4. Omtale av ny praksis for skatte- og avgiftsmyndighetenes formidling av opplysninger om mistenkelige Forhold til politi- og påtalemyndighet
Skatte- og avgiftsmyndighetene er undergitt taushetsplikt mht. mottatte opplysninger om skatte- og avgiftspliktiges økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.
Regjeringen ser behov for at politi- og påtalemyndighet i større grad enn tidligere får tilgang til opplysningsmateriale om mistenkelige forhold utenfor skatte- og avgiftsmyndighetenes forvaltningsområde. Skatte- og avgiftsmyndighetene bør kunne innrapportere forhold av en viss grovhet til politi- og påtalemyndighet uten forutgående forespørsel fra dem. Regjeringen ser det videre som ønskelig at underretning til politi eller påtalemyndighet ikke bare er tillatt, men også er pålagt som en tjenesteplikt for ansatte i skatte- og avgiftsetaten i de mer alvorlige tilfeller.
Etter ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav f kan opplysninger om mistenkelige forhold utenfor ligningsmyndighetenes forvaltningsområde overleveres politi- og påtalemyndighet når det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, og etter at fylkesskattekontoret har godkjent overleveringen. Bestemmelsens ordlyd er m.a.o. ikke til hinder for at opplysningene gis uten at det foreligger en konkret forespørsel.
I forbindelse med endring av § 3-13 i 1992 uttalte Stortingets finanskomité om dette tema "at informasjon berre vert gjeven i enkeltsaker etter konkret spurnad", jf. Innst. O. nr. 46 (1991-1992) side 17. Begrensningen fra finanskomiteens side fremtrer som en anvisning om forsiktig praktisering av lovens unntak fra taushetsplikten. Lovens generelle ramme for unntaket fra taushetsplikten er imidlertid ikke innskrenket ved denne anvisning. Regjeringen er kommet til at praksis bør legges om innenfor lovens ordlyd, slik at forutgående konkret forespørsel fra politi- og påtalemyndighet ikke kreves. For særlig alvorlige tilfeller legges også opp til en administrativ instruks om plikt til å varsle politi- og påtalemyndighet. Bl.a. på grunn av den nevnte komitémerknaden har Regjeringen funnet det riktig å redegjøre for omleggingen i denne proposisjonen.
Hovedbegrunnelsen for omlegging av praksis er at kravet om forutgående forespørsel fra politi- eller påtalemyndighet i dag fremtrer som en uheldig begrensning av samarbeidsmulighetene mellom skattemyndighetene og de straffehåndhevende organer, og ikke kan anses nødvendig av hensyn til skattyternes personvern.
Regjeringen legger til grunn at den opplysningsordningen som nå etableres, ikke er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 8 om beskyttelse av og respekt for privat- og familieliv. Det eventuelle inngrep en slik opplysningsadgang representerer for den skatte- og avgiftspliktige anses fullt forsvarlig ut fra samfunnets behov for en slik opplysningsadgang.
Den foreslåtte praksisendring iverksettes ved at Skattedirektoratet fastsetter nærmere retningslinjer for etatens praktisering i henhold til skissen ovenfor.
Praksisendringen er nærmere omtalt i proposisjonen kapittel 3.
Komiteen tar Regjeringens omtale til orientering.