemmeretten,
vedkommende på eget initiativ kan erverve aksjene i henhold til avtale, for eksempel ved utøvelse av kjøpsrett, opsjon, konverteringsrett knyttet til obligasjoner mv.,
vedkommende har mottatt aksjene i pant/depot mv. med adgang til å benytte stemmeretten etter eget skjønn, i mangel av instruks fra eieren.
I tråd med dette har arbeidsgruppen foreslått at avtale som gir rett til å utøve stemmerett for aksjer skal likestilles med erverv av aksjene. Videre skal erverv av rettigheter som gir vedkommende rett til å erverve aksjer på eget initiativ, også likestilles med erverv av aksjene. Denne gruppen vil omfatte opsjoner mv.
Regjeringen slutter seg til arbeidsgruppens vurdering av at EØS-direktivene tilsier at opsjoner mv. likestilles med aksjer ved beregningen av om terskelverdiene er nådd. Det vises dessuten til at likestilling mellom opsjoner og aksjer vil avhjelpe enkelte tolkingsproblemer skillet har reist i praksis, jf. nærmere omtale i NOU 1998:14 s. 109 flg. (Banklovkommisjonens fjerde utredning). Regjeringen slutter seg derfor til arbeidsgruppens forslag om å likestille opsjoner med aksjer i forhold til reglene om eierkontroll.
Etter Regjeringens vurdering krever imidlertid neppe direktivene at innhenting av rene forhåndsaksepter må likestilles med erverv av aksjer. Det følger av flaggedirektivet (direktiv 88/627/EF) artikkel 7 at erverv av rettigheter til aksjer skal likestilles med erverv av aksjer når rettigheten kan benyttes på erververs eget initiativ ("on his initative alone"). En slik rettighet vil typisk foreligge ved erverv av opsjoner mv. Ved innhenting av forhåndsaksepter vil imidlertid ervervet være gjort betinget av bl.a. at myndighetene gir sitt samtykke. Det vil således bero på forhold utenfor erververs kontroll om ervervet vil kunne gjennomføres eller ikke. Regjeringen legger derfor til grunn at våre EØS-forpliktelser ikke krever at inngåelse av slike avtaler skal måtte likestilles med aksjer.
Etter Regjeringens vurdering er det imidlertid behov for å regulere adgangen til å benytte forhåndsaksepter særskilt. Det vises i den anledning til at Banklovkommisjonen i NOU 1998:14 foreslo nærmere vilkår for innhenting av slike forhåndsaksepter. Etter forslaget skal det ikke kunne innhentes forhåndsaksept dersom eierne har rett til vederlag på mer enn 5 pst. av markedsverdien av aksjene som omfattes av tilbudet på tilbudstidspunktet. Banklovkommisjonen la bl.a. vekt på at et såpass lavt vederlag vil medføre at "... presset på konsesjonsmyndigheten til å fatte en beslutning i samsvar med oppkjøpers ønske blir mindre enn tidligere". Videre skal ikke forhåndsaksept gi eierne rett til lån fra tilbyderen, slik at kapital bundet til verdipapirene helt eller delvis frigjøres. For det tredje foreslås at tilbyderen ikke skal få fullmakt eller andre rettigheter vedrørende stemmeretten knyttet til verdipapirene. Kommisjonens forslag er nærmere omtalt i NOU 1998:14 s. 110-111. Det fremkom ingen vesentlige innvendinger mot Banklovkommisjonens forslag på dette punktet under høringsrunden.
Etter Regjeringens syn er det viktig å begrense de økonomiske bindinger mellom erverver og potensielle avhendere forut for myndighetenes eventuelle samtykke. I motsatt fall vil det kunne oppstå et uheldig press mot konsesjonsmyndighetene i retning av å vektlegge slike utenforliggende forhold i konsesjonsbehandlingen. Videre er det viktig at stemmerettighetene til de aktuelle aksjene kan benyttes av en potensiell avhender på fritt grunnlag frem til eventuelt samtykke gis. Regjeringen slutter seg derfor i hovedsak til Banklovkommisjonens forslag til regulering av forhåndsaksepter. Etter Banklovkommisjonens forslag ville en imidlertid bare avskjære den som fremsetter oppkjøpstilbudet fra selv å overta stemmerettighetene. Etter Regjeringens syn bør den som fremsetter oppkjøpstilbudet heller ikke ha anledning til å avskjære avhender fra selv å utøve stemmerettigheter forut for myndighetenes eventuelle samtykke. Slik passivisering av stemmerettigheter vil etter omstendighetene kunne gi erverver uforholdsmessig stor innflytelse på institusjonen i perioden forut for at eventuelt samtykke gis. Regjeringen vil derfor foreslå å lovfeste at oppkjøpstilbudet ikke på noen måte skal begrense utøvelsen av stemmerettigheter knyttet til aksjen.
Innhenting av forhåndsaksepter vil etter omstendighetene også reguleres av verdipapirhandellovens regler om frivillige tilbud.
Det presiseres at ovennevnte problemstilling knytter seg til det tidspunkt det senest må sendes en søknad til relevante myndigheter. Det sentrale skjæringspunktet går ved erverv eller disposisjoner som likestilles med erverv. Regjeringen foreslår å kutte ut "disposisjoner" forut for ervervet som alternativt skjæringspunkt, jf. arbeidsgruppens forslag om dette. Regjeringen kan ikke se at direktivet krever en slik regel, og forslaget reiser også en rekke tolkingsproblemer, jf. også høringsinstansenes merknader på dette punktet. Et annet spørsmål knytter seg til hvor tidlig i prosessen det kan søkes om erverv av kvalifisert eierandel mv. Etter gjeldende praksis i tilknytning til konsesjonssøknader, kreves normalt at det er oppstått en tilstrekkelig aktuell situasjon for at myndighetene skal vurdere en søknad, for eksempel ved at det er fremsatt et betinget tilbud til aksjonærene i målselskapet. Etter Regjeringens syn bør det også i forhold til søknad etter reglene om eierkontroll bero på en konkret vurdering av om det i en enkelt sak foreligger en tilstrekkelig aktuell situasjon for at myndighetene skal ta søknaden til behandling.
Likt med erververs eierandeler bør regnes erverv foretatt av nærstående til erverver. Definisjonen av "nærstående" følger av finansieringsvirksomhetsloven § 2-6.
Det vises til forslag til:
finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 tredje og fjerde ledd. (Tredje ledd gir regler for hvordan eierandeler skal beregnes. Erverv som er betinget av tillatelse mv. etter finanslovgivningen skal ikke medregnes med mindre de nærmere vilkår i fjerde ledd er oppfylt.)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i at opsjoner skal likestilles med aksjer i forhold til reglene om eierkontroll. Flertallet viser til at lån av verdipapirer etter omstendighetene kan bli å likestille med aksjer etter en vurdering av hvilke rettigheter låntageren har til aksjen. Flertallet er videre enig i at innhentelse av rene forhåndsaksepter ikke nødvendigvis skal likestilles med aksjer, men at det reguleres særskilt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
Regjeringen viser til at EØS-direktivene ikke inneholder nærmere regler om hva "meldingen" (dvs. søknaden) til myndighetene skal inneholde. Regjeringen foreslår at nærmere regler om søknadens innhold skal kunne gis i forskrift.
Det vises til forslag til:
finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 femte ledd første punktum og sjette ledd. (Femte ledd gir regler om søknaden og søknadsprosessen. Sjette ledd gir departementet enkelte forskriftshjemler.)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
I samsvar med EØS-direktivene og arbeidsgruppens forslag vil Regjeringen foreslå at det lovfestes en saksbehandlingsfrist på tre måneder. Saksbehandlingsfristen vil gjelde samlet tidsbruk i departementet og Kredittilsynet i saker hvor myndigheten ikke er delegert til Kredittilsynet. Dette vil være en maksimalfrist, og vil ikke være til hinder for en raskere behandlingstid. Det vises for øvrig til at søknader skal avgjøres uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven § 11a.
Rask saksbehandling forutsetter at søknaden er fullstendig. Regjeringen vil foreslå at fristen begynner å løpe når søknaden er fullstendig. Etter Regjeringens syn er det lite hensiktsmessig å lovfeste en plikt for myndighetene til å avslå søknader som er ufullstendige.
Det vises til forslag til:
finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 femte ledd andre tredje og fjerde punktum. (Bestemmelsene gir regler om søknaden og søknadsprosessen.)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
Regjeringen viser til at spørsmål knyttet til konsekvenser av offentliggjøring av en eventuell søknad og innholdet av en eventuell søknad, henger nært sammen med tidspunktet for når en søknad skal måtte sendes.
Regjeringen kan ikke se at det er behov for særskilte regler om offentliggjøring, ut over de alminnelige reglene som følger av forvaltningsloven og offentlighetsloven. Etter forvaltningsloven § 13 har forvaltningen taushetsplikt om bl.a. forhold av konkurransemessig betydning. Dette vil etter omstendighetene både kunne gjelde at en søknad er sendt, og nærmere opplysninger i en konkret søknad. Slike vurderinger vil måtte foretas på konkret grunnlag.
Det presiseres at en slik løsning ikke vil innebære en informasjonsplikt.
Det foreslås ingen endringer i reglene om offentlighet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens vurdering ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og punkt 3.2.
Regjeringen foreslår at aksjer som erverves i strid med eierkontrollreglene, skal måtte avhendes. I samsvar med EØS-direktivene foreslås i tillegg at stemmerettighetene knyttet til slike aksjer ikke skal kunne anvendes. Det synes å være lite praktisk å lovfeste en privatrettslig ugyldighet i slike tilfeller, siden dette vil kunne volde problemer ved handler sluttet over børs hvor en ikke kjenner motpartens identitet. Regjeringen går etter dette inn for at forslaget til lovtekst utformes i samsvar med EØS-reglene som svarer til direktiv 2000/12/EF artikkel 16 nr. 5. Departementet bør videre kunne tilbakekalle en tillatelse dersom det har grunn til å anta at innehaveren av en kvalifisert eierandel har utvist slik handlemåte at forutsetningene for tillatelse ikke lenger er til stede.
Det vises til forslag til:
finansieringsvirksomhetsloven § 2-3 fjerde ledd. (Bestemmelsen presiserer at departementet kan tilbakekalle en tillatelse dersom det er grunn til å anta at innehaveren har utvist en slik handlemåte at forutsetningene for tillatelsen ikke lenger er til stede.)
finansieringsvirksomhetsloven § 5-2 andre og nytt tredje ledd. (Bestemmelsene gir regler om at departementet kan gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder mulktens størrelse, at eierandel ervervet i strid med reglene om eierkontroll skal tvangsselges umiddelbart, at tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6, jf. § 8-16 ikke kommer til anvendelse og at stemmerett knyttet til slike eierandeler kan ikke anvendes.)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.
Regjeringen viser til at det etter EØS-direktivene kreves at salg av aksjer som innebærer at terskelverdiene passeres, skal måtte meldes til tilsynsmyndighetene. Regjeringen foreslår at ved avhendelse av kvalifisert eierandel, eller reduksjoner som innebærer at en av de øvrige terskelverdiene passeres, skal det gis melding om dette til Kredittilsynet.
Det vises til forslag til:
finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 andre ledd andre punktum.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 2.2 og punkt 3.2 og går imot Regjeringens forslag.